Først og fremst, Vegard er en god venn og jeg kjenner historien hans godt.
Men jeg må si at særlig uttalelsene til landbruksministeren provoserer meg voldsomt.
Han sier indirekte (eller egentlig dirkete) at Vegard ikke har drevet godt Nokon derfor ikke fått god nok økonomi. Jeg kjenner tallene og vet at Vegard er en faglig dyktig bonde med gode resultater. Eneste «feilen» han har gjort er å faktisk regne på sin egen økonomi. Han har alle forutsetninger for å lande en brukbar driftsøkonomi. Fjøset på garden brant for en del år siden og med god forsikring ble det bygd nytt og moderne uten at at det fordret mye gjeld. Faglig er drifta god og leverer helt klart på alle parameter.
Så ministeren tar altså feil.
For Vegard er det å legge ned en trist dag men også starten på et liv med helt andre og mye bedre forhold både rundt økonomi og ferie og fritid.
Så tenker jeg, skal Norge egentlig holde seg meg matproduksjon?
Det mest kan importeres billigere fra utlandet (ikke akkurat nå da, nå er krona svak og både egg og melk er billigere innenlands, men det vil sannsynligvis snu) og hva skiller i så fall mat fra andre varer? Burde vi fjerne både toll (på andre varer) og minstelønn slik at vi kan få varer og tjeneste billigst mulig?
Neste høst er det valg, et skifte av regjeringsfarge er sannsynlig. Det betyr enda vanskeligere forhold for landbruket. Selv om det skal sies, nedbyggingen av norsk matproduksjon og beredskap er ganske stabil uavhengig av hvem som styrer.
Jeg lever jo i et ekkokammer, så hva tenker andre?
Kommer landbruk til å være med når du vurderer hva du skal stemme?
Greier du å se at landbrukspolitikken ikke handler om bønder men om mat?
Er det viktig nok med innenlands matproduksjon eller skal vi belage oss på import?
Og ikke minst, tror du maten blir billigere om vi importerer?
Og noen få tall
Hver gård i Norge genererer ca 2,5 arbeidsplasser i alt fra meieri, slakteri, transport, handel, rådgiving, veterinærtjenester etc.
Landbruket mottar ca 35 milliarder i overføringer der ca 1/3 går direkte til bonden resten fordeles i systemet til alt fra å bevare vipa (en fugl) til reisestøtte for veterinærer.
Jeg er en bevisst forbruker, men vet ikke nok om hvem som har den beste landbrukspolitikken.
Jeg kjøper (mye/mest) norsk, jeg handler mye på ReKo, kjøper ikke egne merkevarer og spiser etter sesong.
Jeg er villig til å bruke ekstra tid og penger på lokalmat, men skulle ønske det var lettere å få tak i mat rett fra bonden - særlig nå som jeg bor rett ved grensen til en av de store landbrukskommunene.
Men jeg har både tid og råd og har et veldig bevisst forhold til dette. Jeg preker for folk enten de vil høre eller ikke. :knegg:
Vi har en kantine på jobb, som har mange av de samme prinsippene, og jeg kjøper matkasse fra en produsent som har veldig mye norskprodusert.
Jeg er opptatt av landbrukspolitikk. Vokst opp på gård og min søster driver melkeproduksjon. Jeg handler norsk og jeg handler samvirkeprodukt. Jeg ser hvor ufattelig mye jobb det er for lite penger. Min svoger har ikke hatt en dag fri siden han var i et bryllup i mars/april. Helg inkludert. Både min søster og min svoger har høyere utdanning og kunne hatt godt betalte jobber,men velger å produsere mat. Er en skam at selv om virkelig driver godt, satser, investerer så sitter de igjen med så ufattelig lite. Er ikke bærekraftig
Jeg er ikke så bevisst som jeg gjerne skulle vært, men prøver å velge norsk frukt, bær, grønnsaker og kjøtt. Og korn, da. Men jeg bare antar at melet er norskprodusert - har aldri sjekka. Bare tatt for gitt at vi er selvforsynte der. Og ofte må jeg handle billig fordi det er det økonomien tillater.
Angående bevisstheten: jeg mener at vi MÅ ha et norsk landbruk. Men jeg kan ingenting rundt det, og har bare minimal hands on erfaring med det selv; familien bodde noen av mine ungdomsår på gård, så jeg har plantet kål, satt potet, høstet, pløyd og harvet, stelt gris osv, men jeg har det ikke under huden - også har jeg en unge som går på naturbruk og fordi han trenger støtte er jeg ukentlig i stall, står og glor i motoren på traktorer, lærer om vedlikehold av motorsager etc. Men drift, økonomi og alt sånt: null peiling.
Som forbruker er jeg rysta over matprisene og formueøkningen til de store matvarekjedeeierne her i landet. Det må selvfølgelig politisk inngripen til, men det må da være nok verdier i omløp til at vi både får billigere mat, bøndene får mer betalt og eierne får sedler å toppe formuen sin med. Og jeg vet ikke, men er ikke det en måte å få tatt vare på norsk matproduksjon? Jeg for min del vil heller støtte de som lager maten enn de som selger den. Vi trenger åpenbart begge, men det er håpløst at fortjenesten nesten bare ligger i siste salgsledd.
Jeg vet ikke hva jeg prøver å si, jeg. Jeg kommer vel til å stemme etter bevaring av landbruket, billigere mat generelt ved å redusere formueøkningen til de allerede veldig rike og at folk her i landet får nyte godt av naturressursene våre før resten sendes til utlandet (strøm, ja). Så - hvem stemmer jeg på da? :knegg:
Betingelsene for drift, støtte, subsidier, reguleringer og lønnsomhet er politisk, og om ikke SP vet det beste for bønder så er det urovekkende. Men de svarer vel det koalisjonen har valgt som standpunkt.
Jeg velger norske samvirkevarer. Skulle ønske Reko var litt mer nedpå, de har ofte høye kg liters priser og flotte varer. Skulle gjerne kjøpt større kvanta epler, kål, frukt og poteter av helt vanlig sort og kortreist.
Erger meg over «norsk» merking i butikkene når varene ikke er norske. Det betyr kanskje endel for forbrukere, eller det ønskes at det skal bety noe.
Det gjelder også hage og blomster, velger norsk og kortreist. Begynte med det etter at strømregningene til gartneriene ble ti ganger så høye som året før.
Jeg leser Anders Nordstad poster på Facebook. Mange eksempler på pappesker med norske flagg og prisplakater med norske flagg på frukt og grønt, men varene er fra Spania, Belgia og flere. Leverandør og produsent varierer fort, men ikke materiell i butikk. Miljøvennlig, men ikke sant, og da kunne de bare droppet det flagget, når produsentland varierer så mye.
Var på Brasilia i Trondheim i forbindelse med jobb arrangement, gjetter at det er mye importert kjøtt. Så en tabell for økt import fra Brasil og New Zealand spesielt, men husker ikke hvor.
jeg bruker ADAMS, det aller meste av kjøtt/fisk er norsk, halvfabrikata fra norsk produsent, og mye norske grønnsaker - men ikke mango, sitron og lime og sånn, da.
Jeg mener at vi trenger norsk jordbruk, både for å være mindre avhengig av globaløkonomi, selv om vi er langt unna selvforsynt, men også fordi jeg tror norsk landbruk er bra for naturen og klima. Vi bør spise mindre kjøtt, men norske sauer nyttigjgør seg av områder som er tungvindt å dyrke menneskemat. Men for å kunne ta vare på kulturarv og kulturlandskap, så må selvsagt bøndene få levelønn.
Det er lett å snakke for bonden og norsk mat nå, jeg er usikker på om jeg har bonden langt fram i pannebrasken når jeg stemmer. Men det er mulig jeg blir litt mer bevisst nå.
Ja, norsk mat er uhyre viktig og det er norsk landbruk også. Jeg tror ikke folk flest, verken her inne eller generelt i samfunnet, på noe vis er bevisste nok på både hvorfor det er viktig å velge norske matvarer og hvorfor landbruket er så viktig og hvordan vi tar vare på det. De fleste er vel enige i at vi trenger norsk mat og norske bønder, men det mangler handling og bevissthet i det øyeblikket dagens middag planlegges og handles inn for svært mange norske forbrukere. Vi er oss selv nærmest også på dette området og vi handler det vi har lyst på, uavhenging av hvor og hvordan maten er produsert, transportert og kjøpt.
Det er en ganske fortvilet situasjon. Vi har store matvarekjeder som i praksis har monopol og som har avgjort en gang for alle at det eneste kriteriet som er viktig, er pris og fortjeneste. De har ingen skrupler og bryr seg nada om kvalitet, produksjon eller bærekraft. Resultatet er at steinrike Norge har stusselige matbutikker med elendig utvalg og dårlig kvalitet. De jukser med merking, de jobber bevisst uredelig for å få oss til å velge egne merkevarer og dermed tjene mer, de selger kjøtt tilsatt store mengder vann for å få kiloprisen ned osv osv. Tyskere, franskmenn og spanjoler hadde aldri akseptert slikt, men vi går lydig til Rema, Kiwi eller Coop og kjøper EMV til lavest mulig pris samme søren om det er tysk kjøttdeig fra antibiotikafòrede kyr. Vi er noen utrolig dumme forbrukere.
Jeg er heller ikke perfekt. Jeg styrer unna EMV, jeg handler mye direkte fra bonden og jeg velger norsk så langt jeg kan, men jeg har ikke helt klart å følge sesongvariasjonene. Det blir kjøpt tomater hele året, også i de periodene det ikke er norske i butikken, det blir kjøpt epler også utenom sesongen med norske (og når egen avling er oppspist) og vi har nok kjøpt en og annen avokado også etter at vi bestemte oss for å slutte med det siden det er en fryktelig miljøbelastende (og menneskefiendtlig) produksjon. Det går smått om senn riktig vei, men vi er ikke i mål.
Jeg er ikke bonde, men er vokst opp praktisk talt på gård, bor midt blant gårder og har nære venner (og slekt) som er bønder. Jeg tenker av og til at det norske samfunnet må ta et valg. Enten lå vi gå helt og fullt inn for norsk landbruk og norsk mat, eller så må vi bestemme oss for å legge ned næringen og matproduksjonen og importere alt. Det vi driver med nå er ren seigpining av mennesker. Jeg var senest i går på besøk hos en venn som er bonde. Han driver en mellomstor gård i lokal målestokk. For leden skadet hans seg i en ulykke i fjøset og har vært sykemeldt siden. Men det er omtrent umulig å få tak i landbruksvikar. Det er 1,5 stilling som skal deles på bortimot 200 gårder. Avløser er det også mangel på. Resultatet er at han dels har måttet jobbe selv, med store smerter og en skade som ikke får fred til å heles. Han har også dels hatt hjelp av slekt, naboer, venner osv, jeg har blant annet melket et par kvelder, men han må være med da også da de fleste av oss ikke er vant til fjøsstell og må ha opplæring. Når slikt kommer på toppen av årevis med 70-80 timers arbeidsuke (og mer), omtrent ingen fridag eller ferie og få muligheter til å hente seg inn igjen, så er det tung både for kropp og psyke. Og når man da i tillegg har økonomiske bekymringer (som man fort får når man ikke klarer å jobbe døgnet rundt), så blir livet brått tøft. Det hjelper da ikke at man er alene om ansvaret for drift og dyr og ikke har noen å dele ansvar og bekymring med. Det finnes en kone i dette tilfellet, men hun har jobb utenfor gården og det er det nødvendig at hun har for familiens økonomi. Hun er i liten grad involvert i driften og er heller ikke til særlig støtte i denne situasjonen. Livet i fjøset og på jordene er for mange et ensomt liv selv om man bor sammen med noen.
Jeg har tenkt mye på hvordan livet i Norge blir uten landbruk og matproduksjon. Hva gjør vi den dagen (for den kommer for oss eller våre barn/barnebarn) der vi ikke kan kjøpe oss ut av kriser? Den dagen det ikke er så lett å få importert mat? Den dagen vi ikke får tak i såkorn som det faktisk er mulig å dyrke i Norge? Den dagen bygdene mister landbruket og dermed næringsgrunnlaget sitt? Vil vi klare oss da? Jeg tror ikke det. Vi må tenke sikkerhet og beredskap og det gjør vi ved å ta bevisste valg når vi planlegger hva vi skal spise og handler mat. Det er klart at dette er politiske valg og prosesser også, men det hviler stort ansvar på hver enkelt av oss også. Forbrukermakten er stor og nordmenn er ufattelig dårlige til å bruke den.
Du får litt få svar i trådene du starter av denne typen, Floksa.
Jeg skjønner at dette er veldig, veldig viktig for deg. Og det er ikke det at jeg er helt uinteressert i norskprodusert mat. Slett ikke.
MEN; på den store prioriteringslista over saker som gjør at jeg skal bestemme meg for hvilket politisk parti som skal få min stemme, så havner landbrukspolitikk og norsk matindustri veldig langt ned på prioriteringslista. Det er ikke uviktig, men det er mye jeg synes er enda viktigere.
Jeg synes også det er viktig, og det er kanskje ikke det at det er så mye annet som er viktigere, men helt det at jeg klarer ikke helt se hvilket parti som faktisk er de beste for norsk landbruk, altså, jeg er ikek godt nok ikke i hvert enkelt parti sine program og den reelle problemstillingen, hvor godt de faktisk treffer noe som funker.
Det er jo ikke som om alle er helt enige om hva som er den beste politikken for dette heller. Det har jo gått jevnt nedover, med vekslende farger på regjeringen, som du påpeker. Så,, ja, jeg ser at landbrukspolitikk dreier seg om mye, om mat og om kulturlandskap og om sikkerhet og om mye. Jeg ser bare ikek hvordan det skal klare å ordnes.
Jeg synes vel det er noe av det viktigste vi kan bry oss om.
Vi har vel om mulig den reneste maten i verden og det bør den fortsette å være.
Det jeg gjør for å bidra er å kjøpe det jeg kan direkte fra produsent, på gårdsbutikk og gjennom reko-ringen. I butikken gjør jeg så godt jeg kan for å velge norsk.
Hvilket parti har best landbrukspolitikk for å bevare landbruket og produsentene i Norge?
Dette oppsummerer nok mine tanker også. Men jeg setter stor pris på engasjementet ditt, Floksa, og skal prøve å svare på spørsmålene du stiller.
Nei, det er ikke blant de sakene som engasjerer meg mest politisk. Utdanning/kompetansepolitikk, velferd, utenriks/sikkerhetspolitikk og klima er nok blant de sakene som i størst grad styrer hva jeg stemmer på. Det betyr ikke at jeg synes for eksempel helse, landbruk eller finans er uviktige områder (åpenbart), men jeg har ikke like god oversikt over hva som er de gode politiske løsningene på disse områdene. Jeg har selvsagt ikke svaret på de andre områdene heller, men der mener jeg i hvert fall en hel del. :knegg:
Ja, helt klart. Den siden ved landbrukspolitikken som jeg har minst oversikt over og som jeg ikke føler meg berettiget til å mene noe om i det hele tatt, er den som handler om arbeids- og driftsforholdene til bøndene. Den delen av landbrukspolitikken det er aktuelt for meg å mene noe om, er den som handler om sikkerhet og beredskap, klima og kulturlandskap, og selvsagt om matforsyning og forbrukersiden.
Jeg synes det er vanskelig å svare på dette som et binært spørsmål. For meg høres det ut som premisset i spørsmålet er at det er et mulig scenario at all innenlands matproduksjon nedlegges. Det synes jeg høres lite sannsynlig ut. Hvis du egentlig spør om hvor liten innenlands matproduksjon vi kan akseptere, så vet jeg ikke hva jeg mener om det. Jeg setter jo pris på et rikt utvalg av ferske, kortreiste matvarer, men det må jo gjøres en kost-/nyttevurdering opp mot andre prioriteringer i samfunnet.
Jeg tror svaret på dette kan være på både ja og nei, og avhengig av hvilke varer vi snakker om. Prisen på matvarer påvirkes av mange forhold i tillegg til produksjonsland. I en verden hvor vi importerer all mat vil jeg tro det er en del andre forhold som har forandret seg drastisk også som vil slå ut på prisen.
Jeg har stor forståelse for det altså. Mens jeg samtidig ikke helt forstår det.
Hver eneste en av dere som er her inne spiser mat hver eneste dag. Sammen med luft og vann er mat noe du må ha. Hver dag. Uansett. Alltid. Alt annet rr bygd på at samfunnet har trygg og stabil tilgang på mat. Uten det vil det meste rakne. Raskt. Så selv om jeg forstår at det ikke er noe mange interesserer seg for så forstår jeg det ikke helt. Du spiser mat mange ganger hver dag. Flere ganger enn du kler på deg, er på do eller kjører bil. Hvordan kan man ikke reflektere over hvordan maten lages, på alle plan, og ikke minst over hvor grunnleggende den faktisk er?
Jeg har ingen problemer med å se at jeg har et neste religiøst forhold til jorda (altså matjord, der alt liv kommer fra) og hva den sammen med vann og sola kan produsere. Men jeg synes det er litt rart at ikke flere hvertfall til en viss grad tar inn over seg hvor utrolig sårbare de ville vært uten mat. Eller, ikke sårbare. Døde….
Matproduksjon er makt.
Joda, men det samme kan man si om veldig mange politikkområder. Hvor ville vi vært uten et fungerende helsevesen, for eksempel? Der står vi også foran en bemanningskrise. Eller en sikkerhetspolitikk som drastisk øker faren for skade på kritisk infrastruktur? Eller en klimapolitikk som eskalerer klimakrisen?
Jeg mener absolutt ikke å bagatellisere problemstillingene eller å whatabout'e, men jeg tror bare det er kontraproduktivt for saka dersom retorikken blir altfor alarmistisk.
Uten mat er alle disse irrelevante. Rett og slett.
Uten mat har vi ingen bemanningskrise. Uten mat trenger vi ingen helsepolitikk eller infrastruktur.
Og det er her jeg faller litt av lasset. For sikkerhet for nok mat er så til de grader grunnleggende for alt. Og det er kanskje også derfor det kommer litt i bakleksa? Det er en selvfølge? Eller konsekvensene er så store at det ikke går an å ta inn over seg?
Jeg vet ikke helt, men jeg vet at Norge har fått sterk kritikk av Riksrevisjonen nettopp for de manglende systemene rundt matberedskapen. Det er ingen plan eller noe sikkerhetsnett. Og man trenger ikke store, katastrofale kriser for å skape farlige situasjoner. Det er nok med litt mer ekstremvær i Europa som rammer viktig infrastruktur, litt panikk-hamstring og vips har vi en svært spent situasjon.
Men dette er jo ikke ting folk flest hverken kan eller skal fikse, dette er politikk. Men folk får jo den politikken de stemmer fram. Og den politikken formes av folk.
Mens jeg faller av lasset fordi jeg ikke klarer finne ut hvem som faktisk evt HAR en politikk som sikrer dette. For det har ikek funket med blå, rød, rødt-grønn, blå-blå, blå-grønn eller blå-gul eller hvilken farge nå enn den regjeringa har hatt?
Men dagens landbrukspolitiske spørsmål handler jo ikke om mat eller ikke mat. Det handler blant annet om utvalg, tilgang, pris, hvor og hvordan maten produseres og mye annet. Det finnes jo også mat som produseres andre steder enn i landbruket.
Og for å svare med samme retorikk; vi trenger ikke mat hvis vi blir bombet i filler.
Men kanskje burde Norge utnytte sine komparative fortrinn og overlate matproduksjon til land som er enda mer egnet. Jeg skjønner jo at vi trenger mat, men ikke helt hvorfor den må være norsk.
Det er helt riktig. Utviklingen har gått en vei uansett hvem som styrer. I litt varierende hastighet med selvforsyningen har gått langsom nedover jevnt og trutt.
Nei og det er vel her litt av kjernen ligger. For utvalg, tilgang, pris, hvor og hvordan er avgjørende for om det finnes mat eller ikke.
Og nei, om Østlandet er bombet i filler trenger de ikke mat. Men jeg tipper Nord-Norge da ville vært fornøyd med å ha en grunnleggende matproduksjon som var oppegående.
Men det er iofs ikke slike helt katastrofale situasjoner det handler om. Pr nå er vi så til de grader kjørt om viktig infrastruktur i Europa rammes av langvarig stans som følge av ekstremvær. Vi har i dag mangel på viktige medisiner som følge av flere fredelige situasjoner som har oppstått samtidig (epidemi, noe værrelaterte, svak krone, manglene innenlands produksjon :knegg: og den ikke særlig fredlige krigen i Ukraina). En bivirkning av flere uheldige situasjoner samtidig.
Også lurer jeg litt på hvilken mat du tenker produseres uten landbruket (ut over vill-fisk, vilt, og viltvoksende vekster som kan spises)?
Den må ikke det.
Vi må ikke produserer så mye som en kalori i Norge.
Det handler om hvor vidt vi er villige til å ta sjansen på at disse andre landene vil levere, om de har noe å levere og om det er riktig at vi bruker våre penger på å kjøpe mat vi fint kan produsere i Norge. Mat er, på verdensbasis, en knapphetsgode som er ekstremt skeivt fordelt. Skal vi bidra til at det blir enda skeivere?
Njaei. Ja, det er med, men det er ikke den aller viktigste saken, isolert. Jeg kommer aldri, aldri, aldri til å stemme Senterpartiet, for eksempel, fordi jeg syns de fremstiller landbruk, distrikt og bonden som en helt karikert figur, med det voldsomme kjøttfokuset. Jeg syns de som snakker orm landbrukspolitikk nesten aldri snakker om det i global skala, eller sammen med klima og miljø.
Jeg er ikke enig i premisset. Jeg syns veldig ofte at landbrukspolitikken bruker enkle retoriske grep som ikke ser ting i sammenheng.
Jatakk, begge deler. Jeg syns det er viktig med innenlands matproduksjon. Både med tanke på beredskap, klima og kulturhistorie. Det MÅ Norge bli veldig mye bedre på. Men vi kan ikke bli fullstendig proteksjonistiske heller. Vi må importere det vi ikke kan lage selv. Både fordi vi må ha et utvalg, og fordi vi også har et ansvar for resten av verden. Det nytter ikke at en norsk produsent lager prisvinnende ost når det er brie man har lyst på, liksom. Eller ris eller kassawa, som ikke kan dyrkes her.
Jeg er helt enig og ja, manglende helhetstenking er kanskje hovedproblemetet?
Og jeg er også enig i at retorikken ikke er god. Det er ikke et istykker-bombet Norge som bør være premisset og ingen dør av å redusere kjøttforbruket.
Men det er jo dessverre slike utsagn som vekker folk. Det ble jo ikke fart i denne tråden heller før retorikken ble skarpere.
Det finnes prisvinnende norsk brie, men det er ikke poenget. Vi skal og må importere. Som du sier, det er mye vi ikke kan produsere og kanskje er det ting vi kan produsere som vi burde importere (en del ferske grønnsaker om vinteren feks) og import er viktig for å smøre det internasjonale maskineriet.
Men i dag brukes feks de tollfrie kvotene på å importere industriost. De var i utgangspunktet tenkt brukt på feks Brie, og andre spesialoster, men slike oster betaler folk for uansett, så kvotene brukes til bulkimport av ost til industri.
Helt klart. Men det er vel lite som tyder på at hverdagsmat vil bli billigere av null toll.
Feks potet har vært helt uten toll siden 1 mai (til de norske potetene var klare 1.september,) de har økt med 20% i pris (dette er ca tall, det endrer seg daglig) og prisen til bonden økte med 0,25 kr 1 juli. Mangel i Europa oppgis som grunn til økt pris (i tillegg til generell prisvekst osv).
Nei. Det ble fart i denne tråden når Tjorven brakte inn nyanser og perspektiver.
Jeg tror ikke skarp retorikk om matmangel vekker folk. Jeg tror heller det gjør at folk lar være å engasjere seg. Det blir for langt unna den virkeligheten folk flest står i.
I aktivisme og lobbyisme er jobben å argumentere for at din sak er viktigere enn alt annet. Hvis man ønsker å påvirke hvordan folk stemmer, derimot, så må man bruke en retorikk som har litt mer balanse og helhet. Og som gir gjenkjennelse og tar på alvor kompleksiteten i den verdenen velgerne lever i.
På samme måten faller jeg litt av når dagligvarebransjen framstilles som djevelen sjøl. Jeg er fullt klar over at det er store utfordringer knyttet til dette leddet, blant annet med tanke på monopol, konkurransevridning, prissamarbeid og profitt, men helt Sackler-nivå er det tross alt ikke.
Ja, det er viktig. Når alle i Senterpartiet gjør et poeng ut av alt kjøttet de velter seg i, så tenker jeg at dette gidder jeg ikke høre på. Og får enorm sympati med alle grønnsaks- frukt- og kornbøndene her i landet som landbrukspartiet tydeligvis ikke bryr seg med.
Nyanser er tingen, ikke "håhåhå, så tøff jeg er-retorikk og alle dere byfolka med veggisen og latten skjønner jo ikkenoe" er så ferdig.
Jeg irriterer meg grenseløst over at Kiwi selger plommer fra Nederland i noe som må ha vært tidenes plommehøst i Norge, og tenker at vi trenger større fokus på dagligvarepolitikk, for det er jo der mye av problemet ligger.
Litt av utfordringen er at det ikke egentlig finnes noen å stemme på.
For det er veldig lite realistisk å få en helhetlig endring av politikken slik de forskjellige partiprogrammene er utformet i dag. Alle har noe bra, mange har mye bra, noen har en del helt ville ting, ingen har løsningen for alt.
Også er det jo også spørsmålet om hva som er løsninga?
Hvor langt skal vi?
Hva er viktigst?
Og ikke minst, hvor mye penger er det greit å bruke?
I (innen) februar skal Stortinget behandle nytt tallgrunnlag for bøndene.
Det er en stor og viktig sak som angår norsk matproduksjon i lang tid og vil være avgjørende for om vi får en fortsatt nedgang i selvforsyninga (i dag ca 38%, målet varierer med hvem som styrer).
Prislapp på det som vil trekke landbruket i «riktig» retning (det kommer jo an på øynene som ser) er ca 12 milliarder.
Det vil gjøre landbruket økonomisk og menneskelig bærekraftig ( i dag er det i stor grad finansierer av lønnsinntekt og bondens helse) og vil også gi matproduksjonen økonomisk kraft til svært nødvendige og viktige omstillinger både ifht klima og dyrevelferd.
Pr i dag ligger det ikke an til flertall for dette.
Sv, Rødt, MDG og KrF vil kunne danne flertall dersom sp og ap hadde vært villige. Det er de ikke, pr i dag.
Jeg tror dessverre ikke kampen for ærlige tall i landbruket er noe som hverken vekker eller intresserer folk flest.
Faren for sult og import av kjøtt fra land med en dyrevelferd vi helst ikke vil assosieres med er derimot noe folk bryr seg om. Dessverre må vi ha det første (ærlige tall) for å jobbe med trygget for det andre.
Det er jo akkurat dette som er partipolitikk, da. :knegg: Bare legg på at du må se landbrukspolitikken opp mot alle de andre viktige samfunnsområdene.
Det er det som gjør politikk og forvaltning spennende og interessant og innmari vanskelig. Og som gjør at man aldri er i mål, og at det alltid brenner et eller annet sted og at man må styre både kortsiktig og langsiktig på samme tid. Og vips så kommer en pandemi eller krig og snur opp-ned på planene. :gal:
Jeg skulle gjerne hatt det med, men for meg er det veldig uklart hva partiene egentlig står for. De fleste har vel nærmest noen veldig tydelig politikk. Det som er sikkert er at Senterpartiet ikke får min stemme uansett.
Jeg er veldig opptatt av at vi skal være sjølberga og at matjord skal beholdes. At bøndene skal få sin del av kaka, den som det nå ser ut til at Reitan m.fl. øverst i toppen tar det aller meste av.
Jeg handler fra Reko-ringen så ofte jeg får det til å passe. Og synes godt vi kan ha mer kjøttproduksjon, ikke mindre. Så reint som det produseres her til lands, lite antibiotikabruk sammenliknet med så å si alle andre i hele verden, så tenker jeg at dyrt, norsk kjøtt kan bli et nisjeprodukt ute i verden hos dem som vil ha rein mat og kan betale for det.
Absolutt. Alt for mange ser seg blind på overføringene uten å se at dette bidrar til sjølberging.
Jeg synes norsk matproduksjon er viktig. Noen ting passer i utgangspunktet dårlig å produsere her, men får vi til mer varmegjenvinning fra industri på småsteder som ikke har grunnlag for fjernvarmeutbygging, så vil det være store mengder varme tilgjengelig som kan brukes til alt fra tomater til avokadoer og mer eksotiske frukt og grønnsaker som trenger andre forhold enn dem vi har utendørs her til lands.
Noen ting vil nok alltid være billigere å importere. Selv om vi får til varmegjenvinning, vil ikke alt kunne dyrkes her på en økonomisk bærekraftig måte, så noe import må vi absolutt regne med at vil være billigere enn norsk produksjon, men jeg tror vi kan importere en god del mindre enn i dag hvis norsk landbruk blir sett som viktigere og høyere på prioriteringslista enn det som er tilfelle per nå.
Det koster oss lite å bli litt mer bevisste forbrukere, det kan vi i mange tilfeller være uten at det går på bekostning av pris eller kvalitet. Anders Norstad er litt slitsom til tider, men jeg har ikke sett han bli tatt for løgn, så da leser jeg fortsatt det han skriver. Følger danske Samvirke på IG også, ikke så mye landbruk, mer økonomi og økologi. «Styr unna» på IG også, men kontoen er ny og de må gå seg til litt.
Vi så jo under pandemien hvor lurt eller ikke-lurt det var å satse på å ikke ha lager av smittervenutstyr i Norge fordi vi jo kunne importere fra landene som produserer., sånn som Kina.
Jeg tenker det samme gjelder matproduksjon. oppstår det en global krise, er det ikke sikkert at eksport til Norge er verken interessant eller lønnsomt for stor matprodusenter. Så hvor skal vi få mat fra da?
jeg skulle ønske norske forbrukere var mer bevisste og at det var lettere å kunne gjøre faktiske valg. Jeg digger reko, tar meg råd til reko, men det er jo ikke lett tilgjengelig, og jeg skjønner at man i travle hverdager og trange økonomiske tider, heller stikker innom en av kjedene.
Jeg synes det er at stort paradoks at norske bønder sliter for å klare seg, mens dagligvarekjedene tjener MASSE penger, familiene bak de store dagligvarekjedene er jo de aller rikeste her i landet. Jeg er ikke begeistret for hvordan fortjenesten for maten vår, er fordelt.
¨
Jeg har forstått det sånn at det er ikke alt for store marginer innenfor dagligvarebransjen. Grunnen til at eierne tjener penger, er fordi det er et svært stort volum.
Hva er årsaken til at mange matvarer er billigere i Sverige? Er det kun fordi de er i EU og vi ikke er det? Er svensk landbruk mye "dårligere" (mer bruk av antibiotika, dårligere dyrehelse, mer bruk av sprøytegift) enn norsk?
I likhet med flere her så ser jeg viktigheten av at Norge skal produsere mat. Det er likevel ikke dette som står øverst på prioriteringslista når jeg skal stemme på parti ved valget.
Jeg regner meg som en veldig bevisst kunde når det gjelder å balansere bærekraft, dyrevelferd, miljø, klima og etikk under handlerunden. Det krever mye planlegging og tankevirksomhet da jeg har stramme økonomiske rammer, men jeg kommer som regel i mål. Har ikke økonomi til å handle på Rekoringen, men kjøper heller ikke EMV-varer eller mat hvor ikke dyrevelferd mm er ivaretatt. Jeg sjekker opprinnelsesland og unngår brands og land jeg boikotter, kjøper norsk når det er mulig og spiser ganske sesongbasert med mye frukt og grønnsaker. Ingenting fancy, det går i rotgrønnsaker og frukt fra Hardanger, pluss havregryn, bønner og linser. Norske meieriprodukter og en sporadisk kyllingfilet. Kjøtt har jeg verken økonomi til eller særlig lyst på, - dvs jeg liker kjøtt, men synes ikke det er verdt prisen - men kjøper en sjelden gang hvis jeg inviterer til middag, men det blir mest vegetar eller kylling da også.
Det kan være en liten utfordring å leve både billig, bra og i tråd med alle preferansene jeg har nevnt over, men det lar seg absolutt gjøre med god planlegging og kreativ matlaging.
Det handler litt om at Norge er dyrere. Altså alt fra strøm/bygt/vedlikehold til lønn. Men det handler også svært mye om betalings evne og vilje. Og det faktum at vi har 3800 dagligvarebutikker (ta tallet som et anslag, det svinger jo) mens Sverige har dobbelt så mye folk, og har 3100.
Mitt lille tettsted (jada, vi er visst by :lol: )
Med 5000 innbyggere og regionssenter for ca 10.000, har en stor rema, en stor kiwi, en stor Coop og en liten spar.
Grendene og sentrum rundt har en stor Coop, en Prix og fire små Coop.
Dette er innen er radie av fem mil.
Jeg tror ingen av familiene som driver disse butikkene tjener store penger (dvs jeg vet at de ikke gjør). De har lange dager, mye ansvar og alltid bakvakt.
Men noen over dem i kjeden er blitt så rike at de ikke har råd til å bo i Norge.
