Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Når jeg leste denne artikkelen i Dagsavisen måtte jeg tenke på vår egen familie. Av og til får vi telefon vedrørende en eller annen undersøkelse om villighet til endringer i egne vaner med mer for å bedre vår egen miljøpåvirkning. Og vi trekker statistikken ned på hvor villige folk er når det gjelder å endre vaner. Og hvorfor er det slik?
Typiske spørsmål er flere:
Vil du kjøre mindre bil? Vårt svar er "Nei, det vil vi ikke". Ingen spør oss om hvorfor vi ikke vil. Vi er en familie på fem, vi bor nært mange kollektivtilbud, vi har en bil på deling og vi kjører ca 6000 km i året. Det er fint lite mindre vi kan bruke den dømrade bilen.
Vil du ta en sydentur mindre i året? Også her er vårt svar er "Nei, det vil vi ikke". Vi drar sørover på ferie maks hvert tredje år. Hvordan pokker i vold kan vi ta en tur mindre i året da? Hadde spørsmålet vært om vi ville fly mindre kunne svaret blitt ja. Vi har blitt enige om at vi må fly færre ganger nordover i landet, der har vi dratt 1-2 ganger i året de siste seks årene.
Vil du kildesortere mer? Og vi svarer som vanlig "Nei, det vil vi ikke". Vi leverer papir, metall og glass (til fots) i nærmeste returpunkt, mat går i varmkomposten, hageavfall i vanlig kompost, vi kjøper ikke jord, den har vi gratis og uten transportkostnader, annet enn svette, fra egen komposthaug. Og vi driver med utbredt reperasjon eller annen form for gjenbruk av ødelagte gjenstander osv.
Vil du begynne å levere klær til Fretex eller lignende? "Nei, stort sett ikke" svarer vi. Det lille som ikke er helt utslitt når vi hiver det gir vi til slektninger eller kjente som har behov for det.
Og hva gjenstår da for oss å begynne med? Senke temperaturen inne? Tror ikke det, vi har den allerede nede på behagelige maksimalt 19 grader celsius. Og jeg er så lei av å bli tatt for å være en egoistisk sinke. :(
Og jeg ser jo at jeg glemte det jeg egentlig ville. Nemlig å høre hva andre her på FP gjør for å minske familiens miljøpåvirkning. Eller om noen her bare rett og slett gir beng.
Jeg ble bare litt nysgjerrig når jeg lese om kildesorteringen deres. Sorterer dere ikke plast? Her har vi nesten ikke noe restavfall når plasten sorteres ut. Helt utrolig hvor mye plast vi kaster.
Det er mange som ikke sorterer plast. Etter at vi begynte har det gått litt sport i det. Såpass at jeg gremmes når vi er hos mine foreldre og de kaster all plast i vanlig søppel :blush: (Har tilbudt dem en rull med sekker så de kan samle i, men de ville visst ikke ha...)
Ellers gjør vi så godt vi kan. Bruker lite strøm, mest gasspeisen til oppvarming. Kjører Elbil og nesten ikke vanlig bil. Går når det lar seg gjøre. Tar sjelden fly, og klærne til gutta arves (og lappes på knærne om det må til. Iallefall til barnehagebruk)
Strøm til oppvarming bruker vi nesten ikke, da vi bor i blokk og får så mye varme av de rundt oss. Men vi skal bli flinkere til å gå og jeg skal ta bussen til skolen heretter, selv om det betyr at jeg må skifte buss 3 (!) ganger og må stå opp i otta... (Det legges ikke akkurat til rette for kollektivtrafikken her i byen).
Ellers kildesorterer vi plast, papir, glass og hermetikk. Hage har vi ikke så kan ikke kompostere. Vi kjøper gjerne barneutstyr brukt, tar imot arveklær og reparerer ødelagte ting så langt det lar seg gjøre. Ikke shopper vi inn unødvendige ting heller. Når det gjelder fly så har vi sikkert litt vi kan gjøre der.
Om et par år skal vi bygge hus, og da er vi enige om å bygge et lavenergi-hus som er mest mulig miljøvennlig og bruker lite strøm.
Jeg er da opplært til at eletrisitet er en ren og fornybar energikilde. Det forurenser ikke å bruke strøm. For å skaffe mere strøm er jeg tilhenger av vindmøller på land og turbiner under vann. Andre land greier det, hvorfor ikke vi? Man bør heller kutte ned på all neonlysreklamen.
Jeg bruker bilen et par ganger i uka, og ligger langt under gjenomsnittet i forbruk.
Vi har full søppelsortering her, det er greit. Vi betaler kun for restavfallet når vi drar på søppelstasjonen, dermed blir alt det andre sortert etter beste evne.
At vi i Norge er miljøsinker er jeg absolutt ikke enig i. Det er andre land som har mye større problem.
Det du sier stemmer ikke lenger. Det er nemlig ikke bare vår egen strøm vi bruker nå, men alle typer strøm som produseres i Europa. Så jo mer strøm vi i Norge bruker, jo mer bidrar vi til å holde liv i atomkraftverkene, kullkraftverkene, gasskraftverkene og alle andre svært forurensende verker.
Det å begrense strømforbruket sitt, er altså et svært viktig bidrag til et mindre forurenset Europa.
I min kommune sorteres kun papir fra restavfall. I tillegg til frivillig glass/metall-innlevering. En ytterligere kildesortering er uaktuelt ettersom det interkommunale selskpet som driver avfallsordningen synes det blir for mye jobb i forhold til kostnadene!
Jeg blir lattermild (og litt oppgitt) når Stoltenberg trekker frem hvor viktig miljørbeid er og samtidig ikke er i stand til å pålegge alle kommuner å kildesortere.
I vår kommune er også kildesortering frivillig, vi sorterer selv ut papir, plast, glass og hermetikk og kaster i egne kontainere, synes ikke det er så vanskelig jeg.
Glass og metall sorterer vi selv, men det finnes ikke noe egnet sted å kaste plast. Dvs jeg kan jo sortere plsten selv, og betale for å levere det på avfallsmotaket hvor det legges sammen med restavfallet. Organisk avfall kunne også med fordel vært kastet et annet sted enn i restavfallet.
Jeg tror ikke folk flest stiller seg negative til å være mer miljøbevisste, men kommunene må også bidra. Blir det for vanskelig å levere avfall, gidder ikke folk å gjøre det.
I den normale husholdningen så sorterer vi i plast, papir og restavfall. Dette blir hentet av søppelbilen. I tillegg så samler jeg glass og metal, som jeg kjører til miljøstasjon.
Vi prøver også å sortere så godt vi kan når vi rydder stort, og kjører lass til fyllingen. Men her har jeg mistet motet endel, for der oppe så står de som jobber der omtrent oppå oss når vi tømmer, og jeg lærte feks nylig at plast slettes ikke er plast...
Hadde samlet et par sekker med defekte plastleker, div plastembalasje, etc, og så står fyren der og sier at alt det der skulle til brennbart avfall... Plast var kun plastfolie.
Ut over dette så er vi nok ikke så altfor bevisste vårt forbruk. Vi kjører masse bil. Men i de aller fleste tilfellene er det av ren nødvendighet. Strøm føler jeg vi bruker det vi må av. I et såpass stort hus som vi har, så er det et viss forbruk som bare må komme. Bruker lite på oppvarming, da vi kjører med kun vannbåren varme, og ikke noen andre strømforbrukende varmekilder.
Sydenturer er vi på så sjeldne, så der har vi ikke noe å fire på. Vi unner oss den ene turen, en gang i blant, til tross for miljøet.
Klær gir jeg enten til freetex, eller til venner/bekjente, så lenge de er i ok stand. Resten går i søpla.
Det har vært en grundig vekker, ja! De siste par-tre årene hvor jeg har sortert plast har restavfallet blitt minsket til maks én pose i uka. Maks!
Det er helt sprøtt.
Vet at vi har mye plast, men dumme kommunen har ikke noe mottak for plastsøppel. Litt begrenses plastmengden av å være kritisk til hvordan varer vi kjøper (helst ikke) er pakket inn. Det monner ikke nok, syns jeg.
Jeg har bodd i blokk helt til jeg var 30, det var utrolig deilig at vi varmet opp for hverandre. Her vi bor i enebolig går det mer til oppvarming, men vi har lav temperatur, nattsenking, parafin og ved. Vi vurderte varmepumpe ved ombyggingen, men regnet ut at den måtte virke i minst 10 år før det ble miljøgevinst for oss. For øvrig er det utrolig mye å spare på at soverommene har lav temperatur om dagen også og at dørene lukkes igjen slik at varmen jeg trenger på kontoret ikke går bort i ubrukte rom.
Vi sorterer restavfall, papir og plast. Glass og hermetikkbokser kaster vi ved nærbutikken. Jeg sykler året rundt til jobb slik at vi slipper å ha to biler eller dyre klippekort på bussen. Vi har skiftet ut de gamle vinduene og brukt miljøvennlig plater på veggene. Synes vi i familien er riktig flinke til å tenke miljø, men forsettet for 2008 er å bli enda bedre. :)
Vi bruker bilen mye. Bor 12 km fra jobb, 4 km fra barnehage/skole/venner og har ingen kollektivtrefikk i nærheten. Om sommeren sykler vi endel når vi skal besøke venner, men ellers tar vi bilen. I tillegg har vi campingvogn og bruker derfor bilen til ferier.
Prøver å bli flinkere til å spare på strøm og vann, men dette er et punkt vi dessverre er veldig dårlige på.
Vi sorterer det vi kan av søppel: matavfall, hardplast, spesialavfall, glass, metall, klær til bruktbutikk. Ødelagte klær blir vaskefiller.
Mykplast kan ikke gjenvinnes i vår kommune.
Ellers så er vi opptatt av å ikke kjøpe for mye ting til huset. Tenker oss om to ganger før vi maler et rom eller kjøper nye møbler. Hvis vi pusser opp så er det fordi rommet er nedslitt og ikke fordi fargen er gått av moten.
Prøver å tenke på at det ikke er så mye emballasje på varene jeg kjøper.
Reiser til syden hvert 2. - 3. år, og reiser lite med fly ellers.
Jeg går til jobb, og har nylig flyttet inn i et lavenergi-/passivhus. Når Rabalder begynner i barnehagen (dersom vi får plass, står på første plass på venteliste) er det gangavstand dit også, både hjemmefra og fra jobben min. Vi sorterer ut matavfall, plast, kartong og papir i søpla (og kommunen dumper alt sammen i samme dynge...), og gir bort, låner bort og arver klær.
Jeg har ambisjoner om å bruke mindre bil, men det er vanskelig å gjennomføre når jeg har en mann som elsker å dra på butikken for å handle hver dag. Det er ikke lett å overtale ham til å ta en storhandel en gang i uka, men jeg prøver.
Vi sorterer papir, glass/metall og matavfall. Såvidt jeg har forstått skal vi snart starte med plast sortering også i kommunen vi bor. Brukbare klær og sko leveres til Fretex.
Vi jobber nær hverandre, så de aller fleste dager samkjører vi til jobb/barnehage. Huset vårt er nytt og blir stort sett oppvarmet med vannbåren varme. Litt vedfyring om vinteren. Vi har varmepumpe med nattsenking. Etter at vi fikk det har strømforbruket gått dramatisk ned.
Ellers reiser vi en del med fly. Akkurat har jeg ikke lyst til å kutte ned på.
Jeg mener ikke å være negativ, men mange vil sikkert oppfatte innlegget mitt som negativt likevel.
Når man snakker om miljø, og hva man kan, bør og skal gjøre, så er det lett å glemme at Norge er et langstrakt og variert land.
Det snakkes for eksempel varmt om kildesortering her. At kommunene burde pålegges dette, og selvsagt i mange fraksjoner. Men tenk nå litt. Hvordan skal dette løses, rent praktisk? Stort sett kan ikke en søppelbil ta med seg veldig mange fraksjoner på en gang. Oftest to. Hvor ofte skal søpla hentes?
Og da er vi selvsagt i distrikts-Norge. Som kanskje ikke er så stor i folketall, men desto mer i areal, og milevis med veg. Skal hver enkelt husstand ha 6 ulike beholdere til søppel, som søppelbilen kommer og henter? Kanskje må man ha to biler i uka, for å rekke å tømme alle fraksjoner før lukt og skadedyr innhenter en. Eller skal folk kjøre søpla si selv milevis til nærmeste gjenbruksstasjon? Hvor miljøvennlig blir egentlig dette, hvis man tar hensyn til at søppelbilen er en stor og tung bil som bruker mye drivstoff og forholdsvis henter lite søppel i forhold til kjørte kilometer?
Selv bor jeg i by, i borettslag. For noen år siden ble søppelkassene vi hadde hver og en av oss fjernet, og vi fikk felles containere. Hva skjer? Jo, folk må gå lengre med søpla. Og når man har ruslet 300 meter med 4 poser restavfall, en eske full av papir og en halv pose med glass og metall - og det viser seg at papir-containeren er full - hva gjør folk da? Jo, de dumper søpla der det er plass. Hvorfor ta ansvar, det er jo ikke mitt? Så lenge vi alle hadde egne stativ holdt folk noen lunde orden, men når det blir felles forsvinner ansvarsfølelsen.
Det høres så ideelt og lurt ut, og mange steder fungerer kildesorteringen utmerket. Men det vil aldri være noen god ide å pålegge alle landets kommuner identiske løsninger. Det er nå en gang ganske stor forskjell på Oslo kommune og Karasjok kommune.
Bilkjøring likedan. Siden landet er langstrakt er det ikke realistisk for alle å redusere bilbruken. Siden samfunnet også er bygd opp slik at alle skal jobbe, og alle barn skal i barnehage eller på SFO, og dertil skal man både trene og ha fritidsaktiviteter - så blir det bilbruk.
Mange ganger sammenligner man epler og poteter. Før i tiden var bilbruken langt mindre enn i dag - men så var også hele samfunnet annerledes. Med det samfunnet vi har bygd opp her i landet siden andre verdenskrig er det ikke bare-bare å gjøre snuoperasjoner og få til miljøvennlig utbyggingsmønster. For mye av mønsteret ligger der allerede.
Ideelt sett burde landets befolkning være samlet mer. Flere folk i byene, og de som ikke bor i by burde være tilknyttet et tettsted, og selvsagt burde alle jobbe i byen eller tettstedet hvor de bor. Men i praksis er det ikke sånn.
Vi lever i et samfunnhvor omtrent alle offentlige tjenester utsettes for økonomiske kutt kontinuerlig, og hvor det som kan privatiseres blir privatisert. Ansvaret smuldrer opp, og alle skylder på hverandre. Helsevesenet og skoleverket er gode eksempler på hva jeg mener. Man omorganiserer og moderniserer uten egentlig å vite hva man gjør. Det er ingen helhetlig plan for samfunnsutvikling i Norge. De fleste kommuner har ikke en gang en slik plan for sin egen geografiske del av landet.
For det er det jeg mener det handler om. Samfunnsutvikling. De senere årene har en del kommuner og fylker forsøkt å ta konsekvensen av årtier med miljø-fiendtlig samfunnsutvikling, men siden folketallet stort sett ikke øker så voldsomt vil det kanskje ta 50 eller 100 år å snu trenden. Jeg er ikke så fryktelig gammel, men jeg husker veldig godt en kampanje i regi av Senterpartiet (tror i alle fall det var dem) som het "Ut av trengselen". Kampanje for å få folk til å bosette seg i distriktene. Distriktspolitikken i Norge er i stor grad miljøfiendtlig. Det ER ikke miljømessig forsvarlig eller fornuftig å la hver og en bygge sine 350 kvadratmeter enebolig og beslaglegge store arelaer, ofte på dyrket mark, for så å ende som bilavhengige. Men det er en politikk som har stått uendelig sterkt i Norge.
Fortsatt den dag i dag eksisterer disse tilskuddsordningene for Nord-Troms og Finnmark. Lavere skatt, lavere strømpris, nedskriving av studielån, for eksempel? Hvorfor? Hvorfor i all verden fortsetter man med å stimulere folk til å bosette seg i områder som åpenbart vil være kostnadskrevende og miljømessig belastende å drifte?
Og så lenge man altså gjør det må vi bare stikke fingeren i jorda og innse at nei, vi kan ikke ha samme politikk i Oslo og Karasjok. Det er ikke sammenlignbare kommuner. Det er begrenset hva man kan oppnå med miljøsatsing i Norge så lenge distriktspolitikken er så sterk og urokkelig. Man kan be folk "ta en sydentur mindre", men kjære vene, dette er strengt tatt marginalt. Det er det daglige, den daglige bilbruken, bosettingsmønstret, energibehovet - det er der man kan hente noe. Men det er man visst ikke villige til, fra politisk hold. For det vil jo innebære at man må slutte å gi folk tilskudd for å bosette seg i utkantene.
Så i et realistisk lys vil jeg hevde at så lenge vi opprettholder bosettingsmønstret i Norge vil vårt miljøbidrag være marginalt. Men det er vel som det pleier å være. Vi kan være villige til å slå oss på brystet og hevde at vi droppet årets tredje sydentur, dermed er vi foregangsmennesker på miljø. Men å endre på hverdagen vår, på rutinene, eller - gud forby - endre bosettingsmønsteret? Gjøre noe som påvirker folks hverdag, eller folks valgmuligheter? Nei. Det er noen få større bykommuner som tør å begrense hvor folk for bo. Men stort sett er det et politisk mål i Norge å holde innbyggerne glade.
Ja bina, jeg syns du sutrer. Jeg er fullstendig klar over at Norge er et langstrakt land. Forrige skoleår bodde vi i en av tiltakskommunene i Nord-Troms. Kildesortering var en helt annen sak der enn her på Østlandet, men det fantes. Vi tok med oss glass/metall hvis vi skulle til fergeleiet, der var det mottaksstasjon. Papir ble lagt i egne poser, det samme kunne vi gjøre, men gjorde ikke, med matavfall. Søppelfolka tok alt med seg når de søppel hentet hver annen uke, det var ikke som her Østpå med henting hver eneste uke. Renholdsetaten klarte å ordne saken helt greit.
Og nei, vi bodde ikke i en av de sentrale bygdene, men i en nesten avfolka en med 16 vinterinnbyggere utenom oss. Vi la hver type søppel i egne fargemerkede poser og det gjorde sambygdingene også. Ingen klaget, men var tvert i mot fornøyd. For 10 år siden var det ikke søppelhenting i bygda i det hele tatt. Sortering av fargeposene ble foretatt etter at søppelbilen var vel framme ved sin mottaksstasjon. Organisering og vilje fra etaten er alt som skal til. Matsøppel unntok vi og la i komposten. Det ble ikke noe ekstra kjøring hverken på oss eller søppelbilen.
Da er nok borrettslagene (og sameier o.l.) Bina nevner en større utfordring. Oftere tømming og større mottakscontainer burde være en enkel sak, det er tydeligvis ikke bare beboerne det står på. Annet enn hvis noen dumper matholdig avfall utendørs, det finnes det ikke unskyldning for.
Forskjellen på Karsjok og Oslo ligger i måten å organisere på, det er ikke umulig og det behover ikke å bli sløsete heller.
Når det gjelder bilkjøringen er det helt klart at ikke alle har mulighet til å velge kollektive alternativer. På den annen side reagerte jeg ganske kraftig på fjorårets sambygdinger som uten å nøle kjørte ungene sine fra nedibygda og til oss, bare en kilometer unna. Slik kjøresløsing er det mer enn nok av i BÅDE bygd OG by. Kutter vi på slikt kan de fleste av oss komme langt ned.
Bina har rett i at det koster å ha en spredt bosetning, men miljømessig behøver det ikke å være så kostbart som i dag. Samkjøring, aksept av at man kan gå til naboen osv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
