Det er veldig fint å se hvordan folk hjelper hverandre, ja. :hjerter: Særlig i tider som nå, så gir det meg litt trua på folk, å se hvor gjerne de hjelper andre.
Begge naboene til mamma og pappa har uoppfordret måkt innkjørselen deres nå. :hjerter:
Nå har mamma rigget seg sånn at hun ikke trenger å ta ut bilen disse dagene, men bare at de gjør det!
Jeg synes også det er pinlig når nordlendinger (og jeg er en selv, opprinnelig fra en by med nettopp en av ordførerne i artikkelen) ler av østlandets problemer med snø. Det var akkurat like usmakelig da vestlendingene gjorde narr av uværet Hans. Man kan holde seg for god til slikt. Nord-Norge er bedre rustet til å takle mye snø og vestlandet er bedre rustet til å takle mye vann. Sånn er det bare.
Jeg er så lei av å hoste. Får aldri slappet av og pulsklokka mi mener jeg holder på å forgå av stress. Og det sliter sånn på stemmebåndet, så nå kan jeg ikke jobbe, selv om jeg er ganske frisk ellers. :sur:
JEg får ikke brukt klokka mi så en får ikke målt stresset mitt, fordi jeg får en eller annen idiotsk eksemflekk under remen. Bar en helt random plass, ikke noe spesielt av klokka som treffer et området, og altså begynte det nå i juleferien eller noe sånn, jeg har hatt klokka siden august 24 eller 23, jeg huske ikke lenger, jeg fikk den til en bursdag. Tror det var den siste.
Men alså, etter 5 mnd med klokke på, så skal jeg random få en kløende eksemflekk, som jeg egentlig har fått nesten vekk, bare svakt rosa i huden, men ingen kløe og kan ikke merkes ved å ta på, men den blusser pokker meg opp om jeg tar på klokka. Sørens greie!
Ja, jeg vasker den, kanskje egentlig nesten etter at jeg begynte å bli flink å vaske den at det skjedde.... men j, altså, ny reim kunne vært forsøkt, det er jo ei sånn evinnelig plastreim.
Hadde det vært låsen, eller klokka, så skulle jeg skjønt det, men liksom midt mellom låsen og klokka? Det kan bli klamt under reima kanskje, og altså, jeg vet jeg har irriterende sensitiv hus av og til, restene etter at jeg var atopiker som barn, men det var nålikevel rart det skulel komme NÅ
Jeg er på konferanse i Nottingham, og det er kaldt over alt. Man går hele dagen uten å komme til et eneste sted som er varmet opp på noen som helst måte. Merker knapt at man går inn liksom. Så varm dusj og under dyna på hotellrommet er det eneste som virker. Heldigvis blir rommet ok varmt.
l år har jeg faktisk ikke hørt noen "live" negative/spydige kommentarer ifbm. snøværet sørpå, og det har vært lite på de lokale FB-sidene også. Inntrykket mitt er at folk flest begynner å forstå det du skriver her, og at det nå primært er media som holder liv i spydighetene. :nemlig:
Jeg mener at østlandet er godt rustet til å takle (forholdsvis) mye snø. Det er vi jo vant til. Den ligger riktignok ikke så lenge utover våren som i nord. Problemene oppstår når det kommer mye snø, fort, fordi arealene som skal ryddes, helst samtidig, og antallet mennesker som skal flytte seg, er veldig stort. Og ingen kan trylle. :knegg:
Ang tenner: Mannen har spist myk mat siden tidlig desember pga fall og tre løse tenner. Søøen har vært hos tannlege og fått slipt en tann etter at noen slengte en champagneflaske i ansiktet hans på nyttårsaften. :himle:
Jeg også startet året hos tannlegen, pga oppstart av behandling som krever at alt tannarbeid for de neste årene er tatt. Du vet du har litt i vente når tannlegen starter en setning med «veeeel, den gode nyheten er…» :knegg:
Tannlegetime på meg også, var sikker på at en liten fylling manglet, det iser og gjør vondt. Så er det bare muskel, kjeve og bitt problemer igjen. Har hatt luftveisinfeksjon siden 22. desember og sovet elendig og ikke trent bevegelighet rygg. Slapp unna med 800,- for ingenting.
Helikopterforeldre som synes det er helt i orden å kontakte sitt voksne barns potensielle nye arbeidssted og stille spørsmål, etter at det voksne barnet har vært på et intervju. - Hjælpes!
Jeg syns denne runden med snøkaos i Oslo gikk ganske bra. Det eneste jeg vil sutre over, er Ruters manglende forståelse av hvor ubeskrivelig viktig det er å kommunisere. Først godt utpå tirsdagen fant jeg en side hos Ruter hvor det stod at så og si alle by-bussene var innstilt fra mandag kveld og til kl. 11 på tirsdagen. Hvorfor stod ikke det på førstesiden?
Og når man tar opp ruteplanleggeren - hvorfor står det ikke der at bussene er innstilt? Det er til å rive av seg håret av!
At jeg grunnet taushetsplikt ikke kan kommentere eller diskutere enkeltsøkere. At søkere som har spørsmål er hjertelig velkommen til å kontakte meg om de lurer på noe. Så svarte jeg generelt og overordnet på hva praksis er rundt det personen spurte om, og hvorfor det må være slik. Synes selv jeg var saklig, tydelig og superhøflig.
Passet på å la lederen min lese gjennom og godkjenne svaret før jeg skippet det av gårde. Synd med slik innblanding, for jeg merket jo hvordan dette påvirket meg negativt i vurderingen av søkeren. Har lest om slikt før, men å selv forholde meg til kamphelikopterforeldre for voksne mennesker, hadde jeg ikke forventet.
Uff, det er virkelig det. Syntes rett og slett synd på søkeren, for jeg tor denne kontakten skjedde på foreldrens eget initiativ. Hadde noen blandet seg inn slik da jeg var ung jobbsøker, ville jeg blitt rasende og SÅ ille berørt. -Ikke at det var noen fare for at det skulle skje.
Jeg luftet med min leder hvordan denne innblandingen styrte inntrykket i negativ retning. Og vi var enige om viktigheten av å huske at søkeren kunne være bra, til tross for dette.
Åh, der sier du noe. Jeg sliter med det samme - men har også hanglet og har masse stress i kroppen, siden desember. Jeg biter sammen tenna så mye at det er vondt.
Postnord tar utrolig lang tid hit også. Posten er mye raskere; en pakke fra Østlandet kommer gjerne fram på tredje virkedag, mot minimum sju virkedager med Postnord.
Posten og postnord bruker omtrent like lang tid her. Nå hjelper det ikke særlig å bestille noe med bergensbanen stengt...., det meste går jo med godstog over fjellet.
Vaskemaskinrepratøren vår venter også på en pakke .... Og kommer derfor ikke til oss før den kommer. Så vi har ikke vaskemaskin enda og det kan fort nærme seg en måned ... Heldigvis er har vi mine foreldre som vasker klær for oss.
Et menneske i åpent landskap som har på armbånd, og armen dras frem og tilbake på pultene hele tiden……, du vet når man plutselig har begynt å legge merke til en lyd? Gådd
Minner meg om på åttitallet en periode, på slutten av barneskolen, det var veldig in med slike tynne armringer i sølv, som vi kjøpte i boder på martna, blant annet. Det var om å gjøre å ha mange, flest mulig, alle jentene hadde slike, og det lagde forferdelig skramlelyd på pultene i klasserommet når vi skrev. Andre som husker disse?
Edit: Ha ha, fant et bilde, de selges tydeligvis på Temu. Kanskje jeg skal kjøpe meg en pakke, og bruke dem på jobb i åpent landskap? :humre:
Du husker ikke det. Jeg husker at det var et mareritt. Uansett hvor pent jeg spurte om det gikk an å la være å dingle med dem så ble folk sure eller fornærmet.
Jeg har et armbånd, en enkel gullring, som lager klakkelyd når jeg skriver på tastatur hvis jeg sitter på møterommet. Jeg ble oppmerksom på den helt på egen hånd og tar den av meg/fester den høyere på armen. :knegg:
Dette fikk meg til å tenke på en tidligere jobb der mange kvinner var ansatt, og gikk med høyhælte sko. Klakk-klakk. Jeg holdt på å bli gal, og foreslo til ei om å kjøpe seg El Naturalista, de hadde høyhælte sko med gummisåler. Da ble ho snurt, gitt...
Strekk i leggen... Sannsynligvis en slitasjeskade fra sist uke - som ble raskt revet opp og satte meg ut av spill på trening i går. Har aldri hatt sånne skader eller vondter før, så egentlig er jeg sikkert heldig. Men fyttigrisen - så vondt, og så kjipt dersom jeg blir satt ut av trening i ukesvis som alle erfarne hinter om. :gaah:
Jeg ønsker meg stillevogner på kollektivtransport - spesielt på T-banen om morgenen på vei til jobb.
I dag var det to særdeles skravlete damer som underholdt en ellers stille vogn som måtte høre på dem.
Dette er en viktig og irriterende og plagsom årsak til at jeg nesten alltid drasser på headsettet mitt. Det har støydemping og god lyd når jeg har på musikk.
Ganske negativt overrasket av Remember som sender brev med bilder av sydenpalmer på ene siden og pris på kreditt på den andre. Trodde den tid var forbi, savner 365 kortet, skjedde aldri der.
Mannen min som ikke er i stand til å finne noe som helst. :gaah: Det er en prøvelse å se ham lete etter noe. Han åpner skap og om tingen han ser etter ikke ligger helt ytterst på første hylle han ser på så er den ikke der. :gaah:
Dagens oppgave: Finne en spikkekniv til dagens speidermøte. Han lette gjennom alle speidersekker og bokser med speiderutstyr i boden og gikk til og med opp på loftet for å se i de store tursekkene. Null kniver. Jeg gikk ned og tok en titt og på ett minutt fant jeg tre - TRE - spikkekniver. :gaah:
Sant. Opplevelsen av at en er et problem og ikke en ressurs er påtakelig. Tror kanskje særlig HR i offentlig sektor er blitt drillet i "hvordan bli kvitt slitsomme ansatte". Og for en skrekkelig juging når de konfronteres...
Hadde arbeidsgivere og HR vært villige til å tilby en smule tilrettelegging, kunne de holdt mange mennesker ute av langtidssykmelding, AAP og uførhet. I stedet unndrar de seg, og holder også fram at en tilrettelegging ikke trenger å vare i mer enn tre måneder! Selv om det handler om kronikere eller folk med varige skader. -Hvor det står, kan de ikke si, men men...
Jeg når "bare" 1500 på veien til frikort nå i januar. Med tilsvarende i februar, tenker jeg at mars og utover blir lettere.
Jeg er heldig (ikke gruff!) som har en leder som skryter i sine ledermøter hvordan hun tilrettelegger for tre 20% stillinger og alltid finner noe å gjøre for oss. Hun sa i går at hun fremsnakket meg på ledermøtet i kommunen, men jeg påpekte at hun eentig fremsnakket seg selv. Jeg gjør jo bare jobbene jeg blir bedt om. Men joda, hun viste frem et stort stykke arbeid jeg har gjort for kompetanseheving innad i enheeten da. Alle ledere burde se at restarbeidsevne kan brukes!
De finnes, heldigvis.
Her skrøyt kommunedirektør av hvor fint de tilrettela for arbeidstakere som trengte det, og eksemplifiserte med nettopp den tilretteleggingen de av prinsipp (Leders ord: -Det er mitt prinsipp at ingen skal eie en funksjon) valgte å ta fra meg.
Det med oppgaver og ansvarsområder er vanskelig. Hos oss må vi i praksis enten 1) godta at ting i perioder ikke blir gjort eller 2) andre må utføre det på toppen av sin egen jobb. Greit i en periode, men ikke over flere år.
Men når tilretteleggingen er en styrke for bedriften, med rett person i rett oppgave, - en oppgave som andre ellers måtte ta på toppen, blir det for dumt å trumfe gjennom prinsipper.
Og nei, det går ikke å la tilrettelegging for en person bli en stor og langvarig merbelastning for andre. Det er jeg enig i.
Ikke direkte gruff, men forundrer meg stadig over hvorfor folk legger ut bilder av sofa fylt med lammeskinn og pynteputer når det er kun sofaen de skal selge. Ikke ett eneste bilde av sofa uten alt stæsjet.
Eller spisebord og sofabord med duk og ting så bordplata nesten ikke vises.
(Har slått ihjel tid i salgsgrupper på Facebook). :cool:
Siden jeg ikke orker å gruffe over Trumpens innsetting som president i morgen, har jeg heller sørget for å ramle skikkelig på isen igjen. Så kan jeg gruffe litt over det i stedet. Beina forsvant under meg på lørdag, og denne gangen var det rumpa og halebeinet, og i tillegg håndleddet som tok støyten. Vondt i går, enda vondere i dag. Har rådført meg m legevakta på telefon, og siden det bare blir vondere, får jeg håpe fastlefen har tid til meg i morgen. Nå vil jeg ha vår, og synes all is- og snødritt kan forsvinne NÅ.
Jeg gruffer litt over at optikeren jeg var hos før jul tok så grundig feil av hva slags linser jeg trenger. I tillegg til synsundersøkelsen brukte jeg 800 kr på nye linser jeg knapt kunne se noe som helst med (heldigvis bare på det ene øyet så jeg så normalt med det andre), men gikk med i tre uker fordi jeg tenkte jeg trengte litt tilvenning, bare for å deretter finne ut av hva jeg trengte helt på egen hånd og nå har jeg endelig sett normalt den siste uken. :rolleyes: Jeg har aldri opplevd noe sånt før, etter over 30 år som linsebruker.
Ja, jeg har tenkt tanken, eller i det minste gå og høre hvordan det kunne bli så feil (for jeg var da vitterlig enig i korreksjonen hennes, jeg så jo bra på synsundersøkelsen?). Det fulgte med en gratis oppfølgingstime så jeg har vurdert å høre hva hun tenker, men samtidig vet jeg ikke om jeg gidder for nå er jo alt bra og jeg ser godt igjen.
Tror jeg gruffer litt over utilgjengelige kolleger. Er kommet inn i en verden av Teams; enten går kolleger rundt med headset med røde lys over ørene (teams-samtaler) eller så er det bare røde prikker på de folka på andre lokasjoner som jeg trenger å samhandle med.
Forsikringsselskapet! Storebror hadde et biluhell i desember i fjor og å få info fra forsikringsselskapet har vært nesten helt umulig! Om det bare er unge kunder som får dårligere behandling eller om standarden der har ramlet helt til bunns var jeg usikker på før jeg ringte selv i dag for å spørre om det han ikke får svar på. To ganger har han bedt skriftlig om en konkret tilbakemelding og får bare svadasvar.
Jeg ringte i dag og etter å ha blitt sendt videre flere ganger, fikk jeg snakke med et menneske som i hvert fall visste noe, men det tok meg over en time å få snakket med henne. Det går virkelig ikke an! Etter å ha tastet meg gjennom fem menyer for å skulle havne hos riktig menneske måtte det to bytter til etterpå før jeg kom frem. Håpløst!