Lhi-My sa for 23d siden:

Fungerer det med felleski når man er stutt og tjukk? Helt konkret 159 cm høg og drøyt 75 kg tung. Jeg ønsker meg nye ski og det hadde vært fint hvis jeg kunne sluppet å smøre de. Jeg er ingen veldig god skiløper og har hatt alt for lange ski hele livet, så jeg vil nå ha ski som passer i lengden.

Polyanna sa for 23d siden:

Du må på en butikk med skikkelig godt utvalg og flinke folk som kan hjelpe deg å få riktig lengde og spenn for din høyde og vekt.

Lhi-My sa for 23d siden:

Ja, det er planen. Jeg liker å vite litt før jeg går i butikken, så derfor spørsmålet om det i hele tatt er mulig å finne felleski til en med min høyde og vekt.

Input sa for 23d siden:

Jepp, det er fullt mulig. Jeg hadde felleski da jeg var tyngre enn det. Og vi er jo like lange. De skiene ga meg skigleden tilbake, jeg hadde jo egentlig sluttet å gå på ski fordi jeg ikke orket å smøre. Mine ble kjøpt på XXL, og funket superbra, så jeg tror ikke nødvendigvis at du må kjøpe dyre ski heller. Tror generelt mange overvurderer hvor dyre ski de trenger. :sparke: Jeg har mye dyrere ski nå, og merker ingen forskjell, annet enn at det er digg med justerbare bindinger.

Gleder meg til sesongens første skitur i morgen! :hyper:

Lhi-My sa for 23d siden:

Så bra! Jeg vurderer en tur til en søndagsåpen sportsbutikk i morgen. Har så utrolig lyst til å gå på ski igjen! Jeg gikk ganske mye på ski som barn, men etter som overvekten kom for fullt, ble det lite skigåing. Fram til for et par år siden, klarte jeg jo knapt nok å gå, så ski var helt utenkelig i noen år. Nå er jeg sprek som bare det (til meg å være), så nå vil jeg på ski igjen.

Input sa for 22d siden:

Gjør det, gjør det - gjennomfør det! :heia:

Jeg husker jeg var også da jeg skulle kjøpe mine. Å få beskjed om at det ikke finnes ski til meg som var så tung, det var jeg redd for på ordentlig. Men det var heldigvis en ubegrunnet frykt.

Lhi-My sa for 22d siden:

Jeg våknet til en sms fra en ung mann jeg har hjulpet med noe i høst. Han skrev at i dag er dagen for å kjøpe ski og kanskje rekker vi en prøvetur i kveld. Han vil hjelpe meg med dette fordi jeg har hjulpet ham med noe annet i høst. Fin fyr, jeg prøver å selge ham inn for mine døtre som en potensiell svigersønn :knegg: Han er en habil skiløper, så fint å få hjelp av noen som er litt mer oppdatert på dette enn jeg er. Mine gamle ski fikk jeg på slutten av 80-tallet, de ble kjøpt for at jeg skulle ha noe å vokse inn i. Jommen sa jeg smør! Jeg voks kun på bredden og ikke på høyden og det var fryktelig balete å gå på alt for lange ski.

Jeg må bare legge til at jeg ikke oppfatter min høyde og nåværende vekt som noe unormalt eller ekstremt. Jeg har halvert vekta mi og er storfornøyd med å ha BMI på rett under 30 og den vekta jeg har. Jeg føler meg lett i kroppen, går mange kilometer hver uke og føler meg rett og slett sprek. Men jeg er likevel usikker på om den kombinasjonene av vekt og høyde jeg har og opplever som fin, også regnes som normalt i en sportsbutikk. Jeg har skjønt at jeg kan kjøpe klær der nå uten problemer og at jeg ikke en gang trenger de største størrelsene lenger, men ski er jeg mer usikker på. Jeg er forberedt på at områdets største sportsbutikk ikke har stort nok skiutvalg, men da får jeg reise lenger. Det ordner seg nok, ski skal det bli. Og med frivillig skilærer tror jeg dette kan bli ordentlig gøy!

Che sa for 22d siden:

Så gøy! Jeg joiner med at jeg er bare noen få kg høyere enn deg og ganske mange kg tyngre enn deg. Jeg kjøpte skiene mine på nett til og med. Oppgav høyde og vekt. Ble i tillegg oppringet med noen ekstra spørsmål. Skiene funker helt utmerket.

Input sa for 22d siden:

Så flott! Det er jo deilig med ekstra hjelp, og for en fin ting å gjøre! :hjerter:

Polyanna sa for 22d siden:

Grunnen til at jeg sa det med godt utvalg er at oddsen for å få høre at «nei, til DEG har vi ikke!» er større i en butikk med mer normalt utvalg. De skal ha MANGE ski inne for å dekke alle varianter av spenn og lengde. Og får man feil spenn på felleski, så er det helt krise. (Enten ikke feste, eller de nugger). Jeg kompromisset litt og kjøpte med litt for lite spenn, og kan nå ikke gå med liten sekk eller legge på meg to kilo, for da tar fellen nedi.

Eia sa for 22d siden:

Jeg kjøpte i fjor, så det skal du nok klare å få tak i. Hilsen 158/70

Edit: og der så jeg at andre har samme erfaringer. :knegg:

My sa for 22d siden:

Denne tråden gjør meg så glad, for jeg husker at den samme brukeren, for ikke så lenge siden (tre år-ish?), startet en tråd om hjelpemiddel for å komme seg på tur fordi hun hadde problemer med å gå. :hjerter:

Input sa for 22d siden:

Åh, det husker jeg også nå! :hjerter:

Håper du fikk tak i ski!

Lhi-My sa for 20d siden:

Dere har rett. Høsten 2021 fikk jeg elektrisk rullestol fordi jeg knapt kunne gå mer enn 30-40 meter. Noen måneder senere fikk vi på plass ordentlig behandling for revmatisme og et fungerende kostholdsopplegg. Vekten er redusert med 35 kg og revmatismemedisiner har gjort at jeg ikke har riktig så mye trøbbel med kroppen som jeg hadde. Revmatismen er ikke borte, men jeg klarer å være i mer aktivitet nå og det hjelper meg mye. Det hjelper selvsagt også med en lettere kropp.

Jeg har hatt en helt fantastisk liten heiagjeng gjennom dette og det tror jeg det er verdt å fortelle litt om. Når man, med mye smerte, kun klarer å gå 50 meter, så trengs det hjelp både for å klare å gå de metrene, men også ikke minst for å klare å utvide distansen. Jeg bestemte meg for å fortelle folk hva slags prosjekt jeg holdt på med og at jeg gjerne ville ha hjelp. Jeg har sagt før her inne at jeg er så ufattelig heldig at jeg er en del av en liten, men veldig fin vennegjeng. Denne gjengen mobiliserte, bokstavelig talt. I starten kom de to og to, og tok meg med på tur ett eller annet sted. Det ble jo ikke lange turene, men vi brukte tid og hadde det sosialt sammen selv om distansen ikke var lang. Noen ganger måtte jeg ha fysisk støtte av to, etter hvert holdt det med psykisk støtte og noen nær nok til at jeg kunne ta tak i vedkommende ved behov. Formen ble heldigvis raskt bedre, men det tok nok et års tid før jeg følte jeg var i stand til å gå noenlunde normalt og kunne gå tur av litt lengde uten følge. Det hendte flere ganger at jeg måtte ringe mann eller døtre for å bli hentet fordi jeg hadde overvurdert meg selv på tur alene. Jeg kan fort bli for ivrig og jeg kan fort konkurrere mot meg selv og det skapte noen litt komiske, men samtidig såre situasjoner. Det var noen ganske solide nedturer underveis og jeg var nær ved å gi opp flere ganger, men klarte å komme meg i gang igjen med god hjelp og støtte. Det var etter hvert flere som var sterkt engasjert i dette prosjektet mitt og det gjorde det vanskelig å gi opp. Jeg tror jeg fortalte her inne om en venn av meg som møtte tørke tårene en gang jeg møtte ham på matbutikken og han så for alvor hvor mye bedre jeg beveget meg. Den typen omsorg, engasjement og kjærlighet har gjort at jeg har lykkes. Enkelt og greit.

Prosessen har vært krevende fysisk og mentalt, men samtidig utrolig morsom og givende. Jeg har hatt så enormt glede av disse turene sammen med venner og familie at jeg ikke kan få uttrykt det sterkt nok. Det ene er at det er så utrolig stort å kjenne at man er en del av et lag på denne måten. Jeg har jo visst at jeg har hatt denne gjengen rundt meg i hele mitt voksne liv (kjernen siden barndommen), men jeg har kanskje vært en av dem som har gitt mer enn jeg har fått. Det har vært uproblematisk, men det har vært fint å oppleve å være den som mottar også. Det ligger mye kraft i en slik vennegjeng og den kraften tror jeg både jeg og de andre har blitt stadig mer bevisste på å bruke.

Dagens status er at jeg altså er 35 kg lettere enn jeg var høsten 2021 (65 kg lettere enn max vekt i 2011) og at jeg går normalt og nærmest så langt jeg vil. Jeg sykler og jeg skal altså gå på ski. Jeg går tur minst annenhver dag, ofte sammen med noen, men også ofte alene med en eller flere av mine tre hunder. Jeg har blitt enormt glad i små lavterskel fjellturer/skogsturer sammen med en eller flere venner der vi går, prater om både fine og vanskelige tema, og som regel også spiser medbrakt niste eller lager mat på bål sammen. Det er mye god helsehjelp i slike turer, både mentalt og fysisk.

Denne høsten har vennegjengen fått to nye «medlemmer». Det er to unge brødre, de er bare noen få år eldre enn mine barn. Onkelen deres er en av mine barndomsvenner og han er kanskje hovedårsaken til at denne vennegjengen er som den er og holder sammen som den gjør. Jeg kjenner også brødrene fra et frivillig engasjement jeg og en av dem har. Når livet rotet seg litt til for den ene, dro onkel dem med seg på tur sammen med meg. Det ble starten på hyppige turer i høst og jeg tror vi har hatt like stor glede av det alle tre, noen ganger fire når onkel har vært med. Jeg har fått turstøtten som jeg fortsatt trenger, jeg har blitt utfordret på litt annerledes og sprekere turer og ikke minst jeg har fått to nye gode venner.

det er fortsatt en del smerte forbundet med tur og det er lett å tenke at jeg venter til i morgen. Med en fast avtale som jeg vanskelig kan avlyse fordi jeg vet at noen trenger den turen minst like mye som meg, har jeg klart å komme meg ut selv om det har vært en dårlig dag. For meg har aktivitet blitt en god medisin, jeg får god smertelindring av det og ikke minst bedre humør og psyke. Ofte er smertelindringen midlertidig, jeg kan ha noen ganske tøffe morgener med en enorm stivhet etter en tur, men det er likevel så utrolig positivt på alle vis. Jeg jobber nå 100%, jeg er egentlig uføretrygdet, men jobber nå så mye at jeg ikke får trygd utbetalt, den ligger på pause. Jeg driver egne bedrifter (3 stk faktisk) og storkoser meg også i den delen av livet mitt. Jeg kunne sagt mye om den veien tilbake også, det er like stort å kunne jobbe igjen som det er å kunne gå igjen.

Jeg og en av de to brødrene var altså ute for å kjøpe ski på en søndagsåpen sportsbutikk. De hadde ikke noe inne som passet, men de har bestilt og jeg skal dit igjen en dag før jul og satser på at det blir ski i julegave fra meg selv til meg selv dette året. Broren som var med meg, har tilbydd seg å bli med på skitur og det har flere andre gjort også. Det er med andre ord ingen vei tilbake. Heldigvis!!

celebelen sa for 20d siden:

Nå ble jeg glad, Lhi-My, og rørt! Dette var så godt å lese!

Input sa for 20d siden:

For en rørende historie! :hjerter:

My sa for 20d siden:

Dette er så fantastisk å lese! :elsker: Takk for at du fortalte!

Malama sa for 20d siden:

Dette gjorde virkelig morgenen min så innmari mye bedre. Takk for at du delte!

Anda sa for 20d siden:

Utrolig stas å lese! Og om du ikke har fått tak i skiene enda, så pass på å kjøpe justerbare bindinger. De er gull for gleden av felleskiene, og gjør det også lettere å tilpasse skiene akkurat din kropp.

My sa for 20d siden:

Av og til går man jo med sekk også, som kan veie noen kilo, så jeg mener det er en absolutt nødvendighet med justerbare bindinger ja.

Input sa for 20d siden:

Nei, man må kjøpe justerbare bindinger, hvis det ikke følger med i pakken. Jeg fikk nye ski med justerbare bindinger i forfjor, og da innså mannen min hvor smart det var og kjøpte seg selv helt på tampen av sesongen, da det var mye tilbud. Men mine kan justeres med støvelen på (i fart om man har god balanse), mens mannen må ta av seg skiene for å justere.

annemede sa for 20d siden:

:rørt:
Takk for at du deler. :hjerter:

nolo sa for 20d siden:

Nå ble jeg rørt, Lhi-My. :rørt:

Malama sa for 20d siden:

Jeg tror ikke ekldstemann sine felleski har justerbare bindinger, og de er jo bare dumt siden ugner vokser og skiene overtas av den neste og, jahh, brått så passer de ikke helt optimalt til den lettere lillesøstra selv om hun har lengden inne. Kanskje en ide å skaffe regulerbare bindinger?

Polyanna sa for 20d siden:

Nydelig!

Det er eksakt det han «treningslegen» snakker om. (Hjelle? Mjelle? Hørte han på et radioprogram). Han hadde trent hele livet, forsket på effekt av trening på helse, psykisk og fysisk, og hjulpet mange pasienter til bedre helse gjennom lavterskel tilbud. Men da han fikk en depresjon, så ble det umulig for ham. Han gjorde etter hvert akkurat det samme som deg: ba pent om hjelp. De kom og tok ham med på miniturer, på omgang. Til han ble bedre. En veldig tankevekkende opplevelse for ham som «treningslege» også. At det ikke holder med å vite, man må ha et nettverk og hjelp.

Erica sa for 19d siden:

Ole Petter Hjelle heter han. Ikke helt A4 han fyren der, men han har jo helt klart rett om trening og aktivitet, og jeg syns det er veldig fint at han deler at også han (gjennomtrent og aktiv gjennom hele livet) heller ikke greide å opprettholde det når han ble syk, og at det hjalp at nettverket stilte opp.

Digresjon: Jeg jobber med han, og en gang måtte han gå tidlig fra et møte, for da skulle han på et møte en by 3 mil herfra, og måtte ha litt tid, for han skulle sykle dit. Jeg måtte le, ingen andre jeg kjenner sykler fra møte til møte mellom byene.

Polyanna sa for 19d siden:

Ja, jeg syns det var det mest tankevekkende med hele intervjuet (det og effekten av turgrupper for pasientene han hadde hatt). Viser bare at formaninger og "opplysning" ikke er det (eller alt) som skal til.

(Sorry, nå sklir tråden helt ut, her. :flau: )

Lhi-My sa for 14d siden:

Da har jeg og min selvutnevnte skilærer kjøpt ski, bindinger, staver og sko. Jeg tror det ble bra ski, det virket som ekspeditøren visste hva han snakket om og han jeg var sammen med har også god skikunnskap, så jeg stoler på at det ble bra. Madshus felleski med Movebinding og med skikkelig behagelige og varme sko. I helgen blir det skitur! Jeg gleder meg enormt, men er også veldig spent på om jeg får det til.

Magica sa for 13d siden:

Lykke til! Felleski er topp. Jeg har hatt mine i mange år.