Jeg vet at dette er et hvor langt de et tau-spørsmål, men jeg føler behov for å kalibrere. Vi har ok økonomi, men også masse utgifter, og dessuten ikke tradisjon for veldig dyre gaver. I dag fortalte jeg ei venninne at vi har kjøpt en sekk til vår yngste, og at den koster 2300, noe som er langt over det vi kjøper til vanlig. Veldig langt over.
Hun har heldigvis vett nok til å ikke kritisere det, men måtte litt skamfull innrømme at de nok bruker minst 10000 pr barn. Nå endrer ikke det min gavepraksis overhodet, men jeg ble litt tankefull. Er dette vanlig, mon tro? :undrer: Min venninne innrømmer at hun overkompenserer for egen barndom og sier hun kun kjøper ting de trenger og ønsker seg, men dette hadde ikke skjedd i vårt hus uansett økonomi. Klart nivået nok kommer an på hva barna likevel ville fått fordi det er et reelt behov, men nå er begge mine voksne og vi betaler uansett ikke tingene deres til vanlig.
Ja, jeg ser at dette blir en slags Kvinneguiden-tråd, men jeg måtte bare høre… :sparke: Til info er begge mine studenter og ingen av dem bor hjemme.
Jeg har for øvrig også ei annen venninne med virkelig ekstremt høy inntekt, og de er veldig nøkterne og har alltid vært det. Der får ungdommene som regel ullundertøy etc til jul. De legger seg også veldig lavt på andre gaver, for eksempel når vi skal spleise på gaver til store dager.
Tja, vi prøver å få det likt, men ikke helt budsjett. Vi har og ok økonomi, men bruker ikke 10000 på gaver til hver av barna. Iår er det litt dyrere enn vanlig for 2 av dem får ny mobil, ifjor fikk mellomste ny mobil.
Det har hendt at barna har fått veldig dyre gaver, da i form av mobil, ipad eller airpods, men det er definitivt ikke hvert år. I år får de ikke så dyre gaver, 3-4 gaver hver til ca tusenlapp per person tipper jeg, uten at jeg har finregnet på det.
Vi kan finne på å gi telefon i gave. Da får ikke nødvendig de andre gaver for like mye. Det må jevne seg ut over tid.
Om andre velger dyre gaver, bare dyre merkeklær som ikke er gave, eksotiske reiser, hytter eller hva det nå er så er det summen og ikke den enklete ting som bestemmer om man er raus og det er overflod eller ikke. Jeg har pleid å gi ungene vi feirer med mange gaver. Ikke nødvendigvis dyre og overflod, men også ting de trenger. Det har andre reagert på. Jeg oppfatter ikke totalen som sløsing, men har alikevel sluttet med det av den grunn. Skiene man uansett ville fått ligger under treet eller ikke, enten dyr gave eller bare dyrt utstyr. :knegg:
Nå har vi bare et barn, så da trenger vi ikke tenke på at det skal være likt. Vi har god økonomi, men også mange utgifter :knegg: Hvor dyr julegave hun får varierer etter hva hun trenger/ønsker seg. Siden vi er en veldig liten familie, kompenserer jeg alltid med å kjøpe mange gaver :sparke: I år får hun lær-chaps. Noe hun har ønsket seg lenge. Pluss en kjole fra Nelly og så er vi med og spleiser med moren og broren min på et nytt hodelag til den ene hesten. Det nærmer seg nok fort 10 000.
Vi har ikke noe budsjett, og vi prøver å holde det ganske nøkternt. Dog har det vært litt vanskelig til tider med 2 gutter som har vært glade i å stå på slalåmski.
I år måtte yngste ha nye ski, og så kommer det i tillegg årskort i bakken. Heldigvis godt rabbatert, men likevel.. det er ikke gratis.
I tillegg så har han vokst ut av alt vintertøy ( 15 cm på et år.. :mumle: )
Så det må jo også handles vinterjakke, vintersko og ullundertøy :mumle:
Det varierer fra år til år, men det ligger nok nærmere 4-5000 enn 1000.
En bukse koster fort over 1000 og det kan også være ting de trenger. I år kommer det bl.a. til å ligge en dobbeldyne under treet til den eldste.
Det har variert mellom ulike tekniske dupeditter, ski, dataspill og utstr, telefoner, leker i yngre år. Som regel alltid noe de trenger i kombinasjon med noe de har hatt lyst på.
De får det de trenger, så det varierer fra år til år.
Frøkna trenger nye arbeidssko, Mini trenger ny ovn. Noen år kan det bli skjevt, men begge er såpass store nå så de ser at det jevnes ut i lengden.
Dersom gaver bare er gøy og moro, har eg ei slags mental grense på maks 1500. I periodar med dårlegare råd har det vore betydeleg lågare. Men han har fått dyrare gaver, fordi det er noko han treng, som for eksempel ski, sykkel osv. Til bursdagen fekk han skjerm og kontorstol (fordi mora er bekymra for nakken når han gamer på laptop), det kosta vel nærmare 3500, men samtidig var det noko han "trengde".
Intet budsjett. Har 3 barn. De får etter det de trenger. Minsten på 5 fikk ny sykkel (fordi resten av familien er over snittet interessert og vi sykler mye terreng) i september, som kostet mye, så da blir det litt mindre til jul (han vasser dessuten i lego, togbaner etc etter storesøstrene), kjøper ikke gaver bare for å kjøpe noe. Mellomste fikk ny iPhone (hennes gikk alt for fort ut på strøm og vi trenger å nå henne når hun er alene hjemme) til bursdagen,som var akkurat. Eldste ønsker seg ofte klær som er dyrere enn hun får til vanlig, så der er egentlig gaveelementet en del av gaven, hun hadde uansett trengt nye jeans (vokser).
Vi tenker det utjevner seg over tid.
Mine får dyre gaver, men hele familien spleiser. I fjor fikk Storebror PlayStation og i år fikk/får han slalåmski og skiklær. Han har bursdag rett før jul og begge gavene er felles jul og bursdag. Også får han småting i tillegg, men bare ting han trenger. Lillesøster ønsker seg ingenting og får derfor også småting og penger på konto som vi skal bruke til våren når hun skal få ny sykkel. På den måten blir også hennes gave felles jul/bursdag. Vi har relativt liten familie på begge sider, men ingen bruker veldig mye på gaver med denne ordningen. Vi bruker nok ca. 1000 til hver anledning.
Min oppfatning er at vi er ganske kjipe, men for oss er det et veldig bevisst og viktig verdivalg.
Vi har budsjett på alle gaver, også til barna. Vi gir 1000,- til hvert barn, vi har fem til sammen. Det er mer enn nok for oss. Barna får de dyreste gavene her.
10 000,- som gave til én person er utenkelig i mine kretser.
Vi har nok en miljøorientert nøysomhets- og behovsbasert etikk i bånn - uten at jeg peker anklagende på andre med andre praksiser.
Jeg gir vanligvis gaver til rundt 500,-. Av og til over, andre ganger under, men ofte hjemmelagede gaver, bøker eller noe som passer helt perfekt til akkurat den mottakeren.
Har budsjett, ja. Strikker småplagg som sokker, luer, votter, pannebånd etc. til de voksne barn. Varierer hvor mye det går med i garn, rundt 150 kr kanskje. Barnebarn får litt mer, men strikkede plagg også til dem. I år får de gensere. Da blir utgifter til garn en del høyere.
Har vel god råd. Velger å gi telefoner, bidrag til førerkort og andre dyre ting utenom jul og bursdag. Av prinsipp, og for at det ikke skal være de forventningene. Vi bruker ca 3500,- pr unge i år.
Varierer.
Nyttige gaver (en får seng til jul) kan fort koste ganske mye.
En annen får telefon og AirPods. Kombinasjon av spleisegave og at han har bidratt svært mye hjemme i høst. Så ligger en del lønn i den også.
Jeg tror jeg ligger et sted mellom 1000 og 2000 pr barn, og det inkluderer gave fra julenissen og minigave til julestrømpe. Enkelte år mer, hvis noen (eldste) har ønsker seg knalldyre sko.
Det varierer her også, men vi kompenserer vel også litt for liten familie. Og det er absolutt med i regnestykket at ungene her sjelden og aldri spør om noe utenom bursdag og jul, og det er heller ikke sure miner hvis de får et nei. Og slik har de alltid vært.
Vi prøver å bruke ca likt på alle tre, men i år blir det litt forfordelt for Lillesøster sin del. Tror jeg, uten at jeg har regnet på det. Men hun trenger ny telefon, og kommer aldri i livet til å spørre om det, så hun får en billig android-telefon. (For da kan den ligge og "godgjøre" seg frem til hun er klar til å bruke den. Det kan ta tid, bytte av ipad tok sist nesten 2 år)
Vi er jo også i den situasjonen at 2 får gaver fra "bare" min side av familien, mens 1 får gaver fra min side av familien, far sin side av familien, og mor sin side av familien. Men vi har valgt å gjøre det noenlunde likt. Det ligger nok på 2000,- pr barn ca i år, fordelt på flere ting. Noe får de likt (pysj, sengetøy og 2 bøker (ikke like bøker), og noe er ulikt.
Vi har snakket litt om det kanskje egentlig er naturlig å gjøre det litt annerledes etterhvert som ungdommene får inntekt. Nå er det jo en som har like mye inn i mnd som oss voksne (ufør), og det er en som nok er der neste jul.
Men blir lettere å ta en vurdering på det neste år, når det eventuelt gjelder to stykker, enn i år når det gjelder bare en stykk. Selv om vi ser at han med inntekt kjøper seg jo nå mye av det han ønsker seg.
Samboeren mener vel at man bør gjøre forskjell når det er sånn, at de under 18 år får mer, mens jeg er litt redd for å gjøre forskjell og har vært den som har sørget for at det er likt for alle tre.
Beløpet varierer etter hva jeg gir. Men de får ting de trenger og ønsker seg. Kjøper ikke noe ekstra for å fylle på. Hvis de får store gaver feks skipakke eller telefon, spleiser jeg med eksen eller min familie. Jeg bor alene med de annenhver uke, så de får ikke veldig dyre gaver. I år får yngste treningsbukse til 700. Eldste sovepose til 1500. Vet de får tilsvarende motsatte beløp fra faren, så da blir det ikke "urettferdig".
Vi ligger på 3000 - 3500 kr pr barn til jul og 1500 - 2000 til bursdager. De har aldri fått smarttelefon av oss, de har de spart til selv.
Vi har leilighet på fjellet, så yngste (kun hun som står på ski) får utstyr når hun trenger det. Foreløpig og så lenge hun studerer. Førerkort og alt til bunad har de også fått på en vanlig onsdag.
Vi har ganske så dårlig råd, og det er jeg som kjøper alle gaver, så jeg prioriterer ungene når det gjelder gavebudsjettet. Så det blir rundt 1200,- give or take et par hundrelapper. Det er viktig for meg at både de, og mannen egentlig, får litt kjekke gaver, ikke bare fornuftig.
Jeg har ikke veldig god råd, og ungene får gave fra meg for ca. 1000 kr hver. De får også omtrent det samme fra faren og stemoren, kanskje litt mer. Er det noe spesielt de trenger så kan jeg legge på litt, i fjor fikk feks eldste en koffert til 2000 kr fordi han skulle på reise.
Jeg gir fortsatt pakkekalender til ungene, også de som er store og har flyttet hjemmefra, og den koster nok rundt 700-900 kr per barn. Så alt i alt synes jeg de får endel, selv om gaven fra meg ikke er spesielt dyr.
Alt for mye, tenker jeg egentlig, men vi kompenserer for liten/fraværende familie, og gir ting som også noen ganger er ting de ville fått uansett, som utstyr til idrettene de driver med. Pris er nok rundt 5000 pr barn, men resten av familien får symbolske gaver, og vi voksne har vel ganske få ønsker.
Eldste får klær, veske til skolen og en ring hun har ønsket seg. Yngste får (merke)klær og fotballsko, stort sett etter ønskeliste, og en del av klærne er kjøpt på salg. Eldste har også ny konkurransedrakt på vei. De skreddersys på mål, og prisklassen er høy, men jeg aner ikke når den kommer og hva den vil koste, så det går på utstyrskontoen, og så håper jeg den lar seg selge etterhvert.
Med mottoet «alle må få det de ønsker seg til jul» får ungene våre dyre gaver ja. Mellom 5-10K. Det sagt så får de ikke så mye gøy mellom jul og bursdag. De får det de har behov for av klær og utstyr og når det er noe ekstra blir det til jul eller bursdag.
Vi har ikke pleid å ha noe budsjett, men har vel ligget rundt 2000 kanskje. Litt mer har det blitt når de har trengt spesielle ting; enten det er telefon, ipad (alle mine bruker sånt i mange år, så det er kun snakk om type 1- 2 ganger de har fått slike ting, og da har besteforeldre også bidratt) eller sportsutstyr. Gjør også en vurdering rundt hvorvidt det er nyttige ting, og litt hva de får ellers. De ender stort sett med å få masse fra ønskelista alle sammen siden vi har familie rundt.
Havner på ca 1500 per barn fra bare meg i år. Storebror kanskje noe mer, men da med penger, han får noe veldig nyttig han har ønsket seg, og er jo litt i grensesjiktet ift hva vi betaler for ham og ikke. De andre to får mer fortløpende ting, særlig lillesøster, og hennes julegave er minst i år. Men hun trenger stadig noe annet.
Det er ganske mye av det mine er vant til å få til jul av utstyr feks som jeg vet at andre er vant til å få når det passer bare, så hva man gir for avhenger jo totalt sett også i stor grad av hva de bare får fordi de trenger det. Samtidig får mine barn type treningsdress til fritidsaktiviteter utenom, og jeg vet at mange får det til jul også. Så opplever vi legger oss på en middelvei der.
Det varierer. Mye mer i år enn vanlige år pga "behov". Men under 10k likevel.
Vi har tre og prøver egentlig gi ca likt hvert år, rett og slett fordi det har stort sett blitt sånn. Så hvordan det løses i år når to får dyrere enn den tredje er ikke helt landet.
Det varierer litt fra år til år, og det har økt noe i sum ettersom ungene har vokst til. Det er noe jeg har tenkt litt på - jeg er egentlig for å dempe pengebruken rundt jul. Men samtidig vil jeg heller gi dyre ting de trenger da enn å kjøpe det utenom og så måtte kjøpe enda flere ting for å ha pakker på julaften. Jeg bruker langt under 10 000 på gaver totalt, og vi har ganske stor familie.
I år har vi kjøpt gåver for 2000-3000,- pr barn. Summen har justert seg litt opp med åra. Det har vore unntak det året dei har fått instrumentet sitt til jul, fiolin, el.piano og trompet koster meir. Dei åra med desse unntaka har ikkje alle fått for tilnærma same sum, det gjer dei stort sett elles.
Vi har ikke noe fast budsjett, det avhenger litt av om det er noe de trenger som er praktisk å gi til jul (og da spleises det gjerne inn noen penger fra besteforeldre), men det er ikke snakk om mange tusen, nei. Generelt har vi et ganske beskjedent julegavebudsjett og en avtale med søsken osv. om at ingen "tar av", så ingen hos oss får gaver i mange tusen-kroners klassen. Det handler ikke primært om vår økonomi, jeg ønsker bare ikke å bidra til å dra opp snittet eller at andre i familien skal føle på presset om å gi dyrere ting. Vi kjører ikke nødvendigvis helt lik sum til begge hvert år heller, men det jevner seg greit ut gjennom året generelt. De har veldig ulike behov og interesser, og er overhodet ikke opptatt av hva prislappen på gavene er.
Jeg ligger vanligvis på et par tusen til hver. Noen år noe mindre, andre år noe mer – men jeg har aldri vært i nærheten av summene som trengs for å gi f.eks mobil, ipad el.l.
Vet ikke om jeg forstår helt, vil du utdype? Er dette en tanke dere selv har, som du har med deg fra egen barndom, og som er en viktig verdi for deg, eller mener du det mer på generelt grunnlag?
Våre har fått mobil og nettbrett (ikke samme år) til jul. Et år fikk vel faktisk minstemor nettbrett til jul og mobil til bursdag. Men vi driver ikke med iPhone eller iPad da, det var rimelige Lenovo nettbrett og de får andrid telefoner fra stort sett Motorola sitt "kurant men billig"-segment, så vi s skker vel under 2000 kr de årene det skjeddem og da altså heller som julegave eller bursdagsgave enn at det kom utenom også skulle det komme en gave i tillegg. Vanligvis ligger julegavene på en drøy tusenlapp, så avviket er stort i år.
Ca 500 til barnebarn, og rundt 1000 til de andre også blir det ofte ++.
Vi kjøper ofte brukt merkeklær, noe de aahåpefulle er enig i. Storesøster fikk to dekkstoler til hytten, kjøpt av en venninne for 1000, mellombror fikk sekk (Osprey kjøpt av en kollega, ubrukt)og minste fikk kt rose ulltøy, kjøpt på tise med lapp på. Så alt kjøpt brukt.så drypper det litt småtteri på de utenom.
Budsjett… nei ikke egentlig. Men vi er opptatt av at det blir rimelig likt. Hvis en unge drar avgårde med en gave som koster litt mer gir det føringer for de andre. I år blir prislappen rundt 3000 per unge.
Det er mer en intern spøk mellom meg og mannen min. Han vokste nemlig opp med å «alltid» få det han ønsket seg til jul som barn (det var lego) og mener at julegaver skal leve opp til forventningene (innenfor det vi anser som rimelighetens grenser så klart) og at de ikke nødvendigvis skal være fornuftig. Jeg vokste ikke opp under sånne økonomiske rammer selv og fikk både praktiske og nyttige julegaver og synes ikke det var noe stusslig selv om det var ting jeg ikke nødvendigvis hadde ønsket meg. Når vi fikk barn og skulle kjøpe julegaver til dem var jeg typisk der at jeg like gjerne kunne ha kjøpt ulltøy eller noe jeg tenkte de trengte mens han var i «de må få det de ønsker seg»-land (det var lego) og så har det blitt en greie. Ikke hver jul som en regel men i år ser det ut til at alle får det som står øverst på lista.
Jeg skrev at barn og barnebarn får strikkede gaver til jul, uten at garnkostnadene er særlig høye totalt sett. De får imidlertid også en liten dokumentasjon på veldedighetsgaver som er gitt, tatt fra «deres» julegavebudsjett og julepotten ( juletre, julemat, pynt etc) forøvrig. Det er faktisk veldig populært og startet for mange år siden da alle fikk skrapelodd fra fadderorganisasjonen jeg støttet. De to siste årene har det likevel vært ett fokus, Palestina/Gaza.
Vi har vært heldige som har hatt barn med en del felles interesser, så det har vært noen spillkonsoller gjennom tidenes løp. Det er vel det de har fått som har kostet litt, men da har de fått på deling, da.
Jeg tenker summen er ca en tusenlapp nå. I år får de skikkelig kjedelig gave, og det er ekstra lang dyner. Det står ikke på ønskelista. De ønsker seg ikke så mye, så totalt sett får de alt de ønsker seg med unntak av isbitmaskin(!) tror jeg.
Vi har ikke et gavebudsjett til hverken barn, svigerbarn eller barnebarn. Vi studerer ønskelistene og velger derfra det vi synes er mest stas å gi. Til jul pleier Eldste å få billett til øyafestivalen. Det er det hen ønsker seg mest.
Vi har ikke noe budsjett, det kommer an på ønskelisten og om det er noe spesielt hun trenger. Men det er sjelden hun har fått gave for over 1000 kroner fra oss, vi bidrar heller litt i løpet av året til konsertbilletter m.m.
Siden vi bare har ett barn, er det ikke noen utfordring med at det skal være relativt likt for flere.
Det varierer veldig. De får gjerne gaver av type ting vi uansett hadde hatt utgifter på. De får ikke så mange gaver så vi pakker inn type årskort i bakken og årskort på Lerkendal f.eks. Selv om det er noe de får hvert år. I år får største billett til avskjedkonserten til Åge og lillebror får billett til konsert i Oslo spektrum av sin onkel. Så da gir vi togbillett. I år klarer de seg med skia fra i fjor, men neste år trenger de nok begge nye ski. Da blir det gjerne det. De har også fått telefon til jul som gjerne er spleisegave de gangene det har skjedd. Har gjerne gitt bruktkjøp til jul også dersom det er snakk om ski, PlayStation osv. Begge trenger mer klær så i år får de nok hver sin hettegenser i tillegg. Så ser jo at det fort blir ganske dyre gaver siden de oftest får ting som vi uansett hadde måttet betalt for dem.
Til tantebarn kjøper vi gaver for 350-500 kroner alt etter som.
Vi følger også ønskelister så alle får noe de HAR ønsket seg.
Blir oftest litt dyrt og vi har alltid vært rause med gaver.
I fjor fikk eldste dyrt nettbrett/, ipad med penn. Ble veldig dyrt..
I år burde han fått mobil siden kamera og lyden ikke virker skikkelig, men han vil heller ha en konkret jakke/Allværsfrakk. Vi får se hva det blir til.
Han har bursdag i romjulen så uansett koster det endel.
Minsten er ikke i nærheten av å ha samme interesser så det blir vanskelig å matche. Vi husker på det når han flytter ut og trenger samme type hjelp.
Ca 1000 per barn. Vi har god råd. Minsten får til mye mindre verdi, både fordi hun får ganske mye fra sin tante og fordi hun egentlig ikke trenger noe særlig.
De får ting de ønsker i ca den prisklassen. I år blir det hodelykt og hettegenser, staffeli og strikket genser (dyrt garn, så der bikket jeg over 1000)
Vi har ikke god råd (eller hva er nå egentlig «god råd»?), men vi har ikke noe budsjett. Det varierer fra år til år. Men siden det nesten utelukkende er ungene som får gaver fra oss, så prøver vi å gi dem det de ønsker seg. Problemet er at de sjelden ønsker seg noe som helst. I år blir det ca. 1200 på hver, vil jeg tro.
Nei, det kan du si. Vi har greie inntekter, men et sinnssvakt huslån. Og hvis vi skulle brukt tusenvis av kroner på julegaver til ungene, så ville det gått på bekostning av andre ting vi prioriterer, for eksempel ferier. Vi har heller aldri gitt ungene mobiler og iPader, og ski trengs ikke her. Ungene har tjent egne penger fra ung alder og de har alltid kjøpt sånne ting selv. Yngste har også betalt korpsturer selv. Fordi han har hatt mye sparepenger og de har tidvis fått en del penger av besteforeldre. Til gjengjeld har våre unger vært mye på ferie i årenes løp.
Det varierer, men er aldri i 10.000-kronersklassen. Det lander vel som regel rundt 1000, av og til opp mot 5000. Vi kjøper en blanding av ønsker seg/nyttig, og ofte sammenfaller det. De dyreste gavene har alltid hatt en nytteverdi som telefon. Det hender han får spleisegaver, ikke fordi vi ikke har råd, men fordi vi syns det er viktig at han forholder seg verdien av penger, nøysomhet og takknemlighet.
Vi har budsjett ja, og det ligger på 4000kr per barn, i år blir det nok nærmere 5000kr.
De siste årene har vi slanket julegavelista vår, som vil si at vi har mer til overs til egne barn.
Ti bursdag får de rundt gaver til rundt 3000kr.
Vi har god økonomi og bare ett barn. Vi feirer bare oss tre, og liker mange gaver under treet. Kjempedyre enkeltgaver har han bare fått når det har vært aktuelt med ny telefon. En vanlig jul jeg vil tro at vi totalt gir kr. 3-5000 i gaver til han. Har ikke regnet på det i år. Han sender ønskelister hvor ting koster fra 100 kroner til 1000 kroner. Om det blir mye totalt, avhenger av ønskene som stort sett er veldig fornuftige, særlig de dyreste (bokhylle til hybel, lite spisebord etc.)
Vi har enebarn, og det varierer hvor dyr gaven blir. I år får hun Øya-billett og et par bøker av oss, så rundt 1500-2000. Noen år har hun fått rimeligere gaver, noen ganger dyrere hvis hun f.eks. har trengt ny telefon. Vi gir gjerne konsertbilletter, og fram til nå har en eller to av oss vært med hvis det har inkludert reise. Da blir jo slike gaver dyre, men i så fall spleiser vi med far og stemor, og skriver litt av det på feriebudsjettet.
Jeg har to barn, og i år blir det ca 3000 på hver. Jeg har ikke god råd, men føler jeg må kompensere for totalt ubrukelige fedre med hver sin ubrukelige familie.
I år blir det kr 2100,- til hvert barn. Tanken var rundt 1500 egentlig, men så ballet det litt på seg siden det ble konsert billett på ene og vinterjakke på den andre. Broren ønsker seg bare penger, men da må jo ham få samme sum.
Jeg har ingen budsjett som i et faktisk budsjett, men for meg er det utenkelig med gaver i prisklassene som nevnes i denne tråden. Max tusen kr er vel min økonomiske grense til barn og barnebarn.
Vanligvis rundt 2000 per barn, av og til mindre, av og til mer, ettersom hva de trenger og ønsker seg. Aldri i næreheten av 10.000, men de kan ha fått noe til den verdien, men som mannen har fått via jobb til helt andre priser. Særlig datautstyr (som han har vært forhandler av i alle år) og mobiler, brukt til demo e.l.
Jeg har en mann som kommer fra en gavegal familie. Moderasjon har jeg gitt opp for lenge siden, og jeg handler lite gaver fordi han uansett kjøper mye. I år tror jeg de ligger på ca 2500 hver. De får for mye, etter min smak.
Jeg ender nok på 1500-2000 per barn i år. Det er inkludert gavene de kjøper til hverandre (som jeg ofte bare fikser :knegg:).
Det er litt blanding av ting de ønsker seg og ting de trenger, men stort sett hovedvekt på det første. Jeg vil gjerne oppfylle ønsker til jul - uansett hvor unyttig jeg måtte mene at det er.
Sikkert ikke, men jeg tror heller ikke de som gir så mye, snakker høyt om det. Det er mye følelser rundt gaver og mye kommentarer om noen mener man bruker for mye.
Eller for lite. Jeg har flere ganger opplevd himling med øyne og kommentarer om lavt gavebudsjett. Det beste er selvsagt om alle er mest opptatt av seg selv og ikke naboen.
Jeg kan godt si at han som får seng får gave til nesten 10.000kr
Senga koster 5000kr og med madrass og overmadrass blir det mye penger.
Seng må han uansett ha, så på mange måter sparer vi litt ved å gi det i presang.
Senga er en malm fra IKEA så det er ikke akkurat kjempe fancy.
Den andre får brukt iPhone som koster 5000kr og AirPods pro. Totalt ca 8000kr
Det er ikke vanlig pris på gaver her. Men begge har mye ukepenger/lønn til gode jeg ikke vil at de skal få som cash (og bruke på snop, drittmat og gaming)og da er dette en god mulighet til å belønne god arbeidsinnsats uten å gi dem rene penger.
Vi har ikke noe budsjett, og har gitt ulikt fra år til år. Dette året får de for mer enn de noen gang har fått før. Som ellers får de en blanding av ting de trenger og ting de ønsker seg. I år bruker vi ca 5000 kr per snute. Vi har ikke veldig mange vi kjøper til lenger, så totalen for oss blir ikke mer enn det har vært tidligere når vi har kjøpt til mange. Eller kanskje litt mer akkurat i år.
Vi har også ei som fikk seng, malm fra Ikea og skrivebord en liten måned før jul. Hadde der vært definert som gave hadde det blitt en dyr gave. Det ble definert som oppgradering og lillesøster overtok storesøster sitt forrige. (Storebror nekter å oppgradere rommet sitt)
Vi lå på ca 1000 kr per barn i ca 26 år. Nå har vi nok økt litt og alle får ikke likt hver gang, men det går opp over tid.
Det begynte med at det ene barnet ønsket seg noe til 5000 og jeg ønsket å gi det. Året etter fikk ett annet barn tv til 5000 og året etter fikk ett tredje 5000 i bidrag til en større ting. Det siste fikk samme sum til en bursdag.
I år får de gaver for ca 1000, 1200, 2500 og 2600.
Det kan sikkert virke urettferdig, men en annen gang blir det kanskje motsatt. Alle får nyttegaver i år.
Det barnet som får minst i år får også gaver fra farsiden
Ja, det er derfor det blir litt rart å sammenligne bare penger brukt. Jeg fikk oppgraderinh av rom i gave husker jeg en gang og det ble selvfølgelig en dyr gave sammenlignet med de gangene jeg ønsket meg og fikk en ting som kasetrspiller eller klokke liksom. Hadde ikke vært aktuelt å kjøpe telefon til samme pris som feks årskort i bakken og nye ski liksom.
Ligger vanligvis rundt 1500 +/- per barn, både til jul og bursdag. I år får de to største nye ski og minsta får turnmatte, pluss noe småtteri, så da blir det rundt 2000 per stk.
Det varierer noe helt innmari. I fjor fikk snuppa en hel mac (da som kombinert jule- og bursdagspresang), men det var et unntak.
Knerten har hatt veldig konkrete ønsker i år. Og jeg tror det totalt sett havner på litt under 2000 kroner.
Snuppa får "ting du trenger når du skal flytte for deg selv", og jeg antar at det havner rundt 1000-lappen. Hun skal få 4 tallerkener og noen håndklær.
Vi har ikke noe fastlagt budsjett, og med bare ett barn trenger vi heller ikke å tenke på at det skal bli «likt». Det varierer fra år til år, og vi har vel aldri kjøpt bare én ting fra oss. Men vi ender gjerne opp med kanskje et par tusen til sammen.
Nei, i grunnen ikke. Jeg kjøper alt for mye og så prøver jeg å sjekke at vi kommer ut sånn noenlunde likt til alle tre.
Jeg har funnet ut at gaver er mitt kjærlighetsspråk. Jeg vil gi ungene alt jeg ikke fikk selv og mer til og strever egentlig med å ikke ta enda mer av enn jeg gjør.
Sånn er det med min rause venninne. Hun gir masse gaver for høye summer, i alle slags anledninger og til og med til folk som ikke fortjener det… Det er hennes måte å vise omsorg, omtanke og å håpe at hun får omtanke tilbake (noe hun ikke alltid gjør fra alle, og det er veldig tungt for henne).
Jeg er også en sånn som gir gaver som kjærlighetsspråk, så skjønner godt den biten. Det påvirker likevel ikke pris, jeg bruker bare vilt mye tid på å finne den rette gaven. :gal:
Jeg har regnet i dag. Det ligger på drøyt 3000 til den ene unge voknse (som er i jobb) og drøyt 5000 til den andre noe eldre unge voksne denne julen, og det er den dobbeldynen som drar opp. Annen gave ligger på drøyt tusenlappen til ham. Han er student med minimal inntekt og klarer alle utgifter selv med unntak av mobilregning. Kjenner jeg mannen rett kommer han til å ville kompensere den ygste med penger, som jeg ikke synes han trenger (han bor hjemme og jobber og betaler ikke noe selv). Akkurat nå er det jo studenten som trenger mest, og det vil jevne seg ut allerede neste år, tenker jeg.
Interessant at denne dukket opp. Mine barn får gaver av søsken, 1 sett besteforeldre og meg. Og det er alt.
Tidligere år har jeg kompensert ved å gi flere gaver, men i år får jeg det ikke til økonomisk. Jeg prøver imidlertid å finne det yngste ønsker seg aller mest, en ny telefon, til en pris som jeg kan leve med. Eldste har flyttet for å studere, og ønsker seg ingenting - jeg gir ham gavekort på medlemskap på et museum. Og et "gavekort" på afternoon tea med kjæresten sin.
Mine barn får kun gaver fra foreldre og søsken. Ingen besteforeldre igjen som gir gaver, og i fjor bestemte en ene svigerinnen min at vi ikke skulle gi gaver lenger. I familien til mannen har det vært en 18 årsgrense på gaver både til jul og bursdager. Dermed får de ikke noe derfra heller. Så vi kompenserer jo for gaver de ikke får fra andre. Men jeg tviler på at den summen de får for i år er den nye standarden, for jeg synes det ble i overkant mye.
Vi har bitteliten familie så de får bare fra oss, mormor, morfar, farfar og tante. Jeg har pleid å fikse fra brødrene til hverandre, men de har fått utfordingen selv i år. De har avtalt noe alkohol, tror jeg. :knegg: Begge er myndige. Muligens fra onkel også i år for vi skal feire sammen, så vil tro, og håper på det.
Sønnen vår får fra oss, mormor og en tante (min søster). Også får han penger av farmoren. Jeg pleier å være den som kjøper gavene og pakker inn allskens småting så det likevel skal bli mange gaver under treet.
Ungene får gave for 1000-1500 fra oss og ca. 500 seg imellom (som vi betaler). Og en hundrings fra hunden, stort sett sokker med hundemotiv.
De har stort sett bare fått gaver fra min familie + kanskje noe fra svigermor og svigerfar, så det er greit at de får litt gaver, særlig når vi feirer med søskenbarn som får 493 gaver hver.
Jeg har fire unger. To bor hjemme og to er flyttet ut. Økonomien tilsier at jeg må begrense meg. Jeg vilde skal få noe de ønsker seg, og strekker meg så langt jeg kan. Særlig fordi jeg vet det ikke er noe engasjement i gaveordning fra farens side. De får nok en gave på 5-800, alt etter hva de ønsker seg mest. Og så får de noen mindre gaver på toppen. Noe har jeg handlet inn gjennom året, og noe kommer jeg påi siste liten. De ender nok på ca 1000 kroner på hver.
Guttene får gaver av oss, min mor og to venninner av meg som er "tanter". De får også gave av min bror, men den pleier å komme til bursdagen i slutten av januar. (Blir sent fra USA).
Jeg må innrømme at jeg kompenserer litt ved å kjøpe litt smågaver til både ungene, mannen og min mor som feirer med oss. Jeg liker å ha litt pakker under treet...
Nja, budsjett og budsjett. Prøver å holde oss til ca 1000 pr barn, men kan gå opp dersom det er noe de trenger (yttertøy, sko og skiutstyr er jo dyrt). Eldste har for andre år på rad fått en dyr jakke til ca 4000 (men da har vi hanket inn alle besteforeldre i spleis, og jakkene har ulike bruksoråder og mange års brukstid foran seg). Vil likevel sørge for at det ligge en liten litt mer gøy ting under treet.
Opprinnelig budsjett til ungene var ca. 2000, men jeg ser at de fleste får opp mot 3000. Jeg syns det er vanskelig å begrense meg, og kunne gjerne handlet for 10.000 pr unge. :p Vi har seks barn, og vi prøver å få det til så rettferdig som mulig. Kjøper alltid noe fra ønskelisten, og får penger fra besteforeldrene på begge sider å handle for også.
Jeg har ikke noe fast budsjett men ber de ønske seg noe, og finner noe i ønskelisten deres. I år får den ene datteren drill, bitssett og ekstra batteri til ca. 2800,- og den andre servisedeler til juleservise hun er begynt å samle på til ca.2500,-
Mine får gave for ca 2000 kroner hver fra meg. Det inkluderer også en gave dem imellom. De har fått penger av faren sin. I tillegg får de fra et sett besteforeldre, og tre tanter/onkler som vi feirer sammen med. Jeg syns det er passe mange gaver, men er klar over at søskenbarna nok får flere gaver, siden de får fra begge sider av sin familie. Men mine unger er store nå, og skjønner det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
