Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Sier du kabaret eller aspik?

#1

Karamell sa for siden:

Mannen sa nettopp: Æ skjønner ikke hvorfor resten av landet kaller det kabaret! :knegg: Han er trønder.

Vi ser 24-stjerners julekalender. :knegg:
Hva sier du og hvor er du fra?


#2

celebelen sa for siden:

Kabaret er en rett, aspikk er det som holder kabareten sammen. Hilsen østlending.


#3

Gri sa for siden:

Kabaret. Er einig med celebelen i forskjellen. Er sunnmøring, men kan ha lært det av austlandsmor, min sunnmørsmann seier aspikk.


#4

Kanina sa for siden:

Jeg er også østlending og sier kabaret, men jeg skjønner godt at man kaller det aspikk. Det er tross alt ikke noe annet jeg kan komme på, som man bruker aspikk til.


#5

Dali sa for siden:

Jeg er vokst opp med kabaret (vestlandet) og mannen pluss venninne (trøndere) sier aspik. Temaet var oppe til diskusjon i går da jeg så nevnte serie sammen med venninne. :lol:


#6

Millen sa for siden:

Dette.


#7

Strå sa for siden:

Denne støtter jeg 147%. Jeg lager det aldri og har vel ikke spist det siden Mutter'n slutta å lage det. Ikke savner jeg det heller.


#8

Inagh sa for siden:

Det celeben sa,

Jeg er østlending, mor mi var trønder, hun sa kabaret hun og. (Og lagde-/serverte sin andel av dem. :knegg: )

Svigermor fra Narvik er enig med celeben. Mannen min, født i Narvik, oppvokst i Oslo, syns det er ekle greier uansett hva det kalkes.


#9

Tallulah sa for siden:

Mhm.

Det er jo vanlig med aspik oppå (dansk) leverpostei f.eks.


#10

Strå sa for siden:

Ja hvis det kalkes skjønner jeg godt at mannen unngår det.


#11

Kanina sa for siden:

Ja, sant det!


#12

Divine sa for siden:

Kabaret er et tv-ord. Jeg sier aspik. :trønder:


#13

Karamell sa for siden:

Det kaller min bergenske familie for sky. Jeg er vant med at vi kan kjøpe sky ved siden av i ferskvaredisken.


#14

Tallulah sa for siden:

Sjy, kanskje? Det er jo nesten det samme, sjyen vil anta geleform når den avkjøles. Men aspik er vel som regel tilsatt ekstra gelatin.


#15

Malama sa for siden:

Men jeg er sunnmøring og er helt enig med celebelen. Helt uten noe østlandsipplæring.


#16

Malama sa for siden:

Vi var innom dette og jeg forklarte jentene hva aspikk og kabaret er når Ole Winter serverte det til Selma og Hjeterud da Selma var invitert dit til middag tidligere i desember. Vi ser snøfall i år.


#17

Karamell sa for siden:

Ja, det er vel slik det skrives. Det er sånn gelé vi kan kjøpe som heter sjy der jeg er fra. Det andre kaller jeg for sjysaus.


#18

Tallulah sa for siden:

Jeg er halvt sunnmøring og de sier definitivt kabaret. I barndommen var det bare der vi fikk det.


#19

Malama sa for siden:

Sky, det er kjøttsaft. Og ja, den kan anta en viss geleform når den blir stiv, men for å bli aspik tilsettes den vel ekstra gelatin ja. Da blir den en stivere gele. Det er vel det aspik er ?

Jeg har aldri laget det og heller ikke vært spesielt glad i cabaret som i min oppvekst ble servert på koldtbord, men jeg husker bare reker og erter, og et ikke glad i noen av delene. Trooooor muligens det var pent dekorert med reker på langs veggene og bunnen av forma også aspik og.... Amerikansk blanding? Og sikkert mer reker inni. Aldri mine greier


#20

Blondie sa for siden:

Jepp!
(Og uansett hva det kalles, opplever jeg det som uspiselig).



#22

Pelen sa for siden:

Jeg har aldri hørt ordet aspik. Kabaret er en dans- og sang forestilling. :nemlig:



#24

Toffskij sa for siden:

Jeg sier oftest kabaret, men kan finne på å si aspik også, selv om jeg vanligvis bruker det ordet om selve geleen og ikke hele greia. Oslo med Vestfold-slekt.


#25

GinaK sa for siden:

Kabaret her også.
Jeg har faktisk laget det en gang. Til svigermors 80årsdag. Skulle scoore svigerpoeng..


#26

liefje sa for siden:

Kabaret lages med aspik, reker, erter, egg etc. Også må det være majones oppå. Det er en tradisjonsgreie som jeg ikke har spist på mange år. Det er ganske godt, utenom selve aspiken. :fnis:


#27

Fersken sa for siden:

Opprinnelig nordmøring og sier kabaret og hørte at samme retten omtalt som aspik første gang av svigerforeldrene mine fra Stavanger. (Men de sa mye rart, så ikke ta det for god fisk at det er det man kaller det her i sørvest).


#28

Myria sa for siden:

Jeg sier kabaret. Aspik er, som andre har påpekt, geléen som holder kabareten sammen. Ellers enig med Blondie, kabaret er uspiselig.


#29

Inagh sa for siden:

:grineler:


#30

løve70 sa for siden:

Samme her. Fra Stavanger.


#31

Nada sa for siden:

Kabaret er en rett, aspiken er matgeléen som holder det hele sammen.
Jeg elsker kabaret og gleder meg til julefrokosten hvor jeg skal spise det på hvetekake med remulade til. Nam!


#32

Syrinx sa for siden:

Kabaret med remulade, det er så godt!

(Kjøpte meg faktisk ein liten kabaret i ferskvaredisken fredag for å feire at eg var heime åleine i helga.)

For ordens skuld- sunnmøring som bur på Sunnmøre, begge trønderane mine (sambuaren min og pappaen min) seier også kabaret.


#33

Luftslottet sa for siden:

Jeg kan bruke ordene om hverandre, men syns aspik er det ordet som best reflekterer den vederstyggelige retten det er snakk om. :grøss:


#34

My sa for siden:

Jeg snakker sjelden om det lenger da, siden vi ikke har det, men er vokst opp med aspik. Foreldre fra hhv Hedmark og Nordmøre, som har sagt det uavhengig av hvor vi har bodd (som var flere steder, aner ikke hva folk sier der). Så i den grad jeg snakker om det så er det aspik. Tror mannen/svigerfamilien fra Sunnmøre sier kabaret.

(jeg er for øvrig oppdratt til ikke å grøsse av mat andre liker, og kalle den vederstyggelig).


#35

Fløyel sa for siden:

Kabaret sier jeg også, østlending.
Lager det hver jul og syntes det er veldig godt med loff/lyst brød, meierismør og remulade.

Aspik smaker som buljong-gele. Fås i lys og mørk variant, jeg bruker den lyse.


#36

LilleT sa for siden:

Jepp!


#37

Neket sa for siden:

Jeg ville sagt kabaret, men usikker på om jeg noen gang har sagt det. :knegg: Østlending.


#38

Luftslottet sa for siden:

Jeg tar meg den frihet i en setting langt fjernet fra et matbord, der HI ikke engang har sagt at hun har tenkt å servere det. Men det er greit at ikke alle syns det er greit.

Om noen skulle finne på å servere meg dette, spiser jeg høflig uten å grøsse eller si noe, naturligvis. Men det håper jeg at folk lar være. :knegg:


#39

Blondie sa for siden:

Enig med Luftslottet. Jeg grøsser selvsagt ikke åpenlyst ved matbordet.


#40

Musemus sa for siden:

Akvarium på pause, som en kjent mann sa. :knegg:


#41

Syrinx sa for siden:

Eg har fleire gongar reagert (inni meg) på korleis vaksne folk her inne omtalar mat dei ikkje synast noko om. Eg har null problem med å ete mat som andre ikkje likar, men eg syns det er litt rart å lese ganske fjollete uttalelsar om kor fælt og ekkelt noko er.


#42

Blondie sa for siden:

Det er vel ikke fjollede, bare ektefølt.


#43

Syrinx sa for siden:

Må ein det? Ete mat ein syns er vanskeleg å forholde seg til? Eg tenkjer det er innafor å seie at ein ikkje kan ete maten, om ein seier i frå på ein grei måte.


#44

Syrinx sa for siden:

Eg sleit litt med å finne riktig ord, fjollete var det einaste eg kom på. Det er ikkje berre i denne tråden eg har lese umodne uttalelsar som går langt forbi "likar ikkje".


#45

Luftslottet sa for siden:

Jeg valgte ordet vederstyggelig nettopp fordi det er litt fjollete, faktisk, for det er litt fjollete av et voksent menneske å si. Skjønner at jeg burde lagt på noen fjollete smilefjes også, så dere i større grad hadde sett for dere stemmen jeg ville brukt hvis jeg skulle sagt dette høyt i en eller annen sammenlignbar setting.

Jeg har altså ikke noe problem med at verken jeg eller andre rundt meg mener og sier at mat andre liker er uspiselig, så lenge det ikke er rundt matbordet når retten blir servert. Tror ikke det er spesielt uvanlig at selv voksne bruker ganske sterke ord om mat som byr dem imot, for eksempel makrell i tomat.


#46

Luftslottet sa for siden:

Jeg håper at mine matgjester ville sagt fra.

Personlig ville jeg neppe gjort det, men heller spist etter beste evne. Eller i det minste dytte den rundt på tallerkenen i stadig mindre biter til man har spist opp tilbehøret, som jeg nok ville gjort hvis det var blåmuggost, som jeg ikke skal si hva smaker i min munn.


#47

Karamell sa for siden:

Har du noen gang fått servert blåmuggost som eneste rett? :knegg:


#48

Isprinsessen sa for siden:

:knegg:

Jeg sier nei takk!


#49

Fløyel sa for siden:

Er det en ting jeg har lært ungene mine så er det at det ikke er lov å si "æsj" ved matbordet. Mini valgte derimot ordet "interessant" når han fikk servert mat han var skeptisk til, da skjønte jeg at jeg ikke skulle legge mye på tallerken hans, så det finnes andre ord ja. Men jeg bryr meg fint lite om hva andre spiser og ikke, jeg tenker man går glipp av mye godt ved å være kresen.


#50

My sa for siden:

Det jeg mente er at det er forskjell på å si at du ikke liker noe (subjektiv opplevelse, handler om deg og dine preferanser, helt ok) og at bestemt mat er ekkelt (objektiv karakteristikk av noe andre putter i munnen eller serverer gjester). Minst mangler det et lite "jeg synes-" inni der. Hvis det gir mening. I mine ører klinger det i allefall svært annerledes å beskrive egen smak, og beskrive andres mat. Også generelt, ikke bare ved bordet (der er det en selvfølge). Det handler ikke om at man skal like eller spise alt, men hvordan man ordlegger seg. Men det er meg. Mulig andre ikke tenker over den, for meg, vesentlige nyanseforskjellen.

Lærte det på skolekjøkkenet også, husker jeg. :knegg: Vi fikk ikke lov til å si at "maten er ikke god" men det var lov å si "jeg synes ikke maten er god".


#51

Luftslottet sa for siden:

Jeg har blitt servert blåmuggostpasta, som for min del like gjerne kunne vært ren blåmuggost. Det var heldigvis hos foreldrene mine, så da fant jeg meg en brødskive. :flau:


#52

007 sa for siden:

Mamma sa aspik, svigermor sier kabaret. De er (var) jevngamle og ca fra samme sted på Vestlandet. Så derfor sier jeg aspik, mannen kabaret og begge er enig om at denne retten husker vi fra koldtbord i barndommen og at det ikke er en rett vi tenker å hente frem fra glemselen. :knegg:


#53

Myria sa for siden:

Jeg synes det er greit i en sånn setting. Hvis man sitter til bords og nettopp har blitt servert kabaret (eller noe annet man ikke liker) så annonserer man det selvsagt ikke høyt, men spiser og smiler og håper på noe bedre til neste rett. Det er jo forskjell på generell prat om matpreferanser og hva man sier til kokken.


#54

Anne C sa for siden:

Det tenker jeg også.


#55

My sa for siden:

Jeg synes ikke man trenger å spise det, det er helt greit å ikke like det, men man trenger ikke kalle det en vederstyggelighet, beskrive det som uspiselig eller ekkelt. Det holder å si at man ikke liker det, enten man sitter ved bordet, i samtale i lunsjpausen på jobb, eller skriver i en tråd.

#56

Vianne Rocher sa for siden:

Jepp.

Kabaret er snålt. Heldigvis har jeg aldri møtt på den andre steder enn på koldtbord og da kan de av oss som ikke synes den er særlig godt hoppe over og forsyne oss med andre ting.


#57

Sissel sa for siden:

Rogalending her - jeg sier aspik.


#58

Pøblis sa for siden:

Jeg er født og oppvokst i Oslo, og sier kabaret. Min farmor var veldig god til å montere dem så de så skikkelig lekre ut.

Min niese, født i 1990, har det som sin absolutte livrett.


#59

Noba sa for siden:

Jeg tror jeg bruker ordene litt om hverandre, men sier vel helst kabaret. Kan gjerne spise det og har faktisk og laget det en gang eller to på 90-tallet. Tror mest jeg har et nostalgisk forhold til det fordi mormor elsket det og mamma også er så glad i det.


#60

Tjorven sa for siden:

Jeg har begge begrepene i vokabularet, men tror nok at jeg stort sett sier kabaret hvis jeg skal omtale retten.

Min mor er bare en middels god kokk, men akkurat kabaret hadde hun dreisen på. Så det var hennes bidrag til et årlig julebord vi deltok på gjennom hele min barndom. Men hun lagde det aldri til bare oss.

Jeg forsøker nå å grave litt i hodet for å se om dette var noe jeg faktisk likte eller ikke. Snodig nok klarer jeg ikke å finne noen assosiasjoner overhodet, så jeg vet ikke om jeg likte det eller ikke. Jeg mistenker at jeg ikke likte det, for jeg var ganske kresen som barn. Det har heldigvis gått over, og nå spiser jeg tilnærmet alt.


#61

My sa for siden:

Vi hadde alltid aspik på frokostbordet julaften i min oppvekst. Da jeg var liten og kresen skydde jeg det, men ettersom jeg ble eldre, oppi tenårene, forsynte jeg meg alltid litt, og syntes ikke det var så verst, på loff med majones på. Det hørte liksom med, og det var litt høytid over det, selv om jeg ikke akkurat elsket det heller.

Jeg har aldri laget det selv. Mannen liker det ikke, jeg kan aldri forestille meg at ungene vil ha det, og jeg liker det ikke godt nok til at jeg gidder å lage det bare for meg selv (i motsetning til sild, som jeg "må" kjøpe inn og ha på frokostbordet i jula, selv om det bare er jeg som spiser det).


#62

veobra sa for siden:

Jeg sier kabaret om retten. Har knapt spist det. Velger det sjelden på buffet og kan ikke huske å ha sett det på mange år. Jeg lagde det en gang for mange år siden, mest for å ha sjekket det av på lista. Det ble med den ene gangen :knegg:


#63

Nenne sa for siden:

Jeg sier kabaret, men aspik er like forståelig, selv om jeg vet forskjellen altså. :humre:


#64

Guava sa for siden:

Jeg sier kabaret om retten, men folk rundt meg sier aspik, eller det høres mest ut som «asspikk».
Jeg er så gamlis at jeg synes det er kjempegodt! Jeg har aldri laget det selv, men jeg synes det er en højdare på koldtbord.


#65

Appelsin sa for siden:

Kabaret.
Men det er ikke en del av livet mitt, akkurat. Har aldri lagd det, eller spist det.
Men husker godt den gangen mamma mistet en i gulvet


#66

Serafin sa for siden:

Jeg er vokst opp med at det kalles aspik, men jeg kan like gjerne si kabaret nå egentlig.

Det er favoritten over alle favoritter til lillebroren min, og de gangene de har vært invitert hit på kveldsmat i julen har jeg alltid lagd det. Men nå som de er i Spania kommer jeg ikke til å lage det, for er bare jeg som spiser det.
Og jeg skjønner egentlig ikke at jeg spiser det, for versjonen jeg er vokst opp med er med kalde grillpølser, egg og amerikansk blanding.
Og jeg liker ikke grillpølser. :knegg:



#68

Isprinsessen sa for siden:

Du vinner! Helt klart at den versjonen må vinne en eller annen pris!


#69

Nada sa for siden:

Fantastisk, meldte meg sporenstreks inn.


#70

Serafin sa for siden:

Og det er enda rarere at broren min som er utrolig flink til å lage mat, og som lager mye mat selv, faktisk elsker den aspiken. :knegg:

Gudene vet hvorfor reker er blitt byttet ut med pølse, men jeg mistenker at det har noe med at pappa trodde at han var allergisk mot reker. (men så viste det seg at det var noe farmor bare sa, så han skulle slippe å spise reker, for han likte det ikke som liten. :knegg: )


#71

amylin sa for siden:

Jeg er veldig glad i kabaret. Lager det hver jul. Husker nokon spurte hvorfor i alle dager jeg skulle lage det. Svarte som sant var at jeg lager det fordi jeg faktisk er veldig glad i å spise det.

Sjelden jeg opplever at noen voksne åpenbart grøsser over mat, og det er noe jeg har prøvd å lære ungene til. Du trenger ikke si noe, men forsyn deg med det du liker. Om det er en middagsrett, så tar man litt og smaker.


#72

Karamell sa for siden:

Jeg tror faktisk at jeg aldri har smakt kabaret. :gruble: Jeg liker reker, men er ikke glad i amerikansk blanding eler andre kokte grønnsaker så det forklarer nok mye. Om vi hadde det hjemme da jeg var barn (husker ikke) kan det ike ha vært ofte, og sikkert mest for de voksne, og på koldtbord har jeg aldri vurdert å forsyne meg av det.


#73

amylin sa for siden:

Jeg har reker, asparges, egg, krepsehaler og litt erter og gulrøtter i. Men mest reker da. Og spiser det med nybakt loff og majones.


#74

amylin sa for siden:

Men det er også kun meg i huset som spiser det.


#75

Bloppy sa for siden:

Her i huset kalles det kabaret. Aspik er geleen som får alt til å sitte sammen. Eneste her i huset som liker det er mannen. Så det hender en sjelden gang at det kjøpes en sånn liten ferdig greie på matbutikken. Typisk sånn rundt jul. Han spiser det på brød med remulade.

Jeg fikser det ikke, ungene har aldri smakt og kommer aldri til å smake heller. :knegg:

Også tenker jeg at man må tåle at noen sier at ting er ekkelt selv om du liker det. Resten av verden synes jo det ser uspiselig ut med surströmming selv om noen svensker spiser det. Når folk kaster opp at at en boks åpnes, så er det lov å si at man synes det er ekkelt eller uspiselig. Det får være grenser for hvor hårsåre vi skal være.


#76

My sa for siden:

Nok en gang: Ingen sier at du må like alt eller ikke kan si at du ikke liker noe. Det er snakk om den ørlille forskjellen på å si at du personlig ikke liker noe, dvs at du synes det er uspiselig, og på å si at en matrett andre spiser er uspiselig. Nettopp fordi smak er subjektivt. I første tilfelle beskriver man sin egen personlige smakspreferanse. I det andre tilfellet beskriver man andres mat. Det er en liten, men vesentlig forskjell for meg. At du sier at du ikke liker det er helt greit. At du sier at maten jeg eller andre spiser er ekkel er, for meg, ufint (og ikke så rent lite barnslig), i tillegg til å være feil, fordi ingen kan definere hva som er godt og ikke, siden smak er subjektivt.

Det handler ikke om å være hårsår (jeg liker heller ikke aspik noe særlig). Det handler bare om betydningen av hvordan man ordlegger seg, og hvordan man blir oppfattet. Ikke noen stor greie, men legger merke til det, fordi jeg ble oppdratt til at det var det man skulle si. "Jeg synes maten er ..." ikke slå fast at "maten er ..."

Men dette er kanskje mer et tema for flisespikkerunderforumet (derfor var min opprinnelige kommentar i parentes).


#77

celebelen sa for siden:

Jeg husker kabaret fra nyttårsaften da jeg var liten. Som voksen kan jeg ikke huske at det har dukket opp så ofte, men ei i koret lagde det til et koldtbord på en fest. Avansert utgave, hun hadde klart å skrive navnet på koret med noen av ingrediensene, slik at det kom øverst når den kom ut av formen.

Selv er jeg ikke særlig glad i det, det er nok mest fordi det (alltid?) er erter i, og det har jeg aldri likt.


#78

frukt sa for siden:

Sier ingen av delene for det er ikke noe jeg spiser. :knegg: Men det retten heter jo kabaret, og geleen aspik.


#79

Høns sa for siden:

Helt enig! Hilsen Østlending.


#80

Syrinx sa for siden:

Denne digge (!!) retten er tema i dagens Lindmo & co. Dei seier aspik. Det var litt skuffande.


#81

Nextlife sa for siden:

Jeg sier kabaret, og som kokk på slutten av åtti,- og nittitallet har jeg jaggu laget min del av det. Ikke min favoritt, men supergøy lage, særlig om man hadde god tid og kunne legge i flere lag som stivne mellom hvert legg, og ble fine, intrikate mønster.:hjerteøyne:
Mannens bestemor elsket kabaret, og de siste årene hun levde lagde jeg en minikabaret til henne hver lørdag, til stor glede for henne.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.