Spinoff fra kabaret/aspik-tråden: Hvilke matretter ville du, personlig, tenkt at man burde spesifisere at man har tenkt å servere på forhånd?
Jeg inviterer ganske ofte folk jeg vet har mye greier i matveien, så da sier jeg ofte fra hva vi skal spise på forhånd uansett. Men hvis jeg skulle invitert noen på middag, ville jeg nok sagt fra hvis jeg f.eks. hadde tenkt å servere lutfisk eller rakfisk, for eksempel, eller smalahove, selv om de i utgangspunktet spiste kjøtt/fisk.
Men kjøttkaker med brun saus til folk som spiser kjøtt, ville jeg ikke advart om på forhånd.
Personlig blir jeg glad for advarsler om lutefisk, aspik/kabaret og blåmuggost, men sistnevnte pleier jeg å spørre om, siden det er litt vanskeligere å få helt plutselig.
Lutefisk hadde eg spesifisert. Inviterer eg til reker så spesifiserer eg også, då det blir veldig trist for begge partar om nokon blir sitjande å ete brød med smør.
Kabaret og blåmuggost har eg garantert hatt på bordet når eg har hatt gjestar som ikkje et det, men då har dei no berre tatt noko anna. Eg hadde ikkje kome på å servere dei som eigne rettar, men på koldtbord.
Ja jeg informerer så og si alltid om hva jeg serverer når jeg inviterer på middag. Rett og slett fordi jeg ønsker at alle skal få noe de liker, og da ber jeg om tilbakemelding på om det jeg har planlagt er gangbart.
Jeg synes ofte at vi får informasjon. Jeg tenker egentlig all fisk og annen sjømat, i tillegg til smalahove og fårikål, iallfall. Jeg ville takket nei til å komme på middag på en del av dette, evt spist meg ganske mett i forkant.
Jeg gjør som regel dette jeg også. Jeg vil jo helst at folk har det trivelig når jeg inviterer. Tråden minner meg på noe av det flaueste og slemmeste jeg har gjort noen gang. For ca 40 år siden inviterte jeg en haug med venner og slekt til fest, det kan ha vært 20-års dagen min. Broder'n hadde da følge med en dame jeg ikke kjente. På vegne av henne spurte han om jeg kunne tilby noe vegetarmat og jeg svarte "Nei, det gidder jeg ikke". Det syns jeg var slemt og helt unødvendig av meg.
Jeg er vant til at kabaret og rakfisk er koldtbord-mat, så det informerer jeg ikke om. Da er det nok av alt så man kan spise seg mett både som veggis eller kresen. Skal jeg ha folk jeg ikke kjenner så godt går jeg nok for det jeg anser som trygt; ikke for spicy eller sært. Jeg spør om allergier o.l. på forhånd, men informerer nok ikke (alltid) om menyen.
Serverer ikke pinnekjøtt, fisk eller smalahove som eneste hovedrett uten å kjenne publikum.
Samme her. Kabaret og blåmuggost er da aldri retter helt alene?
I tillegg til lutefisk, skalldyr og pinnekjøtt (kjenner flere som hater pinnekjøtt), så hadde jeg nok sagt fra om bacalao dersom de aldri hadde spist det hos tidligere.
Jeg håper folk som jeg ikke inviterer ofte sier fra dersom de ikke spiser kjøtt. jeg har to venninner som ikke gjør det, men de vet jeg jo om.
Jeg spør alltid om allergier eller om det er noen som ikke spiser kjøtt/fisk, tilpasser der etrer. Vi skal ha selskap i julen, og 3 av dem er "nye", i form av at jeg aldri har servert dem mat.
Men skulle jeg servert noe til noen som "spiser alt", hadde jeg spesifisert om jeg skulle ha servert sushi. Det er ikke sikkert folk som "spiser alt" spiser rå fisk. Og hvis jeg skulle invitert til sildebord - så hadde jeg spesifisert det også.
Rakfisk og surstrømming er ingen fare for å bli servert her.
Jeg har ganske ofte pint i meg kabaret i barndommen (derav den komplette aversjonen), men det er heldigvis ikke noe jeg har opplevd de siste 30 årene eller noe sånt.
Blåmuggost er (for meg) av en sånn karakter at det gjør en hel rett hvis det er litt på en pizza eller i en pastasaus. Litt som trøfler, som jeg heller ikke syns er godt, men klarer å pine i meg.
Ostefat eller kabaret på koldtbord er jeg enig i at man ikke trenger å advare om. Koldtbord generelt er jo lett sånn.
Uansett hva, hvis det kun er en rett (f.eks gryterett, ovnsrett, suppe, grøt..) og ikke flere valgmuligheter. Buffet, tapas, taco etc mener jeg det ikke er nødvendig å informere om, da finner de fleste noe de liker. De som er ekstremt kresne eller har viktige allergier o.l. sier gjerne fra, eller spør.
For meg personlig har det ingen betydning, det er ingenting jeg ikke greier eller tåler å spise, av hovedretter.
Jeg pleier som regel å spørre om preferanser og allergier, også lufter jeg hva jeg tenker å lage. Mest når det er snakk om flere retter, faktisk. Om det er en rett, inviterer jeg på middag med den retten, f.eks. kan du tenke deg å komme på kalkunmiddag. Venner jeg kjenner godt, er det ikke alltid jeg forteller middagsplaner til, men det er fordi jeg som regel kjenner allergier og matpreferanser.
Lutefisk og pinnekjøtt er eksempler på mat jeg tenker man bør spesifisere. Typisk mat med litt sær smak og særlig hvis det er lite tilbehør (som pinnekjøtt som stort sett bare serveres med kokte poteter og rotmos). Det er lite mat jeg ikke klarer å trykke i meg om jeg absolutt må (men pinnekjøtt er en av dem). Buffet, koldtbord eller retter hvor det er så pass mye tilbehør at alle klarer å bli mette uten å føle at de savner så mye trenger man ikke si i fra om. Hvis mulig spør jeg alltid om allergier eller om det er noe spesielt å ta hensyn til. Jeg blir glad om noen forteller meg om det er noe de absolutt ikke klarer å tvinge i seg, jeg ønsker jo at alle skal få noe godt å spise.
Akkurat rakørret og gravlaks og den slags er det kanskje greit å være litt forberedt på, men jeg går med friskt mot om jeg blir invitert og har aldri opplevd å ikke kunne spise noe. Gjester som kommer på middag her kjenner jeg som regel og vet at de spiser det meste, kommer det noen jeg ikke kjenner så godt så spør jeg om det er noe allergi å ta hensyn til.
Lutefisk, smalahove, rakfisk, bacalao er noe jeg hadde satt pris på å bli informert om. Tror ikke jeg hadde klart å få i meg noe av det. Aspic er vondt, men jeg skulle nok klart å få det ned. Mener at sist jeg fikk det servert var en gang på 80-tallet. Var sammen med en der foreldrene ikke akkurat var innovative i matveien.....
Jeg er en sånn som helst bør vite hva jeg får på grunn av diverse intoleranser, så jeg setter alltid pris på å få informasjon uansett. Nå har vi så og si aldri gjester, dessverre, men de få gangene vi har det vil jeg nok stort sett si noe om hva vi har tenkt å lage, med mindre jeg har stålkontroll på preferanser og denslags.
Som regel inviterer vi jo til rakfisklag, fårikållag, lammelår, eller noe spesifikt.
Er der bare en plain middag (gryte, pølser, fiskegrateng etc) så blir det noe annet.
Men jeg vet ca hva folk vi inviterer spiser.
Jeg ville strevd med et overraskende smalahove måltid. Jeg håndterer ikke hoder av dyr. Over hode (pun not intended) ikke hele dyrehoder. Eller hodemat som hel tunge.
Håndterer ikke som i tårer, oppkast og veldig, veldig vanskelig. Så det ville jo blitt en overraskelse for verten.
Jeg slakter selv og sjela sitter i hodet. Andre må gjerne spise det altså, men jeg kan faktisk ikke. Jeg har prøvd, for det er ganske stappteit å reagere sånn.
Hvis jeg inviterer familie sier jeg aldri hva jeg skal lage, med mindre noen spør. Men har som regel noen pølser i bakhånd til de minste. :knegg: Med andre varierer det litt, men som regel ikke. Det er sjelden vi har gjester til middag der jeg ikke vet om allergier eller andre matpreferanser. Hadde sikkert advart om smalahove, men det har jeg aldri servert. Eller blitt servert, har litt lyst til å smake det en gang men har absolutt ikke lyst til å fikse selv.
Jeg er heldig nok til å være ganske altetende, så jeg har ikke selv noe behov for å få varslet på forhånd hva som skal serveres.
Hvis jeg selv skal ha middagsgjester, og jeg ikke vet disse tingene, pleier jeg å spørre om det er noe de (helst) ikke spiser, så kan de flagge eventuelle allergier, antipatier eller livssynsrelaterte diettvalg i god tid før jeg bestemmer hva jeg skal lage.
Jeg ville antagelig sjekket spesifikt om noen likte lutefisk før jeg disket opp med det. Men jeg kommer ikke på så mye annet. :gruble: (Smalahove ville jeg også sjekket på forhånd, hvis det hadde vært noe jeg ville komme på å servere, men det er det egentlig ikke.) Andre retter med fisk - fiskesuppe, bacalao, sushi - ville jeg ikke tenkt på å flagge (ut over altså å sjekke generelt og dermed forhåpentligvis få vite det hvis de ikke likte eller tålte fisk). Men nå er det sjelden vi har middagsgjester som vi ikke har spist sammen med før, da, så jeg føler jeg har relativt grei oversikt over hva slags forhold de har til ymse mat. Hvis det skulle komme en helt ny person (typ den nye kjæresten til en venn), ville jeg sjekket litt ekstra for å være sikker på at de skjønte at jeg faktisk gjerne vil vite det hvis de for eksempel ikke liker sopp eller lammekjøtt.
Jeg har advart mot smalahove en gang. Den ene gjesten som kom, kom pga resten av måltidet (min mors klubb), men hun hadde likevel en reaksjon som nærmer seg Floksa sin beskrivelse. Ikke helt, men kunne sikkert blitt tårer om hun ikke var advart.
Inviterer på spesifikk mat noen ganger. Ikke for å advare nødvendigvis, men slik at man eventuelt kan spise litt på forhånd om det ikke er favorittmat som serveres. Bacalao for eksempel.
Noen ganger er det en bestemt rett man inviterer til, og da ville jeg jo sagt det ved invitasjonen. Og det fungerer jo som et varsel, såklart; da spør man jo folk om de har lyst til å komme og spise f.eks. reker eller smalahove.
Jeg synes egentlig det er fint å få litt bevissthet rundt det at folk kan ha ulik tilnærming til mat. Det koster ikke stort å spørre folk om de har preferanser/behov, eller ta en kjapp sjekk på om de spiser den tingen man hadde tenkt å servere. (Og hvis man som gjest synes det er pinlig å si nei takk på forhånd, så er man i det minste forberedt.)
Det jeg sitter mest igjen med her er.... Vi driver visst ikke med slikt.
Vi inviteres til middag hos mamma. Hun informerer om hva hun skal lage, og ordner noe alle barnebarna spiser.
Vi inviterer til middag 25.12 og tradisjonell tro serveres ribbe.
That's it.
Ja, ellers hender det vi har venner av ungene, av jentene i alle fall, til middag av og til. De får hva enn vi har den dagen og det avtales i form av "vi har xx til middag, skal du spise her eller hjem før?"
Jeg har opplevd å være gjest i middag der det ble servert grøt (vassgrøt) som eneste alternativ. Der var vanskelig for meg fordi grøt er en av de få rettene jeg ikke klarer å spise. Så noen ganger kan det være retter som virker uproblematiske som faktisk er det.
Ja, da sønnen var liten greide han ikke å spise lasagne (tror det handlet om at han en gang satte osten i halsen). Flere ganger fikk vi servert det hos andre, fordi "det er noe alle liker". Og da var det som regel dårlig med alternativ. Kjedelig, siden han likte mer eller mindre alt annet, og var absolutt ikke et kresent barn.
Jeg er veldig altetende, og jeg er oppdratt til at man spiser det man får servert. Så selv om jeg egentlig ikke liker noe, så spiser jeg nok til å bli mett, og til å være høflig.
Jeg elsker rakfisk, men kan ikke spise det, da det ender i heidundrende migrene hver eneste gang. Jeg elsker også blåmuggost, men kan ikke spise det heller, heller ikke varmebehandlet, da det også ender med migrene hver eneste gang.
Så det har jeg ikke spist på sikkert 15 år.
Men jeg deler hus med en hel gjeng som har et snevert utvalg av mat de spiser, så jeg bruker å opplyse og høre med folk når jeg inviterer, det har egentlig blitt en vane.
Skikkelig uflaks det da! Jeg hadde en dårlig pizzaopplevelse i et barneselskap når jeg var liten, og fikset ikke å spise pizza på mange år, det var litt ugreit i barnebursdager faktisk.
Voksne gjester informerer jeg vanligvis ikke om hva jeg har tenkt å servere. De fleste som kommer til middag kjenner jeg godt nok til å vite hva de eventuelt ikke tåler/spiser. Om det er noen jeg ikke har hatt som gjest før så spør jeg. Vanligvis tilpasser jeg sånn at alle kan spise det som skal serveres. Av og til med unntak av vegetarianere, da kan jeg finne på å lage ett vegetaralternativ til hovedretten. Som feks sopp bourgignon om resten får biff bourgignon.
Jeg har aldri vurdert å servere smalahove, men om jeg hadde gjort det så hadde jeg nok sjekket ja.
Har gjestene med barn så spør jeg ofte om det er noe de liker spesielt godt eller helst ikke spiser og tilpasser så godt jeg kan.
Eh ... jeg tror kanskje ikke at jeg er så god på dette. Hvis folk inviteres på middag, så informeres de ikke om hva vi skal ha på forhånd. Vi har ikke middagsgjester som jeg ikke kjenner allergiene til, så det klarer vi å ivareta. Maten vi serverer har ofte flere bestanddeler slik at de aller fleste kan finne noe de kan spise.
I går hadde vi ribbemiddag. Til den inviteres min bror med familie hvert år, for ettersom vi har skilte foreldre kan vi ikke tilbringe julaften sammen. Da vet de at det serveres ribbe med tilbehør, men jeg sitter jo på ingen måte og kontrollerer om alle forsyner seg med alt. De bestemmer selv om de vil ha medisterkaker, rosenkål eller rødkål. Ja, selv ribba kan de velge bort hvis de vil (men vi er ivrige ribbespisere hele gjengen).
Til søndag kommer pappa på middag. Jeg vet at de virkelig er altetende, men pappa med kone spiser mer enn oss 4 i kjernefamilien, så jeg vet at vi må lage veldig mye mat. Det er jo også noe som er greit å være klar over.
Det er ikke sær mat, men for folk som ikke er vant til det, så kan det være en aquired taste. Det handler sikker om kulturelle forskjeller, det er jo ikke alle steder i landet det er vanlig å spise tørka sau.
Jeg liker både fisk, smalahove (ville aldri laget det selv) og pinnekjøtt, men ville ikke servert det til folk jeg ikke visste likte det.
Jeg synes heller ikke pinnekjøtt er sært på noen måte, men er klar over at smaken av sauekjøtt er det en del som ikke liker, derfor ville jeg sagt fra om pinnekjøtt (og fårikål, for den saks skyld) hvis det var folk jeg ikke kjente. Men trolig ville jeg invitert til "pinnekjøttlag" og det hadde gitt seg selv. Det samme med rakfisk og lutefisk. Det siste er jeg ikke så glad i selv, og ville åpenbart ikke invitert til, men ble jeg invitert på lutefisklag ville jeg dratt for det sosiale, :knegg: spist litt fisk, masse tilbehør og skylt ned med øl og akevitt. Og hadde ikke trengt noen advarsel. Rakfisk er kanskje det beste jeg vet, men vet jo at det er litt enten eller der, så jeg ville aldri servert kun rakfisk til folk jeg ikke kjente uten å si fra, eller uten å ha noe annet i tillegg.
Jeg har aldri smakt smalahove, og drømmer stadig om at noen skal invitere meg på det, men det er det aldri noen som gjør. :trasser: Så hvis jeg uten advarsel fikk servert det et sted hadde jeg blitt lykkelig.
Som regel tror jeg at vi nevner retten i innbydelsen (dette høres mer formelt ut enn det gjerne er :knegg: ), som i "vil dere komme på pizza/grilling/kalkun på søndag".
Om vi har invitert mange og det er en god blanding i alder, så har vi gjerne noe litt buffetaktig, så alle kan plukke det de vil.
Om jeg inviterer til ost og kjekt er det alltid noen milde, trygge oster, så der opplyser jeg ikke på forhånd om eventuelle litt særere og sterkere varianter. :humre: Men om vi tenker å servere rakfisk så spør jeg nok gjerne. Men da er nok sjansen større for at vi inviterer noen vi vet er glade i det, og omvendt, om poenget er å treffes, så vet jeg stort sett hva nære venner og familie synes er godt. Jeg vil jo at gjestene skal kose seg og spise seg mette.
Pinnekjøtt kan jeg finne på å servere uten å ha gitt beskjed. Men, det er alltid potet og kålerabistappe og pølser til og de fleste som spiser kjøtt kan få en god middag av det.
Mens jeg har et barn som i mange år ikke klarte å spise pølser. Det er jo standard servering i alt som involverer barn fordi alle antar (og det stemmer nok for det meste) at alle barn spiser pølser. Det ble veldig mye enklere for ham da han begynte å like pølser igjen.
Nei, men det var akkurat det jeg tenkte, at pinnekjøtt jo bare er salt lammekjøtt, liksom, iallfall sånn omtrent.
Jeg har ikke vokst opp med pinnekjøtt (heller ikke ribbe) og jeg har aldri tenkt på pinnekjøtt som aquired taste. Men jeg har nok av andre slike ting jeg ikke likte før jeg hadde øvd på det, for eksempel oliven og tomater. Så jeg skjønner konseptet.
Det er veldig sjelden jeg inviterer folk på middag, stort sett bare to ganger i året (bursdager), og da bare den nærmeste familien. Jeg pleier å opplyse om hva som blir servert, men det er bare fordi det kan variere om det er bare kake, eller om det er middag og kake. Og det er jo greit å vite om. Når jeg en sjelden gang har invitert folk på middag har jeg ikke informert om hva som blir servert. Men da har jeg invitert folk jeg kjenner godt, og som jeg vet er altetende, og jeg har ikke servert noe veldig uvanlig som smalahove for eksempel.
Selv er jeg altetende, og trenger ikke å bli informert om hva som blir servert, men jeg synes det er greit å vite om det er middag, grøt eller bare kake. Så vet jeg om jeg bør spise på forhånd eller ei.
De jeg kjenner som ikke "hæler" pinnekjøtt (og en som ikke en gang kan være i hus når det tilberedes!) er ikke vestlendinger med pinnekjøtt fra barnsben av, nei. Alle de fire jeg kjenner til er trøndere. :knegg: Voksne folk. Mannen min spiser det heldigvis, for vi har det hver jul, selv om det ikke alltid er på julaften.
Jeg sjekker først om det er noe potensielle gjester ikke liker, og bestemmer meg på grunnlag av det. Som regel vet jeg likevel dette på forhånd, f.eks. har jeg en venninne som overhodet ikke spiser fisk og sjømat.
Det var ikke særlig lurt av meg å gifte meg med en vestlending for å si det slik. :humre: Jeg har prøvd å like det, men det er en av få ting jeg ikke på noen måte klarer å tvinge i meg. Heldigvis er det ikke spesielt viktig for mannen min å ha pinnekjøtt akkurat på julaften så da spiser vi noe som alle liker. Til gjengjeld pleier jeg å lage pinnekjøtt til ham og evt andre som vil ha i romjulen. Selv om jeg ikke kan fordra å spise det er jeg i følge familien hans god til å lage det i det minste (nå er det ikke spesielt vanskelig da). :knegg:
Jeg er planleggingsmenneske av dimensjoner, så jeg planlegger alltid hva jeg skal servere før jeg inviterer. Så alle invitasjoner fra meg er av typen "Vil du komme og spise lasagne/taco/vafler osv".
Jeg har forståelse for at ikke alle er som meg, men det jeg synes er rart er å høre at man inviterer på f.eks. pinnekjøtt uten å sjekke om gjesten liker det. Ikke fordi det er sær mat, men fordi det i mine øyne er et dyrt måltid. Når jeg inviterer på dyre middager vil jeg i hvert fall være sikker på at gjestene setter pris på det.
Jeg blir selv litt stressa av å ikke vite hva som skal serveres. Ikke fordi jeg er kresen (selv om jeg er det også, men kommer meg alltid rundt det), men fordi det å spise er en jobb for meg. Så jeg må planlegge. Om jeg skal spise tung mat til middag, må jeg ha lett mat tidligere på dagen. Men om jeg spiser salat til lunsj og så får salat til middag også, blir jeg jo sulten. For meg er det dessverre mye stress forbundet med mat og måltider.
Pinnekjøtt er dyrt, ja. Det gjør et solid innhugg i lommeboka. Vi kjøpte mange kg pinnekjøtt i går, rettere sagt fenabog, som vi foretrekker. Tror nok det kostet 400 kr/kg (det pleier å ligge rundt der), og vi skal ha gjester på julaften.
Jeg spør om allergier første gangen jeg inviterer noen og tilpasser maten til det. Menyen er stor sett en overraskelse, bortsett fra på våre tradisjonsmiddager (lutefisklag en gang i året og and 2. juledag), men jeg har alltid både småsnacks før middag og minst tre retter, så jeg har aldri opplevd at noen går sultne fra bordet.
Selv spiser jeg (nesten) alt og har ingen allergier.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
