Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
22
[1 Appelsin ] [2 Skilpadda ] [3 Elise ] [4 Toffskij ] [5 Maverick ]
[6 Eia ] [7 Malama ] [8 amylin ] [9 Dali ] [10 Fersken ] [11 Syrinx ]
[12 Albertine ] [13 Inagh ] [14 Tallulah ] [15 Kanina ] [16 Tangerine ]
[17 Che ] [18 Floksa ] [19 Magica ] [20 Mex ] [21 Palmen ]
[22 Pøblis ] [23 him ] [24 daffy ][/CENTER]
GODTERIHUSET
Mine juler har vært ganske varierte gjennom livet. Da jeg var liten feiret vi vanligvis med tanter og onkler og fettere og kusiner og farmor. Rett og slett fordi familien på pappas side var de som bodde i sånn grei kjøreavstand fra der vi bodde.
Jeg har en fantastisk filmsnutt tatt med farmors super8-kamera, hvor jeg og tre kusiner har like, rustrøde snuppekorte ullkjoler med vakre håndvevde bånd, og jeg er en ivrig treåring som kjører en knall rød gave-dukkevognen mellom søskenbarn, julepynt, tanter, onkler, julepapir og min høygravide mor.
Vi pleide å spise middag hver for oss for å møtes til juletregang og gaveutdeling. Dette fortsatte vi med til de eldste søskenbarna ble tenåringer og vi trengte mer plass - både til voksende ungdommer, men også til kjærester og andre tilskudd til familien.
Så etterhvert var det julaften med mamma, pappa, lillesøster og meg, med inviterte gjester, etterhvert partnere og våre egne barn. Vi spiste altid ribbe til middag, og hadde alltid fruktsalat til dessert. og julebakst. Brune pinner, krumkaker, sandnøtter, kokosmakroner og smultringer.
En jul da det var kommet tre barnebarn inn i familien, kunne mamma og pappa med stolthet vise fram en nyervervelse - et stort hus i porselen med avtakbart lokk - en kakeboks - et godterihus!
En skikkelig amerikansk cookie jar, stor, overdekorert og veldig julete - en salgs julevariant av kakehuset i eventyret om Hans og Grete. Det var fylt opp til randen av smågodt; skumnisser, gelegodt, banansjokolader, sure føtter, seigmenn, lakrisgodt, fudge og masse annet i sann overflod. Til barnebarnas store glede.
Huset ble en fast del av julefeiringen, og begeistringen fortsatte etterhvert som barnebarna ble voksne, og jeg tror foreldrene mine har hatt stor glede av å fylle det med snop hvert år.
Nå er mamma syk. Hun bor på sykehjem og er langt inne i demenssykdommen, som har tåket til hjernen hennes og fjernet alt for mye av det som var mamma. Julen 2020 var den siste vi feiret hjemme hos dem - og da med var det jeg som sto for det meste av matlaging og forberedelser.
I fjor var begge foreldrene mine på sykehjem. I års er pappa hjemme igjen, og skal feire på sykehjemmet hos mamma. Han er deppa og lei seg og vil helst ikke pynte til jul. Godterihuset er ett eller annet sted sammen med julepynten han ikke vil sette opp.
Da jeg hadde bursdag i november, fikk jeg en stor cookie jar av bonusdatter og familien hennes. Formet som et hus hvor taket kan tas av.
Hun har aldri feiret jul hos foreldrene mine, og visste ikke om godterihustradisjonen. Så hun ble tatt litt på sengen av, og veldig glad for min begeistring for gaven.
Så jeg har kjøpt inn flere kilo med smågodt og fylt opp huset - så nå får den sammensatte familien vår ta den tradisjonen videre. Barnebarna våre kommer til å bli like happy for overfloden av godteri som mamma og pappas barnebarn engang ble. OG døtrene mine er begeistret.
Fram til i overimorgen har jeg satt huset så lang inne og høyt oppe i et skap på kjøkkenet at jeg ikke får tak i det uten stige, for å unngå svinn.
Mannen min har en regel om at en voksen alltid må smake på godteriet før barna får, for å sjekke om det er giftig - men jeg tror jeg ferdigsjekket det når jeg fylte det.
Jeg ønsker alle en nydelig jul. Og så tenker jeg at nye tider, nye tradisjoner, generasjonsvekslinger og livet selv gjør at vi må forholde oss til både alt som ikke forandrer seg og alt som gjør det.
Bildene er rappet fra Wallmart - de hadde et godt utvalg av slike kakebokser på sine sider.
