Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jeg har aldri deltatt i FP sin julekalender, den knappest lest den. Tidligere jobbet jeg med økonomisystemer og det var alltid mye jobb før jul. Nå er livet annerledes. Jeg er single, ny jobb, store barn og mer tid. Og det er hva jeg bruker deler av min nye, blanke fritid jeg har lyst til å dele med dere.
Jeg er frivillig i Kirkens SOS. Der er det alltid noen. Det vil være noen der i dag når du leser dette. Og det vil være noen der i morgen når julen ringes inn. Du kan ringe, naboen din kan ringe, kollegaen din og barnet ditt. Vi er åpen for alle. Alltid.
Kirkens SOS sine ord:
Alltid er så nydelig ord, slik som jul er et nydelig ord. Jeg elsker kristendommen. Jeg er en ateist som lengter etter gud, så jeg passer perfekt inn i Kirkens SOS hvor du som frivillig kan tro på hva som helst, mens selve organisasjonen er bygd på diakoni:
Hva kirken sier om diakoni:
Jeg tror ikke jeg trenger å fortelle FP hvorfor denne type tjenester er viktige. Dette er FP, min landsby, mitt digitale hjem. Dere er de menneskene som strakte ut hender mot meg da jeg hadde det vondt. Dere trenger ikke noen forklaring. Dere vet. Dere kjenner verdien av omsorg.
Det dere kanskje ikke vet er hvorfor det er nydelig å være frivillig? Frivilling i en tjeneste hvor folk forteller deg om seksuelle overgrep, om selvmordstanker, om økonomiproblemene, om mobbing, om depresjon. Kan dette gi verdi til den som lytter? Ja, det kan det. Jeg har tenkt på å bli frivilling i to år nå, men har tvilt meg frem til det. Det var vanskelig å både tenke hvilken verdi jeg kunne bidra med og om jeg kom til å tåle det.
Verdien er flerfasettert
Du blir kurset i empatisk kommunikasjon
Du får mange, gode kollegaer
Du blir en viktig person i andre mennesker sitt liv
Du blir kjent med deg selv på en ny måte
De tre første punktene er kanskje ting dere innerst inne har skjønt, men det siste punktet: At det å delta i slike samtaler gjør at du vokser som menneske. Det er stort. Det er viktig. Det er overraskende. Hvis du er i en livssituasjon hvor du tenker at du kan gi deg selv og ditt nærvær som en gave, er dette noe jeg anbefaler å vurdere. Jeg kjenner jo flere av dere og vet at dere er gode mennesker som vil kunne berøre de som ringer og skriver inn.
Med ønske om en nydelig lillejulsdag og kveld til deg og dine :)
Jeg jobber også frivillig. Med noe som er fullstendig annerledes, men når du skriver så ser jeg at det har likhetstrekk allikevel. Jeg har lært at det er mange der ute som ikke har så mye sosial kontakt, og som trenger disse bittesmå møtene. Jeg lærer så utrolig mye av slikt arbeid.
I tillegg til det du nevner: det å være nyttig, på alle mulige vis, er bevist helsefremmende. Gjennom livet vil alle kunne trenge hjelp på noen tidspunkt og alle vil kunne ha noe å gi på noen tidspunkt, sier Fredrik Gulowsen :hjerter: (gründer av frivilligerstjenesten Nyby).
:hjerter:
Som Tjorven og flere av dere, var/er jeg også frivillig i "min" organisasjon. Litt mer tilbaketrukket nå, men har absolutt sett at det er viktig å organisere møtesteder for folk. Er faktisk viktig for oss frivillige selv også, fant jeg ut.
