Eller mat du greit kan spise, men du synes ikke det er så godt. Eller spiser du bare det du liker?
Jeg spiser blant annet sardiner og makrell i tomat bare for å få i meg litt fisk. Jeg likte makrell godt før, men gikk vel, eller kanskje den ikke smaker helt som før? Sardiner liker jeg virkelig ikke så de må kamufleres litt med sriracha eller salsa.
Nei. Jeg spiser ikke en gang mat jeg synes er «grei nok», det skal smake godt +. Nå er jeg heldig på den måten at jeg stort sett har sunne preferanser, med en liten usunn sans for kaker og desserter. Kjøper/lager det omtrent aldri, så noe stort problem er det ikke. Gleder meg faktisk til måltidene.
Jeg kan ikke tvinge i meg mat jeg ikke liker. Som Lyppa risikerer jeg å kaste opp. Men jeg kan spise ting som ikke er spennende, for eksempel kjedelige knekkebrød. Det går fint. Det kan til og med være litt godt om jeg putter på smør, salami og gräddeost, for eksempel. Salat er jeg ikke spesielt glad i, men om jeg putter på aioli og noen baconbiter, så blir det plutselig svært så godt.
Jeg tror det er uheldig å spise ting man egentlig ikke liker bare fordi det er sunt. Da tror jeg det er bedre å spise noe som er litt mindre sunt, men som man faktisk liker. Ingen er perfekte, og mat skal ikke bare være næring. Det skal også være noe man gleder seg til og nyter.
Nei, det finnes for mye sunn mat som er godt til at jeg vil spise noe fælt. Jeg prøvde meg på tran en periode i sympati til eldstemann - men han endte opp med annen omega3 han og.
Nei, jeg klarer ikke å spise mat jeg ikke liker. Hvis jeg får det servert hos noen presser jeg det alltid i meg, men i mitt eget hjem ser jeg ingen grunn til å spise mat jeg ikke liker.
Nei. Sunnhet handler ikke kun om hva man tilfører kroppen av næringsstoffer, det handler også om å generelt sett ha det bra. Det å tvinge i seg mat man ikke liker bare for å hente ut ett eller annet næringsstoff, er i mitt hode meningsløst. Jeg er nokså altetende og har få ting jeg virkelig ikke liker, men jeg sørger f.eks. for å få omega 3 fra kapsler eller mat i stedet for tran som jeg overhodet ikke liker. Og sardiner kunne ingen fått meg til å spise uansett hvor sunt det måtte være. Det finnes alternativer.
Jeg er veldig opptatt av å spise sunt, men kan ikke komme på noe jeg spiser som jeg egentlig ikke liker. Samtidig er jeg nok typen som kunne ha funnet på å gjøre det, dersom noen hadde overbevist meg om at det var viktig for meg å få det i meg. Jeg tilfører daglig ingredienser i ulike matretter fordi de skal være sunne, ikke fordi de jeg synes at de smaksmessig gir retten noe ekstra, for eksempel linfrøolje og diverse krydder i salaten min og kruskakli i havregrøten.
Jeg presser ikke i meg noe som jeg virkelig ikke liker. Men kan spise ting som ikke er favoritten om det blir servert.
Da må jeg finne en utgave som er god. Knekkebrød liker jeg ikke speiselt godt, men elsker de små runde salte fra Wasa. De er sunne og kroppen min tåler de utrolig mye bedre enn brød.
Jeg bor sammen med en gjeng autister som aldri vil putte noe de ikke har på øvre del av liker listen i munnen. Det har gjort at maten hjemme er ganske snever. Får heldigvis smakt på en del annet og mer varriert mat i kantinen på jobben og på jobb reiser.
Det er veldig få ting jeg ikke liker og som jeg har problemer med å spise. Spørsmålet er derfor ikke så relevant for meg. Det er en del ting som ikke er så spennende å spise. Det prøver jeg å tilsette noe mer så det ikke er så kjedelig, men godt er det jo som regel uansett. For eksempel er knekkebrød med skinke kjedelig, jeg har gjerne på smøreost og minst en grønnsaker også, da smaker det mer.
Nei. Jeg er ganske kresen dessverre og brekker meg ganske ofte av mat jeg ikke liker. Heldigvis liker jeg den hverdagslige maten, så det merkes ikke så mye til vanlig.
Nei. Kan ikke komme på noe som faller i den kategorien.
Jeg er ikke super glad i fisk, i noen form. Men jeg spiser fisk jeg synes er ok. Fiskekaker, fiske grateng, god salt torsk, fisk i hvit saus osv.
og man kan si at jeg spiser fisk fordi det er sunt. Jeg hadde neppe spist fisk mer enn 3-4 ganger i året om det ikke var for at det visstnok er så jævla sunt :knegg:
Jeg er heldig nok til at jeg liker det aller meste, og de ytterst få tingene jeg ikke liker er heller ikke særlig sunne. Så spørsmålet her er mer om jeg avstår fra å spise ting jeg liker godt, fordi det er usunt. :knegg: Om det hadde vært noe, og jeg stod i fare for å få mangelsykdommer fordi jeg ikke spiste akkurat det, så hadde jeg trolig heller tatt tilskudd. Men altså, svært hypotetisk.
Jeg spiser sjeldent mat jeg ikke liker, enten det er det som serveres eller om det er sunt. Jeg liker nok sunn mat så jeg trenger ikke tvinge i meg noe bare fordi.
Ja, men nå finnes det omtrent ikke mat jeg absolutt ikke får ned, da. Mer sånn «bah». Som brokkoli og ganske mange grønnsaker, egentlig. Som oftest spiser jeg de grønnsakene jeg faktisk liker, eller lager til slik at det blir godt (nesten alt er godt i suppe), men noen ganger så trøkker jeg i meg noen brokkolikvaster eller en gørr grønn salat bare fordi jeg tross alt skal ha i meg mer grønt enn jeg gjør, og nå er det nå dette som ligger foran meg. Det er ikke noe mer pinefullt enn å pusse tennene eller ta knebøy eller andre litt urkete gørre ting jeg gjør fordi det er bra for meg.
Nei. Men det er et viktig men, jeg elsker mat. All mat. Kjenner noen som har arfid, og de har problemer med å spise sunt nok. Hvorvidt jeg hadde klart å spise mat jeg mislikte, men som var sunn for meg er vanskelig å svare på. Jeg er nå delvis vegetarianer og savner ikke kjøtt eller fisk (men spiser det med glede om jeg får det servert)
No har eg vel igrunn ikkje noko eg absolutt ikkje likar, men om så var så hadde eg ikkje ete det berre fordi det var sunt.
(Eg kjem på at eg på ingen måte kan forholde meg til trøffel på ein positiv måte, akkurat det er visst genetisk. Hadde ikkje ete det om det skulle vise seg å ha aldri så stor helsegevinst.)
Det eneste jeg kommer på er grønnkål. Det hender jeg putter et ørlite blad på tallerkenen til lunsj bare fordi det er sunt. Zero pleasure å spise. Men jeg hadde ikke gjort det om det var ekkelt.
Njæ. Ikke vonde ting, men helt klart litt kjedelige ting. Jeg har ikke tid til å lage fantastisk fisk to-tre ganger i uka, så da blir det grei nok fisk, som fiskeburger.
Det er svært få ting jeg ikke LIKER, men jeg spiser helt klart ting som ikke er favorittmat for å få spist sunn og variert mat. Dog prøver jeg å finne spennende oppskrifter med «gulrøtter og kålrabi» slik at sånne egentlig kjedelige grønnsaker faktisk ender opp som veldig gode middager. Har vært neste helt vegetarianer siden nyttår og har spist så mye godt. Men matlagingen har tatt mye tid, det innrømmer jeg.
Nei. Men det hender eg spiser mat eg synes er kjedelig, er lei av eller synes er «grei nok» fordi det er ein del av ein sunn rutine. Havregrøt og knekkebrød, fredagstacoen når Ungen er her er vel eksempel på det.
Omtrent dette. Jeg spiser mye jeg synes er greit nok, eller litt kjedelig mat, fordi det er sunt. Men ting jeg virkelig ikke liker, spiser jeg ikke. Jeg vet ikke om så mye jeg ikke liker da. Jeg kommer faktisk bare på to ting her og nå: Sennep og peppermynte. Ingen av delene er sånn ekstremt sunt, så det går bra.
Da tror jeg faktisk jeg ville kjøpt vitaminpiller av alle nødvendige typer og heller konsentrert meg om å se om det er mulig å finne igjen et litt mer positivt forhold til mat. Spis det du har lyst på selv om det finnes sunnere mat du føler du burde spise. Et dårlig forhold til mat er etter min erfaring usunnere enn det å ikke spise optimalt. Mye kan ordnes gjennom kosttilskudd. Heller brødskive med Nugatti eller noe annet du liker (pluss vitaminer) enn sardiner og et dårlig forhold til mat. Å tvinge i seg noe man absolutt ikke liker bare fordi det er sunt, er verken nødvendig eller særlig sunt sett i forhold til blant annet psykisk helse.
Tror ikke det er mulig å få så mye bedre forhold til mat så lenge livet er som det er. Jeg jobber med saken allikevel, og det går et skritt fram og tre tilbake.
Jeg spiser mye egg, og tar tran, og er omtrent aldri syk, så jeg tror det går greit allikevel.
Jeg spiser mat jeg bare synes er grei nok fordi det er sunt, men ingenting jeg faktisk misliker. Med mindre jeg blir servert det i et selskap. Da forsyner jeg meg med bitte lite og drukner det i saus eller annet tilbehør.
Jeg kan også forsyne meg med, eller lage og spise, mat jeg liker bare sånn passe, men da er det ikke fordi det er sunt. Da er det enten fordi jeg får det servert borte et sted, eller jeg lager det fordi resten av familien elsker det. Jeg kan godt spise grønnsaker jeg ikke er kjempeglad i, fordi det er de eneste grønnsakene ungene spiser, og da er det jo på sett og vis fordi det er sunt. Men da ikke for min egen del, jeg liker så masse som er sunt, men for at ungene skal få i seg det sunne. Og det er ikke det at jeg ikke liker det, men jeg elsker det ikke heller akkurat, det er greit nok.
En ting jeg ikke liker, på grunn av konsistensen, er kald grøt, pudding, yoghurter og lignende, som inneholder chiafrø. Det er det eneste sunne jeg kan si at jeg faktisk ikke liker (kom på det etter å ha tenkt på det en stund). Og det spiser jeg heller ikke, jeg velger heller noe sunt som jeg liker bedre. Nå har jeg aldri vært i en situasjon hvor dette er noe jeg har måttet spise av høflighet, og tenker at jeg skulle nok greid å få det i meg hvis det ble nødvendig. Jeg kaster aldri opp av mat (med mindre den er dårlig og gjør meg syk). Men måtte ha jobba litt med det, og hadde ikke spist det bare fordi det er sunt nei.
Jeg har en grense sånn ved sardiner omtrent, men etter å ha hanglet litt ubestemmelig i noen år har jeg lært meg å like noen ting jeg ikke spiste bare fordi jeg trenger næringsstoffene. Hos meg handlet det vel likevel mest om å redusere det som ikke er så sunt for å ha plass til flere sunne ting.
Jeg spiser ikke mat jeg synes er ekkel, men det er også ganske lite og ikke nødvendigvis en del av hverdagskostholdet: snegler, innsekter, barbequesaus...
Men jeg kan godt spise litt kjedelig mat til lunsj på jobb. Som for eksempel havregrøt på vann (har rikelig med sukker og kanel da, og noen før/mandler) og knekkebrød med makrell eller annet pålegg eller matpakkeskiver med ost/salami.
Vi kan ikke ha alles favorittmat hver dag. (Da ville vi jo også bli lei av det.) Så til hverdags har vi av og til mat som er sunn og bra for oss, som ingen er sånn superbegeistra for. Torsk for eksempel. Det synes jeg bare er sånn helt passe, men greit nok.
Jeg spiser ikke ting jeg virkelig ikke liker, som lungemos eller lever.
I tillegg til det jeg skrev over og litt avsporing:
Jeg husker første gangen jeg flyttet hjemmefra. Det første halve året spiste jeg bare favorittmaten min. Det gikk mye i pasta og kylling pluss masse usunt. Jeg ble både lei av det og la på meg av det, så da gikk jeg faktisk over til å spise ting jeg egentlig ikke likte noe særlig bare fordi det var sunnere enn tingene jeg hadde laget så langt. Etterhvert ble jeg da faktisk også glad i flere matvarer.
Nei, ikke direkte ikke liker som jeg synes er skikelig fælt, men jeg spiser en del mat som jeg velger kun fordi det er sunt. Eksempler her er kokte gulrøtter, rosenkål og trekt torsk og laks. Jeg hadde heller foretrukket annen mat og levd på mye mer karbohydrater enn jeg unner meg! Jeg elsker loff med smør og Nugatti, men det spiser jeg ytterst sjelden, ikke en gang i året en gang. Jeg spiser kjedelige knekkebrød hver dag. Bare sånn som et ekspempel.
Nei. Men jeg er veldig lite kresen, så jeg kan alltids velge noe annet som tilfredsstiller det samme behovet.
Eksempel: av de få tingene jeg ikke liker er makrell. Jeg skjønner at det helt sikkert hadde vært lurt å spise en del makrell i tomat, men det liker jeg virkelig ikke. Så jeg sørger for å spise annen fisk isteden.
Men jeg skiller også på mat som jeg virkelig ikke liker og mat som bare ikke er verdens beste. Sistnevnte spiser jeg nok en del av, men det føles ikke som noe stort offer, for det er "greit nok".
Kom på en ting jeg ikke spiser selv om det er sunt, og det er lever. Fysjameg! Så det er en grense der et sted. Brokkoli er litt «hoff, ja, men det er nå sunt i det minste, så noen buketter klarer jeg da alltids», mens lever - da skulle det vært omtrent livet om å gjøre. (Eller en sosial setting der det virkelig, virkelig ikke gikk an å si nei).
Jeg spiser ikke ting jeg virkelig ikke liker, nei. Kjedelig mat spiser jeg plenty av pga diettrestriksjoner. Da kan jeg like gjerne velge de sunneste variantene.
Nei. Nå i farta kommer jeg ikke på noe jeg virkelig ikke liker heller. Og jeg liker godt salater, grønnsaker, bær, egg, nøtter. Dessverre er jeg også for glad i pasta, kremete sauser og sjokolade. :p
Jeg liker egentlig alt sunt, tror jeg? :gruble: Jeg liker stort sett bedre sunn mat enn usunn mat, som f.eks feite pastaretter, fritert mat etc. DET blir jeg kvalm av.
De eneste gangene jeg spiser mat jeg ikke liker er dersom jeg befinner meg i en situasjon hvor mottoet "smil og spis, det tar ikke livet av deg" er gjeldende, fordi det ville være uhøflig av meg å ikke spise hva jeg ble servert.
Ikke bare fordi det er sunt nei. Får jeg det servert så spiser jeg så godt som alltid, men lager ikke mat selv som jeg ikke liker bare fordi det er sunt.
Og så er jeg bare litt rar når det gjelder mat. Jeg kan helt miste lysten på mat jeg egentlig liker, og da har jeg problemer med å spise den. Kan gå i butikken og ha problemer med å velge for jeg har ikke lyst på noe. Aner ikke hva det kommer av.
Jeg spiser ikke noe jeg virkelig ikke liker nei. Men jeg er lite kresen egentlig, så det meste går ned (men ABSOLUTT ikke selleri!!). Jeg lærer gutta at vi kan ikke ha favorittmat til middag hver dag, og at av og til må vi spiser noe vi bare syns er ok. Men INGEN i husholdningen skal måtte spise mat de virkelig ikke liker.
Jeg prøver av og til, fordi jeg er rimelig kresen. Så jada, som del av middag spiser jeg brokkoli og erter og mais, bare helst ikke så mye. Men i blandet mat spiser man der man får, prøver jeg vise ungene.
I taco tar jeg derimot ikke mais, så de vet at jeg ikke liker mais, men jeg spiser det i en gryterett eller wok.(Minimais i wokblandingen) Men altså. Det er mye mat ekg ikke spiser uansett. Høflig eller sunt, det hjelper ikke når jeg brekker meg. Så det står skalldyr allergi på mine påmeldinger til kurs. Jeg er ikke allergisk der jeg vet, men jeg spyr av reker.
Også spiser jeg ikke nøtter uansett hvor sunt det er da, men det er fordi jeg reelt er allergisk mot i alle fall hasselnøtt og peanøtt.
Jeg liker det meste, men selvfølgelig er det noe jeg liker bedre enn andre ting. Det er få ting jeg absolutt ikke liker, og det er ting jeg stort sett klarer å unngå. Sild, oliven, ansjos og blåskjell, feks.
Jeg er veldig glad i mat og synes at alt jeg spiser skal være godt. Heldigvis er det veldig få matvarer jeg ikke liker (ja, jeg ser på deg, banan!), og jeg er flink til å lage mat, så det går veldig fint å tilberede alt jeg synes jeg bør spise så det også smaker godt. Den eneste maten jeg spiser i kategorien «meh» eller «direkte vondt» er feilkjøp når jeg trenger å raske til meg et eller annet i en fei når jeg er kjempesulten og har dårlig tid. (Eller hvis jeg får det servert, da, men jeg synes de fleste jeg besøker serverer meg god mat, jeg!)
Må tilføye at jeg ikke ville ha spist lungemos eller blodpudding som flere nevner som eksempler over her. Jeg nevnte det ikke fordi jeg ikke trodde man drev med sånt lengre? Jeg kan komme på noen flere ting jeg ikke kunne tenke meg å spise også, men kan ikke tenke meg at det er mat som noen vil finne på å servere meg eller at jeg selv ikke finner andre matvarer som kan erstatte dem næringsmessig.
Er lungemos og blodpudding spesielt sunt, siden dere nevner det? :gruble: Husker jeg likte blodpølse da jeg var barn. Med smeltet smør og sukker (som jo ikke er sælig sunt :humre:). Lungemos tror jeg aldri jeg har smakt.
Både lungemos og blodpudding selges jo i mange butikker. Jeg liker begge deler, men blodpudding spiser jeg aldri. Kommer bare ikke på å kjøpe det.
Det er ikke så mye jern i lungemos, men endel B12 og niacin. www.matvaretabellen.no/lungemos-kjopt/#mineraler
Jeg spiser det fordi det er godt, inneholder endel protein, og fordi jeg synes det er lurt å spise "nose to tail".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.