Som ca halve Norge, så har jeg latt meg underholde av «dokumentaren» om Nerdrum-familien i jula. Nerdrum har jo vært en sånn bakgrunnsfigur gjennom hele livet mitt (i den forstand at han stadig har vært omtalt), og det var gøy å komme litt innpå og se hvordan de velger å presentere seg selv.
Jeg tenker ca det samme om ham og kunsten hans nå, som før jeg så serien:
Jeg liker kunsten hans. Jeg er en enkel sjel, jeg elsker Caravaggio og liker det dramatiske, naturalistiske (eller hva man kaller det), det melankolske og ofte rørende uttrykket.
Jeg syns han som person er pompøs, selvopptatt til det utålelige, og en skikkelig sutrekopp. Den der leksa om hvordan modernismen er en slags konspirasjon og elite og «ute etter ham», er både irriterende og fjollete. Han er antatt til høstutstillingen utallige ganger, selger kunst i bøtter og spann, har vel bilder på Nasjonalmuseet så vidt jeg vet, og lever meget komfortabelt av kunsten sin. Nok til å forsørge en storfamilie med tradwifes og dilettanter, i hvert fall. :knegg: Ikke helt i tråd med offer-rollen han dyrker sånn.
Har dere andre sett den? Tanker? Syns dere «dokumentar» er riktig benevnelse på serien?
Meh. Er det jeg syns. Tiny violins for gubben med titalls millioner i banken, har vært på høstutstillingen flere ganger enn de fleste (kanskje flest), er innkjøpt av både nasjonale og private museer og buhu at han ikke får et eget museum. Også har du pingle-lettnazi-sønnen hans da. Sjarmerende gjeng.
Jeg har likt å se på serien, men jeg oppfatter den slett ikke som en dokumentar. Den stilles jo ingen kritiske spørsmål på noe tidspunkt. Jeg opplever det mer som en serie hvor Nerdrum-familien får fortelle om det de selv vil.
Jeg liker å se på folk som har en helt annerledes livsforståelse enn meg, og forsøke å gjette meg frem til hvorfor det har blitt sånn. Og jeg lar meg fascinere og underholde, selv om jeg synes de er latterlig sutrete.
Jeg liker kunstuttrykket hans. Kanskje særlig fargebruken.
Jeg kan si at jeg ikke har sett serien, jeg får nok av the Nerdrums i alle andre kanaler.
Det jeg kan si på generell basis er at de er et tegn i tiden, der man ikke bare liker det klassiske og gammeldagse; men man ønsker også å presse det på andre. Fordi man mener at man vet best, og det hevder man ved å rakke ned på andre mennesker, stilarter, kunstuttrykk osv. Man ønsker kunst som støtter oppom et kulturelt bilde, ikke noe som utfordrer.
Ja, slektskapet med arkitekturopprøret er veldig åpenbart. Bruk av stråmenn, konspirasjonsspråk og det polariserende. Og akkurat det at de ikke bare vil bygge/male på sin egen måte, men den skal værsågod bli universelt enerådende.
Nå har jo arkitekturopprøret rett som det er noen poenger (blant annet når det gjelder kvalitet i en del nybygg, og verdien av gode miljøer på gateplan), men man orker jo ikke å lete etter dem, i all den polariserende sutringen.
Ja, hadde de enda snakket om kvalitet og mangfold i utrykk hadde jeg gladelig støttet dem. Men det snakker de så godt som aldri om. Det vil at alt nytt skal være en Disney-versjon av Frogner, krydret med hets av enkeltpersoner og polariserende sutring ja.
Jeg har sett serien og likte den, samtidig som jeg synes det var mye av det som var vondt å se. At han er en omsorgssviktende far er det ingen tvil om. Jeg synes det er latterlig at Norges mest kjente levende kunstner, og kanskje nest mest kjent gjennom tidene, hevder å være utstøtt og oversett. Buhu.
Jeg tenker at NRK kanskje burde lært litt av seriene om Ingebrigtsen og Bamsegutt? Men tydeligvis ikke.
Jeg er veldig delt. jeg likte serien veldig godt, jeg synes den var litt befriende, drømmende og gøy å se folk som tør å leve på en annen måte. Samtidig, så satt jeg igjen med masse spørsmål, inkludert av det kritiske slaget. Mest oppfattet jeg det som en reality, ispedd enorme doser egenmuseumsreklame.
Det er fint å flott å leve av poesiaften osv, men hvordan tjener man penger til strøm og mat og bil? Eller er det slik at man lever på sin steinrike far og får det meste betalt? (Og da er det jo lett å ta avstand fra det grisomme materialistiske samfunnet jeg selv er en del av). Alt nytt er dritt, men det er likevel fett å ha macbook. Hvordan får man en hel familie til å like samme type klær? Hvordan kan Øde seriøst mene at han ikke er påvirket av sin oppvekst? Hvordan blir man griserik hvis man er Norges mest forfulgte person, faktisk like forfulgt som sigøynere under nazi-tiden?
Hva mener du med "tør"? Tenker du at det krever mot av dem å leve som de gjør? Og er det egentlig veldig annerledes? Sånn bortsett fra å ha nok penger til å slippe å tenke på at du må ha inntektsbringende arbeid.
Nei altså, jeg voktet ikke mine ord med omhu da jeg skrev, så det var vel mest et uttrykk jeg brukte mht "tør". Det gjelder jo mange det, at noen tar valg som ikke så mange andre tar (selv kjenner jeg noen som la masse til rette for å bo i utlandet noen år med barna, uten at jobben hadde bedt dem om det. Det synes jeg også var modig). Ikke så mange norske lever i flergenerasjonsbolig, lar barna slutte på skolen når de er 15, går i klær mange andre ikke går i, lar være å gre seg osv. Det gjelder jo sikkert mange andre også, men jeg lever selv veldig A4 med mange A4-venner. Jeg kjenner ikke en gang folk som har valgt steinerskolen barneskole for sine barn. Så for meg er det å gå fullt og helt opp i kunst i alle ledd i en storfamilie ganske uvant å se.
(Også er det jo lett å se ned på folk som drar på ferie, når man selv har bodd i hele verden, driter i foreldremøter og barns evt fritidsaktiviteter og eier et slott til 33 mill i Sverige der man reiser jevnlig).
Jeg er enig i at det ikke er normen, altså. Bare lurte på hva du la i "tør". For det er jo en del bønder som lever ganske likt mtp storfamilie samlet på samme gård, og det er en del næringslivsfamilier hvor alle mer eller mindre jobber i samme bedrift.
Ang. klærne, så har jeg møtt Nerdrum i veldig vanlig vestkantmann-tøy, så mye er jo et spill for galleriet. Jo mer kjent han ble, jo mer outrerte ble klærne. Så det er vel "lett", når man er kjent for det, tenker jeg. Jeg syns jeg aner litt det samme med Øde: mer kjendis: mer 1800-tallsklær.
Eg er kanskje heilt utruleg enkel, men eg lot meg underhalde av serien og familien. At dei kler seg annleis, bur annleis, har andre holdningar og meiningar, har anna økonomi osv, det er ei dei-sak som ikkje går inn på meg.
Og så ler/himler jeg jo av nedrakkingen av kjipe byråkrater som krever SKJEMA for å fylle ut søknad om økonomisk støtte. Alle burde jo vite at de burde bare FÅ penger. Mens man selv er dømt for å unndra store mengder skatt. (Men benådet, forfulgt og hatet som man er…) Og man vil IKKE ha noe med storsamfunnet å gjøre, bare at Øde jevnlig er i realityshow. Og klærne deres selges i deres nettbutikk, men de er IKKE kommerse.
Det plager for all del ikke meg heller, jeg lar bare vær å se på serien. :knegg: Men jeg er bekymret for de reaksjonære strømningene i samfunnet som kommer til syne i Nerdrumfamiliens syn på verden og kunsten. For de er ikke alene.
Jeg tenker at Nrk gir bort verdifull PR for det private museet, og at det er problematisk.
Og så humret jeg godt etter at de bruker masse tid på å kritisere staten/samfunnet, men i neste klipp jobber ræva av seg med å søke støtte til museet fra offentlig instanser - da var visst staten egentlig litt grei å ha læll.
Men jeg lot meg underholde, det gjorde jeg. Og ungene vil veldig gjerne dra på sommerferie til Nerdrum-museet:knegg:
Jeg syns faktisk at det er helt greit at NRK lager en serie om en av Norges mest kjente kunstnerfamilier, men savner et kritisk blikk. Jeg syns NRK, av alle, ikke trenger å bare bedrive kozemoze, og heller utfordre bittelitt. I det minste kommentere noe av det.
Angående å leve av poesiaftener, så la nettavisen ut formue og inntekten til familemedlemmene her om dagen, og jeg tror aftur hadde en inntekt på, jeg husker ikke, men under 100 000. :knegg:
Så de lever jo av den misforståtte pappaens penger (og, for ødes del, av at pappaens berømmelse har smittet over), hele gjengen.
Jeg er litt delt angående om det var riktig å lage en «dokumentar» som til de grader er mikrofonstativ. For debatten har jo kommet i etterkant, og det var det vel åpenbart at den kom til å gjøre. :vetikke:
Jeg synes den bærer mer preg som underholdnings serie enn dokumentar eller noe annet. Jeg lot meg også underholde :enkel:
Litt morsomt med full kræsj på holdning/klesstil og bilene de har selv om det ikke var nyeste modell.
Vi elsket serien, koste oss glugg med den i jula. Jeg lar meg fascinerende av hvor annerledes de lever og hvor opptatt de er av å være nettopp annerledes. :knegg:
Jeg synes det er var skikkelig fornøyelig underholdning - og visuelt ligger serien tett opp mot hvordan Nerdrum selv liker å formilde verden. (Bare se på introen!)
Men som Pelle, synes jeg Ödes raljeringer over hvordan (sjelløse og dumme) byråkrater stakk kjepper i hjul for geniet selv, var merkverdige og jeg lo litt av ham igjen for måten han tror resten av verden utenfor hans linskjorte- og bustehode-estetiske lille enklave, fungerer.
Mesteren selv viste voldsom arbeidskapasitet og -moral, ikke noe latsabber der i gården, nei. Jeg likte måten han tar imot elevene sine på, men sutringen over hvor misforstått og forbigått han er, fremstår ganske urimelig og helt merkverdig når man tenker på hvilken eventyrlig suksess han har hatt, også økonomisk.
At ikke alle ser på ham som det eneste saliggjørende, tenker jeg er et sunnhetstegn. Selv om han og familien er helt uenig i det. Jeg liker det han gjør som en del av et mangfoldig kunstfelt, men forstår ikke trangen til å rakke ned på absolutt alt som ikke er "klassisk" etter (eller efter) hans oppfatning.
Jeg skulle gjerne sett at serien var en del av en serie om kunst og kunstnere i Norge, slik at vi fikk nyansert og ikke minst, sett bredden av hva folk holder på med.
Og arkitekturoppgjøret ...? Klart vi trenger en debatt om hvordan byene våre skal se ut, og hvordan vi skal leve. Men de eier heldigvis ikke sannheten. De bare roper så himla høyt
hele tiden.
Jeg mener vi trenger mange stemmer som diskuterer hva som er fint og pent og hva man liker og ikke liker.
NRK har vel ikke kalt det en dokumentar? Jeg mener jeg har sett noe diskusjon om nettopp det. Uansett enig i mikrofonstativ-biten. Jeg syns at NRK har et spesielt ansvar for å ha et kritisk blikk.
Særlig når man ser kommentarfeltene under noen av de kritiske kommentarene; det er en enorm mengde mennesker som kjøper Nerdrums narrativ.
Jeg likte serien, som jeg ser på som reality/dokusåpe. Syns den var underholdende, og mange av meningene er jo kostelig morsomme. Både samfunnssynet og eget selvbilde.
Motivet til familien er jo ikke det minste kamuflert, og jeg kan ikke dy meg for å tenke at Øde er hjernen bak den kommersielle familieplanen. Nerdrum kan jo ikke leve evig, og de andre er ikke i nærheten av samme talent i sin kunst.
Jeg liker ikke Nerdrums kunst noe særlig. Mest fordi den er så dyster, og ikke fordi jeg ikke liker klassisk kunst som sådan.
Jeg orket ikke å høre på Seriesnakk om denne, prøvde men ble lei lyden av Øde.
Var ellers fascinert av at de kan leve på den måten, og snakke på den "klassiske" måten. :humre:
I likhet med Galathea syns jeg det var særdeles mrsmt at de drev med alle de søknadene om penger, etter å ha rakket ned på system, byråkrati og whatnot like før. :knegg:
Jeg har sett serien (eller dvs har igjen 2 episoder). Jeg må se bare litt om gangen, for den irriterer meg skikkelig. Det er virkelig ikke noen grenser for hvor nedlatende de prater om alle andre enn seg selv, og hvor mye sutring det er mulig å få inn på en 50 minutters episode. Burde sikkert latt være å se, men vil se hele for den offentlige diskusjonens skyld. Den økonomiske situasjonen til familien er et eget kapittel, ja. Relativt lett å irritere seg over mye der og...
Jeg kan irritere meg over mye, men denne serien synes jeg bare var koselig og interessant rar, den traff ikke irritasjonsnerven hos meg.
Jeg har gått forbi gården deres flere ganger, og synes det er spennende å høre hva de sier og se hvordan de lever. Jeg himler godt med øynene noen ganger, og kunne aldri ført en normal samtale med Odd, tror jeg.
Jeg har sett to episoder, eller tre?!
Veldig fascinert over Øde, som mener at han ikke hadde gått glipp av noe ved å slutte på norsk skole - men at norsk skole hadde gått glipp av mye ved at han hadde sluttet. Men heldigvis hadde han beholdt sitt intellekt.
Flaks. Syns det ble for teit, jeg. Men nydelig sted, da!
Jeg koste meg med serien i romjulen. Herlig livsstil.
Men en ting jeg bet meg merke i var at Odd Nerdrum hadde veldige tics tidligere, nå har man ikke sett han siden 2002, når han gikk "under jorden". Nå var de borte! Jeg henger meg opp i bagateller, men ticsene var en del av han.
Tenker jeg må en tur til Stavern i sommer å besøke museet. Han er en stor kunstner, i mine øyne. Kontroversiell ja, faglig flink, ja.
Jeg må bare si meg enig med at dette ble for unyansert. Det har i hvert fall nøret opp under hvor fantastisk tradwife-livet er hos en person som står meg nær og av ulike grunner også har økonomi til å slippe å jobbe. Og det "har jo kvinner til alle tider hatt mulighet til å velge". :gal:
Jeg har ikke sett serien, men har jo fått med meg diverse uttalelser, som virker å gå litt på repeat. Det er egentlig veldig gjennomskuelig når folk bruker den "eliten/etablissementet konspirerer mot meg"-retorikken. Så det med han pseudo-arkeologen i "Ancient Apocalypse", også: "de etablerte vil ikke at du skal få vite dette!". Det er en taktikk som skaper en slags "oss mot dem"-følelse. Hvis du blir med på den, er du på en måte innlemmet i en indre krets sammen med vedkommende, de som vet den "egentlige" sannheten, akkurat som gode gammeldagse konspirasjonsteoretikere som vil at du skal tro at jorda er flat eller at vaksiner er ondskap. Nerdrums versjon av dette er jo egentlig bare uskyldig, men har jo den samme effekten.
Dessuten er jeg ikke enig i at kunsten han er særlig klassisk. Den ser egentlig veldig moderne ut. Den er figurativ, ja, men han befatter seg med metaforiske bilder, drømme-landskap, lite naturtro settinger. Og det synes jeg er veldig fint! Men det er jo moderne, da. Kanskje var det større motstand mot kunstretningen hans på 60- og 70-tallet? Kanskje hadde den abstrakte, nonfigurative kunsten mer hegemoni den gang, og det kan jo ha vært veldig merkbart på lærestedene som Kunstakademiet. Det bare er veldig lite troverdig i dag, når figurativ kunst lever i beste velgående side om side med den nornfigurative.
Jeg vet forresten ikke helt om kvinnene i familien kan kalles tradwifes eller forfekter det på noen måte? Syns mannen til Aftur er deltakende i både husarbeid og barnestell.
Jeg synes serien var morsom, og fylt med herlige selvmotsigelser. Og så lurer jeg på hvem som blåser tusenlapper på KLÆR fra Nerdrums nettbutikk :vetikke:
Det er veldig interessant at du sier det, for meg så det ut som en utrolig dysfunksjonell relasjon, med en kvinne som konstant må berolige og regulere mannen sin. Det samme gjorde barna, særlig Öde, men ikke i samme grad som Turid.
Jeg er en enkel sjel som lar meg begeistre av merkelige mennesker. Nerdrumfamilien framstår som herlig rare, og jeg syns det var kjempegøy å se på serien, nesten som en dokusåpe. Jeg tror dog, uten å kjenne noen av dem, at dette er mennesker jeg overhodet ikke kunne omgåes med, for å si det slik. :knegg:
Mannen min jobbet mange år i Nrk, og jeg hentet ham ofte etter jobb, da ventet jeg i resepsjonen. Det var ofte kjente ansikter å se, men kun en gang måtte jeg ta meg sammen for ikke å glane med fiskeåpen munn*, og det var da Odd Nerdrum entret rommet i full prakt - ikledt en fotsid kjortel som var så skitten den hadde kunnet stå av seg selv, og med håret til alle kanter. :humre:
Ellers syns jeg de fire voksne barna som serien følger har aldeles vakre navn, og så lurer jeg på om de noensinne reflekterer over hvor priviligerte de faktisk er, som kan leve av kunst, poesi og høytsvevende idealer som går langt forbi min forstand, takket være faren deres. (Og så satt svigermor og jeg og gapskratta over hvordan Öde høylydt klager over byråkratiet han samtidig nærmest forventer skal kaste penger etter ham. :grineler: )
*For en aldeles treffende beskrivelse i artikkelen Tallulah linket til.
Jeg har bare sett et par episoder, men jeg er dypt fascinert! Og det er jo ikke rart at Odd Nerdum ble så spesiell og har slike mindreverdighetskomplekser, tatt i betraktning hvilken oppvekst han hadde. Man risikerer å bli ødelagt av slikt.
-Trevor-R.jpg)
