Jeg vil tippe at jeg i snitt går en gang i måneden eller litt oftere. Det kan gå flere uker mellom hver gang jeg er på kino, men jeg kan også gå to ganger på en uke hvis det er noe jeg har lyst å se.
Da jeg før jul var på kino flere ganger i uka på kort tid, fikk jeg en kommentar fra ei venninne om at vi (altså mannen og jeg) var ofte på kino. Akkurat da var det nok litt hyppige kinobesøk, men jeg synes egentlig ikke vi går ofte på kino. (Derimot gjør nevnte venninne det aldri, de foretrekker å se film hjemme.)
Jeg har mange venner som liker å gå på kino, men som likevel av en eller annen grunn sjelden gjør det. Og så har vi noen som går oftere enn oss.
Jeg synes på ekte at film er best på kino. Da distraheres jeg ikke av telefoner, dobesøk og henting av ting på kjøkkenet, og det er jo mye bedre å se film på storskjerm. Men hovedgrunnen til at jeg liker å gå på kino, er at det er så mange filmer jeg har lyst å se. Jeg tipper at det til enhver tid er et par filmer jeg gjerne vil se. Og jeg regner meg ikke engang som spesielt filminteressert. Jeg setter bare pris på en film som er godt fortalt, med gode skuespillere, fin filming og som vekker følelser eller aller helst lærer meg noe.
Jeg liker å dele opplevelsen med noen, aller helst mannen min, men også andre. Men hvis det passer seg sånn, kan jeg gå alene også.
Hvor ofte går du på kino, og synes du det er sjelden, passe eller ofte?
Jeg elsker og gå på kino. Jeg er alt for sjelden på kino, men har stadig planer om å dra oftere. Jeg vet at den enkleste måten å se film på kino er å dra alene, så slipper man å organisere så mye. Har sett to filmer i januar, så det er jeg fornøyd med:)
Jeg går på kino så ofte jeg kan og så ofte det går en film jeg har lyst til å se. I praksis kan det variere mellom flere ganger i uka og en gang i halvåret. :knegg:
Elsker å gå på kino, og det samme gjør minsten og mannen. Går på voksenfilmer med mannen og teite action- og superheltfilmer med sønnen, og de tegnefilmene jeg kan overtale noen til å bli med meg på.
Vi elsker kino! I studietiden og før vi fikk barn var vi minimum på kino to ganger i uken. Uten barnevakt og besteforeldre ble det naturlig nok mindre. Jeg har også mange år som husbunden pga sykdom, som igjen gjorde det vanskelig. Så vi la mye penger i tv og lyd i stedet. Nå kunne vi ha gått mer på kino, men nå gjør vi det gjerne når filmen tilsier at det er en must å se på kino. Det kan være to på rappen eller måneder mellom. Filmen avgjør. Hadde vi bodde nærmere en kino så hadde vi brukt det mer.
Eg har litt ("litt") problem med lyd og slit med å forstå kvifor baconcrisp og raslete posar kan ha så stor plass i kinosalen. Difor er eg sjeldan på kino.
Alt for sjelden, kanskje en gang i året. Vi bor et stykke unna kinoen, og jeg synes det er styrete med kjøring og parkering.
Nå flytter vi snart nærmere sentrum, og da håper jeg det blir oftere.
Jeg er også lydsensitiv, og jeg sliter med det ene øret. Men jeg synes sjelden lyden på kino er for høy, og jeg synes som regel ikke folk rasler med poser eller bråker. Når det er sagt, foretrekker jeg å unngå fredag og lørdag kveld, nettopp pga folk. Som regel er vi på kino på hverdager, og det er seriøst aldri et problem med for mye folk.
Det har blitt et større problem de siste årene at det ikke er stille i kinosalen. Det synes jeg også er fortvilende. Man dras ut av handlingen fordi naboen snakker, sjekker mobilen eller rasler med et eller annet. For meg er slikt helt fjernt. Må man snakke med følget sitt, så hvisker man, men det virker som om mange har mistet evnen til det. Snakke lavt og hviske er ikke det samme.
Trolig ikke mer enn en gang i året. Jeg venter heller til jeg kan se filmen hjemme. Det er dyrt med kino og da skal jeg ha en grunn til å gå. De filmene som egner seg best på stort lerret og med god lyd ser jeg gjerne på kino. Jeg hadde tenkt å se filmen om Quisling, men den går visst ikke lenger. Jeg følger ikke med så nøye lenger. Jeg så på kinoprogrammet i går og hadde ikke hørt om så mange av filmene.
Kommer an på om det er filmer jeg vil se på kino. Svarte ca en gang i måneden. Noen ganger oftere, noen ganger mindre. Har ikke vært på kino i januar enda, men kan absolutt hende at det blir mer enn en gang i februar.
Ja, det er forholdsvis dyrt å gå på kino, men hvis jeg betaler 150 kr for å få se en god film, så er det ofte mindre enn hva det koster med en kafétur eller å ta med seg noe ekstra fra matbutikken.
Jeg er veldig glad i å gå på kino, men går sjeldnere enn jeg egentlig kunne tenkt meg. Mest pga. mye jobb og reising. Jeg bor fem minutter unna en kjempebra kino, så jeg burde jo egentlig gå mye oftere. Det blir kanskje 8–10 ganger i året?
Jeg er helt enig i at film er best på kino. I fjor gikk jeg bare et par ganger i halvåret, men i år blir det nok oftere. Har fått en ny venn som er veldig glad i å se film nemlig. Har vært på kino en gang i januar, og skal på kino igjen på onsdag. De har kulinarisk aften på den lokale kinoen der de viser en fransk film, og i tillegg servere treretters meny med alkohol, og så blir det champagnesmaking med en sommelier. Gleder meg. :D
Jeg meldte meg inn i kinoklubben i fjor, med intensjon om å gå mer på kino. Så langt har det ikke blitt mer enn 4-5 ganger i året. Det er stor forskjell på publikum ut i fra filmene. Jeg og kjæresten har gått på filmer om historiske hendelser og gjerne norske, der er det stort sett godt voksne andre publikummere. De som pynter seg og sitter helt stille. Mens på mer populære filmer er det mer variert publikum, men har ikke opplevd langvarig skravling.
Tja, somregel en gang før jul med ungene. Det er ikke akkurat billig.
Og av og til en tur om sommeren, dersom det passer deg sånn når vi er på ferie og det er en aktuell film for hele flokken. Hvilket er mindre og mindre aktuelt med unger som nå er jente 9, jente straks 14 og gutt 16 så skal det godt gjøres å treffe alle tre. Gutt 16 har lite eller ingen interesse av å se på ting heller virker det som, og jente 9 elsker streaming. Så, ja, klart jeg og mannen kunne gå på kino bare oss men det har vi nok ikke gjort siden pre barn.
Noen ganger i måneden, nesten alltid sammen med mannen (som går enda litt oftere enn jeg). Så å si alltid på Vega kino, som jeg liker veldig godt og har mye mer veloppdragent publikum enn de andre kinoene. Eller på Cinemateket, som er enda bedre i så måte. Neste uke har vi tre billetter til Cinemateket, men det er mer enn vanlig. Hittil i år har jeg vært 5 ganger på kino.
Ekstremt sjelden. Jeg liker ikke å gå på kino, og likte det ikke som liten heller. Eneste grunnen til at jeg dro på kino som liten var at jeg fikk lov å spise godteri.
Nå som voksen, så er det for høy lyd, folk som spiser, snakker, sjekker telefonen og ja, alt. Tror jeg er høysensitiv. :nemlig:
Jeg synes stort sett ikke at film er bedre på kino, så når jeg går på kino er det mest for å forkorte ventetiden til jeg får sett filmen, eller at jeg har lyst på et avbrekk. Det er to filmer det siste halvåret som jeg har vurdert å se på kino, men så har det ikke blitt noe likevel.
I tillegg synes jeg det er dyrt. Joda bare 150 kr, men gang det med to og legg på overpriset godteri og en flaske brus til hver, så blir det fort 450 kr for noe man har et gratis alternativ til hjemme, og da velger jeg heller det som er gratis. Og kan sette på pause hvis jeg må tisse.
Sjelden. Maks et par ganger i året. Det er mye fordi jeg sliter med å sitte med bena ned på gulvet, av helsemessige årsaker. Og luksussalen veldig ofte blir fort dyrt.
Vi kjøper aldri snop og drikke på kino. Og vi gjorde heller ikke da ungene var små. Det er et prinsipp. Jeg vil kunne gå så ofte jeg vil på kino, og da er det både dyrt og ikke minst usunt at denne aktiviteten skal forbindes med snop.
Hadde du spurt for et halvt år siden, hadde jeg svart aldri. Det er fordi vi har lerret og projektor hjemme og sånn sett får kinofølelsen i kjellerstua. Men siste tre månedene har jeg faktisk vært fire ganger. To av gangene av sosiale grunner og to av gangene fordi jeg ville se filmen i en kinosal. Kjøper brus og smågodt på Rema og kinobilletten på Norgesbillett, så da blir det 170 kr tilsammen. Det er det verdt for en hyggelig kveld med venninner eller mannen.
Nesten aldri. I praksis bare når vi trenger noe å gjøre som er ekstremt lavterskel med Lillesøster. Om vi har barnefri foretrekker vi mer sosiale aktiviteter. Vi synes også det er veldig dyrt.
Den ser jeg veldig godt! Vi foretrekker også det. Men vi har venner som liker å gå på kino, så det har vært en del kino med venner i årenes løp, og ofte kombinert med å spise ute eller å gå hjem til oss eller dem etterpå.
Nå har vi voksne barn og plenty av fritid. Vi er veldig sosiale, treffer andre nesten hver dag, så jeg føler ikke at kino begrenser det. Og kino er uansett mye billigere enn teater, show og konserter. (Som vi også går på, men langt fra særlig ofte, og jeg gremmer meg over prisen. Ikke fordi kulturansatte ikke fortjener det, men fordi det begrenser min mulighet til å bruke de tilbudene så ofte som jeg ønsker.)
Mest på grunn av publikum og teksting. :jupp: Jeg liker kino, altså, men det er slett ikke alltid et bedre alternativ for meg. Det er stor forskjell på kinoer/saler også, og har man stor TV (eller prosjektor og lerret) og bra lydanlegg, kan ofte hjemmefilm konkurrere, synes jeg.
Jeg går på kino bare få ganger i året. Men jeg liker det veldig godt når jeg først gidder. Jeg er for lat på kveldene tror jeg. Når jeg først går da tenker jeg alltid at nå skal jeg jammen gå oftere. Jeg koser meg med at det er folk rundt meg og har egentlig aldri lagt merke til hva de gjør, er så inni filmen at jeg glemmer det meste.
Nei, det er jo den samme filmen? :humre: Handlingen, skuespillerne, musikken, den er ikke annerledes hjemme enn på kino, pluss at jeg kan ligge på sofaen.
Vi har stort tv og dyrt lydanlegg, men jeg hører ikke forskjell på tv-høyttaleren og anlegget. Mannen oppdager sånt på to sek.
Jeg er ikke spesielt opptatt av lyd- og bildekvalitet (til andre i husets store frustrasjon), så jeg synes ikke kino gir så mye mer. Det skaper en følelse av å finne på noe, men jeg synes ofte lyden er for høy og det er kaldt i rommet. Siden jeg også er avhengig av å reise meg opp innimellom, så forstyrrer jeg fort andres opplevelse også.
Jeg har alltid bare tenkt på kino som noe man kan gjøre, men som jeg sjelden synes er verdt pengene.
Jeg synes bare ikke at stor skjerm, høy lyd og det å sitte med en masse andre mennesker forbedrer opplevelsen. Jeg koser meg mye mer med en film hjemme.
Tidligere gikk jeg på kino hele tiden, gjerne flere ganger i uken. Nå går jeg veldig sjelden. Det er flere årsaker til det. Det er dyrt, filmene går til rare tider og kanskje bare en og annen dag innimellom pluss at jeg har blitt veldig hjemmekjær. Det har blitt håpløst å kjøre inn til Oslo og parkere, slik at den månedlige Troll i esken-kinoturen har bortfalt helt, og det er et savn. Men nå i januar har jeg faktisk vært på kino tre ganger, og skal igjen på lørdag, så nå føler jeg at jeg er inne i en god steam.
Men å se film på kino er ikke BARE positivt. Jeg er veldig var for prating, hvisking og lysende mobilskjermer. Godteriposeknitring og hosting og harking gjør meg ingenting, men at folk på død og liv må kommentare det de ser på lerretet ... :gaah:
Jeg er så enig, Divine. Godteriposeknitring og hosting takler jeg på strak arm. Det er sånn det skal være på kino. Det er disse "nye" forstyrrelsene som irriterer. Det er nok et tegn på at jeg begynner å bli gammel. :nemlig:
Helt enig angående mobiltelefonbruk og prating på kino. Det er forstyrrende med alle de lysende skjermene som popper opp hele tiden. Hvorfor så voldsomt behov for å sjekke mobilen den halvannen timen filmen varer?
En gang i året, kanskje. Jeg er veldig glad i kino og gikk oftere før, men mangel på generell folkeskikk i kinosalen begrenser gleden. Litt av min negativitet skyldes at jeg oftest de siste årene har hatt mulighet til å se filmer ment for barn/ungdom på kino, og voksne oppfører seg helt håpløst i de salene. Ungene er greit, jeg kan leve med at unger har mark i rumpa og ikke har lært seg å spise pent selv om de er forbi konfalder, (det er derfor jeg har med øreplugger), men voksne mennesker med mobilskjermer og babling med ungene og partner og gaaaaaaahhhh, det er til å bli gal av.
De svært få gangene jeg kommer meg på en kino med en film ment for et kinooppdragent publikum synes jeg det er deilig, men jeg er ikke i den livsfasen nå hvor det er prioritert.
Har også en veldig god tv som gjør at det er mulig å få storfilmfølelsen i egen stue.
Litt oftere enn for kun et få år siden, men ikke ofte nok. Det er dyrt - særlig når man ikke skal betale for en, men 2-5 personer. + brus, popcorn og godteri - alt det kan selvsagt tas med fra andre butikker, men for ungene/ungdommen er kinopopcornet en del av greia.
På Wicked var det en voksen mann med lysende skjerm rett foran som var plagsom, på Vaiana satt noen tenåringsjenter rett bak meg og skravlet. Det var forsåvidt "deres" film, så det var litt mindre irriterende enn mannen med lyset. Det er noe med å se filmen sammen med målgruppen altså. :hjerter:
Jeg er veldig glad i kino, men syns også skravling og mobilskjermer er fryktelig forstyrrende. Så jeg ser aller mest smal film, for da er publikum litt mer voksent. Men det er dyrt ja, så det går en del i Vegas "kino for en hundrings" på mandager, litt Cinemateket (skulle ønske det var mer) og noen ganger ting vi bare MÅ se på IMAX, for eksempel.
Jeg fikk meg en positiv overraskelse da Odeon satte opp Interstellar i fjor høst, og inn kom en guttegjeng med mye latter, fnising, godteposer og mobiler som virkelig ikke hadde en volumknapp installert under verken reklamene eller trailerne. Men da filmen startet ble det helt knyst. Ikke var det tekstet heller, og det er jo av og til litt utfordrende på Nolan sine filmer, men de forstyrret ikke i det hele tatt. :hjerter:
Med fare for å fornærme en hel bøling, har jeg kun opplevd sånne ting (inkludert snakking) på kinoen på Sandnes… I Stavanger i mye mindre grad, men det er mulig det kommer an på selve valget av film? :vetikke: Jeg går ofte på kino med godt voksne folk i salen.
Forstyrrende mobilbruk har jeg opplevd på konserthuset flere ganger, og det er ekstremt plagsomt. Jeg har sagt fra til ansatte ved flere anledninger. Det burde vært mobilforbud.
Det vet jeg ikke, men jeg opplever det en del de gangene jeg er på kino som omtrent utelukkende er i Oslo-området.
Helt, eller litt, på siden, men der jeg irriterer meg mest over mobilbruk er på skoleavslutninger/-forestillinger. Halvparten av foreldrene skal på død og holde mobilen sin høyt opp for å filme barna sine, noe som gjør det vanskelig for oss som ønsker å se på barna våre uten skjermen mellom oss. Hva med å bare være til stede i øyeblikket? Eller bare ta hensyn....
Maks én gang annethvert år, tenker jeg - og jeg har 450 m å gå til kinoen. :knegg: Jeg er ikke spesielt opptatt av film - foretrekker krimserier på iPad i sofakroken. Hvis jeg først skal gå ut sammen med noen, vil jeg ut og spise eller ta noen glass vin, så man kan prate sammen. (Quiz funker også.) Ettersom jeg jevnt over sover for lite, anslår jeg sjansen for at jeg vil sovne i en kinosal til 70/30.
Det varierer vel noe med hva slags filmer man ser, men også med kino; for vår del (i Oslo) er dette en viktig grunn til at vi nesten bare går på Vega kino. (De har dessuten heller ikke reklame.)
Ja, nå var det så lenge siden at jeg hadde helt glemt det. Jeg synes det er utrolig kjipt å betale så mye for en kinobillett og måtte se 45 minutter med reklame før filmen.
Jeg skal innrømme at det irriterer meg at en film som starter kl 19 aldri starter 19, men det er snakk om ti minutter. Aldri mer. (Og dette irriterer meg såpass mye at jeg faktisk følger med på klokka.)
Ja, 45 minutter var en overdrivelse. Men 10 minutter må også være en sterk underdrivelse. Det er lenge siden jeg har opplevd. Mulig det er mer reklame på barnefilm? Sist jeg var på kino var i romjula og da var det minst en halvtime med reklame. Jeg husker at jeg gruffet til mannen da de hadde vært 25 minutter og da var det enda mer. En grusom Kiwi-reklame ble vist tre ganger.
Litt for sjelden. Jeg har blitt for hjemmekjær på kveldstid, det blir et tiltak å ut igjen etter jobb. :humre: Og det at vi har tilgang på "alt" hjemme hele tiden spiller også inn.
Jeg googlet meg fram til en gammel artikkel om at det (da) var lov til 10 min med reklame etter annonsert oppstartstid, + inntil tre trailere. Dette kan selvsagt ha blitt endret. Jeg opplever at opp til 20 min (inkl trailere) er ganske vanlig.
og jeg tenker at under reklame er det absolutt innafor med mer prat, under filmen skal man være stille. Men det er sånnsett også en fordel med å se film hjemme, for dem av oss som like å snakke om innholdet. Hjemme er det lov.
Som de fleste aktiviteter knyttet til betalt underholdning er kinobesøk ikke prioritert. Flere år siden sist. Kunne forsåvidt tenkt meg å bytte ut et av mine tre årlige restaurantbesøk med en kinokveld, men så er det disse sosiale forpliktelsene da.
Veldig sjeldent. Jeg er ikke spesielt opptatt av film i utgangspunktet, og jeg syns det er for mye styr med kino. Folk, basselusker, hosting, kremting, telefoner, skravling og rasling i godisposer.
Det er veldig forstyrrende for meg. :knegg: Liker best å se hjemme hvis jeg i det hele tatt skal se film.
Jeg synes ikke det er så overraskende, det er veldig mange som i praksis aldri går på kino. Sjekket nettopp på SSB, og der stod det drøyt 9 millioner kinobesøk i Norge i 2023, så det er omtrent 2 i året i snitt (for hele befolkningen, inkludert babyer og barn). Og denne pollen har vel et snitt på omtrent 3 i året.
Jeg svarte ikke på det siste spørsmålet ditt her, innser jeg. :) Jeg telte opp for fjoråret, og da gikk jeg 35 ganger på kino, så omtrent 3 ganger i måneden. Jeg kunne godt tenke meg å gå mer, men primært kunne jeg tenke meg å se mer film enn jeg gjør; vi ser jo også en del hjemme.
Og det er jo også et definisjonsspørsmål. For jeg kjenner heller ingen som går veldig ofte på kino. :knegg: Med «veldig ofte» mener jeg flere ganger i måneden, for i min verden er det det. Men jeg kjenner mange som går mange ganger i året.
Jeg kjenner bare en som går på kino flere ganger i måneden, men han er ung og barnløs. Selv var jeg på kino 6 ganger i fjor. 2 ganger så langt i år, og det ligger an til å bli flere ganger i år for det er mange nye filmer jeg har lyst til å se.
Alt for sjelden, kanskje 8-10 ganger i året?, for jeg synes det er veldig fint å se filmer på kino. Jeg går langt sjeldnere på kino nå enn før, sikkert på grunn av diverse filmkanaler vi har hjemme.
Nesten aldri.
Pinte meg gjennom noen filmer i året da barna var yngre og vi måtte være to for å få det til på en ok måte for oss og alle rundt ( 3 barn med adhd :knegg: ) men kinoseter har alltid vært drepen for min rygg/bekken selv i de fancy setene på Ringen kino, så jeg er glad jeg slipper.
Nå tar storesøster med lillesøster på kino og guttungen vil jo ikke ut av huset uansett så film er best hjemme for vår del.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
