Foreldreportalen.no
Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Optimale gråtefilm?

#1

Millen sa for siden:

Ja, hva er den optimale gråtefilmen?
Det lurer jeg på idag.

#2

IzziCreo sa for siden:

Jeg husker jeg gråt mye da jeg så P.S I love you, men husker ikke så mye fra den nå. Jeg er en skikkelig sucker for romance.

#3

Elise sa for siden:

Hachiko dogs story.

#4

scilla sa for siden:

Den filmen jeg har grått mest av tror jeg må være "Breaking the waves".:leppe:

#5

Pamina sa for siden:

Terms of endetarmen, gammel og god.

#6

Myria sa for siden:

Den høres fantastisk ut. :lol::lol:

Et helt halvt år er ganske trist. Og Lion (en av mine favorittfilmer) er både fin og trist, men ikke sånn hulkegråt-trist.

#7

Zulu sa for siden:

Lilja 4ever, soleklart. Og på den vondeste måten. Jeg hulkegråt også på slutten av The Florida Project.

#8

Inagh sa for siden:

Grave of the Fireflies

#9

Bokormen sa for siden:

About Time. 💔

#10

frukt sa for siden:

A monster calls
The green mile
All of us strangers

#11

Nelly Nickers sa for siden:

Benjamin Button husker jeg at jeg gråt utrolig mye av.
Usikker om den har holdt seg, da.

#12

amylin sa for siden:

Close er trist.

#13

Blondie sa for siden:

:grineler:
Jeg kom inn i tråden fordi jeg hadde behov for å gråte, men nå ler jeg hysterisk. Herlig!

#14

Pelle sa for siden:

Gladiator.

#17

Luftslottet sa for siden:

Det spørs vel litt om du skal bli glad igjen underveis eller nedbrutt på vegne av menneskeheten.

Jeg griner av de fleste filmer som er det minste triste eller rørende, dessverre, men den siste filmen jeg hulket meg gjennom var A marriage story.

Lilja 4-ever er jeg enig i at det ikke er mulig å komme seg tørrøyd gjennom, men den er ordentlig grim.

#18

Pamina sa for siden:

Eller "terms of endearment " som det skulle stå. :knegg:

#19

Pamina sa for siden:

Jeg og, har vært på teater og sett Mens vi venter på no'godt" og ikke fått med meg autokorrektens vennlige forslag. :rofl:
:cool:

#20

IzziCreo sa for siden:

Auto correct, ass! Som regel svært så underholdende :knegg:

#21

Toffskij sa for siden:

All of Us Strangers.

#22

Luftslottet sa for siden:

Eh, ja, jeg trekker tilbake forrige melding.

Dette var filmen jeg sist hulkegråt meg gjennom.

#23

Karamell sa for siden:

Den første filmen jeg husker at jeg gråt sånn til på kino at jeg ble flau var My girl.

#24

Tangerine sa for siden:

Vet egentlig ikke, men jeg gråter i alle fall alltid når jeg ser introen til "Up". :(

#25

My sa for siden:

Ja, det er litt forskjell på om det er en vakker film hvor man gråter fordi noen må ta hjerteskjærende avskjed med sin elskede, eller om det er en grusom, opprørende film om omsorgssvikt, voldtekt og salg av barn, som i Lilja 4-ever. Jeg tror ikke engang jeg gråt av den, jeg var mest rasende, opprørt og kvalm, og tenker ikke på den som en "gråtefilm" i den forstand.
#26

Divine sa for siden:

Jeg gråter aldri av film, tror faktisk ikke det har skjedd i mitt 55-årige liv. Og jeg har sett MYE film. Mulig jeg er en kald fisk. Men jeg kan bli fryktelig berørt av dem, og den filmen som har gjort meg tristest, tror jeg må være «Blå er den varmeste fargen». Den satt i meg kjempelenge.

Når det gjelder opprørende filmer som jeg aldri, ALDRI skal se igjen, fordi jeg ikke kommer til orke å komme meg gjennom dem, så kan jeg i tillegg til «Lilja 4-ever» nevne «Irreversible» og «Sauls sønn».

#27

Millen sa for siden:

Jeg kan ikke ha filmer som opprører meg det takler jeg ikke nå.

#28

GeekyGirrrl sa for siden:

Lidenskapens pris med Brad Pitt, eller Legends of the Falls som den heter på engelsk. Den tror jeg at jeg gråt til, ellers så gråter jeg aldri av filmer så godt mulig det var venninna mi som gråt når vi så denne i nittenpilogbue. :knegg:

#29

Appelsin sa for siden:

Cinema paradiso

  • livssentimentalitet
#30

Xian sa for siden:

Endetarmen her også, i tillegg til Broene i Madison County.

Min aller første gråtefilm var Disney’s To gode venner. Da den gikk på kino tidlig på 80-tallet.

#31

Tjorven sa for siden:

Snuppa vil si Titanic.

Det en litt morsom historie. Vi skulle fly over Atlanterhavet, og snuppa bestemte seg for å gjøre "samme reise" på den filmen hun startet med. Dette var høsten 2006, og hun var 11 år. Jeg hadde et hulkende pikebarn i nabosetet i veldig mange timer etterpå. Hun ler godt av det i dag, men gråter fremdeles når hun ser filmen.

#32

Fersken sa for siden:

Den aller første filmen jeg husker jeg gråt av, var Once were warriors. Den er fra -94, så ganske gammel.

#33

My sa for siden:

Ha ha, min snuppe vil trolig si Guardians of the Galaxy Vol. 3. :knegg: Det var noe med de dyrene som var fanget og ble eksperimentert på som traff henne noe veldig, og hun gikk helt i oppløsning. Eller Billy Elliot. Det var visstnok den første filmen hun gråt av (hvis vi ikke regner Lilo og Stitch da hun var veldig liten), så det var den som "åpnet slusene hennes", påstår hun.

Jeg gråter nesten aldri av filmer. Men husker jeg gråt av Kamilla og tyven, det var nok den første.

#34

Magica sa for siden:

Jeg kan fort bli rørt av filmer, som f.eks sist jeg så "Dancing Queen" (barnefilm) på kino med ungen på 10 som ble veldig flau over meg. :knegg: og den der... Lars er LOL.

#35

Maverick sa for siden:

Jeg gråter en hel del av Innsiden Ut 2. :knegg:

#36

Galathea sa for siden:

Denne filmen satt meg ut i flere dager husker jeg, utrolig sterk. Det er noe med alderen til hovedpersonen, og den sterke forelskelsen som er så troverdig og mesterlig gjengitt. Og skuespillerprestasjonene. Jeg tenker fortsatt på den av og til, og har tegneserieromanen den er basert på i hylla, men ikke klart å lese den.

#37

Tjorven sa for siden:

Jeg griner av altfor mye. Jeg tror det er tilnærmet umulig for meg å se et frieri på film uten å få tårer i øynene. Nesten uansett hvor tacky det er.

#38

Elise sa for siden:

Den filmen om Queen, og Freddie Mercury. Jeg gråt ikke bare inne i kinosalen, men i 20 minutter etterpå. :humre:

My girl er for meg også en av de første jeg gråt skikkelig til. Kamilla og tyven, og. Den har jeg ikke sett igjen, så jeg vet ikke hvordan det ville vært nå. My girl har kuttet sett flere ganger og gråter på samme steder hver gang.

Mannen min gråter sjelden. De tre filmene jeg vet om at han har grått til er Benjamin Button, Titanic og Ibelin.

#39

Tangerine sa for siden:

Ja himmel, den har jeg nettopp sett. Kjenner man seg igjen, mon tro? :sparke:

#40

Addison sa for siden:

Broene i Madison County, Brokeback Mountain og Cinema Paradiso. Hører mange gråter seg gjennom Ibelin, den har jeg fortsatt ikke fått sett.

#41

Divine sa for siden:

Jeg gråt ikke av Ibelin. Det eneste jeg vet at jeg gråter av, er videoer av folk som kommer sist i mål på maraton og som blir heiet fram. Da begynner jeg nesten å hulke, jeg synes det er så rørende. Og så gråter jeg hver gang jeg ser videoen av hun belgiske kulestøteren som løp hekk for å redde laget. Og den videoen ser jeg OFTE.

#42

My sa for siden:

Jeg gråt heller ikke av Ibelin. Men som sagt, jeg gråter nesten aldri av filmer, og jeg skjønner hvorfor noen gråter av den.

#43

Luftslottet sa for siden:

Jeg har latt være å se Ibelin fordi jeg mistenker at det bare blir hylgrining fra min side.

:sparke:

#44

Karamell sa for siden:

Jeg kom på en serie jeg gråt av i siste episode: One day (Netflix).

I går gråt jeg en del i den siste sesongen av den irriterende serien Sweet Magnolias. :sparke: Jeg gråter tydeligvis når andre griner.

#45

Kanutte sa for siden:

Så som i himmelen! Jeg så den mens mannen var på seinvakt, og da han kom hjem, lurte han på om det hadde vært et dødsfall i familien.

#46

amylin sa for siden:

Gråt av Iselin. Sånn lenge etter at den var slutt. Men Close altså. Se den. Nydelig film og gråt lenge da også.

youtu.be/ao1BVcLGCvo

#47

Che sa for siden:

Jeg gråter av mye - men mest fordi jeg er rørt på ulikt vis. Det er sjelden jeg gråter på områder hvor det er forventet at man skal gråte. Uansett: Da jeg så "den grønne mil" var jeg på nattevakt. - på en av henrettelsene var jeg så mentalt ødelagt at jeg måtte gå bort fra TV'en og inn på kjøkkenet hvor jeg sto for meg selv (midt på natta) og hulket. "nei-nei-nei". Jeg tør ikke se den filmen på nytt.

(Samme som jeg fortsatt ikke har lest ferdig "onkel Toms hytte" som jeg begynte å lese da jeg var 12 fordi jeg gråt så intenst)

#48

Karamell sa for siden:

Jeg kan gråte av barnekor.

#49

veobra sa for siden:

Ungene mine har sagt at jeg ikke må se den uten at vi har satt av nok tid fordi jeg kommer til å grine så veldig. :sparke:

Jeg blir lett rørt. Jeg blir rørt av Mesternes Mester. Av de fortellingene om andungen som klarer seg tross alt. :sparke:

#50

Luftslottet sa for siden:

:dulte:

#51

Karamell sa for siden:

Jeg kan ikke huske om jeg gråt av Ibelin. Kanskje på slutten. En fin og viktig film uansett.

#52

Blondie sa for siden:

Jeg hylgråt av Ibelin, mye fordi jeg kjenner/kjente tre gutter med samme sykdom. Vanligvis gråter jeg ikke av filmer, men jeg kan bli skikkelig rørt.

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.