Fra skatteetaten.no:
Restskatt på 1 000 kroner eller mer blir fordelt med lik sum på to fakturaer. Fristen for når du må betale de to fakturaene avhenger av når du fikk skatteoppgjøret ditt:
Juni eller tidligere
Fristen er 20. august på den første fakturaen og 24. september den andre fakturaen. August eller senere
Fristen på den første fakturaen er 3 uker etter datoen du fikk skatteoppgjøret ditt. Fristen for den andre fakturaen 8 uker etter at du fikk skatteoppgjøret.
Hvis betalingsfristen er på en lørdag eller søndag, kan du betale senest mandagen etter fristen.
Kjenner igjen fortvilelsen, det er noen ganger jeg har brukt (store)deler av feriepengene til å betale restskatt. :klemme:
Må tipse om denne: kjøpte billige briller her, med progressive glass og alt av luksus kasta på så kom det på rett over tusenlappen for to par: www.firmoo.com/
Det er et vikariat ledig på hjelpemiddellageret i hjemkommunen min, men det er bare 50%, og ut året men med mulighet for forlengelse. Det var der jeg hadde praksisplass, og jeg jobbet der noen måneder i fjor, og elsket det. Men jeg elsker jo også jobben jeg har, og her har jeg fast stilling. Skulle gjerne ha søkt, men det fornuftige valget er å bli der jeg er.
Men jeg skal forhåpentligvis jobbe i 20 år til, så det kommer nok nye muligheter.
Kan den kombineres med jobben du har i dag, hør med lederen din om det lar seg gjøre. Trivsel er viktig. Og får du en fot innenfor på hjelpemiddel sentralen så kanskje er det lettere å få mer.
Influensere som promoterer fødsel hjemme uten helsepersonell til stede. Og som bekrefter at de er informert om dødsfallet i fjor. Å hevde at de heller ønsker at baby skal dø hjemme med familien rundt seg i ro og fred, enn på sykehuset, er å nekte eget barn nødvendig helsehjelp. Jeg blir så sint!
Og så hisses jeg opp over vaksinemotstandere som hevder kroppen har godt av en runde med alvorlig sykdom for å bygge immunforsvar. Beklager.
Det jeg opprøres av når det gjelder denne debatten er at vi ikke bryr oss om det underliggende problemet her: at kvinner som skal føde opplever det offentlige helsevesenet vårt som så utrygt at de heller tar den risikoen. Hvorfor snakker vi ikke om det?
Input; jeg er 100 % for at kvinner (og deres partnere) skal ha så gode fødselsopplevelser som mulig - og synes da dette snakkes mye om? Disse influenserne uten kompetanse, tar seg betalt for "konsulenttjenester" på pudderfargede instaprofiler, og fronter at hjemme er best. Til og med uten jordmor. For meg handler da om at fødende fratar barna muligheten til rask helsehjelp hvis behovet skulle oppstå. Jeg er helt for at fødende skal så langt det er forsvarlig møtes på egne ønsker/behov, men ikke hvis det er risiko for baby. Og det vet vi jo at det kan bli.
Mulig jeg er ekstra preget at av Storesøster og jeg hadde dødd begge to hvis vi hadde vært hjemme når hun ble født. Ingenting tilsa at det skulle være noe annet enn en normal og fin fødsel, men det endte allikevel nesten i en katastrofe. Minutter unna.
Jeg er helt enig med deg i at det uansett er et uakseptabelt valg å ta. Men jeg er også uenig i at det snakkes mye om. Fødeavdelinger blir lagt ned, f.eks. ABC-klinikken i Oslo, som var et viktig tilbud til mange. Flere undersøkelser tyder på at kvinner med traumer etter fødsel ikke får den hjelpen de trenger. Dette, som det meste (alt?) innen kvinnehelse får alt for lite oppmerksomhet.
Jeg har forståelse for ønsket om å ta eierskap til egen fødsel og alt det der. Men den gjengen vi snakker om nå nevner også "vill graviditet", altså ikke noe oppfølging i det hele tatt av helsevesenet om jeg har forstått det riktig.
Det at fødselsomsorgen ikke er god nok er en viktig diskusjon og sikkert en medvirkende årsak til ønsket om en vill graviditet og fri fødsel, men tror ikke det er hele bildet.
For noen jeg er glad i er ikke ting helt på stell. Jeg håper inderlig at det ordner seg på den ene eller andre måten. Dessverre er det fint lite Helten og jeg kan bidra med. Jeg har litt sorg kjenner jeg.
Jeg er motsatt, syns egentlig det er ganske sært når noen ikke vil snakke engelsk hvis en av deltakerne på et møte ikke er helt stødig i norsk. :knegg: Men vi har engelsk som arbeidsspråk da. Vi har som regel alt felles på engelsk selvom sikkert minst 99% snakker norsk.
Sånn hos oss også. Vi har flere kollegaer som ikke er stødige i norsk, da går det på engelsk. Også er stort konsern der engelsk er i bruk daglig i møter og digital kommunikasjon.
At man velger å aldri lære seg norsk syns jeg er litt sært likevel, ja.
Jeg irriterer meg over hvor vanskelig det tilsynelatende skal være å få stå litt i jobb. Jeg har kjempet i et halvt år, men arbeidsevnen er på ca 20-25% og det er for lite for arbeidsgiver. Nå krysser jeg fingre for at noen vil ha meg inn andre steder i virksomheten. Nå bruker jeg jo mesteparten av kreftene mine på å overbevise alle mulige slags folk om at det er bedre for meg å jobbe litt. :mumle:
Det er virkelig et paradoks det der - med politikere som hyler om at det skal lønne seg å jobbe, uføre som blir uglesett fordi de har fritidsaktiviteter òg hvor utrolig vanskelig det er å få lov til å jobbe bare litt. :klemme:
Jeg taper flere tusen hver måned fordi jeg jobber så mye jeg kan. Hadde jeg vært ufør 50 % eller mer hadde jeg fått uføretrygd, men siden jeg jobber så mye jeg kan, dvs i snitt 56 % av full stilling, så får jeg null nix nada uføretrygd.
Fullstendig enig!
Man snakker om samisk som er minoritetsspråk, og jobber for at det skal bevares. Men hvor mange har innsett at norsk kan gå samme vei?
Var kanskje en liten brannfakkel, men jeg har tenkt litt på det.
Har kommet inn i et jobbsystem der engelsk er hovedspråk, ihvertfall i e-poster.
Skjønner jeg skal være ekstremt takknemlig for at min sjef tviholder mpå meg i mine 20 %, og alltid har oppgaver til meg. Oppgaver som stort sett passer meg utmerket og som stadig gir meg bedre og bedre kompetanse på det jeg driver med. (Så får det være at jeg ikke får betalt for å være i ledergruppen og gjør lederoppgaver, men har min gamle lønn).
Jeg har utslett, og det er vondt. 8 dager ut i en ti dager lang penicillinkur var jeg plutselig dekket av prikker. Datter hadde det samme da hun var liten, så kjente det igjen. Konfererte med lege på legevakta som ba meg slutte kuren, ta firedobbel dose allergimedsin daglig til utslettet er borte og ellers bare vente. Har klødd noe vanvittig, særlig på leggene. Men verst er det at utslettet som åpenbarte seg under ene puppen er av det hissige slaget. Og det er vondt. Det er rødt og irritert (det gnager jo en bh over der deler av dagen - nei jeg kan ikke gå uten, men har spileløs i det minste), men væsker ikke. Så jeg vasker og smører flere ganger daglig. Heldigvis fikk jeg ikke noe utslett i ansiktet. Det er da enda noe.
Jeg tror ikke det er elveblest? Det har ikke flyttet på seg, har ikke den typiske «kanten» som jeg ser på bilder, og det er opphevet fra huden. Mye har bleknet betraktelig siden søndag, men alle prikkene er der de først kom til syne.
Dessuten lar jeg meg rett og slett provosere av at en gjest i vårt land har så liten respekt for oss at han ikke gidder å tilpasse seg i det hele tatt, men venter at vi skal tilpasse oss ham. Han er ikke her på utveksling, han har flyttet hit og bodd her i mer enn ti år. Han er sikkert faglig flink, men ikke guds gave til menneskeheten akkurat.
Mye av det skyldes jo også at nordmenn har VELDIG lav toleranse for språkfeil. Nordmenn bytter over til engelsk umiddelbart om de merker at den de snakker med ikke er helt stødig i språket. Det gjør det faktisk veldig vanskelig for innvandrere å lære språket.
SAS sin manglende kundeservice :gaah:
Har sittet i snart to timer i telefonkø nå- og finner ikke chaten deres- når jeg spør på sas sin side får jeg bare link til en side der jeg ikke finner chaten.
Jeg får ikke bestilt seter via nettsiden, og vi vil jo gjerne få sitte sammen når vi skal fly i 6 timer :sukk:
Jeg er på møter fra morgen til kveld i noen dager og har havnet midt mellom to strikkere. :gaah: Det forstyrrer meg så inderlig, selv om nesten alle strikkere jeg vet om mener noe annet. Det er definerte plasser, så jeg må bare øve meg på å finne zen.
Skal kjøre molde-lillehsmmer etter jobb. Det er ca 5 t. Har hotell der til natta. Og så er E6 stengt, må lønte omvei, tar ende lengre tid, vensbygdfjellet. Leser at det kan være stengt om natta. Ser for meg at vi må sove i bil ved stengt vei. Og vegvesenet har ikke kommet med oppdateringer på når E6 åpner som jeg kan se.
Vensbygdsfjellet er åpent om natta så sant det ikke blir uvær. Og ingen vet foreløpig når E6 åpner, det tar nok noen dager. Jeg bor i området, men kjører ikke strekningen daglig. Jeg har en kompis som bor på den ene siden av raset og jobber på den andre (i en samfunnsviktig jobb) og han fikk brått 20 mil lenger vei morgen og kveld. For ikke å snakke om beredskap (legevakt, sykehus), skoleelever, ansatte i veldig mange bedrifter osv osv. Det at man ikke har klart å få fingeren ut og rassikre denne strekningen, er egentlig utrolig. Det har store lokale konsekvenser, men også nasjonale. Vi snakker om hovedfartsåren mellom nord og sør og dels øst og vest. Det går ras i området jevnlig og det gikk liv i et ras der for noen år siden. Norge har mange rasutsatte områder og det er vel ikke mulig verken økonomisk eller praktisk å sikre alr, men en såpass trafikert strekning bør prioriteres. Eneste løsning er nok tunell. Og selvsagt er jernbanen samtidig stengt mellom Dombås og Kvam fordi Otta jernbanebru ble skjøvet ut av stilling pga en tabbe som ble gjort i fjor sommer. Elva ble fylt opp av stein og masser fordi de (Bane Nor, antar jeg) mente det skulle sikre brua ved flom. Alle lokale sa at dette går galt til vinteren fordi det ville legge seg is på fyllingene. Det gjorde det selvsagt, isen laget en demning, vannet i elva gravde seg inn under fundamentet i ene enden av brua og skjøv den nesten ned. Dermed er det nå umulig å komme seg fra Dombås til Otta uten at du enten går til fots eller kjører via Vensbygdsfjellet, som da altså er 20 mil omvei. Det finnes ikke en eneste mulig bitteliten lokal omkjøringvei.
Enig, strikking egner seg bare på teamsmøter, der man ikke har kamera på. Det hjelper ikke at det er lydløse pinner og denslags. Det medfører så ufattelig mye armbevegelser en får i synsvidden sin. Det må forbys. Hilsen en som liker å strikke.
Så/hørte du Dagsnytt 18 i går, der Kaveh Rashidi møtte en av disse "influenserne"? Hvis ikke anbefaler jeg det. Det var virkelig helt tydelig en sterkt traumatisert kvinne, og utrolig vondt å høre på. Det var brutalt gjort å la henne delta i den "debatten". Dette handler om noe veldig annet enn å være influenser og pudderfarget, og det er skikkelig råttent at vi i stedet for å lytte til budskapet, nemlig at fødsel på offentlig sykehus opplevdes som et så brutalt overgrep at man går helt i vranglås, møter dem med "Nei, dette må vi forby!".
Det er et ganske hårreisende forslag, som kun vil gjøre det vanskeligere for kvinner. Det skjer relativt ofte at kvinner føder hjemme uplanlagt, skal de plutselig utsettes for politietterforskning for å finne ut om det var med vilje eller ikke? Dernest vil det øke terskelen for å oppsøke hjelp for kvinner som planlagt eller uplanlagt føder uten helsepersonell, hvem tjener på det?
Nei, jeg venter fremdeles på svar på klagen. Alle jeg kontakter i NAV sier at jeg må vente på at klagen behandles. Det er helt pyton! Konfirmasjon om en mnd og NULL inntekt i alle fall fram til juni! Det kan virkelig snart ikke bli verre....
Jeg synes hele seansen på Dagsnytt 18 var svært spesiell. Jeg satt igjen med opplevelsen om at budskap og virkemidler fra kvinnen var velregisserte.
I og med at en fødsel innebærer ansvar for et annet liv i kanskje det som er barnets mest dramatiske tidspunkt i livet der marginene på alle måter er små, så mener jeg helt klart at andre hensyn må tas enn bare kvinnens ønske om frifødsel.
Vi har et av verdens beste offentlige helsevesen der man strekker seg langt og prøver å møte pasientes ønsker og behov så langt det går veid opp mot ressurser og de lovene vi har å forholde oss til.
At hjemmefødsel er ønsket av mange kan jeg forstå, men det bør være med helsefaglig oppføging for barnets beste, og kanskje ikke noe det offentlige skal finansiere. På samme måte som at andre (syke)pasienter mange ganger kunne tenkt seg mer optimal behandling og pleie, men må " ta til takke" med det som er mulig i det offentlige.
Hadde laget en lasagne som vi skulle ha til middag i dag. Mistet den i gulvet når jeg skulle ta den ut av kjøleskapet. Knust form, lasagne overalt, og ingen middag....
Ja, det er en forferdelig uvane enkelte (menn, først og fremst) har, med å drive og spytte hele tida. :skremt: Forferdelig ekkelt. Legger spesielt godt merke til det på fotballkamper. Hva er greia med det? Jeg føler aldri på denne trangen til å spytte, verken under fysisk aktivitet eller andre ganger.
Merkelig det. Mens jeg er blitt kjent med både syrere, ukrainere, kurdere, afghanere og palestinere den siste tiden, og absolutt alle prøver så godt de kan på norsk. Og om de har bodd lenge i landet, og ikke er stødige i norsk, får jeg gjerne en beklagelse. Ofte har det hengt sammen med lang tid på mottak og/eller å ha vært lenge hjemme m barn før de har kommet ut i skolegang og arbeidsliv. Men de prøver, og de er søren meg flinkere enn de synes selv.
Jeg har noen kollegaer her i Norge som er fra Tyskland, Australia og Nederland (pluss flere andre som jeg ikke jobber så tett med) og det er helt håpløst for dem å lære seg norsk ettersom vi går over på engelsk med en gang (konsernspråk hos oss). Dette pga at de er ganske nye i Norge og snakker dårlig og om man føler at det er viktig at de skønner detaljene så er det greit å snakke engelsk. Vi skulle ha en regel om at man i hvert fall måtte snakke norsk på lunchen eller i andre situasjoner der man ikke snakket jobb.
Jeg har også en kanadisk og en fransk kollega og de kunne norsk før han begynte og de snakker vi mer blandet med. Noen ganger engelsk og noen ganger norsk.
Akkurat nå har jeg kollegaer fra Tyskland, Sveits, Spania, Frankrike, Nepal, Mexico, Indonesia og Pakistan, som jeg kommer på i farta (i tillegg til et par svensker). Alle snakker norsk, med varierende grad av aksent. Ingen av de norske snakker engelsk med dem, det snakkes bare norsk, og vi snakker alle slags dialekter.
Mine kollegaer som er utenlandske har stort sett flyttet til Norge pga jobben hos oss så de kunne ikke norsk når de begynte hos oss. Da blir man lett fast i engelsk.
Vi har norsk som arbeidsspråk, men har kolleger fra mange forskjellige land. Jeg lever helt godt med at noen av dem snakker norsk med bred aksent.
Min nåværende sjef er tysker som stort sett er oppvokst i Sveits. Han sier at i Europa er det stort sett bare franskmenn og briter som ikke lærer seg språket i det landet de bor. Selv har han bodd i veldig mange land, og har alltid lært seg språket der han har bodd, i hvert fall til en viss grad.
Fun fact: Den ene gangen han måtte kaste inn håndkleet var i Ungarn, så han er sykt imponert over at jeg faktisk kan/har kunnet ungarsk. Der fikk jeg mange plusspoeng. (Jeg var i Ungarn som utvekslingselev på videregående.)
