For å sitere en annen her inne, vi sto lenge på buss stoppet før bussen kom til oss. Og de fleste rundt oss er ferdige med unger og alt slikt for leeenge siden.
Jeg har ivrig fulgt de fleste av de, støttet og bakket opp, vært intr og gledet meg ivrig på deres vegne. Både venner og familie.
Nå opplever jeg vel ikke det helt samme selv ... virker som om det er både 3 og 4 generasjonskløfter mellom oss. Føler vel at jeg ikke helt kan snakke om ting som hører til graviditeten for det er på en måte mas (og nei, jeg har ikke mast om det i det hele tatt :fniser: ), ting blir møtt med totalt uforståenhet og himling med øynene feks matvarerestriksjoner, drikkerestriksjoner. Gravideplager må ikke nevnes...
Jeg har vært sykemeldt i nesten 4 mnd grunnet dehydrering og hypermesis og som om jeg ikke psykisk har følt meg jukk ut fra før både av isolasjon og stress fordi jeg ikke greier å gå på jobb, blir det ikke bedre når alle maser om "skal du ikke begynne i jobb igjen snart? hadde ikke det vært det beste? En må jo regne med å føle seg litt kvalm" osv :dåne:
Vet helt ærlig ikke hva jeg skal svare til slikt jeg ... blir bare sittende med svære øyner og en følelse av å havnet på feil planet ...
Jaudå, alt i alt føler jeg meg glimrende udugelig yeeeey
:sniker seg til litt syting på en "lovlig" plass: :knegg:
Ikke ork å tilbringe tid med dem. Det trenger du hvertfall ikke nå.
Du kan jo vist du må møte dem, ha en brosjyre/utskrift om hypermesis, så de kan se med egne øyne hva det er. Lå selv innlagt med to som hadde det. Man er ikke akkurat veldig oppegående og man trenger ikke å bli trøkt ned av idiotiske kommentarer.
Helt klart de og ikke du som har feil her. :klemme:
Folk som ikke har hatt hyperremesis burde holde kjeft om å takle "litt" kvalme. Tror ikke det har så mye med generasjonskløfter å gjøre. Det er vel mer det å kunne sette seg inn i hvor pyton det er å ikke få i seg vått eller tørt gjennom flere måneder uten å spy det opp igjen like etterpå. + Alt det andre som følger med av utmattelse, isolasjon, maktesløshet og det å føle at man er elendig til å gå gravid. Lukk ørene for dumme venner og bekjente som synes du syter.
Masse sympati herfra. Begynn å jobbe igjen når du er klar for det. En slik runde stjeler alt av krefter og overskudd. -Men det blir bedre etter hvert for de fleste.
Masse sympati her ifra. Jeg spydde nærmest hele tiden i 9 måneder med nr 2. Det var det jævligeste "omgangsyken" jeg har noen gang hatt. Bare jeg tenker tilbake blir jeg dårlig igjen. Og det er 4,5 år siden.
Sier som Kaija dem som ikke har hatt det burde bare holdt kjeft.
Ingen dum ide å dele ut informasjon nei
Kanskje tenke litt på den til neste familiesamling!! :knegg:
Syns det er tyngst å få det fra søstrene mine, vi har vel en dødelig arbeidsmoral som gjør at en står på til en stuper stort sett. Om det er en god egenskap kan jo diskuteres, men ganske skuffende at de ikke kan se hvordan det sliter på meg og ikke gjøre det verre med slike kommentarer.
Ellers er jo kunnskapen om svangerskap generelt sjokkerende lav hos omgangskretsen (til tross for mange unger).
Skulle jeg gjøre den feilen å uttale meg om noe kunnskap blir en jo med en gang sett på som bittelittveldigmye over hysterisk :rolleyes:
De skulle bare vist om at jeg brukte timer på nettet i tillegg :knegg:
Høres ut som du har usedvanlig lite empatiske mennesker rundt deg.
Det er jo ikke du som sykmelder deg, men legen og med god grunn.
Jeg hadde det litt som deg i første svangerskap, og jeg følge meg veldig presset. Jeg ble jo også (og var kanskje allerede?) syk den gangen. Neste gang valgte legene å sykmelde meg hele tiden. Det var tøfft, spesielt fordi jeg når jeg levde i føreste og andregir jo hadde det helt ok.
Det som er rart med graviditet er at det opptar oss 100% der og da, men men husker det ikke så godt etterpå og irriterer seg over andre som er like opptatt av sitt svangerskap som vi selv var. For meg ble mammaforum redningen den gangen.
Jeg synes forresten mannen din kan ta litt ansvar her og informere folk rundt dere hva hypermesis faktisk er. Enklere enn å gjøre det selv.
Det er ganske utrolig hvor kort hukommelse man har på slikt.
Og det er mye lettere å kalle andre for "hysteriske" enn å innrømme at man er det/var det selv. Dessuten vil jeg påstå at det har vært et ekstremt fokus på sunn graviditet både i media og innen forskning de siste årene, spesielt når det gjelder alkohol og farlig mat. Så hvis det er noen år siden vennene dine var gravide, så er det ikke sikkert de følte presset like mye.
Nå tror jeg du undervurderer moddene her ...
Jeg regner med tråden blir flyttet til det litt mer passende "Teofelias graviditetsforum", hvor denne slags "syting" oppfordres på det sterkeste! :jupp:
Trist at venner ikke evner å være nettopp venner. All sympati herfra. Jeg hadde det motsatt - jeg var først på bussen, men ellers passer resten. Nå er alle de andre i gang, og jommen meg som de maser, alt dreier seg om svangerskap og problemer og gleder knyttet til det. Men det kunne da ikke ramle meg inn å oppføre meg mot dem som de gjorde med meg?
For en glimrende ide!! Mannen er informert, og fra nå av er det hans jobb å drive litt lobby virksomhet :knegg:
(for all del bare ren faktasak, ikke noe slik "stakkar Vito kampanje" :grøss: )
Jeg har ikke hatt hyperemesis selv, men var kvalm i 4 mnd med eldste - det var grusomt, hverken mer eller mindre. Delte rom med ei på gyn. da jeg var innlagt under siste svangerskap, og stakkars menneske sier jeg bare.
I tillegg har jeg vært student på gyn i 8 uker nå, og hatt befatning med flere hyperemesisdamer. De sliter forferdelig, og flere av dem hadde barn hjemme de ikke fikk tatt seg av, så slet med dårlig samvittighet i tillegg.
Ellers er det aldeles forferdeliggrusomtfælt å gå gravid, så det holder som "unnskyldning" for meg. Jeg rett og slett mislikte å gå gravid med begge mine. Det er tung, vondt og langdrygt. Men du verden det blir bra til sist :)
Man trenger omsorg og empati når man er gravid, ikke fordømmelse og snevre meninger.
Stå på jente - når enden er god er allting godt :)
Når man får først er det absolutt ingen som kan forstå at man ikke vil ta etpar øl klokka elleve om kvelden. Det er heller ingen som forstår hvorfor man ikke bare hiver seg rundt og blir med på spontan campingtur, eller hvorfor det tre uker etter fødselen kan være litt vanskeli å møte på cafe akkurat halv ett. Eller hvorfor man ikke bare kan gi et annet helt nøyaktig klokkeslett... Mine har alltid gjort seg ut på litt feil tidspunkt, sovnet, vært sultne eller noe annet...
Lykke til med opplysningen din! Ja til mere informasjon!!
Jeg møter også svært lite forståelse mtp at jeg virkelig ikke har lyst til å bli gravid igjen. "Alle svangerskap er ulike", "du TRENGER ikke bli like dårlig"...
Lalalalala.. :lalala: De har rett og slett ikke peiling på hva dette dreier seg om. :rolleyes:
Nei, det var utrolig vanskelig å bestemme seg for å få nummer to etter å ha vært så dårlig med førstemann. Jeg var livredd for å få det like ille. Heldigvis slapp jeg unna hyperremesisen da. Håpet å slippe med nummer 3 også, men da var det tilbake igjen, dog ikke så galt som med førstemann. Skjønner godt de som ikke tar sjansen på flere svangerskap.
Helt enig med Kaija sin kloke ord. Det er ikke du som er på tur. Det verste med kvalmen var det å ikke kunne være sosial, tror jeg. Jeg møtte også på mennesker som ikke hadde fnugg av forståelse for at jeg ikke orket noe som helst, og det irriterte meg til tider ganske mye. Hver sosiale happening hadde et kjemperis bak speilet i form av voldsom kvalme, oppkast og utmattelse i flere dager etterpå. Jeje. Men det går over, jeg lover. Og etterpå har du nesten glemt hvor ille det var.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
