Ramlet over et tv-program om noen som skulle overnatte på verdens (visstnok) mest hjemsøkte hotell i Irland. Det satte i gang en diskusjon i heimen. Sønnen (20) skal bo på Fleischers på Voss om noen uker, og han påstår at han skal bytte hvis han får rom 407. :knegg: Mannen min påstår at han kunne sovet hvor som helst. Det kunne absolutt ikke jeg. Jeg tror ikke på spøkelser, men jeg hører jo hvor selvmotsigende jeg er når jeg sier at jeg ikke ville sovet et sted det spøker, for jeg ville vært redd for å ikke få sove. :knegg:
Tja, jeg er nok litt selvmotsigende jeg også. I utgangspunktet tror jeg ikke på at noe er hjemsøkt, men jeg hadde nok syntes det var litt ubehagelig å skulle sove alene (sammen med noen hadde vært problemfritt) i et rom som alle andre mente var hjemsøkt eller syntes var skummelt. Så ja, jeg hadde nok gjort det, men hadde helt sikkert tenkt litt på det likevel.
Jeg er verken overtroisk, hus- eller mørkeredd, og sover alltid godt. Så jeg hadde ikke hatt noe problem med det på forhånd i alle fall. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt underveis, som gjorde at jeg vegret meg for å gjøre det på nytt (Ine og Linn sov for øvrig også godt i dette "hjemsøkte" hotellet i Irland, hvis det var Null Stjerner du så).
Jeg tror det var det programmet, ja, men jeg har aldri sett det før og så bare en liten del av dette, så jeg fikk ikke med meg annet enn den delen om det hjemsøkte hotellet.
Jeg tror ikke på sånt overhode.
Men jeg er også verdens mest mørkredde menneske og kunne aldri bodd et slikt sted alene. Sammen med mannen kunne jeg sovet hvor som helst.
Jeg hadde i alle fall sovet som en stein på rom 407 på Fleischers. Det hadde jeg sikkert gjort på påståtte «hjemsøkte» hoteller i utlandet også, i og med at jeg ikke tror på overnaturlig vås.
Men som Floksa er jeg mørkredd (og husredd), så jeg hadde ikke valgt skumle, gamle overnattingssteder.
Hm, dette har jeg ikke reflektert over, men jeg lurer på om det er slik jeg har det også. For jeg kan være litt mørkredd eller husredd. Jeg er ikke redd dersom jeg sover med noen andre. Jeg sover dårligere når mannen er bortreist, men det er ikke fordi jeg er redd for spøkelser ( :knegg: ), men fordi jeg er mer vâr på lyder og sover lettere. Jeg sover bedre alene i sommerhalvåret når det er lyst ute. Jeg er mest redd for innbruddstyver og brann og sikkert andre skumle ting også, men ikke spøkelser.
For å si det slik, for mange år siden var jeg på hotelltur med gamlejobben. Husker jeg ikke helt feil, var dette Klekken hotell, og der skal det visst spøke noe inderlig, spesielt på et av rommene vi ble tildelt. Jeg meldte meg frivilligvtil å ta det, da flere i følget blånekta. Jeg merka ikke en pøkk, gitt. :knegg:
Gamle hus er ofte mørke og uoversiktlig og dører og gulv knirker. Jeg er redd for å bli skremt, og det blir jeg av mørke og av ukjente lyder. Men jeg er redd for skumle, gale, levende mennesker, ikke døde.
Ja, har gjort det også. Var på "Ghost hunt tour" i England i fjor - det var ekstremt gøy! Bodde på hjemsøkt luksushotell en helg og var med på diverse guidede turer i området sammen med en gjeng andre spøkelsesjegere. Intens helg, opplevde mye rart og traff mange morsomme folk.
Planlegger ny tur :D
Det var slik jeg tolket Embriksmamma i alle fall, at hun bevisst oppsøkte hjemsøkt hotell fordi hun synes det er spennende gøy, enten hun nå tror på det eller ikke (jeg tror som sagt ikke på sånt, og er heller ikke interessert nok til å dra på spøkelsesferie).
Jeg har ikke hørt om rom 407 engang, så jeg hadde nok ikke reagert.
Det er litt rart, jeg synes det er gøy med magi, trolldom spøkelser etc i film og bøker, elsker Harry Potter, f.eks, men bare når det er fiksjon og fantasi, og ikke gir seg ut for å være noe annet. Men jeg har aldri giddet å se en hel epidode av åndenes makt, det synes jeg er helt uinteressant og blir verken skremt eller fasinert, det bare kjeder meg.
Jeg svarte "Er du sprø? Bare glem det!". Ikke fordi jeg tror på spøkelser, men fordi jeg ville blitt liggende våken lenge og diktet på diverse historier før jeg sovnet i tre-firetiden og dermed våkner utslitt og ikke nyhvilt.
Samme her, legg til husredd. Jeg synes mye er skummelt alene, men takler det fint sammen med andre. Jeg kan også være den trygge voksnaemed et barn, så jeg trenger ikke ha med en annen voksen. Jeg hadde ikke valgt å sove et hjemsøkt sted hvis jeg kunne velge, og i alle fall ikke sovet alene på rommet.
Eg får litt utslett når folk kjem med "det finnes mer mellom himmel og jord", så ja. Eg hadde ikkje hatt motforestillingar mot å sove verken her eller der.
Trur hotell som kallar seg heimsøkte gjer det berre for gimmick.
Jeg kan utdype nå som jeg har lest tråden at jeg godt kan bli redd for lyder osv. i mørket, og har tilløp til å være husredd - men det vil aldri falle meg inn å tenke at lydene hadde en overnaturlig årsak. Jeg ville tenkt mus, andre dyr, et ukjent menneske avhengig av hvordan lyden var. Skummelt nok det, synes jeg.
Jeg tror ikke på spøkelser, men er både mørkredd og husredd. Jeg går ut i fra at grunnen til at man tror det spøker på disse stedene er fordi det er "uforklarlige" lyder der, så jeg kunne godt ha greid å jazze meg selv opp til å bli skikkelig redd. :knegg:
Det tror jeg også, og for meg blir spørsmålet egentlig like meningsfullt som "hadde du badet i samme vann som nøkken?" eller "hadde du gått gjennom en skog hvor det bodde troll?"
For at spørsmålet skulle gi mening for meg burde det heller stått "Hadde du overnattet på et hotell som gir seg ut for eller har ord på seg for å være hjemsøkt?". Fordi i min verden finnes det ikke egentlig hjemsøkte hotell, noe mer enn det finnes skoger med troll.
Jeg har lyst til å svare "kunne ikke brydd meg mindre". Men så vet jeg jo at jeg slett ikke er skrudd sammen sånn. :flau:
Jeg ligger og hører etter alle mulige (og umulige) lyder og tolker alt i verste hensikt. Jeg har testet det ut en gang faktisk. Vi var i Savannah, Georgia, USA. De skryter på seg å ha flest spøkelser i USA. Vi meldte oss på en guidet "spøkelsestur" (for barn ... for ungene var 6 og 9). Guiden klarte selvsagt å påpeke hvor "utsatt" vårt hotell lå, og da var det jo slutt på søvn for min del. :dåne:
Jeg vurderer meg selv til å være veldig realistisk, og tror selvsagt ikke på spøkelser. MEN ... :sparke:
Samme. Og jeg ville ikke valgt et sånt hotell, fordi jeg ville tenkt at det antagelig kom til å bli snakk om det rundt omkring, blant andre gjester og ansatte. :humre: Men om jeg hadde vært der, hadde jeg sovet helt fint.
Jeg har overnattet på Dalen hotell, som har en historie om barnegråt og en engelsk lady som går i gangene. Det er vel ett spesielt rom som knyttes til dette, og det var ikke det vi hadde. Tror søsteren min og mannen hadde det rommet en gang (helt tilfeldig). Veldig fint hotell, og jeg er ikke redd for spøkelser, troll, nøkken eller huldra, så null problem.
Jeg finnes ikke mørkredd eller husredd, og finner alt som smaker av spøkelser, sjøormer, ufoer, død Elvis i ufo og annet overnaturlig drepende uinteressant. Jeg er det verste selskapet du kan ha hvis du skal kose deg med en skrekkfilm i den sjangeren.
Jeg har faktisk overnattet i UFO-camp :what: i Hessdalen. Så ingen ufoer da. :skuffet: Men hadde ikke akkurat forventet det heller. Så heller ingen andre uforklarlige lysfenomen, fordi det var overskyet. Overnattet der fordi det var det mest interessante overnattingsstedet i området vi skulle være, det var en fin plass.
Svarte heller ikke i pollen, fordi ikke noen alternativer passet. Ja, jeg kunne absolutt overnattet på et hjemsøkt hotell/rom, jeg synes sånt bare er spennende!
Nei, jeg hadde ikke villet det.
Jeg tror i utgangspunktet ikke på spøkelser eller sånt, men så hadde vi en natt i et feriehus der både jeg og mann lå våkne med ungene på samme soverom med låst dør fordi det virket som om huset hatet oss eller noe. Så etter den natten kjenner jeg at jeg ikke orker ta sjansen på noe lignende for det ødelegger ganske mye ferien å ikke ha sovet godt (og jeg er egentlig sånn som kan sove hvor som helst - når som helst).
Tja, vi reiste med disse her: www.hauntedhappenings.co.uk/ og det var en intens helg med masse aktivitet, noe historisk og noe ren "spøkelsesjakt" med Ouija-brett og diverse andre måter å finne spøkelser på.
Masse rare folk traff vi, noen ropte "Spøkelsesaktivitet! :eek: " hver gang en gardin blafret litt men de fleste var helt vanlige folk, noen svært skeptiske og noen mer åpne.
Jeg har alltid vært interessert i det okkulte men har også en stor respekt for det og var sånn sett først i tvil om det å reise på en sånn tur og rote rundt var særlig smart - men det var kjempegøy, respektfullt og de som drev det var veldig proffe.
Jeg har hatt en ganske heftig og veldig, veldig skremmende uforklarlig opplevelse selv - kun den ene i hele mitt liv og jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det som kan forklares.
Men jeg ser aldri på Åndenes makt eller lignende shows, altså - jeg er ikke der, liksom. Bare så det er nevnt.
Jeg har sovet på et hjemsøkt hotell og hadde en helt absurd opplevelse midt på natta, som jeg har konkludert med at var besøk av et spøkelse. Men jeg pleier ikke å snakke så høyt om det. For jeg tror jo ikke på det. (Men kommer aldri til å overnatte der igjen.)
Det er så lenge siden at jeg synes det høres latterlig ut, men jeg følte helt på ekte at dyna ble blåst av meg og at jeg ble forsøkt dyttet ut av senga. Midt på natta, jeg våknet av det. Ingen vinduer åpne.
Dalen hotell i Telemark. Rommet øverst rett til venstre for inngangen, med flagg på.
Sannsynligheten for at jeg hadde fått med meg at et hotell visstnok er hjemsøkt er svært liten. Jeg hadde nok sovet godt hvis jeg var der, selv hvis jeg visste om det, men ville nok styrt unna et hotell som markedsførte seg som spøkelseshus. :rolleyes:
Nei, nå ble jeg i tvil, jeg hadde vel ikke balkong, tror jeg. :gruble: Kanskje det var nærmere midten. Det var høyt oppe og med skråtak. Ca 3-4 år siden.
Det ville jeg neppe hatt noe problemer med. Tror ikke på spøkelser, og det er lite spøkelseshistorier i min boble. Så jeg sannsynligvis ikke fanget opp at det skulle spøke på hotellet, eller rommet mitt.
Har jobbet i gamle hus hele arbeidslivet, og forsont meg med at spøkelser og knirking har en naturlig forklaring.
Jeg tror ikke på spøkelser, men kan til en viss grad underholdes av det. Det vil si dersom det er folk som vanligvis ikke tror som har en enkeltopplevelse eller lignende. Folk som tror på det og kan fortelle om mange opplevelser interesserer meg ikke.
Jeg hadde ikke vært så veldig glad for å sove i et påstått hjemsøkt rom, tror det hadde gitt meg litt dårligere søvn selv om det er irrasjonelt.
Men om noen har opplevd noe her, vil jeg gjerne høre om det. Siden dere er rasjonelle folk. :humre:
Du kan få min opplevelse om du vil? Jeg har kun delt den med familiemedlemmer jeg traff like etter at det skjedde (var livredd og bablet i vei) og har delt den på en amerikansk Fb-gruppe som omhandler slikt for å få noen innspill.
Har den derfor skrevet ned på engelsk fra før og gidder ikke å skrive den på nytt på norsk :knegg:
I'm from Norway so please excuse my english, I'd like to share my story and I'll do my best to write understandably. ;)
This happened a few years back on a field right by our house. It's early morning and I'm walking two of our dogs, retrievers - happy, outgoing dogs, not afraid of anything. They are running free in front of me, sniffing around.
Suddenly I see this large figure - maybe two meters tall or more, I can't really describe how it looks, it's kind of shadowy, greyish and the whole figure is... trembling, in a way. It's not a person. It's maybe ten meters or a little less in front of me. I get SO SCARED, it's a feeling I've never had before - I can't really describe it. It's moving towards me.
The dogs see it at the same time as me, one of them first barking fiercely and then they both turn and run home as I've never seen them running. I run too, oh my we ran. Nothing more happened but I felt scared for hours - the feeling kind of stuck with me. I didn't walk there for a long time.
It never happened again but I've been thinking about it a lot. What was this?? I mean, if it had been an animal of some sorts the dog would've chased it, I've NEVER seen the dogs act scared, not before and not after this. And they have never run home, away from me on a walk.
Well, it feels good to have written it down, I don't just go around sharing this with people.
Ideas to what it could've been?
Nope, bare masse kanskje-muligens this or that. Lurer fortsatt på hva det var, tviler på at jeg noen gang får vite det.
Det var litt av en opplevelse og skrekken satt i lenge etterpå.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
