Jada, dette er jo spikke-forumet, så sakens alvorlighet er selvsagt deretter. ;)
Jeg ser mange ganger folk skriver ".... så vi endte på legevakta". Men de GJORDE vel strengt tatt ikke det? De kom seg vel hjem? Eller på sykehus?
Er ikke bruken av "så vi endte..." litt vel endelig? Alternativet kan jo være å si "vi havnet på legevakta..", men det igjen høres veldig tilfeldig ut. Omtrent som "Vi surret rundt og var innom lekebutikken og frisøren, og plutselig hadde vi havnet på legevakta".
Hva mener dere? Hvor endelig er bruken av ordet "endte"? Jeg tenker at man endte sin ferd der, dvs ble der. Og det blir jo feil.
Hvis det bare var endelig ending det var snakk om, så kunne man jo aldri bruke ordet. For historien er jo ikke slutt; verden eksisterer fremdeles. ;)
Jeg synes man godt kan bruke ordet om det at den historien man forteller eller en episode i historien ender opp på en bestemt måte. "Vi kjørte rundt på kryss og tvers i ørkenen og endte på et kasino i Las Vegas, og deretter gikk turen til Death Valley", liksom. Da er det den første delen av historien - den med kjøringen i ørkenen - som ender i Las Vegas, og så fortsetter historien derfra.
Ja, men endte egentlig historien på legevakta? Endte den ikke egentlig først da man var kommet hjem igjen?
Du endte bare på kasinoet i Las Vegas dersom du opplevde det som et slags mål for reisen. Du endte ikke på en bensinstasjon hvor du fylte drivstoff, for det var bare en mellomstasjon. Er legevakta egentlig slutten?
Det var det jeg tenkte på da jeg sa det om at "en episode i historien" ender der. At stedet (eller situasjonen) er et slags delmål, i og med at et kapittel i historien ender der, og sånn sett synes jeg Las Vegas er et greit sted å ende, selv om man fortsetter videre til Salt Lake City dagen etter. Men jeg tror det må være et lite opphold på stedet for at ordet skal kunne brukes; jeg ville ikke sagt at man "endte" i Las Vegas hvis man bare kjørte tvers gjennom og ut på andre siden.