Jeg gråt av "Suzanne`s diary for Nicholas" av James Patterson.
Mulig det var fordi jeg var høygravid da jeg leste den, jeg pleier vanligvis ikke å gråte av bøker.
Jeg gråter ganske ofte av bøker (og filmer), jeg gråt f.eks. også
Den siste boka jeg gråt over, var The Remains of the Day. Ellers var det kanskje spesielt minneverdig da jeg leste Kristin Lavransdatter for første gang som fjortenåring, og lå oppe hele natta og leste ut siste bind, inkludert en halv times KRAMPEGRÅT over
kl. 03.30. (Jeg måtte gråte litt forrige gang jeg leste det også.)
Ja, den har jeg lest og grått over mange ganger også (begynner å bli lenge siden nå). Samme gjelder Siste båt fra Singapore ... (Har visst en greie for krigsdramaer.)
(men håper som Tinetoff :dulte: at vi møter ham igjen) - jeg satt på barsel og leste slutten av boken, og er glad alle andre sov akkurat da - følte meg rimelig hysterisk :knegg:
En bok som virkelig ga meg en klump i magen var: "Veien til Karlsvogna" av Jon Magnus. Det er en dagbok om kjærlighet og kreft! En sann historie som er virkelig gripende!
Kan anbefafle "Idas dans" av hele mitt hjerte. Det er en nær og fantastisk skrevet bok av en dame med etternavn Chorwin(?). Den handler om hennes datter Ida på 18 år som får kreft, og det er denne mammaens tanker og beskrivelse av denne tiden.
Huff, jeg sipper nesten bare ved tanken på den boka..
Jeg gråter alltid når jeg leser The Life and Times of Micheal K av Coetzee, får helt vondt i hele meg av den boka men leser den om igjen minst en gang hvert år.
-- ellers satt jeg hos frisøren og bladde i et ukeblad og kom over et utdrag av "Idas dans". Det ble rett og slett ganske pinlig fordi jeg satt der og tårene trillet og trillet......:flau: ....og de ville ikke stoppe heller. Det gjorde rett og slett fysisk vondt å lese det.....hvertfall når man er mamma selv.
Boka handler om stor kjærlighet og stor sorg, og om døden som kom i mellom. Det tok et drøyt år fra sykdommen brøt ut til det var slutt. Dette er ei dagbok skrevet av en mann som fulgte sin kjære til dødens port
Harry Potter og Halvblodsprinsen gråt jeg masse av. Bøker får meg ikke så lett til å gråte, men den var jo trist på slutten, og så var jo jeg en anelse gravid og hormonell. :sparke:
Jeg kjøpte Sofies valg, husker ikke forfatterens navn og alle bøker er nedpakket
Det er laget film av denne boksen også med Meryll Streep i hovedrollen
Handler om en jødisk mor som havnet i konsentrasjonsleir med begge barna sine, lidelsene og til slutt hennes valg ...
Den boken er en av mine bøker som ikke er lest ferdig, jeg orket rett og slett ikke, helt forferdelig trist
HP har blitt forespurt, og mumlet vel noe om å vurdere det en gang han hadde ekstra god tid eller noe slikt, hvis jeg husker riktig. Men det går ganske raskt å skrive det for hånd også, hvis man øver litt. :jupp:
Det er lenge siden jeg har grått av noen bok nå. Kan ikke huske sist egentlig :gruble:
Men da jeg gikk på videregående gråt jeg i strie strømmer av De Elendige
. Da jeg var lita gråt jeg nesten bare jeg så navnet Aase Foss Abrahamsen på ei bok, og skal sikkert få presset ut noen tårer hvis jeg leser bøkene hennes nå også. Søstra mi leste nettopp en av bøkene hennes for sin seks år gamle datter (husker ikke hvilken bok det var) og gråt så hun nesten ikke greide å lese :knegg:. Jentungen måtte bare le av henne.
Den første boken som "faller meg i hu" er Som dine dager er av Anne Karin Elstad. Tror forresten jeg gråt da jeg leste alle bøkene om Julie..... :leppe:
Göran Tunströms fantastiske bok "Juleoratoriet" var den siste jeg gråt av. Da jeg var gravid med Knøtta leste mannen min og jeg "Den lille prinsen" høyt for magen min, og den ble også en tåredryppende affære.
Gråt da jeg leste Prisen på et barn. Den handler om et fransk ektepar som kjøper barn i Thailand for at de skal slippe å prostituere seg. Veldig sterk bok, og den er sann.
Husker at jeg gråt av Tatt av vinden også.
Angela's ashes var også rørende. Husker ikke helt hva jeg gråt av, men jeg husker jeg gråt.