Vi er i Spania og var ute en tur i går kveld hele familien. Foran oss går en familie med et barn i vogn, tipper 2 år gammelt. Barnet ser ut til å sette foten i bakken (uklart om det er med vilje eller ikke, men spiller ingen rolle) slik at far må stoppe vognen.
Da slår far barnet i hodet. Ikke sånn at det blir fysisk skadet, men sånn bakfra og til siden. Det er et slag.
Dette er jo lov i mange land, men det er så uvant for meg at jeg ble helt satt ut.
Jeg forholder meg til reglene i de landene jeg er, og i veldig mange land er denne typen avstraffelse lov. Så jeg sier ingenting, men det er godt mulig at jeg sender ganske stygge blikk.
Jeg syns det er helt forferdelig, men det er jo lite man kan gjøre egentlig. Jeg har vanskeligheter med å skjule min avsky og forferdelse, og det tenker jeg er greit. Selv om noe er lov, så kan man godt se at andre syns det er uakseptabelt.
Jeg må ærlig innrømme at det kommer litt an på hvem jeg ellers må ta hensyn til. Om jeg er alene eller sammen med bare voksne, så har jeg sagt "Oh, please don't hit him/her he/she's just a kid." Med rolig stemme. Men så er jeg forberedt på negativ reaksjon, så jeg gjør det ikke om jeg har barn med i følget... De to gangene det har skjedd, så har jeg bare blitt oversett en gang og mumlet noe til en annen gang. Det ene tilfellet var også turister, men jeg vet ikke fra hvilket land.
Husker jeg opplevde å se det som ungdom en gang, det gjorde voldsomt inntrykk. Tror vi har sett noe liknende med egne barn tilstede og det snakket vi mye om.
Jeg ville nok ikke sagt noe i utlandet. Da måtte jeg i tilfelle ha tenkt på forhånd hva det skal være. I norge, der jeg kjenner kulturen og reglene bedre, ville jeg nok sagt fra at det ikke er greit.
Ja, mine unger var med. De er tenåringer da. Jeg sa ikke noe, men blikk og kroppsspråk sa nok sitt. Fikk blikkontakt med mannen. Min impuls er kjeft, men klarte å la være. Niobes tilnærming er vel den beste.
Jeg vet det er annen kultur og lover og at det jeg sier sannsynligvis ikke betyr noe. Likevel synes jeg det er greit å vise at andre tar avstand.
Det gjorde veldig inntrykk på meg også. Sier vel noe om hvor fjernt dette er for meg. Veldig sjelden jeg har sett det og aldri opplevd det fra egne foreldre.
Jeg er også i Spania nå, og selv om jeg ikke ser sånt ofte, opplevde jeg senest i kveld at en far truet sønnen (ca 7-8?) med en sko. Der så vel ikke akkurat ut som han hadde tenkt å denge skoen i hodet på ham, men han truet.
Jeg tar ikke fem øre for å stirre åpenlyst sjokkert når jeg ser sånt. De kan godt få se at jeg reagerer.
Vi har foresten vært i en slags motsatt situasjon, selv om det ikke blir det samme. Det var så ubehagelig at jeg husker det ennå. Sønnen vår (den gang 3) kjedet seg i en lang kø i Legoland, han satte seg ned på bakken, og plutselig beit han mannen min i leggen. Mannen min, som er en særdeles rolig person, som aldri kommer ut av fatning, reagerte spontant med å rykke foten til seg og lage en eller annen lyd (husker ikke nøyaktig, men antakelig guttens navn eller noe sånt.)
En dansk mann oppfattet nok situasjonen annerledes, for han begynte å irettesette mannen min høylydt og si at han måtte huske at gutten bare var et barn og at mannen min var en stor mann, og at han måtte tenke over hvordan han reagerte overfor et lite barn. På en måte er det jo fint at andre sier fra om ting, men jeg husker at det var så ekkelt at jeg var kvalm i lang tid etterpå.
Jeg så også et barn bli slått nå på ferie. Moren holdt hånden hans og slo han på hånden, de var uenige om en is. (De var russiske, aner ikke om det er lov å slå barn i Russland?)
Eg observerte noko lignande i Frankrike for eit par år sidan.
Då var det ein liten gutt på ca 2 år som gjekk med naken rumpe og ei lang T-skjorte på ein strandrestaurant. Han var litt uheldig og velta eit beger med pommes frites slik at litt av innholdet datt ned på bakken. Mor svarte då med å løfte opp T-skjorta og slå med flat hand på rumpa. Det smalt skikkelig, og han hylte :(
Vi satt på bordet ved sida av og den umiddelbare reaksjonen var at eg gispa såpass høgt at mor snudde seg og såg på meg. Eg skulle til å seie noko, men min eigen tenåring forstod kor det bar og kleip meg i armen. Så då blei det berre ein serie med stygge blikk dei neste 15 minutta til dei gjekk. I ettertid har eg angra på at eg ikkje sa noko. Det var jo berre eit uhell også!
Det er dessverre tillatt å slå barn i de fleste land. Dette er en ganske gammel artikkel, men det har nok ikke endret seg enormt. Faktisk så fikk Tsjekkia en lov måt å slå barn så sent som i fjor, tror jeg. I USA kan til og med skolen gi barn fysisk avstraffelse i noen stater.
Jeg vet jo at det skjer, men når jeg ser det så kjenner jeg virkelig på hvor absurd det er. Det gjør vondt inn i magen og jeg ser det på egne unger også. Ja, de kan godt få se at andre reagerer.
Jeg husker vi var på besøk hos noen perifere venner av mine foreldre da jeg var liten, midt på 80- tallet. Der veltet det ene barnet ting på bordet overende og ble dratt opp og slått på rumpa. Jeg husker det som veldig skummelt og selv om mine foreldre ikke sa noe der og da husker jeg veldig godt at min mor snakket om det på vei hjem. Det var på en måte rart/ fint å høre voksne kritisere andre voksne slik og skjønne som barn at voksne ikke alltid har rett og at foreldre ikke kan gjøre som de vil med barna.
I noen hus bortenfor oss, da jeg var liten, så bodde ei venninne av meg. Hun hadde en skikkelig ekkel pappa, han dro dem i ørene, hadde eget pornorom og de hadde mye besøk av ei 15-16 år gammel jente som han drev og la seg oppå i stua osv. (Med klær, på «lek»)
Jeg kan fortsatt ikke fatte og begripe at jeg fikk lov å være der av foreldrene mine - og dette har jeg tenkt så mye på som voksen. De visste jo om det, for jeg husker at jeg syns det var utrolig ekkelt og snakket om det hjemme. Jeg hadde aldri latt dattera mi vært i et sånn hus!
Jeg opplevde det samme i barnehagen, må ha vært tidlig 80 tall ja. Jeg og et barn til hadde grisa oss ut skikkelig og den andre ungen fikk ris av foreldren som hentet. Jeg hadde visstnok sett strengt på den som gjorde det og sakt: du skal ikke slå små barn, de vet ikke hva de gjør!
Historien var en gjenganger i familien, men som voksen har jeg tenkt på hvor bra det er at Norge har regler mot fysisk avstraffelse. Jeg husker ikke selv hendelsen så jeg var nok ganske liten.
Heldigvis har det endret seg litt siden 2008 da hvertfall. endcorporalpunishment.org/countdown/ Flere og flere stater forbyr oppdragervold nå. Norge var en av de første landene som forbød det, men det er overraskende at et land som Frankrike forbød det ikke før 2019. Og ganske mange land sier at skolen kan ikke bruke oppdragervold, men foreldrene kan. Men det som du sier at noen steder i USA og noen flere land så kan til og med skolen bruke vold for å disiplinere barn. :(
Det skal jo forresten nevnes at det var jo også helt vanlig i Norge tidligere. Våre besteforeldre og oldeforeldre er nok godt kjent med dette.
Jeg går i freeze mode når jeg ser sånt, og jeg vokste opp med at det var helt greit å bli lagt på fanget og slått på rumpa, dratt i øret over strekninger, ørefik mm. Mange av disse episodene sitter fremdeles fotografisk i minnet, ned til detaljer om gulvbelegg eller nøyaktig sted og jeg kan virkelig ikke forstå argument som «dette var da helt vanlig da vi vokste opp».
Jeg synes ikke det er greit, samtidig så tenker jeg at jeg er gjest i et annet land, og om jeg forventer at de følger norske regler i Norge, så må jeg akseptere at de har egne regler i sitt land.
Uten at jeg ville ha slått mine barn selv om det var lov i landet jeg var i.
Jeg så en far slå sitt barn i Japan i en park. Det var ubehagelig, men siden jeg var på besøk i et land der fysisk avstraffing og streng disiplin er vanlig, syns ikke jeg det var riktig å si noe,
Ja det er skikkelig trist. For barna. Jeg har ingen link nå, men jeg mener å ha lest at vold mot barn ikke har noen positiv virkning på barna. Likevel er det lov i mange land.
Hvorfor?
Husker vi var i Spania for noen år siden (våre var små) og mamma aka min mor ble rystet da hun så en bestemor slå et barn ved strandbaren. Husker ikke om hun sa noe da til vedkommende, men hun fortalte meg at hun ble satt ut. (jeg var ikke tilstede der og da).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
