Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine over kommunikasjonsegenskapene til de som skriver veldig viktig informasjon i innkallingsbrev til sykehus. :gal:
Motstridende informasjon i avsnittene etter hverandre, og et herlig, usammenhengende avsnitt som det virker som om noen har kastet inn i frustrasjon, om at "vi har begynt med SMS-påminning, men sms-påminnelsene (ja, de bruker to ulike ord om hverandre. :knegg: ) virker ikke alltid og hvis du ringer avdelingen om noe så får du en påminnelse men den påminningen viser feil dato så ikke bry deg om sms med påminnelser!" (Eller noe sånt). :hehehe:
Heldigvis er den eldre pasienten selv ganske oppegående og jeg hjelper til, så vi er sikre på at vi dekker alt, men altså...
Denne skulle vel egentlig i dating for dummies-tråden.. noen som vet hvor den er?
Avvist etter å ha blitt kontaktet av en på dating-app;
Kunstner. En del røde flagg; skriver at jeg kanskje kan få se kunsten hans en gang hvis jeg er VELDIG heldig, feks. En del andre røde flagg og. Snakket med hverandre på videosamtale, han avsluttet uten å si hadet, ringte opp igjen like etterpå, bare sa" oj, jeg glemte å si hadet, okei, hadet. Under videosamtale sitter han og svarer på eposter samtidig som han skal ha første videosamtale med meg. En del "humor" under videosamtalen jeg syntes var veldig spesielt. Men lot gå, liksom. 10 minutter inn i videosamtalen ringer telefonen hans. Da sier han "oj, bestekompisen min ringer, jeg ringer deg opp senere. Det gjorde han, da hadde han tatt fram tannpirker, og satt og holdt på med den.. Litt som om kompisen hadde sagt at han måtte begynne med kveldsstellet.. En av de første meldingene han sendte meg skrev han at jeg burde være modell, for han. Skrev da melding med fullt navn. Skrev etterpå at han var på Facebook og instagram, og at jeg skulle sende han en melding der. Jeg fulgte han på Facebook, like etter sendte han meg meldinger der og vi begynte å chatte. Han var liksom to personer, og innimellom var jeg veldig usikker på om det var trygt å møte han. Jeg mistenkte og mistenker også nå at han har utfordringer mentalt, personlighetsforstyrrelse. Han brukte liksom kunsten sin helt fra starten for at jeg skulle bli imponert, fikk jeg inntrykk av. Etter videosamtalen ble jeg egentlig veldig i tvil, (jeg var jo også i tvil før det, men tenkte å gi han en sjanse.) Husker jeg skrev til han underveis at jeg følte jeg visste lite om han, utenom hvilken kunstart han driver. Det eneste han skrev om seg selv på datingappen var denne setningen; "Ekte kjærlighet. Livet ut". Med ett eneste bilde av han selv der han ikke ser i kameraet, flere år gammelt. Jeg følte underveis at jeg ikke ble kjent med han, men mest kunsten hans..
Dette var første person jeg har turt å ha videosamtale med av folk jeg har møtt på nett. Tror jeg ble mer betatt av kunsten hans enn han som person. På lille julaften i 15-tiden tilbydte han seg at vi kunne møtes, jeg skrev at jeg gjerne ville møte han men hadde lagt planer, noe jeg hadde. Virket som en person det foregår mye i hodet på samtidig, og kanskje uttaler seg om mye uten å tenke seg om. Under og etter videosamtalen tenkte jeg faktisk at han minte meg om han som spilte Elling i Elling-filmene, altså i stemme og væremåte.. Karakteren Elling, altså..
Tror jeg ble mest fascinert av kunsten hans.. I løpet av videosamtalen sa han en setning, jeg lurte på hvordan jeg skulle reagere. Jeg sa noe. Da sa han "å, er det guttehumor, dette". Jeg fikk ærlig talt inntrykk av at dette er en gammel sjel/menneske fanget i en ung kropp. Jeg fikk konnotasjoner til Ambjørnsen karakter Elling.
Han hadde nok også en del rare seksuelle ønsker jeg ikke skjønte helt, tror det er definert som parafili, men lovlig og ikke kriminelt.
Sender meg meldinger natt til nyttårsaften, skjønte ikke helt humoren, så ønsket han bare en god nyttårsaften. I ettertid av meldinger sletter han nesten halvparten i ettertid, meldinger basert på parafilien hans..
Når jeg sender han en melding i dag får jeg beskjed om at han tror vi må avslutte, fordi han har møtt noen han liker. Like etter at han tok kontakt med meg skriver han at han fjerner seg fra datingappen, noe han gjør, men i ettertid går han inn der og svarer på en melding fra meg.
Egentlig er jeg usikker på om jeg hadde romantiske følelser for han. Han skrev flere ganger at han trodde vi var veldig like og hadde mye til felles, da jeg spurte hva han mente, hva vi hadde til felles svarte han ikke.. Jeg skrev andre gang da dette skjedde; nå svarer du ikke på spørsmålene mine igjen..
Han var også veldig imot å sende selfie av seg selv, sendte bilder som var flere år gamle..
Jeg tror han var altfor komplisert til at det kunne ha blitt noe. Var ofte veldig seksuelt fokusert i meldinger, men skrev samtidig han var ute etter vennskap i første omgang med meg, men at han ikke utelukket noe mer. Forvirrende.
Ser i ettertid, og egentlig underveis og at dette sannsynligvis ikke hadde blitt noe bra forhold, men likevel synes jeg det er vondt å bli avvist..
Første fyr jeg kunne tenke meg å bli kjent med via datingapper på 3 år etter samlivsbrudd..
Men men, opp på hesten igjen.
Det er bare noe som sier meg at han kommer til å kontakte meg når eventuelt det med den andre ikke funker. Vært borti noe lignende røde flagg før.. Emosjonell umoden er noe som slo meg fra starten av, egentlig..
Tror dette hjalp gitt, etter at jeg har skrevet ser jeg at det er nok like greit at dette ble avsluttet.
Ja, Ine, jeg tror det eneste du trenger å gjøre er å lese ditt eget innlegg. :knegg: Håper du treffer på en litt bedre kandidat snart, det fortjener du. :hjerter:
Sant My, :knegg: det var mange røde flagg, til og med fra første melding! Jeg følte det allerede da, men lot ting få en sjanse.. Tror jeg følte mer morsfølelse.. Litt i starten måtte jeg spørre om han var ruset, selv om jeg prøvde å unnskylde med at det sikkert var frekt, men at om han var kunne jeg være behjelpelig.
En annen ting, han omtaler seg selv som geni og mester/ mesterverk, og lurte på om han skulle male hunden min, og at det isåfall ville være et mesterverk jeg aldri kom til å glemme. Tipper han fortsatte å være på datingappen da han sa han fjernet seg derifra da han spurte om jeg så han der, blokkerte meg sikkert, hadde kontakt med meg via messenger og fortsette på appen.
Vært borti en lignende som uttalte at han kunne møte meg på dagen, og da det ikke ble noe av/jeg syntes det var for tidlig ville han aldri møtes, men holdt meg varm. Etter at jeg kuttet vedkommende ut begynte han å kontakte meg igjen.
Dette er sikkert en person som kanskje er vant til å bli avvist, og bruker kunsten sin til å imponere. Jeg skriver i profilen min at det er viktig for meg at man er trygg i seg selv og har evne til følelsesregulering, og at det er viktig for meg i et forhold å bli sett. Følte meg verken sett fysisk eller emosjonelt i den halvtimes lange videosamtalen, så dette ville nok aldri blitt til noe.
Jeg vet, egentlig. Tror det var noe moderlige/hjelpsomme følelser som kom opp, pluss kunsten hans som fascinerer. Pluss kanskje det der at "hvis vi møtes får han det kanskje bedre". Følte ingen romantiske følelser under videosamtalen. Fikk inntrykk av en gammel samtidig umoden sjel fanget i en middelaldrende kropp. Skrev jeg at han snakket om at han kunne male hunden min og at det kunne bli et mesterverk, og at jeg definitivt aldri kom til å glemme det? Han omtaler kunsten sin som mesterverk og genial og.
Pluss at jeg sikkert synes mest kunsten hans er interessant. I en video/ bilde han sendte fikk jeg emosjonelt inntrykk av et 5-årig barn.. Og mye av meldingene hans skjønte jeg jo ikke humoren med. En del av det slettet han i ettertid. Underveis lurte jeg på om han var ruset. Selv om det var frekt å spørre om spurte jeg en gang om det, fordi jeg tenkte jeg eventuelt kunne hjelpe.
Under videosamtalen lurte han på om jeg var dement, fordi jeg tok opp noe han prøvde å ha vist meg tidligere som jeg ikke så så godt, noe julepynt i bakgrunnen. Lite filter mellom tanke og ord tror jeg. Det som kanskje er ille er at jeg ikke blokkerer, men lar han få anledning til å kontakte meg igjen.. Men vet innerst inne at dette ikke har noen framtid.
Det er egentlig veldig sant, og noe jeg trodde jeg har lært av tidligere. Tror det er en grunn til at han dro inn kunsten sin i en av de første meldingene, og deretter skrev fullt navn, og at jeg burde være modell for han.. Mistenker at han blir avvist når han ikke har kunsten sin som interesse-emne. Så han omtalte en venn han har hatt som uten fordommer da de møttes. Jeg tolker det som han opplever at folk får fordommer mot han sikkert pga emosjonell umodenhet. Fikk litt den følelsen " ja, men hvis JEG møter han kan jeg hjelpe han, liksom". Men blir jo feil for alle, det.
Aj, du har fått et anfall av det min mor kaller "misjonær": At man føler at man kan "redde" noen, og forveksler det med tiltrekking. Da er det bare å stikke, hals over hode. :knegg:
Men det med at han skrev at han følte vi var så like. Og like etter altfor like, sikkert..
Når jeg spør hva han mener, så skrev han ingenting.
Skriver etter hvert at han tror vi er så like. Jeg spør da "men er du på utkikk etter noen som er lik deg, da?" Ingen svar. Da Skriver jeg: "nå lar du være å svare på spørsmålene mine igjen. " Ingen svar.
Er det et sjekketriks liksom, det å påpeke at vi er så like?
Kjenner når jeg skriver her at dette egentlig ikke interesserer meg.. Jeg vet dette er noe som aldri kan bli noe av.
I profilen min skriver jeg at trygghet i seg selv er viktig både for meg selv og partner, og også evne til følelsesregulering. Ser jo nå at han utviste lite av lite av det.
Og nå har jeg begynt å analysere avvisningsmeldingen hans; "tror vi må avslutte dette. Har møtt en jeg liker. Men det var jo egentlig aldri noe som rakk å begynne. :)" Jeg bare svarte "ok, lykke til". Han svarte med hjerte på meldingen. Da slettet jeg dialogen og avfulgte alt umiddelbart.
Var det en slags invitasjon til at jeg skal spørre om å møtes? Greia er jo at jeg egentlig ønsker noen som er klare i kommunikasjon og trygg på seg selv, etter å ha vært ute for det motsatte. Og dette er jo ikke akkurat klar kommunikasjon. :knegg: Ser at han har malt selvportrett fra han var yngre enn 20 med seg selv i psykose, det med parafili leste jeg også kunne komme av psykose, så det er mulig han er en hardt prøvet sjel. Men nå føler jeg at jeg våger å møte andre, har ikke følt jeg har vært klar for fysiske dater før nå. Må vel satse på en mellomting mellom han her og den siste som var byråkrat og den mest kjedelige jeg har chattet med. :knegg: Han siste virket jo så interessant! :knegg: Mulig det er litt sånn hot/cold han driver med.
Eller nå tror jeg at jeg har fått klarhet i det; han var ikke så interessant, ihvertfall ikke på en bra måte. Det var kunsten hans som var interessant og vakker. Og det brukte han fra første melding.
Da har du kanskje funnet ditt kryptonitt? Da kan du være mer obs neste gang, kandidaten bør ha mer å by på enn fin kunst. (Det er tross alt ikke den du skal gå til sengs med i hverdagen).
Jeg tror det er ganske vanlig at man går på sånne blemmer i starten av datinglivet. Når det bare er chatting så tror jeg det er spesielt lett å lese det man ønsker høre ut i fra svarene og tolke alt positivt. Og på den måten skaper man seg drømmebilde av den andre som det blir umulig å leve opp til. Og så kan man faktisk late som man er akkurat den man ønsker å være også, på chat. Videosamtale vil jeg tro er mer både oppklarende og avslørende, og fungerer sikkert mye som et fysisk møte ville gjort? Realitetsorientering, rett og slett?
Silver lining, det kan bare gå oppover herifra. :knegg:
Ja, kanskje, mye "forskjellig" der ute. :knegg: Men mye å lære fra denne "episoden", blant annet er jeg ikke så "redd" for å ha videosamtale. Du har nok mye rett i det med å lese/tolke det positive. I denne episoden var det mange warning signs jeg lot være å utforske. Prøvde jo, men mange spørsmål fra meg han valgte å overse skriftlig ihvertfall. Lærerikt. Ser bare tilbake på det som litt "morsomt" nå, glad jeg ikke slo til på å møte han feks her hjemme uten videosamtale først ihvertfall.
Jeg går med hjerterytme-registrering igjen (er vel sjuende gangen på tre pr nå? :gal: ) og jeg klør som en gal av limet som fester lappene. Jeg glemmer å gi beskjed hver gang, så jeg har bare meg selv å takke. Nå klør og svir det så at jeg blir helt irrasjonelt sint. Bare et halvt døgn igjen, heldigvis.
Ine - jeg skjønner at dette var en ubehagelig opplevelse, men du gir så mange detaljer om vedkommende at det potensielt er mulig å identifisere personen. Siden denne tråden vel ligger på «åpen» del (tror jeg) tenker jeg det neppe er helt heldig.
Oppdaget at han oppga på datingappen at han er 10 år yngre på datingappen enn han er i media. :knegg: Stusset på vel mye grått hår ja. Kanskje like greit å avslutte før neste steg som var å møtes da ja.
Jeg kjøper kaffe ute ganske ofte :flau: og ja, jeg synes det koster såpass at det er litt irriterende da den ikke er ordentlig god.
Vi har fått et nytt bakeri litt for tett på jobben, og der varierer kvaliteten veldig etter hvem som jobber. Den ene ansatte fikk ikke laget dobbel latte, "fordi det var bare knappen for enkel shot som virket." :humre:
(De har ordentlig maskin, det er ikke slik kjip trykk-på-en-knapp-sak, men de har nok innstilling for enkel eller dobbel espresso.
Snuppa jobber på bakeri og lager mye kaffe. De har fått særdeles nøye instruksjon om å ikke varme melka for mye. De får klager på at drikken både er for varm og for kald, så det er stor variasjon i hva kundene ønsker. Det er ikke så lett for dem å vite når det ikke er faste kunder. (Men de har veldig mange faste kunder.)
Mer kaffegruff: Vi trekkes for kaffe/te månedlig på jobb. Nå har de plutselig bytta fra Friele til et billigmerke, og kaffen smaker høgg. Skjønner at kaffen er blitt dyrere, men de har ikke engang spurt om folk er villige til å betale mer. Jeg betaler glatt mer for å få god kaffe – hvis ikke er det vel bare å trekke seg fra avtalen og fikse egen kaffe og te. :nemlig:
Det kan vel tolkes som at du ønsker den i litt kaldere enn vanlig? Jeg skjønner fra de som jobber på kafe at selv "svart kaffe" betyr ulike ting, det er vanlig at det betyr både med og uten melk. :knegg:
Går det virkelig an å engasjere seg så mye i kaffe? Det er jo bra forsåvidt, et tegn på at folk har det generelt over gjennomsnittet og vel så det bra. Jeg bestiller alltid søt chili når jeg bestiller kaffe ute, alltid dromedar kaffe… og det innfrir alltid. Men klart… om man kjøper på 7 eleven eller sånne steder, evt steder som ikke primært serverer kaffe… da godtar jeg vel nærmest hva som helst.
Gruff er nettopp sånt. Ikke «engasjement», men gruff. Dette er tråden for ilandsproblemer. :knegg:
De to siste gangene var på «vanlige kafeer», typ på kjøpesenter. Jeg kjøper veldig sjelden kaffe ute, jeg er for gjerrig. Men når man betaler 65 kroner, så vil jeg den skal være en god smaksopplevelse.
Jeg kjøper aldri kaffe ute, kanskje maks to ganger i året. Elsker den kaffen vi har hjemme, og da lager jeg den slik jeg liker den best og med riktig temperatur på melka (for meg).
Sjølvsagt går det an å engasjere seg i kaffi, og det langt meir enn det som er gjort i tråden her også. At einskilde, til dømes eg, ynskjer eit skikkeleg kaffi når eg kostar på meg det ute skulle no vel berre mangle?
(Vi har til dømes kaffeabonnement og brukar litt tid på å snakke om smaksprofil på den ulike bønnene vi får sendt heim. Ein liten luksus i kvardagen og ei felles interesse for meg, mannen og 18-åringen.)
Jeg drikker vanligvis ikke kaffe med melk, men blir fristet til å kjøpe det av og til. Da som regel dobbel cappuccino. Problemet mitt er at jeg helst vil ha kaffen glovarm, men liker heller ikke at melka smaker grøt. Og da blir det litt vanskelig. Når jeg får kaffen, og kjenner at den er lunka, så blir jeg minnet på hvorfor jeg ikke kjøper det oftere. :knegg: Må innse at det jeg egentlig er interessert i er det visuelle; kaffe i en pen kopp, med fint mønster i skummet oppå. :blånn: En sjelden gang kommer jeg over noen som greier den hårfine balansen, akkurat varm nok, uten at det blir kokt smak. Men som regel er den for kald, etter min smak. Så da bestiller jeg som regel americano, eller filter-/dryppkaffe.
Og selvsagt kan man engasjere seg i kaffe som i alt annet. Kaffe som kjøpes i kaffebarer eller kafeer med litt høyere standard, er dyrt, og det er en luksus. Da skal man også få kvalitet og ordentlig håndverk, det er det man betaler for. Det skal se bra ut, og ikke minst skal det smake bra. Jeg kan også fint kjøpe billig kaffe fra en automat i en kiosk, eller i kafeen på ferga, da har jeg ingen forventninger og ingenting å klage på, jeg skal bare ha kaffe, og hos meg går det meste ned. Men hvis jeg betaler dyrt for en kaffe brygget av en barista i en kaffebar, så forventer jeg en litt annen opplevelse.
Ja, fra automat er jeg ikke så kresen, men når de står der med alt utstyret og ingrediensene til å lage det bra, så ønsker jeg meg jo det.
Men gruffet handlet altså mest om at jeg har stått der og bestilt og hatt på tunga "ikke for varm melk, er du snill", og stoppet meg selv, og så angret. :mumle:
Snuppa sier at utfordringen er at hun får klager på at melka ikke er varm nok, selv om den er så varm som hun har blitt instruert til å lage den. Hun får ingen klager fra de som er fornøyd med "riktig" temperatur. Så hun sier at hun ofte blir fristet til å lage den bittelitt varmere, men det er lett for henne å gjøre det slik kunden ønsker det hvis hun bare får beskjed. Og alle de faste kundene har gitt instruksjoner, og kommer igjen. Så jeg synes du bare skal si ifra, Polyanna.
Jeg klager uansett ikke da, da skal i tilfelle melka være sur (og da er det jo uansett greit å si fra, slik at de ikke bruker den videre), eller jeg har fått noe annet enn jeg bestilte. Som Polyanna glemmer jeg også som regel å si fra (i mitt tilfelle at jeg ønsker den litt varmere enn flertallet), fordi det er såpass sjelden jeg bestiller melkekaffe. Så jeg drikker den, mens jeg angrer litt på at jeg ikke bestilte svart kaffe i stedet.
Med en ungdom som av og til jobber på kafe kan jeg bekrefte at kaffe-kunder har ellevilt forskjellige preferanser. Noen skal ha melka varm, noen lunken, noen skal ha melk og kaffe separat. Enkelte skal ha cortado i kaffe latte kopp og en ekstra kopp med isbiter ved siden så de kan helle den oppi kaffen, men det skal IKKE være en is-cortado og man fremmer ikke kravet om stor kopp for å få plass til isen før den lille cortadokoppen er plassert på disken. Noen skal ha 50/50 havre- og mandelmelk, ikke for varm. Og de fleste som ber om sirup sier ikke fra hva slags sirup før de blir spurt. Og mye mer. Vi ler over historiene hennes.
Jeg tenker at alt dette egentlig er greit, så lenge man spør på forhånd. Er det ikke mulig å få til, så må man vel bare beklage og si at det ikke går, ellers bør man jo strekke seg lengst mulig for å imøtekomme kundens ønske. Det er verre om folk kommer og klager i etterkant, når de ikke har sagt noe om hvordan de vil ha det. Det finnes helt slikkert slike kunder også. Man kan ikke forvente at de som jobber der er tankelesere.
Spysyken. Godt utskiftning av vinduer ble utsatt til mandag.
Post Nord leverer pakke 7 km hjemmefra, det er mye å velge nærmere.
Enig ang kaffen, for 65,- må de kunne levere mengde og temperatur etter oppskriften. Stockfleths og Dromedar leverer alltid, pluss noen spesialister på Løkka. Jeg kjøper aldri i kaffebaren på jobb, alt er feil, kaffesorten, temperatur og mengde, levert i pappbeger.
Nettopp. Så jeg er veldig enig i Polyannas konklusjon om at hun skal gi beskjed om hva hun ønsker seg. Dette vil ikke oppfattes som mas så lenge man sier ifra på en vennlig måte før kaffen er laget. Tvert imot. Baristaer vet godt at det er store forskjeller i preferanser.
Jeg trodde Tour de Finance skulle være såpass prioritert at den var bar, men det var den ikke. Jeg har pigger, men det hjelper ikke mot slush. :skremt:
Her kan det bare regne, så lenge det betyr at snøen forsvinner og våren er på vei. :)
Gruffer over upålitelige folk som ikke dukker opp til intervjuer, møter og andre avtaler. Kan jo ikke bruke dem i jobb med sårbare mennesker da. Det går med utrolig mye tid på ting som ikke blir noe av.
jeg har osteoporose etter kreftbehandling og er LIVREDD for å falle - og kjenner nå på at det skaper skikkelig angst og at jeg bruker alt for mye tid til å tenke på hvor ille det kan gå.
Har akkurat vært 9 dager på en kanariøy, og så kom jeg hjem til is, sløsj og RÆVA måking i Oslo. :hylgrine:
Ikke bare gruffer jeg, jeg er skikkelig REDD. :redd:
Kom meg heldigvis hjem før været slo om til regn. Og heldigvis "sklei" hun som gikk av før meg fra bussen slik at jeg da var superforsiktig.
Jeg er vanligvis forsiktig på glatta. Men etter at jeg tok kneet igjen før jul så har jeg faktisk ikke lyst til å bevege meg utendørs når det er "skøytebane".
Svarer meg selv. For etter å ha meldt søker om at ved manglende beskjed om ikkeoppmøte, var hen ikke aktuell for oppgaven, fikk jeg tilbakemelding om at søker HADDE sagt fra. Litt nøsting m søker, og det viste seg at hen hadde sendt tekstmelding til kontorets fasttelefon. Det går jo ikke. :lol: Søker fikk en beklagelse om at jeg hadde hoppet for raskt på konklusjon og til avslutning, og jeg ga mulighet for ny avtale. -Sånn går det når man har gruffet på seg litt for mye. :lol:
Taushetsplikt hadde det vært kjekt om folk følger enten de er BPA eller "naturmedisinsk lege" eller begge deler. Å sitte på kinaresturant og snakke så høyt at samtalen høres tvers over hele lokalet, og så utlevere de hun jobber for både detaljert og skikkelig stygt. Da er du i feil rolle her i verden. Tror det må ha vært det mest øyeblikkelig avskyvekkende mennesket jeg har delt lokale med. Og jeg VET at jeg skulle ha vært modig nok til å si fra. Så jeg gruffer over egen feighet også.
Det er en hel del unge mennesker som ikke er vant til konseptet fasttelefon, og at man ikke kan sende sms til alle type nummer. Dette er en svært jevnlig forvirring hos våre yngre ansatte. :knegg:
Sant. Så jeg så an alderen da søker sendte skjermdump av meldingen hen hadde sendt, og inviterte til nytt møte. Det som er selvfølgelig for meg trenger ikke være like selvfølgelig for en som er født i dette årtusenet.
Det samme tenkte jeg - begynner å komme i alder der jeg potensielt kunne vært bestemor til de yngste (lærlingene i firmaet vi deler lokaler med). :eek:
SATS som øker prisen mye, på ett av de tre abonnementene jeg betaler for. Virker helt tilfeldig. Og halv pris kampanjen deres har før priser jeg aldri har sett, håper de prisene aldri kommer. De er jo nesten alene om gruppetimer i mitt nabolag.
Hadde en runde på det i fjor. Men nå tar det for lang tid med utmeldingen til at vi kan benytte oss av 50% tilbudet i tre mnd. Ny kontrakt gir ny pris som er mye høyere enn dagens, da blir det same same. Og så var det 12 mnd binding, bare det er uhørt. En av ungene flytter et sted hvor sats ikke er.
MR av ryggsøylen viser forkalkninger i mellomryggen og noe i korsryggen. Slutt på deadlift og de tyngste løftene på meg, men bevegelighet og styrke skal trenes. Jeg er altså ikke helt ung lengre. :neidaså:
Har gjort det i dag, og det var ikke noe før like før påske, og det er faktisk verre enn rett før den datoen jeg har fått. Men det var et spørsmålstegn på en dato der i mellom så hun skulle sjekke opp. Men nå er den første timen avlyst, så akkurat nå er det ingen time som er oppført.
Den andre parten skyter først og spør etterpå, bruker "takk for hjelpen for en gangs skyld..." som et sånn forkledd stikk og turer frem som de vil.
Og jeg gruffer fordi jeg har vett til å skjønne at jeg ikke kan svare på samme måte tilbake, men er diplomatisk og får det til å fungere, men vet at hadde jeg synket ned på samme nivå hadde det blitt baluba.
Jeg pleier ikke å gruffe over egen skatt, men den skattebomben som kom på bolig nå, kom litt brått på, og gir en ganske enorm effekt på økonomien vår. Sikkert jeg som ikke har fulgt godt nok med, men jeg hadde ikke fått det med meg at det plutselig blir mange titusener mer. Og vi bor jo i et gammalt rakkel av et hus, og verdien er høyst teoretisk.
Takket være deg gikk jeg inn og sjekket også. Jeg brukte Skatteetatens egen kalkulator for å beregne markedsverdien og den var 1.8 mill. lavere enn det Skatteetaten hadde lagt inn i mitt skattekort. Så da endret jeg jammen meg.
Jeg gikk og sjekket dette også nå og det var STOR forskjell og mye å spare. Men det står at man må kunne dokumentere lavere markedsverdi vha rapport fra takstmann eller megler e.l. Kan jeg likevel bare endre det??
Vi gjorde det nå vi, også. I verste fall må man kunne vise dokumentasjon i ettertid, evt. betale restskatt hvis man har satt verdien for lavt. Men ganske latterlig at selv om vi også brukte skatteetatens egen kalkulator ble det ekstreme forskjeller sml. med det de nå hadde lagt inn. Hvor i all verden fikk de tallene sine fra?? Eller har dette vært for høyt i mange år tidligere?
Uansett: Vi gjorde som Jens sa. Vi endret.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
