Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er sikkert viktig at det skal kuttes ned på klimagasser der det kan, men alikavel sitter jeg men følelsen av at dette er helt feil ende å starte i.
I mitt hode er det overforbruk vi konsumenter driver med som kan gjøres mest med, fast fashion, privatfly etc.
Det finnes ikke en eneste silver bullet, en løsning som hjelper på alt, for å løse klimaproblemene. Vi må gjøre alt, samtidig og fort, og da, kanskje, om alt klaffer, så kan vi komme ned i mot 1,7 grader.
Da kan ikke en eneste sektor komme og sutre og si «jamen, de andre er verre!!»
Det finnes ikke et eneste troverdig scenario til 1,7 grader som ikke innebærer maksimal satsing på:
energiomstilling
karbonfangst
omstilling i landbruk
omstilling i industri
massiv elektrifisering av ALT (og andre energibærere, som hydrogen og hydrogenderivater der elektrifisering ikke er mulig)
Basert på denne rapporten, som artikkelen over har hentet data fra så er det et høyere forbruk av alt. Så selv om det bygges ut mer fornybar energi så øker forbruket i verden også. Å gjøre landbruket til en syndebukk blir ikke en gang en rosin i pølsa i slaktetida. Skal vi nå Norges nye ambisjon om 70-75 % CO2-utslippsreduksjon så må vi legge ned all industri, ikke bare olje og gass, men alt og stoppe veitrafikk ++.
Jeg er helt med på at hvis man setter seg høye mål, i.e. skyter mot stjernene, så kan man i det minste nå hustaket, men et snev av realisme hadde jo ikke gjort noe det heller.
Jeg har en hel del tanker og meninger om klimakalkulatoren, om landbrukets rolle i klimautslippene og verdien av de tiltakene som gjøres. Men det er nok til å fylle en hel bok. Også er jeg såpass tett på avgjørelsene som tas at jeg egentlig ikke skal mene så mye om det….
Men at Klimakaluatoren slik den fungerer i dag bare er vissvass kan jeg si.
Hva tenker du om høstpløying, Floksa? Jeg vet veldig lite om det, men har en venninne som jobber med klima og hav-/maritim miljø som mener det er et problem - for eksempel for Oslofjorden. Hva vinner man på høstpløyig og hva taper man hvis det blir forbudt?
Absolutt en interessant del av landbruket og klima Pøblis.
Jeg blir litt urasjonell kjenner jeg og føler veldig på at vi burde støtte mye mer opp om norsk matproduksjon og sikre den enn å snakke om metanhemmere og kalkulatorer. Men om vi kan gjøre begge deler, så hadde det jo vært topper.
Å regulere muligheten for høstpløying er et typisk eksempel på tiltak som har effekt. Særlig om systemet hadde vært såpass finmasket at man kan sett inn støtet der det virkelig har effekt. Og sikre god kostnadsdekning.
For vi kan ikke forvente at bonden tar kostnadene ved å kutte klimautslipp.
Det eneste som skjer da er at norsk matproduksjon reduseres enda mer. De økte kostnadene må dekkes enten av forbruker (økt pris) eller av staten via tilskudd.
Årsaken til kravene er at kjøttproduksjon unntatt fjærkre og meieri utgjør 43% av CO2 utslippene for de som selger mat i Norge. Fisken fiser lite og slipper unna med 4%, men den har andre miljøuvennlige sider som import til oppdrett og eksport av nær all ferdig fisk, samt avfall mm. Og tobakk 1% co2 utslipp, men totalen. Og all handel skal kutte utslipp med en viss %.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.