Jeg skal stemme ved valget, og jeg har stemt ved alle tidligere valg hvor jeg har hatt stemmerett. Men denne gangen synes jeg faktisk det er vanskeligere enn noen gang før. Det er så mange viktige saker og jeg spriker en del i hva jeg mener. Altså; jeg er i mye mindre grad enn før enig med ett parti.
Jeg er nok et sted "i midten". Så det føles helt uaktuelt å stemme både Frp og Rødt (og Krf, men av litt andre årsaker).
Hva synes du er de aller viktigste sakene i år? Har du noen argumenter for (eller mot) å stemme på et spesifikt parti?
Jeg stemmer alltid og partivalg inneholder som regel noe kamelsvelging sammen med sakene jeg er enig i, for ingen av dem passer helt for meg.
For meg er den viktigste saken stabile og forutsgbare betingelser for næringslivet. Det er der grunnlaget for all velferd og penger som alle gjerne vil fordele kommer fra.
Jeg er også drit lei av at alle skal overgå hverandre når det gjelder CO2-kutt. Jeg lenket til en artikkel i en klimatråd som viser at om vi skal nå målrne politikerne har satt om kutt, må vi legge ned all industri, ikke bare olje og gass, samt stoppe all veitransport, og da er vi ikke en gang helt i mål. Det er jo helt urealistisk og tullete, og vi fortjener bedre enn at det er nivået på diskusjonen. Realitetsorientering og mål som ikke dreper alt næringsliv må til og politikere som har gjort nok hjemmelekser innen naturvitenskap til at de forstår hva de snakker om.
Jeg stemmer alltid, og det varierer litt. Jeg tilhører venstresida, men nærmere sentrum enn ytterst. Jeg syns valget i år er vanskelig. Jeg vil ha en regjering som kan være stødige i en omskiftelig verden, holde hodet kaldt i møte med USA, vurdere EU-medlemskap og være helt soleklar i sin fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina og Israels folkemord på palestinere. Utenrikspolitikk er viktig for meg, og jeg har vært frustrert over at det har vær fullstendig fraværende i valgkampen i årevis.
Jeg vil også ha en regjering som kan være tydelig på at KrFs kulturkriglefling er uakseptabel og slem. Jeg har fortsatt klima høyt på lista, jeg har stemt MdG ved anledning også, men om de åpner for å samarbeide med høyresida politisk så er de utelukket. Jeg vil også ha et parti som ser verdien i byer, men det tror jeg knapt finnes noe som tør å si høyt så det anser jeg ikke som sannsynlig å finne. :knegg:
Partier som er helt utelukket for meg er alle fringe-partier, KrF, FrP, Senterpartiet og Høyre.
Jeg kan nesten sitere dette ordrett for du sier alt jeg er enig i, minus at jeg ikke har stemt MdG før, men at jeg stemte SV sist. Jeg har også stemt Venstre en gang. Oftest AP. Nei, i år vet jeg sannelig ikke.
Jeg synes det er vanskelig i år. Jeg er på venstresiden, i noen saker svært langt til venstre, og egentlig i flere saker ganske nærme sentrum. Jeg har stemt Rødt, MdG, Venstre, SV og AP i tidligere valg. Nå sliter jeg med Mimirs populisme, MdGs mangel på ryggrad i alt annet enn klima, Venstres musepipestemme, SVs indre kaos og så smerter det meg at ikke Arbeiderpartiet er enda tydeligere i utenrikspolitikken - selv om jeg synes Barth Eide egentlig er helt topp. I næringspolitikk synes jeg både SV og AP har tunnellsyn, men jeg kommer aldri til å stemme Høyre bare fordi jeg er enig med dem i noen saker.
Nei, det er vanskelig. Det er for lite integritet og ryggrad og for mange rådgivere som har forlest seg på spillteori og glemt hva politikere egentlig er ment å være der for.
Jepp, her er jeg også. Jeg har hørt Barth Eide snakke i flere sammenhenger i vår og sommer, og syns han har vært forfriskende tydelig angående Palestina og Israel. Men Arbeiderpartiet ass, så mye rot. Og SV. :gal:
Jeg står på liste for MDG og kommer til å stemme på dem.
For meg er landbruk og klima de to viktigste sakene og skulle jeg stent noe annet ville det blitt SV.
Jeg har tidligere blitt trukket mer mot MDG fordi miljø, men jeg orker ikke. Så jeg kommer nok til å stemme som jeg alltid har gjort, selv om jeg ikke er enig i alt (men hvem er nå det uansett).
Jeg ble så utrolig lite imponert over Erna i et panel i vår, at jeg fikk helt fnatt. Jeg ble nesten flau på hennes vegne, for hun var helt eksepsjonelt dårlig forberedt og brukte all sin tid på å klage på de andre fremfor fremsnakke egen politikk. Og det er et varselflagg i mine øyne. Ikke at hun hadde fått min stemme uansett, da. Sånn sett kan jeg jo kose meg litt. :moahaha:
Enig i at det er mye rot i AP, men for min del er det fortsatt det alternativet som gir meg minst overraskelser. (Aldri si aldri, men håper de ikke slår seg sammen med SP igjen ...)
Opplever vi det som at AP og SP er en reell regjeringskonstellasjon igjen?
Jeg vet at man egentlig bør stemme på det partiet man er mest enig med, men det er ikke så lette hvis det betyr at vi får "feil" regjering. Det er noe av det som får meg til å vegre meg mot å stemme Venstre, fordi det kan betyr at man har valgt Listhaug som statsminister.
Jeg er livredd for privatisering av skoler, todeling av samfunnet og USA-tendenser, så drt kan ikke bli høyresiden. Også vil jeg ha et styringsdyktig, stort parti. Og da er det bare ett igjen selv om jeg på langt nær er enig med dem i alt.
Jeg vet ikke hva jeg skal stemme, og er så lei av populistisk valgkamp at jeg skjermer meg for mas fra politiske partier på stand, ikke ser på valgsendinger eller følger spent med på spillet.
Jeg har stemt på partiprogrammer før, men det forsvinner i sirkuset.
Jeg holder meg på venstresida som alltid, miljø/klima og det å verne om fellesskapsløsninger, et trygt arbeidsliv og velferdsstaten er viktig for meg.
Forskjellene i samfunnet øker, og som vi vet, samfunn med store forskjeller er mindre gode å leve i, så jeg mener det er viktig å kjempe for "den skandinaviske modellen". Ser med uro på høyrevridningen som skjer i store deler av verden, og konsekvensene det allerede har fått i USA og enkelte europeiske land.
Vi forhåndsstemte i dag. :nikker:
Jeg opplevde å ikke få stemme et år grunnet noe uforutsett, og dermed stemmer jeg alltid så tidlig som mulig så jeg er sikker på å få stemt. Jeg er medlem av et parti og stemmer på det partiet uansett hva som skjer i valgkampen.
Tidligere ventet jeg alltid lengre, for da sto jeg stort sett alltid på vippen mellom to-tre partier, men nå har jeg landet på at det ene har et grunnleggende verdisyn jeg er enig i og da er det der jeg stemmer (selv om jeg er veldig uenig i noen enkeltsaker - men det er saker jeg vet aldri blir aktuelle allikevel).
Klin umulig å finne et parti som gir meg gode svar på alle områder.
Det er nesten så jeg skulle ønske meg et personvalg. Sterke klare og gode stemmer for miljø, god næringspolitikk, skole, utenrikspolitikk og helse.
Har ulike partier som svarer på alle disse områdene når jeg prøver meg på valgomater. Alt fra Rødt til SP - ingen av disse blir valgt. Jeg må lese meg enda mer opp.
Underskriver helhjertet Talullah og Maverick. Drittlei populisme og krangling.
Følger nøye med på valget fremover.
Jeg har noen temaer som er viktigere enn andre selvsagt, noe kamelsvelging må det bli. Jeg er som tidligere på venstresiden.
Høyresidens helsepolitikk, skolepolitikk og miljø er helt uaktuelt for meg å stemme på. Som straks aap mottaker så er hva som skjer med nav og disse tjenestene viktig for meg.
Jeg skal selvsagt stemme. Er ikke fornøyd med ‘mitt’ parti, og tenker vel det er på tide med et lederskifte. Ser allikevel ikke noen bedre alternativ. FRP er for ekstreme og Venstre for små. For meg er det viktigste at vi sikrer gode forhold for næringslivet. Det er det stikk motsatte som har skjedd med den sittende regjeringen så et skifte må til.
Dette ser jeg flere av mine venner som er Høyre-folk si også. De ønsker ny partileder for å kunne gi stemmen sin til Høyre. Jeg skjønner det godt, men sliter med å se alternativt parti for "Høyre-folket" å stemme på. Jeg får Høyre opp som det partiet jeg er minst enig med i alle målinger (til og med mindre enn FrP :eek:), men syns allikevel at det er synd at leder skal få såpass mange til å bli usikre på valget.
(Jeg ser at du, millact, ikke nødvendigvis sier at det er på grunn av partileder her altså, men dersom det er det som er grunnen, så er du i båt med mange andre - og jeg grøsser litt over tanken på hva disse velgerne kan finne på å ende opp med å stemme på.)
Jeg sliter også med å bestemme meg i år. Finner ingen partier som klaffer med saker som er viktige for meg. Så må prøve å finne et på venstresiden som ikke vil samarbeide med FRP eller KRF. Ikke alle er like tydelige på hvem de kan gå i regjering med, og jeg har brent meg før med å gi stemme til Venstre som gikk i regjering med FRP.
Jeg syns det er kjempevanskelig i år.
Jeg skulle ønske venstre var litt tydeligere og mer fremme, men jeg får liksom ikke helt taket på dem nå. Jeg har stemt både Høyre og Ap tidligere, men jeg frykter at FrP kan bli litt store, så derfor ønsker jeg ikke å støtte høyresiden denne gangen.
Jeg har tatt et par sånne valgomater (TV2 og NRK sin, VG sin blir for populistisk) og de foreslår generasjonspartiet. Og det hadde kanskje vært moro med noe nytt, frisk blod på stortinget som kan utfordre de andre litt. Men man må kunne oppføre seg og kunne vise respekt for den andre parten i debatter. Det syns jeg ikke Gyda Oddekalv har klart noe særlig bra.
Sånn er det for meg også. I tillegg tror jeg at en stemme til AP vil bety mer enn en stemme til SV, dessverre. Per i dag har fylket mitt seks representanter, fordelt på AP (2), SP, FRP, H og Rødt. Jeg kommer ikke til å stemme på Rødt. Jeg er ikke veldig begeistret for førstekandidatene til verken SV eller AP, men har stor sans for andrekandidaten til AP. Litt personstemme blir det uansett, selv om det er stortingsvalg. Så da tror jeg kommer til å ende med AP. Med kamel-smak.
Jeg så på deler av partilederdebatten i går. Jeg blir skremt over de mange forslagene om veldig dyre tiltak som skal innføres for alle. Jeg synes det hadde vært mer riktig, og ikke minst billigere, og opprette ordninger for de som trenger det. Det blir mer administrasjon, men vil ikke gi den samme enorme veksten i offentlige utgifter.
En god del av oss har råd til å betale både barnehage, SFO og tannlege, og da tenker jeg det er andre og bedre bruksområder for de pengene. For all del; jeg ble jo glad over at min bydel innførte et testprosjekt for 07-barna slik at vi fikk gratis kjernetid i barnehagen og betalte under 1000 kroner for barnehageplass til knerten i flere år, men for vår del var det bare en gigantisk bonus. Og ordningen var det tydeligvis bare middels markedsført, for det var allikevel flere i klassen hans ved skolestart som aldri hadde gått i barnehage og nesten ikke kunne norsk. Det gjelder jo å bruke pengene på riktig sted.
Venstre fastholder at Erna Solberg er deres statsministerkandidat. Men hun fremstår nå bare som sutrete og kjip, og reelt sett er det vel Listhaug som er statsministerkandidaten på høyre side?
Nei, fy fillern. Jeg kjenner at dette virkelig er et valg mellom pest eller kolera.
Er ikke dette regnet på, at ikke vil lønne seg fordi administrasjonen vil bli så stor? Og hvordan regner man ut hvem som trenger det? Hva tar man utgangspunkt i? Jeg er ikke helt i mot altså, men vil at det faktisk skal lønne seg, og faktisk gi bedre vilkår til dem som trenger det. I tillegg så vil jo høyresiden bygge ned offentlig administrasjon.
Tanken bak universelle ordninger (eks barnetrygd) er vel at administrasjon rundt behovsprøving er ressurskrevende (nav har nok å gjøre som det er i dag), og at særordninger for de med dårlig råd er stigmatiserende og bidrar til utenforskap. Og tannbehandling og sfo betales jo av noen uansett, hipp som happ for meg om den 1000-lappen jeg betaler for SFO heller ble tatt inn over skatteseddelen for oss med over medianinntekt. På tannhelse er det vel snakk om en egenandel, så kostnaden vil avhenge av hvor den settes.
Der sier du noe som jeg ikke har tenkt over enda. En stemme til AP for min del er en stemme til Trond Giske som førstekandidat. Men jeg kan vel stryke? Skulle tro jeg husket hvordan man gjorde dette mellom hvert valg ...
Alle disse, sammen med Industripartiet, FrP, Sp og Høyre står på min ikke-stemme-på-liste. Jeg vurderer SV, mens jeg vanligvis har stemt på Ap. Gaza-krigen, som egentlig nå må kunne kalles folkemord, spiller stor rolle for meg, så nå vet jeg ikke helt hva jeg står igjen med.
Klarer dere å identifisere hvilke kjernesaker som er viktigst?
Og la oss si du har 3 kjernesaker som er viktig, men pariene spriker i forhold til dine meninger, så ingen parti er enig med deg i dine viktigste saker, hva gjør du da?
Jeg synes f.eks. at vi godt kan la være å lete etter mer olje og gass, men det er ikke det aller viktigste for meg. Det er første stedet jeg er på kollisjonskurs med eget parti.
Jeg er ikke opptatt av formueskatten, utover at jeg synes de som flytter utenlands er skatteunnasluntrere. (Veldig forenklet)
Jeg er ikke interessert i noe karensdager, men jeg skjønner at vi må verne om sykelønnsordningen. Jeg mener at vi må gjøre mer for å få utnyttet folks restkapasitet, for jeg tror det er bra - for de som kan - få delta i samfunnet på et eller annet vis.
Jeg har store barn, så jeg bryr meg fint lite om barnehage. (Men jeg vet at regjeringsendring kan få ganske store konsekvenser for maksprisen, og jeg setter ikke meg selv først.) Jeg liker arbeidet som pågår med ungdomsløftet, for jeg har sett hvor viktig det er at vi klarer unngå at unge havner utenfor alt.
Jeg synes bompenger er helt ok for å betale ned for nye veier, og jeg synes vi må ta grep for klima og miljø. Jeg synes ikke vindkraft-anlegg er nydelige å se på, men det er ikke foss-i-rør heller. Dessuten kan vi ikke velge vekk alt av kraft - vi må ha strøm. Jeg synes det skulle vært mye strengere regulert hvor mye strøm som kan gå til AI her til lands. Det er et sinnsvakt sluk! De burde betale godt for bruken.
Jeg er overhodet ikke interessert i at kvinnehelse og andre kvinnekamps-greier blir sendt tilbake til 50-tallet heller, så det utelukker jo en hel del partier.
Og så er jeg så inni helsikes allergiske mot politiske hestehandler, og der er det jo noen som er verre enn andre.
Jeg har egentlig allerede gjort den øvelsen, Mex. Jeg kommer jo til å stemme på et parti som ikke er like grønn som jeg skulle ønske. Men jeg ofrer rett og slett litt miljø for stabilitet, og det står jeg helt fint i.
Jeg er veldig usikker, som mange av dere andre. Skulle gjerne stemt Venstre, men er litt redd for konsekvensene. Får også pensjonistpartiet i valgomater. :knegg: Kanskje vi bør starte et eget parti? :hyper:
Jeg forstår godt følelsen av at det ikke er gode alternativer i år.
For meg er natur, miljø og klima de viktigste sakene, og det er forferdelig forstemmende å se på meningsmålingene hvor lite det betyr for de fleste, tydeligvis. Jeg er også veldig opptatt av privat verdiskapning, for det er sånn vi skal få råd til de andre tingene vi må og vil gjøre.
Så da er det enkel matematikk å havne i Venstre.
Når de partiene som holder frem de sakene jeg brenner for, er knøttsmå uansett side av sentrum, så ser jeg ikke for meg gode regjeringsalternativer. MDG under sperregrensen på venstresiden, SP som er regelrett natur- og klimafiendtlig, AP som også er det i praksis, har vært de siste 4 årene (at de måtte trekkes etter håret for å klare å forplikte seg til utslippsmål nå i vår er bare flaut), og et SV som bare har prioritert/fått til røde heller enn grønne gjennomslag. Norgespris er et mangemilliarders stort sluk som utelukkende har negative klimakonsekvenser - jeg tror det er det største tilbakeslaget for klima siden, jeg vet ikke, noen sinne? i norsk energipolitikk. Og vi vet at AP vet det. Jens Stoltenberg er økonom, for pokker. Det er et kynisk grep, og temmelig kynisk gjennomført, med timingen som satte både støttepartiene og delvis opposisjonen sjakkmatt, utelukkende for å sikre gjenvalg.
Og så har vi et KJEMPEsterkt FrP, som har gått i veldig feil retning, og som har lært bittert hvordan det straffer seg å gå med på klimatiltak i regjering, og kommer til å kjempe mot med det de har.
Høyre er middels på natur og klima - de er ikke så verst når de bare blir holdt litt i ørene. De blir blågrønne av å samarbeide med Venstre, og da hender det at de glimter til på sosialpolitikken også. Men de blir mørkeblå av å henge med FrP.
Det er kjempevanskelig å skulle sitte i regjering med FrP for Venstre. Og enda vanskeligere for FrP å sitte i regjering med Venstre. :knegg:
Samtidig: Det er i regjering at man kan få gjennomslag for natur og klima, for det er der de beslutningene stort sett tas. Det er derfor SV har fått brukt sin kapital på røde og ikke grønne gjennomslag. Ikke fordi de ikke vil.
Så kanskje det er "it's a dirty job but somebody gotta do it".
Men, uansett hvordan det går, tallene er klare, i år syns velgerne helt andre saker enn miljø og klima er viktig. Og da blir det som det blir. :sukk:
Nå syns jeg også at Venstre har andre gode saker, da: Guri har bråkt aller mest om mer støtte til Ukraina, har krevd oljefondet ut av Israel lenge, og prøvd å stille Stoltenberg til veggs på det (svaret til Stoltenberg i spørretimen: Vi har kontroll, systemene våre er gode nok. :stuart: ).
EU er viktig, det er det nesten bare Venstre og SP som snakker om, og AP kveler et hvert tilløp til debatt om det (med god grunn, det er ikke det. Sånn indremedisinsk).
Jeg forstår veldig godt at folk ikke vil stemme på noe som kan sikre FrP i regjering, men forstår ikke at de ikke syns det er like ille med SP? De partiene er i praksis like om nesten alt, med unntak av landbrukspolitikk. Inkludert skitten og ekkel retorikk.
Dette ble usammenhengende, jeg skriver litt mellom andre ting.
Men jeg tror man kan krysse, eller endre rekkefølgen på de øverste på lista? Ihvertfall kan man det på sametingsvalget, som er de eneste stemmesedlene jeg har sett hittil i år (alle listene kom i posten til oss velgere).
På den måten kan du "flytte" Giske ned fra toppen (hvis mange gjør har det kanskje effekt?)
Jeg blir som vanlig å stemme på venstresiden, og lander vel enten på SV eller AP. Her i byen hadde det gått an å stemme V, siden de samarbeider til venstre, men ikke nasjonalt, for det er en stemme for FRP i regjering. Og når Melby uttalte at Listhaug har kvaliteter som kan motvirke polarisering i samfunnet satt jeg kaffen i halsen. Det finnes jo ikke mer polariseringspotensiale enn Listhaug i en hvilken som helst statsrådposisjon.
Jeg vet ikke ennå. Alle valgomater ender med AP for meg, men de har helt feil person som førstekandidat. Alt til høyre for AP er uaktuelt.
Jeg ønsker meg mer seriøse valgdebatter og er lei av dumme stunts og opptrinn.
Det som betyr mest for meg ved valg av parti ved dette valget er fordelingspolitikk/økonomi og utenrikspolitikk.
Det jeg frykter mest av alt er at forskjellene skal øke enda mer.
Jeg har tenkt og tenkt og vet ikke hva jeg stemmer. Jeg har vel kommet frem til at jeg må tenke på grunnverdier og ikke de hinsides debattsakene. Det er få sånne enkeltsaker som betyr nok til at det avgjør hva jeg stemmer på. Det er viktig for meg at kjerneområder som helse og skole har gode fellesløsninger der alle får det grunnleggende. Jeg får heller av «vi kan jo bare kjøpe av de private» som om det er noe uavhengig. Det er de samme pengene og de samme folka. Det viktige er å bygge gode nok løsninger for alle. Selv om det betyr at det blir hakket mindre valgfritt og individualisert. Jeg ligger nærmest AP når man ser på hva jeg mener… men det gjør fysisk vondt å levere en liste med Trond Giske på.
Ja. Det forstår jeg godt. Det tror jeg at jeg hadde opplevd som tilnærmet umulig.
I Oslo synes jeg lista til Ap er god. Jeg kjenner også deres noe mer ukjente 4. kandidat, Agnes Viljugrein, ganske godt. Og det er ei dame med meningers mot. Jeg unner henne virkelig en stortingsplass, for hun kommer til å gjøre en utrettelig innsats.
Jeg hadde noe å gjøre med henne for mange år siden og har derfor lagt merke til henne opp gjennom. Jeg oppfatter henne som en veldig bra person, tydelig, etterrettelig. Krysser fingre for at vi får henne på tinget!
Jeg hadde også virkelig slitt med å levere liste med TG på topp, men samtidig - han kommer jo inn uansett, så om AP var partiet mitt ville jeg stemt der allikevel for å få inn flest mulig av de andre på lista.
Noen tanker om valgomatene, og en del tanker om hva jeg tror partiene vil gjøre og prioritere i praksis:
Valgomatene lages med grunnlag i langt mer enn bare programmet, men også med en gjennomgang av hva partiene både har stemt for, foreslått, kjempet for og fått gjennomslag for. Pensjonistpartiet har jo ikke en sånn track record, så om de har et bredt formulert program som treffer mange, så vil de få mange treff på valgomaten, uten at man vet hva de faktisk ville gjort i praksis.
(Det følgende skrives med mine briller på, det preger eksemplene, bare så det er sagt, men prinsippene kan man bruke til å vurdere partier med sine egne briller)
De fleste har programmer med mange gode formål, men med mange små og mellomstore partier (selv de "store"), så må man tenke på hva det er sannsynlig at de vil kjempe for og hva de vil gi opp, i forhandlinger, om de nå er støtteparti eller regjeringsparti, eller i opposisjon.
Man kan ikke forvente at et parti med 5% eller 10% skal få gjennomslag for ALT, ikke engang spesielt mye. De vil måtte prioritere. Og de store partiene som skal ta ledelsen inn i et regjeringsprosjekt, vil måtte gi opp ganske mye, for å få de andre med seg. Det er sånn AP i 3,5 år har gått baklengs i natur og klima, for eksempel, og har ført en så katastrofal storbypolitikk at for oss som sitter på mottakersiden i lokalpolitikken, er det vanskelig å ikke stå og skrike på gulvet når Støre med et straight face står og snakker frem byene i debatt med Vedum. :gaah: Fordi det måtte de gi - og var villige til å gi - for å få med SP i regjering.
Vi vet også for eksempel at SV vil kjempe hardt for sin sosialpolitikk og skattepolitikk. Det har de prioritert i forrige periode, de har hatt gjennomslag, og det er det det er realistisk å få til som støtteparti utenfor regjering. De har ikke valgt/fått til noe særlig av sin grønne politikk, men totalt sett fikk man mye igjen for stemmen sin hvis man stemte SV, særlig hvis man er mer opptatt av det røde enn det grønne.
JEG tror at FrP ikke kommer til å ville ha statsministeren, fordi det får de lite igjen for. Jeg tror at alt snakket om "største parti skal ha statsminister", er noe de sier for å kunne få MASSE igjen av sine kampsaker, for å bytte bort statsministeren. Ærlig talt vet jeg ikke hva jeg syns er verst. :knegg: Jeg antar de kommer til å fokusere på noen klare, lett kommuniserbare seiere, som symbolsaker i innvandringspolitikken, økte straffer, mer politi og, ikke minst, store samferdselsprosjekter (vei). Det siste er spesielt viktig for dem på vestlandet.
Fanden vet hva KrF kommer til å bruke posisjonen sin til, om de bikker over sperregrensen. :skremt:
SP vil vel gjøre mer av hva de fikk til forrige gang: Bremse det grønne skiftet, ødelegge energipolitikken ytterligere, holde Norge utenfor europeisk samarbeid, ødelegge storbyene (for eksempel ved å underfinansiere Oslos barnevern dramatisk).
For Høyre og AP må man se mer på hva man tror de er villige til å gi opp for å få lov til å styre. Høyre har tradisjon for å svelge kameler av alle slag, så hvem vet.
Med AP så har vi jo fasiten fra de siste 3,5 årene før de slo om til alenegang og sjarmøretappe. :skremt:
Ut fra denne logikken, så har jeg en bønn til dere som vet at dere vil stemme "noe på venstresiden", men ikke vet hvem. Vurder MDG. De har mye rart i politikken sin, men med 4-5-6% oppslutning, så har de nesten ingen kort å spille med, og de kommer til å spille alle sammen på klima og natur, og der er de ikke så verst. De kommer til å være en pain in the arse for SP, men også AP, og det kan hende de kan hjelpe SV til også å få til noe grønt. Resten av politikken kommer de til å la andre styre, så de delene av programmet er det ikke noen stor grunn til å bekymre seg for.
Ja, de har jo vist minst tre ganger den senere tid at de gjerne selger ut abortrettigheter. Kvinners rettigheter er ikke så nøye hvis bare H får regjere i samarbeid med Krf.
Jeg heller mot MDG. Dels har jeg stemt på dem før, og dels vil jeg at de skal påvirke innenfor klima og miljø. Og etter at de har valgt "side" i dette valget, ble jeg enda sikrere.
Jeg er 99 % sikker på at Sylvi Listhaug blir statsminister dersom det blir regjeringsskifte. Og det vil være katastrofe om Sylvi Listhaug skal være Norges bidrag i den diplomatiske dugnaden som trengs i verden nå.
Det vedder jeg en femtilapp mot Zulu, men det er godt mulig jeg er drevet av ønsketenkning. Jeg TROR at det for FrPs velgere er viktigere med noen veldig klare seiere enn statsministerposten.
Jeg mente lenge det samme som deg, men jeg synes retorikken ellers i partiet (og hos SL selv, for så vidt) har endret seg i det siste. Tenk den fristelsen maktstrategisk, da! Frp har drømt om og kjempet for å bli tatt på alvor, få sitte ved bordet, siden det startet. Å gi fra seg det for finans (som de har hatt før) og noen symbolseire er ikke viktig nok, banna bein. Og Sylvi er sulten på å bli stjerne. :nemlig:
Om det største partiet skal ha statsministeren, så blir det vel Sylvi om det blir regjeringsskifte. Hvis ikke blir hun vel finansminster? Vet ikke om jeg tenker at det er bedre.
Jeg tror Sylvi Listhaug blir statsminister om muligheten byr seg. Hun har profilert seg sånn over flere måneder, endret image og har ikke en fullt så sterk konkurrent i Erna for tiden.
Polyanna: det er sant det du sier, jeg har ikke tenkt sånn på det før. At for store partier gjelder de store linjene og hva de er villige til å forsake, mens for de små er det enkeltsakene de kommer til å kjempe for. Mens resten av det de står for handler mer om hvem de er villige til å gå i regjering med.
Jeg er også ganske sikker på at Sylvi blir statsminister om de blir det største partiet.
Jeg ble dypt skuffet over Venstre da de for noen år siden solgte sjela til FrP. Da var det utmelding med en gang.
Jeg er heller ikke imponert over Rotevatns lederskap.
MDG er fullstendig uaktuelt pga kandidatene og en del sprø standpunkter.
Alt i alt er jeg fornøyd nok med regjeringen vi har nå og den statsministeren vi har nå. Jeg håper vi slipper et skifte som medfører løse kanoner fra ytre høyre i regjering.
Det er jo også helt, helt unntaksvis at det største partiet har gitt fra seg statsministeren. Og det har ikke akkurat vært til gunst for partilederen. Sylvi har neppe tenkt å bli Frps Jan Petersen. :hehehe:
Mulig Venstre solgte sjela si, men de solgte den dyrt. Venstre fikk enormt mange gjennomslag på natur og klima, samt for skeives rettigheter, i regjering, som man fortsatt ser effektene av. Det var det som til slutt ble så surt for FrP at de til slutt gikk ut. (Den Syria-saken var bare en unnskyldning, evnt dråpen som fikk det til å renne over).
Jeg orker hverken Sylvi eller Erna som statsminister, kjenner jeg. I så stor grad at jeg kommer til å ligge i fosterstilling og gråte om det blir realitet.
Om Jonas fortsatt er statsminister etter valget, lover jeg å engasjere meg mer i partiet og grønnmale det innenfra. :nemlig:
Det fremstår jo nærmest som kannibalisering på borgerlig side at Sylvi Listhaug er ute etter statsministerposisjonen. Det dytter jo alle lillavelgerne over til Støre. Først fikk Jonas Sindre. Så fikk han Jens. Og jaggu også Sylvi.
Det er jo selve definisjonen av sjelsalg, sjelden at det er en billig affære. Skuffelsen ligger vel i at sjeler ikke burde være til salgs og at det føltes som et løftebrudd. Jeg tror ettertiden har vist at det ikke var verdt det, og at Venstre kunne vært et annet sted nå hvis det ikke var for leflingen med Frp.
Jeg tror det blir vanskelig for Ine Eriksen Søreide å la være, hvis skiftet kommer fort. Asheim har jeg ikke så stor tro på lenger som jeg hadde før, men P. C. Frølich kan være en joker hvis han får litt mer tid på seg.
Men det ville også vært ganske merkelig hvis Listhaug avviste posisjonen når de er det soleklart største partiet på borgerlig side. Vi stiller oss bak lillesøster, liksom.
Helt enig. Og Guri Melbys uttalelser (jeg har lest dem nå og de er jo både usammenhengende og særs uheldige) gir NULL motivasjon til å vurdere å titte i retning Venstre igjen.
Jeg lurer på om jeg er i ferd med å falle ned på samme konklusjon. :undrer:
Av rent egoistiske årsaker ønsker jeg meg en samferdselsminister fra Frp (for Frp får alltid samferdsel hvis de er i regjeringsposisjon). Det vil gjøre jobben min mye enklere. Men ... heldigvis ... å gjøre jobben min enkel, er ikke egentlig på prioriteringslista mi engang.
Tvert om! Det er jo nå festen begynner. :hyper: Det er nå du skal overbevise alle om å stemme akkurat det samme som deg, samtidig som du ikke kan overbevises om å stemme noe annet. :knegg:
Jeg kjente på dette i går - har ikke tenkt på at Trond Giske sto som førstekandidat. - Hadde bestemt meg for AP, dro ut AP-seddelen og kjente at dette faktisk var «umulig» for meg. - så seddelen ble pent dyttet tilbake og SV fikk min stemme. Jeg lurer veldig på hvordan AP gjør det i Trondheimsområdet.
Jeg overveier for første gang seriøst å stemme noe annet enn Høyre. Da i hovedsak pga hvordan de håndterer Israel/Gaza konflikten. Men er det noe poeng i å stemme Venstre? Er det noen sjangs for at de vil få nok stemmer til å få noen innflytelse?
Men venstre brukte innflytelsen sin sist de var i posisjon, med ganske lav oppslutning, på store gjennomslag i klimapolitikken. De fikk FrP til å stemme for CO2avgift, ccs-fangst, toginvesteringer og en rekke andre tiltak de syter over nå.
Hadde det ikke vært for bygde-delen av ap, så hadde det blitt rusreform også.
En viktig sak for meg, er at hvis ikke venstre blir stor nok der mellom ap og høyre, så er det ikke flertall for en fornuftig EU-politikk. Det er jeg veldig bekymret for.
