Har nettopp hatt bursdag jeg.
Mine bursdager blir ikke feiret,annet enn god middag sammen med mann og barn.
Fikk mange telefoner og tekstmeldinger, det er jo alltid koselig:).
Må innrømme jeg blir litt lei meg om en av de nærmeste hadde glemt meg ja.Fikk pakke fra mann og barn,og penger fra andre familiemedlemmer.
I år tror jeg kun jeg fikk gave av sambo, er ikke så frlig å ikke få gaver. Men er koselig å bli husket på enten å få en sms eller telefon å det får jeg av enkelte å det er koselig. Jeg blir ikke sur om folk glemmer det heller, glemmer andres jeg å men kommer jeg på det så sender jeg en sms om jeg kan.
Nå er det litt over 2 år til jeg fylller 30 å det har jeg lyst til å markere litt ekstra. Har vel ikke markert 20 og 25 så veldig heller.
Det er alltid et vell av telefoner og smser. Får noen få presanger fra min aller nærmeste familie. Vi feirer aldri noe, utover en god middag om det er i helgen.
Da jeg ble 30 i fjor ønsket jeg ikke å feire dette noe særlig og brukte bursdagen på konsert med min favorittartist. Et vennepar gav meg en god middag på restaurant sammen med dem helgen etter, det var en helt yppelig feiring for min del.
Jeg er som en stor unge... Jeg elsker bursdag og benytter en hver anledning til å fortelle at dette er min dag. :D
Som regel får jeg ikke så mye oppmerksomhet som jeg ønsker, og som regel går jeg litt skuffet til sengs den dagen. Og jeg har som regel ingen grunn til å gjøre det altså.
Nærmeste venner og familie ringer alltid, og om jeg ber dem på kaffe så dukker de opp. Så jeg vet ikke helt hva jeg ønsker mer enn det. :gruble:
Hos oss er det vanlig å ringe å gratulere med dagen, og om man blir bedt på kaffe (og kake) så er ikke det helt uvanlig heller.
Jeg har runddag til sommern, og regner med at jeg da feirer skikkelig.
Jeg elsker virkelig bursdag. :hjerter:
Jeg er født på feil årstid har jeg forstått oppigjennom. Fikk alltid beskjed om at jeg skulle få gave senere pga. julen nettopp hadde vært og alle var blakke. De presangene så jeg aldri til.
I år hadde jeg jo et lite håp om å bli husket. Blir jo tretti år denne gangen, så det er jo en rund dag. Prøvde å få tak i lokale, men av en eller annen merkelig grunn var de opptatte. Jeg har ikke hus til å romme mange mennesker, så jeg spurte til slutt om å få lov å feire hos noen andre. Som har stor stue, tillbydde meg å betale for det og de kjenner alle som skal komme, en rolig gjeng. Hadde tenkt å ha en middag og kun en koselig og rolig feiring. Har fortsatt ikke fått svar, så da blir det ingen feiring.
Fikk også høre fra flere den dagen passer ikke, du må ta den dagen også kom andre og så det motsatte, til slutt ble det bare tull syns jeg, så nå har jeg ikke lyst å feire i det hele tatt.
Sikker fryktelig barnslig av meg, men jeg kjenner jeg blir litt lei meg av at ingen bryr seg. Jeg er ikke den vanskeligste personen å be om hjelp, stiller opp med hjelp til å ordne i stand til selskaper, hjelper til med servering, men den ene gangen jeg ber om noe tilbake, så er det ingen som vil.
Trenger folk malehjelp, flyttehjelp osv. så spør de meg og jeg stiller opp. Det er litt sårt da at man ikke får noe tilbake den ene gangen man spør.
Alle har vel et indre ønske om å bli sett, hørt og litt verdsatt for den man er?
Jeg feirer vanligvis fødselsdagen i ro og stillhet, sammen med Mannen og ungene. I fjor var et unntak, da hadde Mannen ordnet til et gigantisk selskap til 40-årsdagen min. :D
Uff, jeg skjønner godt at dette er litt sårt. Og når du er av den typen som stiller opp for andre og bidrar der du kan så syns jeg det er ekstra vondt å lese at de ikke stiller opp for deg.
Har ikke noen råd å komme med, vil bare gi deg en klem. :klemme:
[LEFT]Klart man har, Misteri! Å bli sett er viktig for oss alle, tror jeg. Bursdager er en typisk anledning der man kan få litt ekstra oppmerksomhet - nyte at man bryr seg: En telefon, et kort med fine ord, en klem, en gave, et besøk.
Det forståelig at du blir skuffet, og håper du kommer frem til en ordning slik at du får nyte dagen. Det trenger jo ikke nødvendigvis være så mange, gjør det?
Og jeg hadde vært så barnslig at jeg ikke hadde satt himmel og jord i bevegelse for å yte tilbake ved en annen anledning dersom dette er vanlig "behandling".
Jeg feirer som regel bursdagen min, enten ved å be familien til middag eller å be venner til kake og kaffe. Det er noen år siden jeg hadde fest. Har som regel feiret dagen min på forhånd eller i etterkant pga ferie og dårlig timing på fest, men det har å vært greit. I år skal jeg ha familie og venner på kaffe og kaker.
Jeg har bursdag tidlig på sommeren. Bursdagene mine er ikke så "viktige" som de var før, men i min familie inviterer vi alltid til et lite selskap. Ikke noe voldsomt, men kaffe og kake. Jeg får gaver av mann, barn, mine foreldre, min søster og mine svigerforeldre. Det er de jeg inviterer. Mine besteforeldre gir meg en liten sum penger, og de inviteres som regel de også.
Jeg pleier ikke å ha jenteselskap eller noe sånt, men hadde det da jeg ble tretti. Da mannen min ble tretti hadde vi stor fest med mange venner. De som inviteres i selskap har alltid med gave. De nærmeste venninnene mine kommer av og til innom om kvelden etter familieselskapet og har med gave. Mange ringer "bare" også, og det er helt greit, det viktigste er å bli husket. Jeg setter stor pris på sms-er og telefoner på bursdagen min.
Jeg får som regel noen sms og et par gaver.
Pleier ikke feire dagen, men mulig jeg gjør noe ekstra ut av det i år siden jeg er blitt frisk igjen til da.
Min forrige bursdag var jeg ganske dårlig etter behandling, så det ble ingen feiring, annet enn at vi var hos min mor som hadde bursdag 4 dager før. Så fikk kake da. :)
Jeg forventer jo litt ekstra oppmerksomhet.
Bruker å få en del sms,mail og msn meldinger på dagen min:)
Jeg synnes 25 års dagen min i 2007 var kjip.
Hadde time på overtids kontroll på føden den dagen. 1 eller 2 påskedag. husker ikke helt. Mener det var 2 påskedag.
Ble igangsett å måtte være på sykehuset...men mamma og pappa kom,mamma hadd emed kake og greier.
Bestevenninna mi var innom og dro litt over 20. og da hadde jeg ikke rier.så hun fikk sjokk da hun fikk melding 21.30 at hun var blitt gu`mor igjen hehe
Men fikk vel egentlig verdens beste bursdagsgave den kvelden.. En søt liten snoopy.Som kom til 1time etter at jeg egentlig var 25 år.
jeg er førdt 20.26 og hun 21.20 hihi
Svigerfar hadde bursdag dagen før meg.
mormoren til mann brukte å stikke en konfolutt i handa min da, og hvert år sier farmoren til mann "ja så var det deg da..."
Hehe
Blir rart å ska feire dagene våre etter dagens hans når han ikke er til stede lengre :(
Han fikk bare 3 mnd med snoopy...
Det var da fryktelig kortsynt og navlebeskuende av omgangskretsen din!
Er det ikke typisk at de som er snille og ikke skriker høyest, men tar det de får og til stadighet stiller trofast opp når det er noe for andre, er den som står igjen med ingenting tilslutt?
Sier som Fadese sier her, håper du kommer frem til en ordning slik at du får nyte dagen. :klem:
Skjønner godt at du syns dette var trist, Misteri. Tredveårsdagen er jo en rund dag og verd en liten feiring.
Jeg venter meg igrunnen ikke mye på bursdagen. Pleier å få gave av mann og barn, og av moren og søsteren min - enkelte ganger også av venninner, men det er bare hvis vi akkurat treffes. På tredve- og førtiårsdagen hadde jeg noen få venninner hjemme hos meg, de store feiringene av mine egne dager er ikke noe for meg.
Syns jo også det er veldig dårlig å si til et barn som har bursdag i januar at det ikke kan få gaver fordi alle er blakke etter jul. Det skal ihvertfall januargutten min slippe å oppleve!
Min tidlige februar jente skal heller aldri få oppleve det. Januar er jo en tøff måned for mange, spesielt før i tiden. Husker hvor sårt det var da jeg var liten. En marsipangris, ullsoker og alle andre rester etter jul havnet i gaven min.
Andre bursdager forventer jeg ingenting, i fjor fikk jeg gave av mannen min og det var det. I år er jo en dag jeg egentlig ønsket å feire, hadde jo aldri trudd jeg måtte bestille lokale et år i forveien. :sukk:
Vi stikker en tur på hytta den helgen, koser meg med ungene og mannen. :)
Av en eller annen grunn er datoen min vanskelig å huske, så jeg får som oftest telefon/sms både dagen før og 2-3 dager etter. :knegg: Men det syns jeg ikke gjør noe, ettersom jeg selv ikke klarer å huske andres merkedager.
I fjor feiret vi 30årsdagen min ett år for sent, vi var på restaurant og ut på byn med gode venner. Det var igrunnen det meste jeg har feiret de senere årene.
Jeg må for øvrig legge til at jeg synes det er kjekkest å gi oppmerksomheten til de jeg faktisk feirer sammen med IRL. Så hvis noen ringer f.eks. under middagen for å gratulere, så sender jeg de ofte til svareren. Det er jo kjedelig å være sammen med mennesker som bare snakker i telefonen ...
Vi feirer alle bursdager, runde eller ikke. Og ja, jeg forventer meg oppmerksomhet og gaver den dagen. Det vet mannen min svært godt. :D
Når det gjelder selskap eller fest ordner jeg det selv, der forventer jeg ikke at andre ordner.
Jeg synes det er ganske kjipt at folk er begynt å sende sms i stedet for å ringe. De nærmeste bør absolutt ringe å gratulere, synes jeg. (Mine foreldre sendte sms i fjor.)
Nei, men det er fordi jeg er sær på bursdagen min og alle vet det. Hvis den kan forbigåes i stillhet er jeg aller mest fornøyd. Det skjer jo aldri, jeg får alltid masse sms, mail og tlf., og det er grunnen til at jeg husker den selv, ellers hadde jeg glemt den helt bort.
Ingen får lov å "broadcaste" det noe sted, og jeg feirer ikke.
Jeg får ofte noen veldig gjennomtenkte gaver fordi jeg er så sær, og det setter jeg pris på. Folk gir ikke bare for å gi fordi de vet det ikke er så interessant, da kan de bare droppe det for min del.
Forventer og forventer...Hmm.. Joda, jeg forventer vel gratulasjoner fra familie og nære venner, men ikke noe utover det. Jeg har (med untakk av tidlig i barndommen) aldri hatt særlig med forventninger på dagen min. Derfor ble jeg veldig overrasket da mannen hadde bedt mange gjester, bestilt kake og snitter, og kjøpt noe veldig fint til meg da jeg hadde bursdag i forrige måned. :hjerter:
Nei det tror jeg ikke. Har sagt ifra at det vil jeg heller ikke. Har så mange jeg ønsker å ha der, som de nærmeste ikke vet av engang. Derfor ville jeg ha kontrollen selv.
Jeg liker ikke presanger på etterskudd. Hvis ikke vedkommende har noe til meg der og da, takker jeg for tanken og oppmerksomhet, men slår fast at jeg har det fin-fint uten gaver. Jeg vil ikke ha presanger for presangenes del, jeg vil ha noe mer ekte og virkelig, så "gratulerer med dagen!" er nok for meg bare personen er oppriktig nok. Ikke et "oj, ja, jo, du skal få presang, en gang" - en presang til deg og en til meg og en til deg og ... Det er ikke dét det handler om for meg, hvert fall.
Jeg setter pris på å bli husket på dagen min, så absolutt! Sinnsstemningen min er egentlig avgjørende for hvordan dagen blir. Er jeg deppa fordi jeg er gammel, eller glad fordi jeg fremdeles er ung.
Jeg kan skjønne det, men samtidig er det greit at ikke alle ringer også, særlig ikke akkurat på dagen, da man kanskje har gjester og feirer og slikt. :)
Jeg synes ellers det er veldig stas med oppmerksomhet på bursdagen min, og ville blitt lei meg hvis ikke mannen min og foreldrene mine, i det minste, husket på meg med gratulasjoner og gave. Broren min, svigerfamilien og de nærmeste vennene pleier også å huske dagen, og jeg pleier å få gave fra dem også. Hvis det passer seg slik, inviterer jeg veldig gjerne til bursdagsselskap, det er en fin anledning for å samle venner, synes jeg. Mannen min og jeg har bursdag med fire dagers mellomrom, så vi har pleid å feire sammen siden 21-årsdagen min/22-årsdagen hans - det er egentlig lettere å invitere når det ikke bare er seg selv man skal feire. ;)
Jeg har bursdag i dag. :stolt: Fikk sove lenge, noe som var utrolig deilig, siden både mannen og jeg har fått lungebetennelse. Snart kommer mine foreldre, bror med kjæreste og mine besteforeldre på mat. Skulle gjerne ha droppet hele greia akkurat nå.
Før var bursdager en deilig dag. Man ble som regel vartet opp litt, fikk servert god mat, og endte opp med en fyldigere lommebok enn før. Nå blir lommeboka enda tynnere, bursdager innebærer vasking, rydding, baking og styr, og man ender opp med mindre overskudd enn man hadde i utgangspunktet. :mumle:
Klart jeg liker å bli husket på. Jeg får gave fra mann og barn samt fra mine foreldre og svigers + svigerinnen min. Vi feirer med kaffe og kakebesøk. Noen dager før ëller etter feirer jeg med gode venninner.
Jeg har også bursdag i januar, men helt i slutten 24.) så da har som regel folk rukket å få lønn igjen etter jul. :knegg:
Men jeg får sjelden gaver, får vel som regel et par sms'er og that's it. Ingen feiring eller noe som helst de siste årene. Jeg bryr meg egentlig ikke heller.
Bursdagen mini blir ikke feiret noe særlig.. Bare mamma som synes det er viktig at hun treffer meg akkurat den dagen, og har med kake og en liten ting.
Jeg får endel hilsner, men ellers blir det ikke noe gave eller noe sånt.
Jeg vil gjene feire runde tall, men vil ikke selv gjøre. Så dermed blir det ikke gjort.. Jeg gjør det heller ikke for mannen, så spiralen er i gang ;)
Gratulerer med dagen til Bokormen.
Håper du har hatt en fin dag, selv om du måtte vaske og rydde først. :knegg:
En ekstra klem til Misteri også. Selvsagt fortjener du også oppmerksomhet, selv om du er født rett etter jul. Å skylde på at man er blakk etter jul blir for teit synes jeg.
Det tar man høyde for før jul, eller ordner med presangen før man er blakk.
Jeg blir glad om noen husker dagen min, men forventer ingen gaver.
Får gjerne gaver på etterskudd, da jeg gjerne feirer dagen min, som en bisetning når vi har familieselskap for minsten.
(eldste har bursdag ca 3 uker før meg, og minsten ca 3 uker etter meg)
Har aldri opplevd at jeg har blitt helt glemt av alle, familie husker meg alltid.
Runde tall har blitt feiret, eller det vil si at 30 års dagen ble feiret.
Både min og mannen sin.
40 er neste runde tall for oss begge, og det blir nok feiret litt ekstra det også.
Forstår deg veldig godt. :klemmer: Jeg har bursdag i romjulen men har alltid fått både julegaver og bursdagsgaver. Men synes den dag i dag at det er veldig kjipt og ha det midt i julen. :sukk: Det er jo mye bedre å få fordelt det skikkelig i løpet av året. :nemlig: Å ja, forventer litt ekstra på bursdagen min.
Mine foreldre er veldig flinke til å huske bursdagen min, og kommer gjerne om de har mulighet (bor 4 timer unna, så det blir enten nærmeste helg, eller del av ferien). Og jeg får gave av dem og min bror. sms og telefoner fra noen venninner og tanter.
Mannen lager god mat til meg, av og til kake (men siden det er sommer tar vi gjerne heller jordbær og is...). Og gave dersom han er hjemme rundt de tidene.
Men problemet er at han er ELENDIG til å huske datoer... Han har aldri vært god på det...
Da minsten var liten skulle han ringe trygdekontoret for å ordne opp i noe med fedrekvoten ville de vite min fødselsdato. Han sa 5.*.**, så nei, så tenkte han en liten stund før han kom med riktig dato. Jeg sto like ved siden av og lo meg nesten skakk (lurer på hva dama i andre enden tenkte...)
Han er noe bedre med ungene sine datoer, men han må tenke litt der og...
Dette har han nok "arvet". Foreldrene hans (og brødrene) husker aldri min eller ungene sine dager. Kommer kun gave til ungene dersom vi "tilfeldigvis" nevner det når dagen nærmer seg eller de er på våre kanter i nærheten av dagene... At de glemmer meg driter jeg i, synes det er verre med ungene :((de spør ikke etter gaver derfra...)
30 årsdagen min feiret jeg med noen venninner (5-6 stk) hos meg, mannen til den ene venninna lagde mat (han er kokk) og grillet, vi koste oss med godt drikke og skravla. Gubben hadde tatt med ungene til far sin den helga.
Min bursdag har vi pleid å feire med nærmeste familien i alle år. Nå har lillebror bursdag samme dag som meg, så nå blir det skikkelig feiring hvert år. ;) Min bursdag forsvinner litt i hans bursdag. Det er ikke noe vell av telefoner og hilsninger, men det er nå noen som husker på meg også. :D
Jeg har ikke hatt selskap med familien på noen år, men jeg får telefoner og gaver av både mine foreldre og svigerfamilien og søsteren min. Og mine nære venner.
Svigerfamilien har alltid vært kjempeflinke til å huske bursdagen min.
De ringer og sender blomster og gaver.
Jeg bruker å ha familieselskap; ungene, foreldrene mine, broren min med familie hvis de tilfeldigvis er i byen (bor 10 mil unna). Det er sjeldent jeg har mer festligheter, men jeg hadde noen venninner her da jeg fylte 35. Blir 40 om vel tre år; vet ikke om jeg kommer til å gjøre noe da. Det blir ikke noe store greier i så fall.
Gratulerer med dagen, bokormen. .blomst:
Misteri: Skjønner godt at du er skuffet. Synes ofte det er slik, at de som strekker seg langt for andre ikke får så mye igjen. Utrolig dårlig gjort.
Jeg feirer ikke dagen min noe særlig, men "minner" samboer på det og sier høyt og tydelig hva jeg ønsker meg. :knegg:
I mange år ville jeg bare glemme hele dagen. Faren min døde 3 dager etter 12-års dagen min, så det var liksom ikke noe å feire.
Jeg får som regel en gave, fra svigers.
Ett par sms fra familie og en telefon fra bestemor.
Som oftest har jeg glemt selv at jeg har bursdag. (det er litt skummelt)
I år blir jeg (og sambo) tyveti og da skal vi ha fest.
Jeg forventer vel egentlig å bli gjort litt stas på på bursdagen min. Det trenger ikke være mye, men en blomsterkvast hadde jeg jo syntes var litt kjekt. Vi pleier å ha et lite familieselskap her hjemme på bursdagene. Svigerfamilien er veldig flinke å huske på, og å komme på bursdagsbesøk på dagen. Min familie bor lenger unna, så de pleier stort sett å ringe...
Jeg ble veldig skuffet i fjor på bursdagen min :sparke: Mannen visste veldig godt at jeg hadde bursdag, og husket det i god tid, likevel hadde han ingen gave til meg, og ikke gjorde han noe spesiellt ut av dagen på noen måte. Han hjalp ikke engang ungene å lage et kort til meg... Gave hadde han "ikke hatt tid til å kjøpe", men den kom aldri heller...
Det hadde jo ikke kostet han så mye å kjøre innom blomsterbutikken på vei hjem fra jobb liksom....
Regner med det blir andre boller i år da :knegg: Han vet veldig godt hvor skuffet jeg ble i fjor :sparke:
Jeg feirer alltid bursdagen min, og runde dager feires skikkelig. Da jeg ble 30 var jeg fullstendig utslitt pga søvnmangel og hylende baby, men vi tok i det minste båten til København og ble der noen døgn.
Ellers lager jeg kake på bursdagen min og inviterer foreldre og brodern. Jeg får presang av alle disse.
Vi feirer ofte bursdagene med venner (og kanskje familie) på kaffe. Sjelden det blir noen større markeringer. 25 årsdagen min ble feiret med venninner og 30 årsdagen ble markert med omgangssyke !
Jeg liker at folk tenker på meg, og minner gjerne folk på om at jeg har bursdag. Får stort sett gave fra mannen og fra mine foreldre. Jeg blir lei meg om ikke mine nærmeste husker bursdagen min.
Ja, gjør vel forsåvidt det. Har ikke feiret bursdagene sammen med venner siden 25 års dagen, i neste måned blir jeg 30, og vil ha en jentekveld. Der blir nok av 30-årsdager i løpet av 2007 :p Liker å feire bursdager, og i år skal vi har tapas bord, masse vin og øl og bare kose oss :D Ellers så feires også dagene med besøk av foreldre, bestemødre, og øvrig slekt, de kommer på kaffe og kaker på ettermiddagen på bursdagene.
Forventer vel noen telefoner. Ellers blir det vel opp til hva jeg gjør selv, siden jeg nå har ansvar for det meste som skal skje i huset. Blir litt til at jeg fokuserer på det, fordi ungene synes det er gøy. Vil lage krone til meg og sånt. :) Men vi ber ikke noen. Var ute sammen med et vennepar da jeg fylte 30, men ellers ikke noen feiring sånn sett.
Uff, Misteri, det høres ikke noe hyggelig ut. Du har virkelig fortjent en ålreit bursdagsfeiring. Håper du får det fint med familien på hytta da, og at de gjør stor stas på deg. :flagg:
Jeg forventer et par telefoner og meldinger fra foreldre og søsken, og en hyggelig morgen med anstrengt blid mann (han er skrekkelig morgengretten, så jeg blir skikkelig imponert når han gjør det). Alt utover dette er bonus. Pappamannen er flink til å gjøre stas på meg da, det vanker gjerne blomster og romantisk gave, også hjelper han Try med å kjøpe gave, det er gjerne noe praktisk. Noen ganger dukker det opp en gave fra noen svigerser eller annen nær familie, men oftest ikke. Vi pleier ikke ha selskap hvis det ikke er runde tall. Jeg er elendig på bursdager, og mine nærmeste er sikkert bitre på meg. :sparke:
Jeg forventer i allefall en gratulasjon fra mine nærmeste. Og det kommer alltids noen blomsterbuketter den dagen. Alltid hyggelig. Men noe selskap har jeg ikke lenger.
Men både min kjære og jeg er 40 (:eek:) år i år, og det blir derfor ett stort kalas til sommeren.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.