Jeg hadde en litt snodig opplevelse på jobb i går. I en diskusjon med mine nærmeste kolleger så brukte jeg begrepet "hvit mann som pusher 50". Til min overraskelse så var det bare et mindretall av de jeg pratet med som forstod rekkevidden av det jeg sa. En forstod, men tre gjorde ikke det. Altså; de forstod ordene, men ikke hva som lå i begrepet. Alle disse kollegene er nettopp i gruppa "hvite menn som pusher 50".
Jeg trodde dette begrepet var veldig innarbeidet, men jeg har fra AI fått beskjed om at det er bandet Karpe som lanserte begrepet i 2015 hvor dette var tittelen på en av låtene på albumet "Heisan Montebello" (og bare det albumnavnet sier ganske mye). Jeg trodde det var et innarbeidet begrep før det albumet, men AI sier noe annet. Jeg er blodfan av Karpe, så det er ikke rart at jeg er litt mer innsatt i deres musikk enn gjennomsnittet.
Etter å ha tenkt litt, så innser jeg at to av kollegene ikke er norske og selv om de bodde i Norge i 2015, så var de kanskje ikke så fokusert på norsk rap. Den tredje kollegaen er helt norsk, men har nylig flyttet tilbake til Norge etter mange år i utlendighet.
Forstår du begrepet? Hadde du forventet at de du snakket med forstod det?
Jeg har en som fysisk passer beskrivelsen i hus og bruker det derfor ofte på tøys. Jeg omskriver det også gjerne når jeg snakker om kommentarfelt-ryttere, da er det hvite menn som pusher 60.
Jeg forstår selvsagt hva du mener med det og hvilke konnotasjoner det er ment å vekke - men jeg kjenner det ikke som et fast uttrykk og ville ikke forventa at det var noe som andre kjente til.
Jeg har forøvrig jobba med enkeltstående Karpe-låter i undervisninga, men har ikke noe forhold til bandet sjøl.
Liker ikke Karpe og har ikke noe forhold til det uttrykket. Jeg kan jo tenke meg at det ikke ligger så mye positivt i det, type middelmådig mann med stor selvtillit, men sikker er jeg ikke.
Ja til begge. Jeg tror de aller fleste i Norge, som har bodd her de siste ti årene kjenner til og forstår begrepet, selv uten inngående kjennskap til Karpe. Men det er jo et typisk kulturbegrep som krever at du har sett og hørt det i bruk, så om om man enten er utenlandsk eller har bodd ute i en periode så skjønner jeg at man ikke kjenner til det.
Men det har jo blitt tatt i bruk ganske bredt etter at Karpe lanserte det. Jeg hører det i radiodiskusjoner, podkaster og leser det i kronikker.
Jeg kjente også til Karpe-låta, ikke fordi jeg er veldig fan selv, men fordi andre rundt meg er. Men tror det er mange flere som bruker uttrykket enn som kjenner til låta, eller vet hvor det kommer fra. Det er vel et slikt uttrykk som lett fester seg, fordi det er veldig beskrivende. På samme måte som "partysvenske" og "soccer-mom". Du trenger ikke lange forklaringer for å se for deg typen det er snakk om.
Ja, kjenner til, og bruker begrepet. Men ville ikke forventet at f.eks moren min skjønner det.
Dette derimot, sier meg overhodet ingenting. For meg er Karpe-låter mer støy enn musikk, og jeg har aldri satt meg inn i tekstene og låtene annet enn at det innimellom dukker opp på radio. Jeg vet ikke om Montebello er et stedsnavn eller egennavn, eller hva slags assosiasjoner man burde få til ordet.
Skulle inn og nevne at Heisann Montebello har en mye lengre historie enn Karpe, det er jo veldig gøy at de også siterer tidligere kunst/kultur-verk og gir det ny mening for en nyere generasjon. Men ser at andre allerede har tatt ansvar. www.nrk.no/kultur/heisann-montebello_-1.2607
Det er jo på sett og vis det som er meningen. De er på gruppenivå noen som ikke har møtt veldig mye motstand i livet, de har tjent best, fått de beste jobbene og ikke blitt utsatt for noen form for hets på gruppenivå, slik som veldig mange andre har.
Ja og ja, men også Karpefan.
Skal dog sies, at jeg mener bestemt jeg hadde hørt begrepet før de sang om det. Det er jo nettopp det som er en av Karpes styrker, de trekker inn ordspill fra nær og fjern og er flinke med ord og dobbeltbetydninger.
Godt kjent med uttrykket, ville vel forventa at folk skjønte den, litt avhengig av kontekst. Kjenner ikke til Karpe og var ikke klar over at de «innførte» begrepet.
Men kjente med Heisann Montebello ja (så gammel at jeg har sett den sketsjen da den var ny :lol: ) både som faktisk konsept oppvokst på vestkanten som jeg er og som humor begrep.
Godt kjent med uttrykket, bruker det sjelden, og selv om jeg tror de rundt meg kjenner uttrykket forventer jeg det ikke. Hører ikke på Karpe, men vet at det er derfra.
Det er en hvit mann som nærmer seg femti, som i kraft av være en del av sin gruppe aldri har opplevd særlig med motstand, men allikevel mener mye om andre, eller føler seg forurettet eller at han fortjener mer.
Har bare sett det her på forumet. Og kanskje i en eller annen kronikk i en eller annen avis.
Tviler på at noen jeg kjenner ville skjønt hva det betyr.
Snakka med ei igår som ramset opp alle definisjonene her i tråden, men kalte det bare mann, egentlig. :humre: Tror hun er for ung og definitivt ikke karpe-interessert til å bruke uttrykket.
De mister jo gjerne litt av den naturlige selvtilliten når de pusher 60 og i hvert fall når de nærmer seg 70. :knegg:
Jeg jobber også i et fagområde som tradisjonelt er ganske mannsdominert, og jeg tror ikke jeg ville brukt begrepet i jobbsammenheng uten videre. Det ville vært unaturlig for meg selv om jeg digger Karpe som konsept og syns de treffer godt på tidsånden i alt de gjør.
har hørt menkjenner ikke begrepet og ingen fan av karpe, men ville ikke tatt det som noe negativt heller, ville tenkt det var synonymt med «nærmer seg» : vet ikke:
Kjenner godt begrepet, men bruker det ikke. Det er helt fremmed for meg å bruke det jeg kaller «hipt og «kult» Oslo-språk» i dagligtalen, i så fall er det kun når jeg er ironisk.
Ja, kjenner til begrepet, men ante ikke at det hadde med Karpe å gjøre. Tror ikke jeg egentlig har hørt noen av låtene deres, men kidsa refererer til "bilen er på Bjølsen, men lyden er på Tåsen" så det er min eneste referanse til Karpe :knegg:
Uansett så er min erfaring "menn som pusher 60" mer korrekt nå, men man finner noen av de rundt 50 også. Så sånn sett passer det med at det er 10 år siden Karpe-låten kom og at utrykket da oppstod.
Kjenner absolutt til uttrykket og er vant til at det brukes rundt meg (også av menn rundt 50). Har ikke selv noe nært forhold til Karpe, og visste ikke at det spesifikke uttrykket kom fra dem, men «konseptet» er jo kjent nok til at det er ganske greit forståelig. Jeg kunne fint brukt det i samtale med for eksempel moren min, og ville da regne med at hun skjønte hva jeg mente, selv om jeg ikke regner med at hun kjenner det som et fast uttrykk.
Ja, de pusher nok 60 nå. :knegg: Men passer nok fremdles.
Jeg har tenkt at det kommer fra Karpe, og har hatt en viss formening om hva uttrykket betyr, men jeg ville ikke tenkt at alle jeg vet om kjenner til konnotasjonene.
Jeg har brukt det i uformell jobbsammenheng, evt bare "Mann 50+", og da gjerne om de som mansplainer faget mitt til meg og sånn. :snill: Nå fyller jeg snart 50 selv da, så selv om jeg ikke er mann er det mulig det bør oppgraderes til 60. Men ja, forstår referansen, kan finne på å bruke den selv. Hadde ikke nødvendigvis forventet at alle skjønte det.
Jeg er visst helt fjern for jeg har ikke sansen og hører heller ikke på de. Synes ikke det er noe bra. Hører heller på DDE. :)
Har heller ikke hørt setningen.
Knirk.:)
Eg likar Karpe godt, men kan ikkje tekstane deira godt nok til å skjøne av meg sjølv at uttrykket kjem frå dei.
Sjølv er eg godt kjent med uttrykket, brukar det rett som det er (om priviligerte menn, eller kvinner) og har inntrykk av at folk flest er kjent med det.
Jeg liker ikke og hører aldri på Karpe og hadde ingen anelse om at uttrykket kom derfra, men jeg kjenner godt til det og ville antatt at de fleste andre gjør det også.
Kjenner til uttrykket og vet hva som ligger i det, men viste ikke engang at det kom fra Karpe. De hører jeg veldig lite på. Bruker ikke uttrykket selv, og hadde ikke forventet at folk rundt meg forsto det.
Hvis noen hadde sagt Heisann Montebello, hadde jeg bare tenkt på Jacob Winche-Lanche.
Næsj, det tror jeg egentlig ikke du er, innerst inne. Verken litt eller bomba. At ikke alle forstår musikk preferanser eller liker samme musikksjanger tror jeg både du skjønner og vet. :knegg:
Jeg fikk litt Dagbladet- assosiasjoner her, nå mangler det bare at du raser. :D
Ble litt overraska over at jeg ble så overraska. :knegg:
Jeg VET åpenbart at folk har forskjellige preferanser, men blir like fullt overrasket når folk ikke liker åpenbart dødsdigge ting som pizza eller sjokolade.
Enig med Polyanna. Jeg er også veldig overrasket over hvor mange som bare må påpeke at de ikke liker Karpe i denne tråden.
En ting er å ikke like musikken, eller rap og hiphop, men Karpe er jo et fenomen og konsept like mye som et band. De har på en måte vært målbærere og historiefortellere for to-tre generasjoner ikke-etniske nordmenn, bygget broer og tvunget (mange av) oss til å forstå utenforskapet de lever i og med. Hvordan kan man unngå å like, eller i det minste berøres av og ha sympati for Karpe?
Jeg hører at Karpe har bra tekster, og er med på alt du skriver Røverdatter, men det er ikke helt min sjanger, så musikken fenger meg ikke på noen måte. Det er ikke nok med bra tekster for at jeg skal velge å sette på en bestemt musikk. Og det er det jeg mener når jeg sier at jeg ikke liker musikken til en artist eller et band. Ikke at jeg synes noe dårlig om bandet eller konseptet deres som sådann, eller hevder at musikken har dårlig kvalitet. Jeg liker heller ikke U2, eller Coldplay. Uten sammenligning for øvrig, men som andre eksempler på musikk av høy kvalitet og med et bra "konsept" som jeg aldri velger å lytte til, fordi det rett og slett ikke er min type musikk. Karpe synes jeg er slitsomt, de to andre eksemplene synes jeg er kjedelig. Og ingen av dem setter meg i noen bestemt stemning, på den måten musikk jeg elsker gjør.
Det er forskjell på å ikke like musikken, og på å ikke ha sympati med bandet og opplegget deres.
Ja, jeg er også med Polyanna og Røverdatter her. I tråden så omtales jo Karpe bare som et … band. De er jo et fenomen! En grunnleggende kulturreferanse!
Joda, de er et band Zulu. Det er mange band og artister der ute som gjør mye bra, som lager gode tekster og bra musikk, og som er viktige kulturbærere. Karpe er et av dem. Jeg hører ikke noe særlig på Mari Boine heller, men gudbedre så viktig (og dyktig) hun er.
Er du overrasket over at mange ikke liker Karpe, eller over at de påpeker det? For hvis det er det andre, så tror jeg jo mange nevner det at de ikke hører på Karpe som en delforklaring til hvorfor de ikke vet/visste at uttrykket kommer fra dem.
Jeg tror jeg hadde syns det var litt snodig hvis det i en lignende tråd om en låt av eller med Mari Boine begynte å rase inn veldig mange som påpekte at de ikke likte henne eller musikken hennes. At de ikke har et forhold til henne, er mer normalt.
Det er sant, det er litt forskjell når det er et band vs en artist. Sier man at man ikke liker Karpe, så er det litt klarere at det er musikken man ikke liker, mot når man sier navnet på en artist, som f.eks Mari Boine. Hvis noen skrev "jeg liker verken Chirag eller Magdi" så hadde det overrasket meg også. Men det er det ingen som skriver, og slik jeg forstår det er det musikken folk uttaler seg om. Jeg har ikke noe sterkt imot musikken til verken Karpe eller Boine, men hører heller ikke på noen av dem. Kunne godt hørt begge live, men ikke når jeg vil høre på musikk hjemme eller på ørene, da velger jeg noe annet. Hvis jeg virkelig ikke likte musikken til Mari Boine, så kunne jeg fint ha sagt det, for å forklare hvorfor jeg ikke kjente til en sang som ble diskutert, på lik linje med andre artister. Ser ikke helt hva som er så snodig med det.
Jeg blir mer fasinert over voksne som føler for å forklare for andre voksne at idolene deres er mer enn et band, det er et konsept, og et fenomen, og hvordan man derfor ikke kan la være å like musikken deres. Såpass at jeg blir usikker på om det er seriøst, eller flåsete ment.
Jeg er med Polyanna her, særlig fordi bandet sine tekster ofte tar dualiten de møtes med opp, jeg tenker at det å måtte påpeke at man ikke liker sjangeren/konseptet er rart, fordi de representerer en minoritet som har slått igjennom med norske tekster. Syns sammenligningen med Boine var meget treffende.
Og hvite menn som pusher femti, er jo kroneksempelet på kulturefereanse, som har vært viktig å få frem, jeg tror ikke vi hvite vet hvordan minoritetene møtes i det daglige.
Men at man både er fullt klar over (tro det eller ei), forstår (til og med!), og har sansen for dette som jeg har uthevet, er det ensbetydende med at man må like musikken? Slik er det ikke for meg. Jeg velger andre sjangere når jeg lytter til musikk, det handler om min musikksmak, ikke hva artistene står for. Enten jeg vil ha noe behagelig i bakgrunnen mens jeg jobber, vil høre på noe som får meg i godt humør, noe som gir meg ekstra energi når jeg trener eller vasker, eller bare noe jeg vil dykke inn i fordi jeg synes det er så vakkert. For meg fyller ikke Karpe sin musikk noen av disse formålene. Det er ikke slik at jeg skrur av hvis det kommer på radioen, men jeg setter det ikke på frivillig, det er ikke på noen av spillelistene mine. Det handler ikke om at jeg ikke vet hva konseptet deres er, eller hva de betyr for minoriteter.
Du må nesten forklare hvorfor du syns det er rart at man har ulik musikksmak?
Jeg hører ikke på musikk basert på hvem som "synger", eller hvilken minorietet de tilhører. Jeg lytter til melodien. Komposisjonen. Harmonien. Lydbildet. For meg er ikke musikk bare lyd. Det skal inneholde musikalitet. Kvalitet. Mye av det som går under "musikk" er for meg ulyd.
Jeg er nok farget av at jeg er klassisk skolert.
Men jeg har selvsagt forståelse for at andre kan like "musikk" som jeg ikke liker. Til og med rap og køntri. :snill:
I en tråd som handler om et uttrykk fra en spesifikk sang synes jeg det er både relevant og naturlig at man sier om man hører på den musikken, og at man også da slenger på om det er musikk man liker eller ikke synes jeg ikke er noe rart.
Da beklager jeg at jeg leste deg feil. For når du sier at du er med Polyanna, så var det dette jeg la til grunn:
Og jeg tenker kanskje at det å påpeke at man ikke liker bandet blir en forklaring på hvorfor man ikke koblet begrepet til det aktuelle bandet, kanskje? Fordi man ikke hører på det?
Dette forklarte My helt utmerket.
Det er selvsagt relevant når det diskuteres en referanse fra en av låtene util bandet. Mange har fått det med seg til tross for at de ikke hører på musikken ofte (=ingen fan).
Ja, det Polyanna skrev i første innlegg har jeg ingen problemer med, det var på samme måte som noen kunne ha skrevet: "Hæ! :tullerdu: Finnes det faktisk folk som ikke liker pizza? :what: ", som er litt sånn flåsete-sjokkert, som jeg tar for hva det er, og godt kunne sagt selv. Det er alltid overraskende når folk ikke liker det jeg synes er åpenbart digg, for å brukke Polys ord. Enten det er pizza eller jazz.
Men hvis noen, for å fortsette pizza-analogien, skulle begynt å mansplaine for meg hva faktisk pizza er, at det er mer enn bare en matrett, krydre med informasjon om innhold, historie, betydning for kulturen etc, og at man derfor ikke kan mislike pizza som konsept - ja, da begynner det å bli litt irriterende.
Jeg kjenner godt til Karpe og musikken deres, og vet hvilken betydning de har, jeg har folk rundt meg som er fan (og var også blant dem som visste at uttrykket kom derfra, og fra hvilket album). Jeg har stor sans for dem, og hvordan de det siste tiåret har vært en viktig stemme for minoriteter, jeg har ikke bodd under en stein. Derfor har jeg forsøkt å like musikken, jeg har hørt på mange av sangene (både frivillig og ufrivillig) og synes de har drivende gode tekster. Men fortsatt orker jeg ikke å høre på musikken noe særlig, den stresser meg bare, gir meg ikke det jeg er ute etter når jeg vil lytte til musikk. Rett og slett ikke min smak. :vetikke:
Her synes jeg du beskriver min opplevelse godt. Jeg liker musikken deres, men jeg ELSKER den innsikten de har gitt meg. De har lært meg så mye om noe jeg skjønner er viktig, men ikke helt har forstått.
Jeg la merke til dem veldig tidlig, og har "vært med" siden første album. Knertens første Karpe-konsert var i babybjørn på min mage ... sannsynligvis i 2008. Dette var en gratiskonsert i forkant av en fotballkamp, som vi ikke skulle på, men ville ha med oss konserten. Jeg er ikke egentlig så glad i rap, men disse to karene klarte å engasjere.
Og så hjelper det jo på at begge ungene mine har gått inn med hud og hår, og GJERNE har villet være med på konserter. Knerten er i tillegg helt vanvittig på å få med seg sangtekster og kan alle. Noe som ble lagt merke til og kommentert av mange andre tilskuere på konserter da han var 8-9 år (og så ut som han var 5-6).
Så det er ikke rart at jeg har innarbeidet begreoet "hvit mann som pusher 50", men jeg var usikker på om det var min Karpe-fascinasjon som gjorde det. Tråden her tilsier at dette er noe mange, men ikke alle, har fått med seg litt uavhengig av i hvilken grad man følger duoen.
Enig. Karpe er en av flere veier til min forståelse av både en subkultur jeg ellers har lav kjennskap til, men også til innsikt i ikke-etniske nordmenns forståelse av norsk kultur og levesett.
Og så er det skikkelig gøy at det er barna åpner opp nye sjangere for meg. Elsker at de i alle år har funnet egne veier til musikk og kultur, at vi har vært rause med musikk- og kulturopplevelser og at jeg stadig lærer å like nye ting av dem. :hjerter:
Jeg legger ikke så mye i det, egentlig. Folk har forskjellig smak og fokus liksom. Jeg har også forståelse for at ikke alle får med seg alle kulturreferanser. Jeg har selv en egen evne til å filtrere ut det jeg ikke interesserer meg for eller liker, og da kan man jo av og til bli litt parkert på begrep og hendelser som "alle andre" har fått med seg.
Jeg kjenner til begrepet, men visste ikke at det stammer fra Karpe, selvom jeg hører på og liker musikken deres. Men det er typisk meg å ikke få med seg sånne detaljer.
Kjenner både uttrykk og låt, og at uttrykket er brukt i låta, men visste ikkje at Karpe var først til å bruke det. Opplever det som eit etablert uttrykk, og høyrer det ofte, men bruker det sjeldan.
Har ikke noe forhold til Karpe, sjangeren er ikke for meg. Ante ikke at de sto bak uttrykket, som jeg jo skjønner, men skjønner bedre etter å ha lest denne tråden.
Hilsen kvinne (61).
Og det var vel egentlig det jeg prøvde å si også. Det var ikke et stort poeng at jeg ikke liker Karpe, det var en forklaring på hvorfor jeg ikke hadde stålkontroll på uttrykket.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
