VG har slått stort opp at KrFU-lederen Ingrid Olina Hovland mener at man bør unngå abort. Politiske motstandere er "i sjokk" (MDGs Frøya Skjold Sjursæther) og mener dette er "både respektløst og en trumpistisk måte å omtale kvinner som har blitt utsatt for overgrep på" (Unge Venstres Omar Svendsen-Yagci.)
Jeg syns dette er pinlig, sensasjonspreget og at det også ligger noe trumpistisk over det hele. Men da fra VG, MDG og Unge Venstres side. Det burde ikke være sjokkerende for noen at en person innenfor KrF-miljøet er mot abort. Svært mange kristne mener at livet starter ved unnfangelse og at dette livet da skal beskyttes. Hvis du mener det, så mener du at man ikke skal ta abort. Et liv som har blitt til ved en voldtekt er ikke mindre verd enn et liv som har blitt til på andre måter. Det kan da umulig være noe sjokkerende ved dette?
Og det er ingen som nekter noen som har blitt voldtatt, å ta abort. Som Hovland påpeker, så har KrFU lagt seg på en abortgrense på uke 12.
Jeg syns det er under enhver kritikk at Hovland skal få denne typen karakteristikker slengt mot seg. Men det er kanskje dit vi er på vei? At alt tabloidiseres. Ingen bryr seg om hva politikere faktisk mener eller står for, man bare argumenterer mot det man tror folk står for? Hovland er bare 20 år. Er det virkelig slik vi ønsker at unge kvinner skal møtes i politikken?
Jeg tenker vel at det heller tydeliggjør hvilken retning KrFU er på vei i og at det er mye mer bekymringsverdig. Det er, etter min mening, ekstremt å mene at man skal bære frem et barn som ble unnfangetr ved voldtekt.
Jeg er også skuffet, og synes det er synd at hun får så mye medietyn, selv om jeg er dypt uenig i det meste hun står for.
Den tidligere mannlige KrFU nest-lederen ønsket å forby abort, det opplever jeg at fikk mye mindre medieoppmerksomhet.
Generelt er jeg enig med deg Lille_Meg, for meg virker det bare som om det er om å gjøre å vinne diskusjonen, ikke prøve å forstå motpartens standpunkt, og argumentere ut fra det. Det blir viktigere å ha en god punch-line, enn å diskutere ting på en saklig måte. Det er liten vilje til å gå inn og se på hva som gjør at mange mener de tingene man er så dypt uenig i.
Jeg tenker det interessante i dette tilfellet er å se hvilke strukturer og hvilken utvikling som ligger bak at vi har denne dreiningen, at det er så mange unge som er enig med henne, at de faktisk velger henne som leder. Men i stedet for å prøve å forstå hva hun egentlig mener, og hvorfor, og ta tak i dette og argumentere på en saklig måte, så blir hun blankt avfeiet og nærmest stemplet som et dårlig menneske. Jeg synes også at holdningen hun fronter er skremmende. Men det som er skremmende for meg er ikke at hun sier det hun sier, men at det finnes en hel masse unge mennesker bak henne, som mener det samme.
Hvor kommer dette fra, og vil vi få svar på det ved å kaste skjellsord på denne ene personen? Vil dette indignerte hylekoret få resten av ungdomspartiet til å tenke seg om, og skifte mening, eller vil det bare føre til at denne "anti woke"-fronten blir enda steilere?
Jeg ser mye på Dagsnytt 18. Noen politikere klarer å ha en respektfull meningsutveksling, men det er ikke så mange av dem.
MDGs Frøya Skjold Sjursæther opplever jeg normalt sett som veldig flink til å holde seg til sak, og ikke drive med personangrep. (Og hun er på samme alder som ungene mine. :tilber: ) Men hva hun har sagt i akkurat denne saken skal jeg ikke mene så mye om.
Jeg har også hørt på en debatt mellom Ine Søreide Eriksen og Espen Barth Eide angående amerikanske politikk, og det var en ren fryd for øret.
Sånn for å komme med et par eksempler på noen jeg mener får det til.
I akkurat Krf-spørsmålet, så stiller jeg meg bak det løve70 skriver. Og det er jo slett ikke første gangen denne ferske KrfU-lederen får feministen i meg til å frese.
Enig! Jeg er glad jeg lever i et land hvor et mer eller mindre samlet korps av unge politikere taler ekstremisme midt imot.
Og så tenker jeg at polariserte meningsutvekslinger er en annen, og betimelig, diskusjon, som gjerne også kan løftes. Sammen med medietreningen ungdomspolitikerne får i de ulike partiene og hvordan en podcast ikke er en hyggelig kosesamtale, men faktisk noe politikere må behandle som et hvilket som helst annet medie.
Jeg har alltid ment at det er et fair og logisk standpunkt å mene at liv oppstår ved unnfangelse, eller tidlig etter unnfangelse, og at en logisk følge da er at man er mot abort. Hvis du mener at et 10 uker gammelt foster er likestilt med en baby, så kan man jo ikke mene at abort skal være lov, like lite som det for de fleste av oss vil være greit å ta "abort" i uke 35, for et friskt foster. Samme om fosteret i begge tilfeller "bor" i mors kropp.
Jeg er ikke enig, men jeg syns det er et fair standpunkt.
Hvordan kan du si at det er helt tydelig hvilken retning KrFU er på vei når det gjelder abort? Hovland er klinkende klar på at KrFU står for en abortgrense på 12 uker. Det er ingenting ekstremt med det. Så mener hun rent personlig selv at man bør bære fram et barn som er unnfanget ved abort. Så lenge hun ikke pålegger noen å bære det fram, så er det like akseptabelt å mene det, som at jeg mener at noen bør ta abort i samme situasjon. Verken hun eller jeg har tenkt å tvinge vårt syn på andre.
Selv er jeg ikke udelt positiv til at man har økt grensen for abort til 18 uker, blant annet fordi det etter min mening satte selvbestemt abort generelt i spill. Jeg tror 12 uker var et akseptabelt kompromiss for folk flest, også for KrF-ere.
Jeg hørte gjennom podcasten i går. Det eneste jeg reagerte på, var at Hovland påstod at etter at det ble åpnet for selvbestemt abort fram til uke 18, så var det bevis for at foster nå ble abortert på bakgrunn av kjønn. Hun påstod at dette hadde hun sett avisoppslag om, og at kilden var en anonym jordmor. Dette reagerte jeg på, for det har jeg ikke sett noe som helst om og fant ikke noe om da jeg søkte.
Ellers syns jeg alt hun sa i den podcasten, var helt greit. Jeg er ikke enig med henne i de aller fleste saker, og jeg føler også at hun mangler erfaring og kunnskap, for eksempel rundt de positive effektene det å forbeholde deler av foreldrepermisjonen til far, har. Men ingenting av dette tilsier at man skal omtales slik hun har blitt omtalt i VG-artikkelen.
Jeg synes at å mene at man skal bære frem barn som er resultat av voldtekt, er et ekstremistisk synspunkt, selv om man ikke mener å pålegge noen å gjøre det. Og jeg er glad for at det tas til motmæle, og særlig når det kommer fra en ung kvinne som fronter et av våre ungdomsparti. Jeg er glad for at hun sier meningen sin klart og tydelig, så man kan si klart og tydelig i fra om man er uenig.
Bare sånn at jeg forstår. Hvorfor mener du at det er et ekstremistisk synspunkt? Er det ekstremistisk å mene at livet begynner ved unnfangelse eller eventuelt kort tid etterpå, slik at det å ta abort per definisjon er å ta liv?
Det handler jo om en slags "interessekonflikt" her, om man ser det fra kvinnens eller fosterets synsvinkel. Om man skal legge vekt på kvinnen, og hvilken belastning hun blir utsatt for, eller, hvis man mener at livet begynner ved unnfangelse, fosteret som ikke har bedt om å bli unnfanget, og ikke har noe skyld i det hele, som bli fratatt retten til å vokse opp.
Jeg mener at ingen av synspunktene er ekstremistiske. Det ene må gå på bekostning av det andre, det er uunngåelig at noen må lide urett, og alle bør ha evnen til å se at det er slik det er. Men kvinnens lidelser er mer synlige, og lettere å ha empati med, fordi det er lettere å sette seg inn i hennes situasjon, enn i embryoets. I tillegg har du den doble belastningen ved at kvinnen allerede har opplevd en voldtekt, som gjør det ekstra ille. Hensynet til det ufødte livet blir mer styrt av religion eller filosofi, framfor empati og omsorg, og derfor vanskeligere å ta stilling til hvis man ikke har en klar, dogmatisk definisjon av når livet oppstår, og hva konsekvensen av en slik handling kan bli.
Så som Polyanna tenker jeg også at hvis man definerer unnfangelsen som tidspunktet livet starter, så er det ikke ekstremt å tenke at man ikke har rett til å avslutte det, på tross av belastningen det vil være for en selv å la det leve. Definerer man embryoet som en del av kvinnens kropp så lenge det ikke kan leve på egenhånd, utenfor mors liv, så er det heller ikke ekstremt å mene at man kan fjerne det hvis man ikke ønsker det.
Slik jeg oppfatter Hovland så mener hun at fosteret er et liv man egentlig ikke har noen moralsk rett til å avslutte, men at hun innser at det likevel må være slik, og at en grense på 12 uker er et kompromiss hun mener er riktig. Selv om hun personlig ikke ville benyttet seg av den retten, fordi det er imot hennes personlige overbevisning. Jeg hører ikke at hun sier at hun ønsker å forby abort, mens det er tydeligvis mange som hører det. Eller som tenker at det hun sier er bare begynnelsen, og at holdningen etterhvert vil bevege seg i en retning av forbud. For det er jo det som er tendensen i USA og andre steder i verden. Og det siste er jo det jeg også tenker, og det er derfor det blir så skremmende. Men jeg har jo egentlig ikke noe grunnlag for å påstå at det er ønsket til Hovland eller KrFU, bare basert på denne uttalelsen.
Når var det ikke en person innenfor Krf-miljøet som uttalte dette, men lederen av KrFU. Og hun sa så absolutt ikke i pocasten at dette gjald hennes personlige liv, hun sa vel noe sånt som om MAN (ikke jeg) blir gravid etter voldtekt så er det ikke riktig å ta abort.
Det er bred støtte om abortloven i Norge, og når slike holdninger frontes fra leder i ett av våre ungdomspartiet så er det viktig at det bringes ut i media og at mange sier i fra at man er uenig. Abortrettighetene står under press i mange deler av verden, også Europa, så her må man kjempe mot de mørke kreftene.
Hvis mange nok i et parti mener noe, så blir jo det partiets politikk. Fint hun sier hva hun mener og jeg forstår hennes logikk. Jeg håper imidlertid aldri vi kommer dit, da jeg mener noe helt annet. Hvis hun ikke liker abort etter voldtekt, så kan hun utøve det så mye på egne vegne, ikke min.
Jeg mener at livet begynner en gang mellom unnfangelse og fødsel, og langt nærmere 12. svangerskapsuke, enn termin. Og i en perfekt verden så hadde vi ikke trengt abort. Det hadde vært fint. Men vi lever ikke i en perfekt verden. Vi lever i en verden full av faenskap, smerte og lidelse, og fri vilje. I en sånn verden trenger vi selvbestemt abort, og vi trenger at kvinner kan velge abort etter en voldtekt, uten å påføres skam for det. Ikke nødvendigvis fordi det er så ønskelig, eller rett, men fordi alternativet: den retningen KrFu-lederen peker i (se på USA), den er mye verre. Og sånn er faktisk livet: Det er ikke alltid sånn at man har valget mellom helt rett og helt galt, noen ganger velger man som man gjør fordi man er voksen, vet nok, har sett nok, opplevd nok, til å vite at det å, på liv og død, sette barn til verden, ikke helliger seg selv, det heller.
Jeg syns ikke det er u-respektfullt å reagere kontant på en politisk leders utspill som er laget for å provosere. Men jeg syns de unge mannlige kan få like mye pes for sine populistiske utspill.
Det som er interessant dersom man tvinges til å bære frem et foster unnfanget ved voldtekt, hvordan skal man ta vare på barnet for å beskytte det mot morens negative følelser og skam, og hvordan vil det oppleves å være et uønsket barn, og er det i barnets interesse å bli født til et liv der man er uønsket.
Jeg skulle virkelig ønsket at man hadde latt abort grensen bli på 12 uker, sånn at vi ikke fikk dette presset på å endre loven igjen og igjen.
Veldig enig i dette. Og med utgangspunkt i en slik oppfatning av når livet begynner er utspillet hennes ekstremt.
Tar man utgangspunkt i at livet begynner ved unnfangelsen, og holder knallhardt på rettighetene til dette livet, så er hennes standpunkt helt logisk. Men et slikt standpunkt lar seg ikke forsvare med fornuft og empati, men kun på bakgrunn av strenge religiøse regler. Strenge religiøse regler kan man legge til grunn for sin egen livsførsel, og sine egne personlige valg. Men man kan ikke legge dem til grunn for lover og regler som skal gjelde for hele befolkningen. Da bikker man over i et regime som vi ellers bare finner i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Og derfor mener jeg at det er grunnleggende galt å sause sammen politikk og religion.
Jeg har ikke noe problem med at hun mener det, det tror jeg veldig mange KrFere mener. Men jeg har et problem med selve meningen, om dere skjønner forskjellen. Og jeg syns altså ikke at politiske utspill fra ledere skal stå uimotsagt, selv om avsender er ung og kvinne.
Ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg er enig. Jeg har store problemer med meningen, men ikke at hun mener det, eller ytrer det, eller blir motsagt. Men jeg mener alltid at saklig kritikk og forsøk på å forstå det som ligger bak er bedre enn kontant fordømmelse, gisp og sjokk, enten det gjelder Hovland, Simen Velle eller Amrit Kaur. Og synes ofte at reaksjonene heller virker mot sin hensikt, og fører til sterkere polarisering.
Samtidig mener jeg at de som tar mål av seg til å være våre framtidige toppolitikere også må lære seg at det er forskjell på å ytre personlig mening som en privatperson og partimedlem, og som leder av, og representant for et parti. Og at det blir veldig vanskelig å skille mellom de to når man kommer et stykke opp i posisjon. Det er noe av det som følger av å velge en karriere som politiker.
Jeg mener virkelig også at det å tvinge frem noen til å bære frem et barn som er resultat av en voldtekt, er ekstremt. Men grunnen til at jeg kan mene det, er jo at jeg virkelig mener/føler/definerer at et foster på 10 uker ikke er en baby, at et foster på 18 uker heller ikke helt er det, men et foster på 25 uker, er det. Og det er ikke superlett å argumentere vanntett for at "grensen er DER".
Ta et cornercase, for å teste dette: Når mener dere at en kvinne som har opplevd voldtekt, men som en traumerespons ikke har oppfattet eller klart å forholde seg til at hun er gravid, før hun er i uke X, SKAL tvinges til å bære frem barnet? Uke 12? 18? 20? 30? Traumet er jo det samme? Det som avgjør saken er, for meg, ikke hvorfor kvinnen ønsker abort, men hvorvidt fosteret har fått en verdi som et selvstendig vesen, som har en egen rett på liv. Og da er vi en eller annen gang rundt 18-20, for MEG, men det er jo min MENING, bare.
Etter at vi har definert hvor den grensen går, så mener jeg det er åpenbart at for alt under den grensen, så er valget 100% kvinnens. Om det er traumer, voldtekt, samlivsbrudd, økonomi, vil ikke ha barn nå, sykdom hos fosteret - hvem ANDRE kan man si er mer skikket til å ta den beslutningen enn kvinnen som bærer barnet og eventuelt skal være barnets mor?
(Jeg har ikke vært her før, altså, det tok litt tid å lande på det for meg)
Skulle gjerne sett at dette ble debattert i lengre setninger og hvor man utforsker hele konseptet. Tenker KrfU-lederen at voldtekstmannen skal gå inn som forsørgende part slik at mor kan være hjemme med barnet til skolestart da? Eller hvordan ser hun for seg at dette skal løses av samfunnet? La henne argumentere for hele politikken, og ikke bare "alt liv er hellig"-floskler.
Jeg er veldig lei av tabloide polariseringsutspill, og dette føyer seg fint inn i rekken.
Man kan jo gå tilbake til de føydale prinsippene hvor kvinnen ikke har egne rettigheter og der voldtekt ikke egentlig fantes, men i prinsipp førte til idømt ekteskap mellom voldtektsmannen og den voldtatte. #tabloidiserer
Polyanna: personlig synes jeg dette var enda enklere da grensen var 12 uker. Og så synes jeg samtidig at nemdvurderingene var en skrekkelig uting, så jeg driver og omstiller hodet til at 18-20 uker er greit for meg også. Men jeg ønsker meg ikke til regelverket i Russland hvor man kan ta abort helt frem til fødsel. Men dette er på generell basis.
Å bli gravid og skulle bære frem et barn etter voldtekt må oppleves helt grusomt. Jeg kan ikke tro at jeg ville klart å ivareta et slik barn på noen god måte. Enda barnet er en helt uskyldig part.
Jeg er ikke enig i at Hovland «får karakteristikker slengt etter seg» eller blir omtalt på en respektløs måte i VG-artikkelen. Tvert i mot, det er en opphetet, men saklig debatt og helt innenfor grensen for respektfull meningsutveksling. De har lov til å være riv ruskende uenige, og gi uttrykk for det.
Å sammenligne Hovlands meninger med Handmaid's tale mener du er uproblematisk? Det er en respektfull måte å diskutere på? Er det å bli fortalt at du har en "mangel på forståelse for både etikk, medmenneskelighet og kvinners rettigheter" en respektfull måte å møtes på?
Jeg syns nemlig ikke det. Jeg syns flere i denne tråden argumenterer som om hun sier at man ikke skal kunne ta abort om man blir gravid etter en voldtekt, men det er ikke korrekt. Det står ikke noe sted at Hovland sier at man skal tvinges til å ta bære fram et barn. Hun sier noe om hva hun syns man bør gjøre, ut fra hva hun syns er etisk riktig.
Hvis du skal trekke fram sitater, må du gjengi dem korrekt. Gunaratman sier at uttalelsen viser en mangel på … osv. Det er å ta ballen og ikke kvinnen. Helt ok. At det er «Handmaid’s Tale-tendenser i KrFU nå», er heller ikke en personkarakteristikk, og riktignok en populistisk uttalelse, men ikke respektløs.
Jeg synes standpunktet til KRFU-lederen er sjokkerende. Har ikke fulgt all debatten etterpå, så om hun har fått for mye tyn vet jeg ikke. Men selv om hun er ung, så tenker jeg hun bør forstå at et slikt skille mellom leder-rollen og hennes personlige synspunkter ikke fungerer. Jeg synes utspillet bærer preg av at hun er ung (jeg vet jeg høres gammel ut nå), og har få erfaringer fra virkelig vanskelige dilemmaer i livet. Men bedre rolleforståelse, det bør også en 20-åring ha.
Jeg tenker hun har hatt dårlige rådgivere rundt seg. Podkasten burde vært stoppet. Hun var intervjuet som leder av KrfU, ikke som privatperson og burde vært bedre forberedt på slike spørsmål. Som topp tillitsvalgt har man en rolle som begrenset muligheten for å ha egne meninger i den rollen. Alder er ingen unnskyldning men her burde apparatet rundt grepet inn og veiledet henne.
Jeg skjønner ikke hvorfor man tenker at dette er en ungjente som ikke helt har skjønt hva hun har sagt - dette virker planlagt sammen med rådgivere og det hele, og føyer seg fint inn i rekken av polariserende utspill for å skape debatt og få oppmerksomhet, og gjerne få provosert frem noen over-the-top-reaksjoner fra motpartspartier som gjør at ens egne velgere flokker seg enda mer sammen rundt sitt eget leirbål.
Ja, dette var ikke et uhell, men regissert for å snakke til den gruppa Krf ønsker å tiltrekke seg, først med prideflagg-forbud, og nå med anti-abortutspill. De beveger seg i truphsk retning, og retorikken når man får motbør er også ganske lik, man roper om woke etc. Ulstein tar heller ikke avstand, det er verdt å merke seg.
Ja, hun passer jo rett inn i denne "nye", høyrevridde profilen deres, i motsetning til motkandidaten hennes (Jonas Ek), som ytrer ønske å ta partiet mer tilbake til sentrum og Hareide eller Bondevik-tiden, med mindre fokus på prideflagg og abort, og mer fokus på bistand, familie, flyktningehjelp og inkludering. Dessverre blåser vinden en annen retning i dag, og det er det tabloide som slår an.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
