him sa for 1mnd siden:

My hadde i en annen tråd fortalt at hun nå tar sertifikat - og at dette skal bli hennes midlivsgreiekrise. :humre: Hva er din?

Niobe sa for 1mnd siden:

Det er jo i grunn alt for sent for meg å ha noe midtlivskrise, men jeg gikk jo hen for et par år siden og ble friidrettsutøver. :knegg: Det er fullstendig krise, det er hvert fall sikkert.

Blondie sa for 1mnd siden:

Jeg driver og finner ut av hvem jeg er, nå som jeg ikke kan jobbe med det jeg digger. Har ikke funnet noen gode svar. Ikke så morsom krise, men ganske eksistensiell.

My sa for 1mnd siden:

:knegg: Ny jobb og lappen ja.

Midten av livet eller ei (ikke sikker på om jeg vil bli 104), jeg antar det er en del som, når de når en viss alder, innser at en del av det de har på bucketlista må de sette i gang å få gjort, ellers blir det kanskje for sent. Ting som maraton, fallskjermhopping eller MC-lappen (for å plukke fra min nærmeste familie). Man har fortsatt både lyst, helse og energi til å gjennomføre det, men ingen garanti for hvor lenge det vil vare.

For litt sånn seriøst, så er jo akkurat dette jobbskiftet litt sånn for min del. Jeg har (forhåpentligvis) såpass lenge igjen i arbeidslivet at jeg føler meg fortsatt klar for både å lære masse nytt, etablere meg i et nytt miljø med nye folk, og rekke å opparbeide meg en viss erfaring på et nytt felt. Om ti år begynner jeg å nærme meg pensjonsalder, og da er det ikke sikkert jeg gidder å starte på en ny karriere. Det kan jo hende, men det begrenser seg likevel hvor lang erfaring jeg rekker å få. Derfor følte jeg at tiden var veldig riktig nå, og det passet bra med at denne muligheten tilfeldigvis dukket opp. Førerkortet var jo en bieffekt av det hele, men det er jo litt gøy da. :humre:

Che sa for 1mnd siden:

Jeg var på keramikkurs for to år siden. Det føler jeg er en parodi av en midtlivskrise.

Appelsin sa for 1mnd siden:

Jeg tenker vel at depresjon og påfølgende skilsmisse var min midtlivskrise - da jeg var 37-40, så håper vel at det var litt før midten av livet, men at jeg ikke får flere.

Karamell sa for 1mnd siden:

Det er vel 7-10 år siden den krisen var litt sånn "is this all?". Nå som jeg er 51 har jeg resignert.

007 sa for 1mnd siden:

De siste to årene har jeg byttet jobb, flyttet og kuttet nesten alle bånd jeg har knyttet de siste 25 årene. Tok med meg mannen da. :knegg:

Nå er jeg 53 og opplever en nydelig ro i livet.

Isolde sa for 1mnd siden:

Jeg hadde en krise i 2021 hvor jeg gikk fra mannen, fant meg en ung annen mann og rota opp i hele livet. Fikk flere barn i 2023 og nå er livet hvertfall helt krise.

Vet ikke om man kan kalle tvillingene en midtlivskrise. Så den får komme når de er større. Akkurat nå går livet i å komme seg igjennom dagene. Er 39 om
Noen uker. Så er nok midt i livet. Men kan jo håpe jeg har noen år til jeg er der like vel. Kvinner i min mors familie har til nå max alder på 66år.

Røverdatter sa for 1mnd siden:

Jeg har ikke fått den enda. Er bare 48 og driver fortsatt å fascineres over starten på overgangsalderen og følelsen av ikke helt vite om jeg er gravid eller bare gammel når mensen uteblir i 8 uker. :knegg: Jeg var ikke gravid..

Tjorven sa for 1mnd siden:

Jeg blir 50 om et par uker og kjenner på en uro jeg ikke har kjent på før. Det er noe med å konstatere at det var slik livet ble, og at det nå er noen ting, men slett ikke alle, som er for seint.

De andre runddagene mine har jeg møtt med stoisk ro, men ikke denne. Dette gjør rett og slett litt vondt uten at jeg skjønner helt hvorfor. For livet mitt må å sies å være helt greit ... og vel så det. Ja, faktisk definitivt "og vel så det". Hvorfor føles det som noe uforløst da?

Primrose sa for 1mnd siden:

Jeg er sjuogførr og søker nye jobber. Ingen nye hobbyer foreløpig, men har vel strengt tatt ikke tid til det heller.

Tjorven sa for 1mnd siden:

Ja, dette behovet for nye hobbyer ble plutselig kastet på meg. Jeg har vært trener for et håndballlag, lagleder for (flere) fotballag, leder av driftsstyret på skolen, nestleder i FAU og generelt vært en veldig travel person. Og trivdes veldig godt med det. Jeg var faktisk ekstremt god på familielogistikk.

Og så er det plutselig bare helt tomt. Ungene trenger deg kun unntaksvis i hverdagen ... og så flytter de sågar ut. Da blir det stille da!

Jeg har blitt flinkere til å trene. Det er jo fint for både kropp og sjel. Og så har jeg funnet en aktivitet jeg driver med på frivillig basis som jeg synes gir meg veldig mye mer enn det koster.

Men det er fremdeles skremmende mye strikking i sofaen foran diverse tv-serier.

Gaia sa for 1mnd siden:

Jeg har bestemt meg for å lære meg å spille gitar (jeg kan spille piano, og har sunget mye før), har lastet ned en skikkelig dyr app, og sitter og klimprer hver eneste ettermiddag/kveld. De jeg deler hus med gleder seg til jeg blir bedre, men de ser jeg blir lykkelig av det, så de tolerer klimpringen. :knegg: Men, guh, så såre fingertuppene blir av å spille en halvtime - til en time hver dag. :dåne:

Og så har jeg blitt bitt av plantebasillen, og driver og duller med en masse grønne planter, har et minidrivhus på kjøkkenet, og har fylt kjøkkenvinduet og deler av kjøkkenbenken med "hjemmelagde" urter. Jeg fik en Auk (:elsker:) i bursdagsgave av mannen min, og nå prøver jeg meg på tomater og chili, og skal snart se om jeg får til paprika. Jeg vurderer helt seriøst å ønske meg enda en Auk til jul. Noen fordeler må man ha av at jeg skaffet meg enorme mengder med kjøkkenbenk da vi pusset opp huset for nesten ti år siden. :knegg:

Heilo sa for 1mnd siden:

Ah, nå kom jeg på at det å bli helårsbader (fra å være en som ikke likte å bade i det hele tatt) nok var min midtlivsgreie. Jeg har tenkt at noe av det beste med å begynne med det var at det er helt nytt, ikke noe jeg gjorde bedre før da jeg var yngre, som f.eks. jogging.

Tjorven sa for 1mnd siden:

Er det lov til å skravle i denne tråden?

Jeg tror nemlig at mannen min trenger en Auk. Jeg er nada interessert i planter og nyttevekster, men dette er av de tingene han virker å finne glede i. Dette er for meg helt uforståelig, og det som er litt plagsomt er at han ønsker at jeg skal ta større del i hans nye interesse for planter og blomster. Han må gjerne engasjere seg, men kan han samtidig forlange at jeg skal gjøre det? Og hvor i all verden skal vi ha plass til en Auk?

Gaia sa for 1mnd siden:

Helårsbading hadde jeg helt glemt!

Det startet jeg med i fjor høst, og har badet nesten hver uke siden det. Det er skikkelig balsam for sjelen!

Tjorven, dere kan starte med en Mini-Auk, den tar ikke så mye plass. Det er det jeg har, og som jeg vurderer å skaffe meg en til av. Nå driver jeg å potter om første avling, og er på jakt etter noen fine selvvanningspotter.

frukt sa for 1mnd siden:

Tror ikke jeg har eller hatt noen midtlivskrise. Men jeg er en impulsiv sjel som begynner med nye ting stadig vekk.

apan sa for 1mnd siden:

Jeg fikset min for 2 år siden da jeg endelig klarte avslutte ekteskapet. Etter det har det meste sett lysere ut egentlig, og jeg har gått fra nærmest å lure på hvor lenge til man må holde ut til å glede meg til det meste.
Nå som man etterhvert kommer på plass, forsøker jeg også få på plass enda bedre vaner på mat og trening, og jeg har tenkt å begynne å løpe igjen. Har også prøvd meg litt på bading/badstu-opplegget. Det mest drastiske jeg har gjort denne høsten, er at jeg for en av 50-årsgavekortene kjøpte meg en håndbagasjesekk (altså en veldig praktisk dings til å reise med når man kun har håndbagasje) for å symbolisere for meg selv at jeg har lyst til å reise lett og ofte i årene som kommer.

Blondie sa for 1mnd siden:

Jeg kom forresten på at min eksmann mener min krise kom etter fylte førti, da jeg dro fra ham. Det hadde lite med alder å gjøre.

Jeg har slitt såpass med helsa de siste årene at jeg på ingen måte ønsker meg å bli veldig gammel, så midtlivskrise får jeg nok uansett ikke. Ser likevel for meg en slags rar tomhet oppstå når yngste om et års tid nærmer seg ferdig på videregående og sannsynligvis flakser avsted.

Anne C sa for 1mnd siden:

Jeg vet ikke helt om jeg har hatt noen midtlivskrise, men jeg tok i alle fall grundig tak i min egen helse i fjor. Jeg har det bedre enn noen gang nå i min mye friskere og sunnere kropp. At jeg som 52-åring skulle starte å løpe, og like det er helt sykt faktisk. Nå i disse dager er det ett år siden jeg startet å forsiktig prøve meg på å løpe. I våres kjøpte jeg mine aller første joggesko som faktisk skulle brukes til jogging. Og nå skal jeg kjøpe meg joggesko til løping i vintersesongen.

Blå sa for 1mnd siden:

Jeg tror egentlig ikke at jeg har eller har hatt en midtlivskrise. På en måte har fasene bare glidd over i hverandre.

Jeg er 53. Barn har flyttet hjemmefra og hverdagen har endret seg. Men, jeg syntes at den endret seg langsomt og gradvis og det har aldri opplevdes som rare overganger.

Det som er rarest er kanskje å være i den eldste gruppen på jobben. Jeg har for første gang i mitt liv to ledere som er yngre enn meg. Og det er helt greit. Jeg har ikke aktivt begynt å tenke på pensjonsalderen, men jeg har kollegaer som er forholdsvis nær meg i alder som gjør det og det kjennes som en rar overgang.

Jeg har måttet forsone meg med at det er en del ting som ikke kommer til å skje. Jeg har landet det stedet jeg sannsynligvis kommer til å være til jeg blir pensjonist. Og det er også helt greit, og litt rart.

Malama sa for 1mnd siden:

Tja, føler ikke at jeg har noen, men i går kveld følte jeg plutselig på at jeg er den eneste i familien som ikke spiller noe....

17 åringen har spilt fløyte siden han var 9
14 årignen fikk gitar til 14 års dagen, OG begynte på fløyte igjen i går(Hun spilte også fra 3-7 klasse)
og 9 åringen min som snart er 10 har spilt klainett i et pr år nå

Og mannen min, det var vel det som utløste det, kombinert med at 14 åringen kom stolt opp med fløyta og spilte skalaer, han har altså hentet hjem sin gamle gitar fra barndomshjemme tog byttet strenger på den og sitter og klimprer med ei notebok og diverse apper, så det går i living next door to Alice og tusen bitar og densalgs kvelden lang

Og jeg. Spiller ingenting. Jeg gikk et år i kulturskolen som 7 åring, på... BLOKKFLØYTE. Jeg hadde et keyboard i barndommen (som nå er på mellomste sitt rom) Jeg kan ikke eentlig lese noter lenger.

Så du skal se det at midtligskrisen min blir at jeg lærer meg å spille noe?

Karamell sa for 1mnd siden:

Er ikke midlivskrise rundt 40? Ikke rundt 50?

Google sier 47,5. :knegg: Lurer på om det er da det er regnet som vi er minst lykkelige?
Godt jeg er 51. :knegg: Nå føler jeg meg verken lykkelig eller noe annet da. mest flat, men det er jo min default innstilling. Leave me alone-innstilling.

sindrome sa for 1mnd siden:

Jeg føler vel egentlig ikke at jeg har hatt noen midtlivskrise, selvom jeg begynte å trene da jeg var 35 og gikk gjennom samlivsbrudd da jeg var 40. Nå har jeg vært 50 i noen måneder og jeg synes det er en veldig fin alder :knegg: Kanskje fordi jeg tok meg sammen og feiret skikkelig med familie og venner, så jeg eier det mer enn de bursdagene som mer bare kom og gikk? Jeg synes livet er bra og føler at jeg har mye å tilby og at det er mye å drive med. Håper det varer :jupp:

Blondie sa for 1mnd siden:

Jeg vil tro det er svært individuelt når man får en slik krise. Jeg fikk for eksempel barn tidlig og kunne med grei margin vært bestemor før fylte førti. Da er det nok naturlig å «gjøre opp regnskap» tidligere. :vetikke:
(Og jeg har aldri sett for meg å bli hundre, selv om bestemor og oldemor ble det).

Jeg kommer nok til å være ganske nedpå og melankolsk når jeg nærmer meg femti, mest fordi det store nettverket jeg hadde ti år tidligere har smuldret bort.

Bluen sa for 1mnd siden:

Jeg er over midtveis i livet - 52, og har ikke hatt noen egenproduserte livskriser omkring runde dager tidligere. Akkurat nå drar det seg litt til her, da jeg mister jobben og må finne på nye nytt å gjøre etter 24 år på samme sted. Samtidig har eldste flyttet ut, og det er ikke lange tida igjen for yngste på 17 heller. Det blir store forandringer, enten jeg vil eller ikke. Men det blir verken vinterbading, keramikk, veving, hagearbeid eller flere instrumenter, i alle fall. :humre: Jeg tror jeg får nok med å snekre en ny hverdag.

Jeg spiller allerede i korps, men vurderer daglig å slutte. :sparke:

Maverick sa for 1mnd siden:

Jeg begynte å studere rett før jeg ble førti, og har sagt opp jobben min gjennom de siste sytten årene nå som førtitoåring. Ingenting av dette føles som en midtlivskrise egentlig, mer vanlige kriser. :glis:

Tok motorsykkellappen i slutten av tredveårene, det føltes heller ikke som noen krise. Har lurt på når jeg skal begynne med vinterbading, da det ser ut som midtlivsgreien som kommer til å treffe meg nærmest, men velger å utsette det noen år!

Blånn sa for 1mnd siden:

Jeg begynte med Kickstart (16-ukers helvete), korps, neglefiksing hos negledame og bryn og vippefiksing.

Primrose sa for 1mnd siden:

Dette minner meg på at jeg gjenopptok skolekorpslærdom i begynnelsen av 40-årene. Kanskje det var min midtlivsgreie. :knegg: Anbefaler deg absolutt å lære et instrument, det har du glede av resten av livet.

Malama sa for 1mnd siden:

Jeg har et drøyt år på meg jeg da, om de er 47,5, jeg er 46 nå, 47,5 i fenbruar 2027

Malama sa for 1mnd siden:

Men hva skal jeg lære, liksom? Klarinett som 9 åringen da for å få litt balanse? (Hun er dødelig fornærmet/angrer/sjalu over at hun ikke spiller fløyte som de andre, det er FÆLT med klarinett visstnok)

Men hvor begynner man, liksom? Kjøpe et instrument man ikke kan å spille, og ikke har noen til å lære seg? Altså, å GJENOPPTA er jo en ting, men å starte fra 0?

My sa for 1mnd siden:

Uansett hva man tenker at man skal begynne med, så går man på et tidspunkt over fra å tenke "kanskje det er noe jeg skal gjøre en gang i framtiden", til å tenke "hvis jeg noen gang skal få gjort det så er det på tide å starte nå, før det er for sent". Men akkurat når den overgangen kommer vil sikkert være veldig individuelt, og avhenge like mye av personlighet og livssituasjon som noe annet.

Jeg kjenner ikke noe behov for helårsbading da (knapt nok sommerbading). Den bølgen kommer jeg neppe til å hive meg med på.

løve70 sa for 1mnd siden:

Ikke direkte midtlivskrise, men har virkelig tatt opp igjen hesteinteressen fra yngre dager. Arvingen har to hester som hun driver med sprangridning på - jeg er groom og håper også å få tatt opp ridningen mer. Ellers er jo også litt fristet til å begynne med bading året rundt....

Robyn sa for 1mnd siden:

Jeg hadde en liten krise når jeg ble 40 for 10 år siden. Da følte jeg veldig på å bikke over halvveis i livet og mange tanker om ‘er dette alt’.
Siden den gang har jeg blitt skilt (langt på overtid), møtt ny mann og giftet meg på ny. 50-års dagen kom og gikk som en helt vanlig annen dag. Jeg har en helt annen ro, jeg er der jeg vil i livet. Har en god og meningsfull jobb, barna har flyttet ut og skikket seg vel, og jeg har en mann jeg gleder meg til å bli gammel med. Jeg føler meg heldig.

Serafin sa for 1mnd siden:

Jeg har ikke tid til å ha noen midtlivskriser, da hele livet vårt er en krise. :knegg: Litt satt på spissen, men jeg har ikke tid eller overskudd til å bekymre meg for livet fremover eller bakover, for jeg har mer enn nok med å stå i det dag for dag.

Blir litt svett når jeg tenker at om 5 år er vi uten unger i huset, men også litt sånn "hvis vi overlever så lenge"

Men alt i alt har vi jo det bra og det er ingen grunn til å få krise over noe liksom.

Anda sa for 1mnd siden:

Tja, tok lappen på tung MC i år (53), men ikke utløst av krise, selv om klisjé for mange (særlig menn, har jeg latt meg fortelle). Handlet mer om at jeg nå formelt bare har forsørgeransvar for mannen, så nå aksepterer jeg risikoen.

Magnolia sa for 1mnd siden:

Jeg blir forhåpentligvis en helårsbader (oktober gikk ihvertfall greit ), og jeg har begynt å golfe. :humre:

Toffskij sa for 1mnd siden:

Jeg hadde et snev i 35-årsalderen. (Nå er jeg 51.)

Tallulah sa for 1mnd siden:

Usikker på om jeg har en krise. Vi har fått oss kolonihage, men den har jeg jo stått på venteliste for å få siden jeg var et spedbarn, omtrent. Jeg trodde jo vi skulle få det mye tidligere.

IOA sa for 1mnd siden:

Det tror jeg at er min midtlivskrise! Eller midtlivsgreie i hvert fall. Begynte i korps igjen da jeg var 43. Føler ikke at det er noen krise, heller tvert imot. Det gir både glede og nye vennskap, og til tider litt økt stressnivå og prestasjonsangst.

Ellers har jeg tror jeg midtlivskrisa kommer når minstemann flytter ut, kanskje. Det skjer antageligvis om ca 3 år, og da blir jeg boende helt alene.

Ta kontakt med det lokale voksenkorpset ditt og ta deg en prat med dem? De blir helt sikkert både glade og gira, og kan bidra med både prøving av instrumenter og tips og råd til hva som er lurt og ikke. Undervisning kan du søke om på den lokale kulturskolen.

Strå sa for 1mnd siden:

Det er alt for sent for meg til å ha midtlivskrise nå. Jeg blir 62 om 17 dager. Midtlivskrisen min var mer fysisk, jeg gikk hen og fikk redusert helse av blodpropp og blødning, begge deler i hodet. Det tok litt tid å stable meg selv på beina, sånn nogenlunde.

Luftslottet sa for 1mnd siden:

Jeg har noen år igjen til det som statistisk sett er midten av livet, så hvem vet. Jeg har jobbet samme sted i over 10 år, har hjemmeboende tenåringer, en helse som er gått i dass og mangler fortsatt førerkort, så det er mye potensiale her!

Divine sa for 1mnd siden:

Min midtlivskrise består i at jeg har blitt uinteressert og uengasjert i det meste. Jeg skulle ønske jeg begynte med en eller annen klisjeáktig midtlivskriseaktivitet, for da gjorde jeg i alle fall noe. Men nei – jeg vil helst være hjemme, sitte i sofaen i fred og ro. Noen ganger tenker jeg at jeg bare sitter her og venter på døden. :gal: Hjelper ikke at jeg ser ganske gammel ut og er stiv i kroppen. Det får folk til å behandle meg som om jeg er eldre enn jeg er. Og det er ganske frustrerende. Det får meg i alle fall ikke til å føle meg yngre til sinns.

GydaG sa for 1mnd siden:

Har ikke tid til krise her, men kanskje jeg får en om ungene en vakker dag flytter ut og jeg har tid til utskeielser. :p

ingling sa for 1mnd siden:

Jeg fyller 50 om noen få dager, så tenker vel at midt i livet er noen år siden sånn egentlig, med mindre jeg går i mormors fotspor og bikker 100. Det året jeg ble førti, tok jeg lappen, gikk på svømmekurs for å bli mindre redd i vann, og begynte å løpe løp. Ikke akkurat kriser, men mye nytt i hvert fall. De siste årene har egentlig vært krise på andre måter med barn som har slitt, foreldre som har dødd og ymse helsegreier, så for min del håper jeg vel helst at ting roer seg mer enn at det skjer noe nytt og spennende. :humre: Jeg driver litt karrieredreiing, da, så det får bli femtiårskrisen. :nemlig:

Snippa sa for 1mnd siden:

Her er mannen en vandrende krise, alternativt er han i en krise, så det er ikke tid eller plass for noe krise for min del :knegg:

Jeg er 52, og har akkurat begynt på håndball igjen etter 11 års pause, men jeg tenker ikke på det som krise. Mer at jeg turde å gi faen i at alle synes det er crazy.

Rabbit sa for 1mnd siden:

Som 56-åring føler jeg ikke at jeg har eller har hatt noen midtlivskrise. Jeg synes livet etter fylte 50 har blitt lettere å leve. Jeg bryr meg katta om hva andre måtte tenke og mene om meg og står støtt i alle avgjørelser. Det eneste "krisetegnet" jeg har, er vel kanskje at jeg snart skal få ny kneskål. :humre:

Syrinx sa for 1mnd siden:

Eg er forbi midtlivet, men er no forsåvidt i sona. Velger å ikkje rekne psykisk uhelse som midtlivskrise sjølv om det var på den tida det small.

Kanskje den fikse idéen min om heilårsbading i sjøen og kuldestamp i hagen kan setjast på kontoen midtlivskrise? I så fall noko eg lever veldig godt med.

millact sa for 1mnd siden:

Jeg er over halvveis i livet. For noen år siden våget jeg meg utpå nettet på leting etter en mann. Det var nok ingen krise; mer det at ungdommene var lite hjemme og syntes jeg trengte noen. Eldste flyttet ut i fjor; yngste flytter nok om maks et par år. Da blir jeg boende alene. Kanskje det blir en liten krise?

Anne C sa for 1mnd siden:

Jeg er godt over midten av livet mitt, og har egentlig tenkt mye på det etter at jeg ble 50 år. Jeg vil påstå at livet mitt aldri har vært bedre enn det er nå, ikke som jeg kan huske i alle fall. Så i stedet for å tenke på at både mormor og mamma bare ble 72 år gamle, så prøver jeg å leve i nuet og ha det så bra som jeg kan.

Magica sa for 1mnd siden:

Ingen krise her, enda. Føler at jeg har vært den samme hele livet liksom, liker å teste ut litt nye ting og ta nye tatoveringer og jobbutfordringer og slikt. Skulle gjerne lært noe nytt da, som et språk eller noe, men har ikke helt ork. Kunne også tenkt meg å bo en periode i utlandet, men nå har jeg jo en 11 åring i tillegg til mann og barn og hund, så jeg må vente litt hvis det skal være aktuelt. Ja, og så orker jeg ikke bade i kaldt vann, ser rundt meg (og her) at det er sånn populær voksen-krise. :D Jeg trenger IKKE kaldt vann for å kjenne at jeg lever.

Polyanna sa for 1mnd siden:

Jeg tror kanskje jeg har vært i en litt lang og lavtbrennende midtlivskrise siden jeg var 29. :knegg: Da løp jeg mitt første maraton og det gikk opp et lys for meg - jeg forstod at jeg kan klare alt mulig hvis jeg vil! Så i årene etter har jeg stille og rolig sjekket ut alt mulig jeg trodde ikke var «for meg», forkastet noe og tatt med meg andre ting, og driver nå med skigåing, isbading, styrketrening, yoga, og andre ting jeg ikke trodde jeg kunne.

Jeg kjenner igjen det Anne C beskriver, jeg føler meg sterk og glad og på rett sted.

(Det ironiske er at jeg trener styrke med Divine, og hun er mye sterkere enn meg, så selvbildet mitt er åpenbart litt oppblåst i forhold til hennes. :knegg: )

Fintdethei! sa for 1mnd siden:

Du har en herlig fremsnakking her :hjerter:.

Anne C sa for 1mnd siden:

Dette kan jeg skrive under på.

Malama sa for 1mnd siden:

Det lokale voksenkoepset er skadeskutt og med brukken rygg og de gjenværende øver sammen med skolekorpset. Det skolekorpset jeg nå har tre unger i og sitter i styret til og vet utmerket godt at den lokale kulturskolen ikke har plass til alle ungene vi søkte inn en gang, bare halvparten av årets aspiranter faktisk (og ingen på treblås, utenom fløyte som formelt er treblås da. Min datter fikk nå den siste ledige timen, aka timen til den fløytisten vår som sluttet i kulturskolen i oktober) så det er ikke mulig å få undervisning det for voksne, nei.

Nei, jeg skal nok ikke lære meg å spille noe. Jeg har ikke tid, overskudd eller egentlig veldig lyst.

Karamell sa for 1mnd siden:

:lol: Så meget hypotetisk problemstilling da. :humre:

Polyanna sa for 1mnd siden:

Ekte eller hypotetiske problemstillinger, fp kaster seg over saken!

Embriksmamma sa for 1mnd siden:

Nei, altså - jeg er 52 og har ingen krise av noe slag. Men, for et par siden begynte jeg å ha mer fokus på meg og det JEG synes er moro. Det var jammen på tide!
Jeg har gått ned mange kilo, tatt en fagprøve, vært på en haug konserter, på småskummel Ghost tour og kaster meg uti ting i større grad - jeg gruer meg (nesten) ikke til ting lenger! Det er fantastisk godt. Jeg føler at jeg står stødigere nå enn før.

Var på mitt første rave forrige helg (invitert med av min eldste sønn), danset i ti timer sammen med 40.000 andre og har aldri hatt det så gøy i hele mitt liv. :hjerter:

Matilda sa for 1mnd siden:

Antakelig ja. (If it looks like a duck …)

Ordet midtlivskrise har så mange negative konnotasjoner - man ser for seg folk i førtiåra som plutselig innser at ungdommen er over og vil kjøpe motorsykkel eller gå fra partneren for å ligge rundt. Det er noe krampaktig og litt patetisk over det. Det kjenner jeg meg ikke igjen i, men faktum er jo at jeg først fylte førti, så begynte å trene styrkeløft og så gikk fra mannen min. Jeg veit hvordan det ser ut utenfra, men det er ikke alt man kan fortelle andre om. Jeg var ikke misfornøyd med livsvalgene mine, men jeg var nødt til å bryte opp. Ingen av oss hadde det bra sammen. Det er fint å være på den andre siden av det!

Anne C sa for 1mnd siden:

Jeg synes det er deilig å ha passert 50 på mange måter. Jeg og mannen har det kjempefint sammen. Begge gutta bor hjemme (19.5 og 23) og det er bare hyggelig. Jeg og mannen finner på mye sammen, konserter, show og masse annet. Vi koser oss rett og slett veldig mye.

Blånn sa for 1mnd siden:

Her jeg bor har det lokale voksenkorpset(ikke det jeg spiller i - mange voksenkorps i Oslo) aspirantkurs for voksne. Sjekk om det finnes noe liknende nær deg.

Malama sa for 1mnd siden:

Det vet jeg faktisk at det ikke gjør. Jeg kjenner korpsmiøjet rundt meg ganske godt. All den tid jeg har vært aktiv i det sånn på sidelinjen i svart 10 år. Som korpsmamma.

Nei, jeg har ikke ork til å lære meg noe så jeg skal nok ikke det. Tror jeg ganske sikkert. Så høyst trolig en hypotetisk problemstilling ja.

apan sa for 1mnd siden:

Har de? Jeg har begynt å tenke på at jeg har lyst på korps igjen når lillebror bare blir litt eldre. Og da tenkte jeg på at jeg egentlig har mer lyst til å spille noe annet enn fløyte. Kan man feks lære seg å spille trombone når man er rundt 50? Kan jo noter fra før, og spilte et eller annet instrument fra jeg var 6 til jeg var 18.

millact sa for 1mnd siden:

Apan; Ja, det tror jeg nok. Jeg gikk fra kornett/trompet til saksofon i ungdommen. Min Oslovenninne anbefaler Oppsal Janitsjar.

Lavender sa for 1mnd siden:

Samlivsbrudd. Jeg tenkte at livet hadde snudd, det var ikke mer å oppnå på jobb, jeg kom ikke til å bli sterkere eller slakere igjen, kom ikke til å lære meg noe nytt og at kjærlighet var uoppnåelig, jeg satt fast med en humørsyk mann i sofaen.

Timar sa for 1mnd siden:

Jeg tror min midtlivskrise startet i slutten av 30-årene. Da begynte jeg å jobbe med selvutvikling og har fått en mye større forståelse for hvem jeg er, hvorfor jeg reagerer som jeg gjør og hva jeg trenger i livet. Denne innsikten gjorde også at jeg sto relativt støtt da skillsmisse ikke lenger var unngåelig noen år senere.

Akkurat nå skjer det ikke de helt store krumspringene i livet, men hvis det stemmer at livets bunnpunkt kommer rundt 47 år (jeg er 46,5 år, nå) så håper jeg at jeg har mye fint å se frem til!

him sa for 1mnd siden:

Her er det vel trening. Kom vel litt sent. Da jeg var 45 fikk jeg beskjed fra sykehuset at jeg var så frisk at de ikke orket å se meg årlig. Gikk inn i en skikkelig identitetskrise (har vært kronisk syk siden jeg var 16 - og jeg føler meg ikke helt bra enda!! Selv om st.olavs mener det!). Satt 2 år i sjokk og begynte å trene. Veldig gøy, men ganske kriseaktig.

Har hatt litt flere kriser med vil ikke si de er så relatert til alder. Mer ytre omstendigheter :humre:

Dragen sa for 1mnd siden:

Ja.

Kaprifol sa for 1mnd siden:

Jeg har fått mer tid til egne greier, så jeg lærer meg å spille et instrument. Jeg har spilt i ungdommen fra jeg var 7 til 16, så jeg kan noter og har gehør. Det er utfordrende og veldig gøy å spille sammen med andre, så jeg anbefaler å bare begynne. Både kor, orkester, band, korps er flotte arenaer for sosialt liv og musikalske utfordringer.

Dragen sa for 1mnd siden:

Jeg trener. Det har jeg holdt på med en stund, men akkurat nå for tiden er det påtagelig mye.

Jeg har lyst til å spille i korps. Det er heller ikke nytt.

Jeg rydder. Det er visst ikke nytt det heller.

Det som er nytt, er at jeg har sett på en gruppe dansende, tilsynelatende glade damer på treningssenteret og lurt på hvordan de får det til? Om jeg skal prøve selv?

Dagens midslivskrise fra Dragen er behovet for krans på døra i anledning julen.

Appelsin sa for 1mnd siden:

Etter at jeg var ferdig med kjipe ting i slutten av 30-årene (depresjon og skilsmisse altså), så hadde jeg forresten to oppdrag etter fylte 45: Lære å spille piano (bare til husbruk for å kompe egen sang) + oppsøke kjærligheten på ny.
Jeg har hatt ulike varianter av prøving og feiling på begge fronter disse to årene :knegg:
(er på kjæreste nummer to, og det høres ikke helt galt ut på pianoet, men i hvert fall har jeg hatt mange koselige spilletimer med sønn '07 :hjerter: )

Appelsin sa for 1mnd siden:

Ja! :heia:

Polyanna sa for 1mnd siden:

Dragen! Gjør det! :heia:

Jeg har altså SÅ mye glede av å delta på dansetimer med høy grad av inkludering, moro og variasjon i skills. :hjerter:

Timar sa for 1mnd siden:

Definitivt!

Jeg glemte å si at jeg har blitt en som danser hip hop! Begynte for et år siden, så det må vel passe bra inn som midtlivskrise. :knegg:

Jeg blir overraskende glad av å gjøre noe jeg får til så dårlig!

sindrome sa for 1mnd siden:

Dansing er det beste!!! Husk at det hvordan det føles på innsiden som er viktig, ikke hvordan det ser ut på utsiden!

Polyanna sa for 1mnd siden:

Jeg tror det å gjøre noe man ikke er så god på, og smile til seg selv i et speil mens man gjør det, er veldig god mental helse. For meg har det vært en skikkelig øvelse i å like "hele meg", inkludert at jeg ser litt snodig ut når jeg danser.

sindrome sa for 1mnd siden:

Signerer!

Minerva sa for 1mnd siden:

Nå må jeg Google danse-trening i nærheten!

Jeg ble utbrent, sykmeldt og begynte hos psykolog da jeg var 42. Da lærte jeg mye om meg sjøl og valga mine. Tok videreutdanning, fikk endelig være student i Trondheim og på NTNU (en drøm!) jeg også, og ble tryggere på meg selv etter det, så krisen eller knekken ble helt klart en styrke mentalt.

Bokormen sa for 30d siden:

Tja.

Først fikk vi hund. Det hadde jeg egentlig ikke trodd om oss. Og nå har vi blitt fosterhjem for en tenåring. :hjerter:

2026 skal bli et rolig år uten noen store omveltninger tenker jeg. :p

Hondacrv sa for 28d siden:

Å gurimalla det er dansetrening i kirka her eg bur, og eg har blitt invitert mange ganger. Kanskje det er på tide. Eg hadde mi krise når eg var skilt, og begynte med aggressiv dating :knegg: det var rett og slett mi nye ungdomstid/midtlivskrise. Når eg ser tilbake nå ni år etter, ser eg jo at ein del ting kunne over unngått, men likevel trur eg at det gjorde at eg no har roa meg, og funne roen med ein fin kjæreste og ei tjueåring jente i vater, eit fint, lite hus som er digert for ein til to personar, og gode venner og kjekk jobb. Og litt bedre helse.

Ru sa for 26d siden:

Jeg mislikte sterkt å bli 40, og ser ikke frem til 50 med glede akkurat. Jeg er lei av alt, og tar på meg alt for mye greier, så kanskje midtlivskrisen skal bli å slutte på alt og bare bruke tid på meg selv. Har fått meg hund, da.

Strutsen sa for 26d siden:

Ikke utenkelig at krisen er å til slutt begynne i korps igjen. :paranoid: Etter hundre-og-åtti-pil-og-bue-år siden jeg sluttet. Savner å spille tverrfløyte.

Jeg drømte for øvrig om en form for midtlivskrise (eventuelt midtlivsønske) i natt: Jeg drømte at jeg kranglet så inni granskauen med mine foreldre, en krangel som endte i at jeg kuttet alle bånd. I wish, ish.

Bortsett fra det så er jeg ferdig med krisen. Var en trøblete periode for noen år siden, men etter diverse løsninger, så har jeg, mann og barn det helt fantastisk! :elsker:

Fluke sa for 25d siden:

Jeg tror kanskje jeg fikk ekstrajobb på pub som en del av en midtlivskrise. Store unger som ikke trengte meg på kvelden i helgene, og lyst til å være sosial uten å bruke mye penger eller bli sittende for lenge å snakke med de samme folka ( :sparke: ).