Et vennepar av oss har kjøpt et hus i Italia. Det ligger idyllisk til, er stort og kostet rundt en million norske kroner. De månedlige utgiftene til strøm, vann og forsikring er også relativt lave.
Jeg tenker litt på om det kunne være realistisk for oss på sikt å kjøpe et feriehus et sted i Europa. Det trenger absolutt ikke være i Italia, men jeg tenker heller ikke Øst-Europa.
Er det noen som vet noe om hvilke land der er lettest å kjøpe eiendom i? Det må da være forskjeller på hvordan regelverk og byråkrati er fra land til land, antar jeg. Jeg tenker ikke først og fremst på selve prisen, men mer på trygghet og forutsigbarhet.
Jeg var i Portugal i fjor, og møtte mange europeere fra andre land. En tysker sa at Portugal er veldig lett for utlendinger å kjøpe bolig i, og visstnok mye lettere enn Spania.
Vi slo det fra oss. Jo flere nordmenn jo bedre sjans for agenter som handler på vegne av utenlandske boligeiere. Det er særlig forhold til reguleringer og feil på vann og strøm. I tillegg er det lokal og nasjonal lovgivning og regler, som skatter og bruke av gass. I Italia er det vanskelig for turister å registrere bil, må ha nasjonal ID. Ikke lov å bruke utenlandsk i mer enn 90 dager. Utleie er regulert i noen land. Jeg synes det ble svært vanskelig, og mer enn hva jeg er villig til å bruke på ferie.
Jeg har kjøpt ( og solgt) eiendom i 3 ulike land, Norge, Nederland og Spania. Jeg vil si at byråkratiet i Spania og Nederland er ganske likt, og byråkratiet er økende i alle 3 land.
Sjangsen for å bli lurt, særlig om man kjøper ubebygd land, er størst i Spania. Dersom man bruker en norsk/skandinavisk agent, må betale et mellomlegg for det. Jeg bruker et spansk advokatkontor, som familen har brukt siden 1985, og slipper derfor unna det mellomlegget. Muligheten for å velge et advokatkontor man stoler på, uten kjennskap til området er utfordrende. Både spanske og norske advokater i Spania kan ha andre moralske normer enn en forventer.
Som boligselger i Nederland, var den regelen om at et bud ikke er bindende før kontrakt er skrevet, til stor ulempe, og man opplever derfor at man kan få en kjøper som ikke er seriøs. Nå kom vi til slutt greit ut, og fant en ny kjøper som faktisk betalte mere enn den useriøse skulle.
Når det gjelder finansiering er det bransjer i begge disse landene som lever godt av å selge akkurat deg den finansieringen som de tjener mest på selv ( kommisjon), og det trenger ikke være den beste løsning for din situasjon. Litt som norske rådgiveere ansatt i banker, de gir ikke uavhengig råd, de gir det rådet de personlig har mest å tjene på.
Når det gjelder prisnivå, opplever jeg ikke hverken Nederland eller Spania, som særlig lavkost lenger. Men når man skal utføre vedlikehold er det fortsatt mye billigere enn i Norge.
Jeg har også hatt den drømmen, men så ser jeg hva det faktisk koster å eie noe i utlandet og å holde det vedlike. Eller ansvaret hvis det blir uvær / flom / jordskjelv osv.
Jeg har drømt om egen leilighet i Tyrkia, men nå jeg tenker på at det faktisk koster oss kun 10 000,- for hele sommeren å leie, så minner jeg meg på at jeg kan reise så enormt mye for det det ville kostet å eie. Plutselig er vi ferdige med stedet, barna blir større og vil ikke bli med mer f.eks, da kan jeg vi jo oppdage verden! (Og mye billigere å reise to stykker, enn fire)
Ei bekjent hadde leilighet i Spania som skulle selges, i ca 2008. Det var et vanvittig styr, altså!
