Leste en artikkel på forskning.no som jeg syntes var veldig interessant (lenke)
Jeg vet fra før av at jeg ikke liker å si ting høyt som jeg håper på, men som enda er uavklart. Jeg er redd for å "jinxe" resultatet. Og her var det et veldig interessant spørsmål i artikkelen:
"Morsomt" nok ville jeg ikke hatt noen kvaler med dette. Jeg tror bare jeg kan hindre positive ting å skje, jeg tror ikke jeg kan få dårlige ting til å skje :humre: Jeg ville dog aldri ha gjort det - for tenk om noen hadde lest det! Og ikke skjønt hva jeg la i det. Og hadde trodd det!! :skremt:
Nope, det ville jeg aldri gjort. Mest fordi jeg hadde følt det helt feil, og mye fordi min far hadde en skummel evne til å få ønsker av det mer makabre slaget til å gå i oppfyllelse. Jeg er pissredd for at slike sammentreff skal hende meg og, for den irrasjonelle delen av hjernen min hadde i såfall aldri tigitt meg.
Eg har null tru på at ein på noko som helst vis kan forutsjå eller påvirke tilfeldige hendingar i framtida ved hjelp av tankekraft. Det gir ikkje meining.
Når det gjeld å skrive den gitte setninga hadde eg syntes det var vanskeleg fordi eg ikkje ynskjer å lese noko slikt, ikkje fordi eg på nokon som helst måte var redd for at eg påverka framtida eller at det tilfeldigvis skulle komme til å skje. Eg er berre ikkje ein person som skriv slikt. Enkelt og greit.
Jeg har null tro på at det å skrive noe sånt kunne påvirket noe til å skje, men jeg vil ikke skrive det fordi det er ubehagelig for meg å gjøre det, og ubehagelig for den det gjelder å lese det. Det blir en veldig håndfast greie.
Jeg tror ikke man påvirker noe som helst ved å skrive dette, men ville selv ikke gjort det fordi det fremstår veldig uhøflig. Men i lenken, så omhandler vel dette tankegang rundt behandling av personer med sterke tvangslidelser, som lever svært vanskelige liv der de er styrt av egne tanker. DA kunne jeg nok gjort det, om jeg blir bedt om det. (Leste en annen gang om kvinne som var livredd for å drepe sin familie. Hennes behandling var å sove med stor kjøttkniv på nattbordet, sammen med mannen). Legen sier for øvrig at det er et lite tegn på at vi alle har litt tvangstanker, at vi ikke vil gjøre det. Men jeg trooor ikke det er derfor jeg ikke vil gjøre det. Det bare virker ... slemt..?
Nei, jeg heller tror ikke på det, men samtidig er det jo dette som er grunnen. Det blir på en måte "sant" når jeg skriver eller sier det (Jeg ville heller ikke ha sagt det høyt)
Det står mer om det i artikkelen jeg lenker til, men min forståelse er: De forsker på OCD som er en kompleks nevrologisk "tilstand" og dette var en test på om personer uten OCD hadde noe lignende.
Og det virker jo slik i denne tråden. Ingen her ønsker å skrive det, selv om de ikke egentlig tror det vil ha noen effekt.
Nei, det ville jeg ikke gjort. Det virker slemt og jeg ser ikke hensikten med å gjøre det for å bevise at jeg ikke tror på det. Jeg har ikke tvangstanker eller OCD utover det som er helt vanlig og innafor i et passe velfungerende liv. I hvertfall ikke utover at jeg nekter å skrive, eller si en slik setning, og i noen tilfeller trives med orden og system.
Dersom jeg skulle trodd på magisk tenkning, så skulle jo også flere av ønskene mine (og mange andres) gått i oppfyllelse, fred på jorden, stans av klimaendringene og en kur for kreft og liknende.
Jeg har anlegg for tvangstanker (rundt bakterier og skitt), men i dette tilfellet føles det ikke som det er tvangstanker som er årsaken til at jeg ikke vil skrive det. For jeg tror jo ikke noe vil skje annet enn at noen kan bli lei seg.
Nei, det ville jeg ikke skrevet. Ville ikke ønsket å se noe slikt på trykk.
Digresjon: Var i Tokyo på en kaffebar hvor fantastiske artister tegner i melkeskum. De tegnet hunden vår. Det var virkelig HELT likt akkurat vår hund. Ikke snakk om at jeg ønsket å drikke/ødelegge akkurat det melkeskummet. Drakk kaffen under, men lot skummet stå igjen.
Nei, og det har ingen sammenheng med tro på at det ville manifestert at det hadde skjedd, men at det er ugreit følelsesmessig.
Å tenke at det er sammenheng mellom motvilje mellom å skrive en slik setning, og en hang til overtro, høres ut som en teori laget av en robot uten kjennskap til menneskelige følelser.
Men det er jo en grunn til det oppleves ubehagelig? Så er det jo sikkert mange grunner til det oppleves slik, og det var dette jeg tenkte på da jeg laget innlegget. Både hvor sterk motstanden er, og hvorfor den er der.
Hvis du leser innlegget jeg lenker til så handler det om OCD, og det er ikke slik at mennesker med OCD nødvendigvis tror at det de tenker om tvangshandlingene sine er sanne. Personer med OCD er ikke mer eller mindre overtroiske enn "folk flest".
(Min personlige synsing: Overtro er basert på måten hjernene våre virker, så en viss grad av å inneha det er naturlig. Og noen har det i mer eller mindre grad)
Ok, stryk det med "overtro", men du brukte da begrepet "jinxing" selv i ditt HI, derav min ordbruk.
Grunner til at det oppleves ubehagelig å skrive en setning om at man ønsker at den man er aller mest glad i skal dø, handler for meg kun om at det er etisk langt ute på viddene, det er ikke mulig å abstrahere den følelsen nok til at det kan være et tankeeksperiment. Rasjonalet er tuftet på menneskelighet.
Jeg hadde aldri greid å skrive (eller si) noe sånt om noen som helst tror jeg. Verken folk jeg elsker/liker eller misliker sterkt. Ikke som et eksperiment engang. Jeg er ikke redd for å "jinxe" det, det føles bare grunnleggende feil å skrive/si noe sånt.
(Joda, jeg har noe jeg kunne tenkt/sagt at det hadde gjort verden til et bedre sted om de ikke var her mer, men å skrive at "jeg ønsker xxx døde i løpet av det neste døgnet" tror jeg ikke jeg ville fått til uansett.)
Ja. Da jeg leste artikkelen så ble jeg funderende på hvorfor. Det var klart for meg med en gang at jeg ikke ønsket å skrive det, men ikke like klart "Hvorfor".
Nå skrev jeg at tanken på at noen kunne lese det og tro det var det verste,, men med ettertanke så tror jeg ikke jeg hadde greid å skrive det selv om jeg var alene og kastet lappen inn i peisen i etterkant.
Er usikker på hva du legger i "etisk" her. For det er jo ikke skadelig for noen?
Og slik det fremstilles i artikkelen vil jeg si dette er viktig å forstå (altså ikke for oss her på FP, men generelt hvordan hjernen fungerer)
Er nok dessverre utdatert på Kant. Måtte titte litt raskt over etikk i snl.no før jeg svarte :humre: (er det rart jeg elsker å henge på FP? Her lærer jeg så utrolig mye)
Slik jeg oppfatter Kant så representerer han pliktetikken som sier at noen handlinger bare er gale. Så selv om det å skrive dette (teoretisk sett) kan bidra til forskning på OCD vil det fremdeles være galt fordi det å skrive (eller si) det bare er feil? :gruble:
Jeg vet ikke. Jeg bare kjenner at jeg har en motstand inne i meg bare ved å tenke på det, men jeg vet ikke helt hva motstanden er begrunnet i. Og derfor var det spennende å høre med andre, om de hadde tanker om det.
Det er morsomt å diskutere etikk på denne måten. Jeg synes for eksempel det er «dårlig» - uetisk, om du vil - å tråkke på insekter med vilje, eller å skremme duer med vilje. Men jeg synes ikke det er noe problem at folk tråkker på insekter når de går, eller at duer blir skremt fordi det kommer en sykkel farende forbi dem.
Jeg synes altså problemet er oppførselen, ikke konsekvensen; jeg synes ikke dyr har rett til å ikke bli skremt eller tråkket på, men jeg synes mennesker har et ansvar for å ikke gjøre det med vilje.
Ikke superrelevant for hovedspørsmålet her, bare en tangent til dette med hvorvidt konsekvensen er avgjørende for hvor (u-)etisk noe er.
Jeg synes ikke nødvendigvis «jeg ville ikke gjort dette fordi det føles galt for meg å gjøre det» er helt det samme som «det er [objektivt] uetisk å gjøre dette». Det er veldig mange ting som ikke er åpenbart 100 % etisk eller uetisk. Jeg synes jo også at dersom noe har en stor positiv verdi, så er det en god ting å gjøre denne tingen, selv om den eventuelt også har en liten negativ verdi. Pluss at dersom en person selv ikke føler at det er galt å skrive en sånn setning, så synes jeg personlig ikke det er feil av dem å gjøre det.
(Og så er det veldig mange ting som noen mennesker kan reagere negativt på (homofile som leier hverandre på gata, bare for å ta det første eksempelet jeg kom på), men som jeg på ingen måte synes er uetiske av den grunn.)
Ja. Og den reaksjonen kan jo også være godt begrunnet. Eksempelvis, den som reagerer gjør det fordi vedkommende kommer fra et land hvor homofile blir forfulgt og reagerer negativt som en form for "beskyttelse" av personene. Det kan være farlig for dem å holde hender, de kan bli utsatt for hets.
Dette er grunnen til at jeg heller ikke hadde klart å skrive det. Og hvis det var en mulighet for at vedkommende skulle kunne lese det og bli skikkelig lei seg.
Min eneste "overtro" er at jeg "føler" (ikke tenker) at jeg kan jinxe ting. Jeg banker i bordet stadig vekk. :knegg:
Så det ville faktisk vært grunnen til at jeg ikke ville gjøre det. Det er sikkert et lite snev OCD i det, noe jeg ikke har masse av ellers, men alle har vel litt.
Jeg hadde aldri klart å skrive en sånn setning. Ikke fordi jeg er overtroisk,men det er vel fordi jeg ville syntes det var ubehagelig å lese det,som i at jeg skulle tenkt den tanken.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
