Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Da jeg skulle lage denne luken, må jeg innrømme at hodet var ganske tomt for ideer. Derfor tok jeg en liten sving innom AI. Jeg vet at AI-genererte innlegg ikke er lov, men å idemyldre litt med en robot? Det må da være innafor. :vetikke:
Vel, ideene den kom med var ikke akkurat gull, de minnet mer om gråstein. For det er grenser for hvor interessant det er å få vite at man spiser KFC til julemidddag i Japan, at man i Venezuela ruller julen inn ved å gå på rulleskøyter til julegudstjenesten eller at man på Island har Jólakötturinn, en gigantisk og ganske ufin julekatt som i følge myten spiser mennesker som ikke har fått nye klær til jul. Hvis det i det hele tatt stemmer, det er grenser for hvor mye man skal stole på han der chatgpt. Men det fikk meg til å mimre om min barndoms juletradisjoner. Kanskje kunne jeg finne frem bildet av unge Adrienne som stolt gikk rundt juletreet i den nydelige, røde strikkekjolen sin og lage et innlegg om å gå rundt juletreet og synge julesanger i mormors stue? Opp på loftet bar det for å finne fotoalbumet. Bomtur. Albumet var ikke der. (Polyanna: Ikke si det til mamma!)
Men det jeg fant, var en boks full av gamle skoledagbøker fra den gang jeg var ung og dum.
Vi begynner med året 1988–1989. Det var høsten vi fikk vite at Norge skulle være vert for OL på Lillehammer. «Last Christmas» og «Do They Know It’s Christmas» var fortsatt populære på kassett, og gavene som stod høyest på ønskelisten hos mange barn var Walkman.
Skoledagboken min det året var Pusur, som fortsatt en av mine favoritt-tegneserier. Jeg vil tørre å påstå at disse to stripene beskriver meg ganske godt. Bare spør Palmen. :knegg:
Året etter gikk jeg siste året på ungdomsskolen og hadde oppgradert fra Pusur til boka med det svært beskrivende navnet «ÅTTININITTI». Dette var året Berlinmuren falt, og ungdommen hadde oppgradert fra å ønske seg Walkman til å ønske seg videospiller.
Utenpå skoledagboken hadde filosofen i meg begynt å våkne. Der finner vi disse eminente sitatene, skrevet med grønn penn på blanco:
«Slapp av, det er stress nok til alle» og «En liten mann er også en mann».
Jeg har ingen unnskyldning å komme med til 2025-versjonen av meg selv. :flau: :flau:
Inni boken, derimot, får man svært gode råd til hva man kan kjøpe i julegaver til sine nære og kjære:
Til naboen: Rapp postkassen deres, pakk den inn og gi den i presang. De blir sikkert glade for å få den tilbake.
Til far og mor: Gåstol, rullestol, høreapparat, forstørrelsesglass, ullteppe, smekke, stokk eller krykke.
Til søsken: Ingen verdens ting – du får sikkert bare noe billig søppel av dem.
Til kjæresten: Noe du vet han eller hun ikke har bruk for, men som du godt kunne tenke deg selv.
Til besteforeldre: Dynamitt, motorsykkel, hoppski, fallskjerm eller Rambo-kniv. Det er viktig å få litt fres i besteforeldre.
De avslutter så fint med å si at med disse tipsene er julen nødt til å bli en kjempesuksess. Så herved er rådene gitt videre til dere alle. :værsågod:
De neste årene daler kvaliteten på bøkene mine, og vi hopper galant over de årene jeg valgte kristne skoledagbøker, der innholdet rundt jul er bibelvers. Fint og velment, men ikke samme humoristiske schwungen over det.
Det året jeg var russ hadde jeg bestemt meg for at kristen skoledagbok ikke var helt min greie lenger. Da valgte jeg den resirkulerte varianten «Lefsa». Utenpå står disse vakre sitatene:
«De tårene man svelger er bitrere enn dem man feller» og «Den dumme rydder og rydder, geniet behersker kaos».
Jeg trenger kanskje ikke si at min mor lo seg fillete av at jeg valgte det siste som motto på russekortet?
Men inne i boka finner man dette gullkornet for desember 1992:
«Hvorfor menn er så slappe i jula? Jo, det er fordi staken er på bordet, bjellene på treet, og pungen er tom!»
Så til dem som klager på dagens ungdom: Ta en tur innom 30 år gamle skoledagbøker.
God jul, folkens, og kom gjerne med deres beste minner fra ungdommens jul! :gave:
Så morsom luke! :D Jeg fikk lyst til å grave fram de gamle skoledagbøkene mine, for jeg er ganske sikker på at jeg har tatt vare på noen av dem. De fra videregående er tapetsert med lapper fra venninner i timene og handler om helgeplaner og slikt. Nei, vi var ikke særlig modne ...
Skoledagbøker altså! De ble så tykke, fulle av utklipp, bilder, artige binderser (jeg husker en favorittjulegave: en diger boks med enorme mengder binders i neonfarger! Var ikke så kravstor). Elsket dem. Og får åndenød og kaldsvette når jeg finner dem igjen og blar i dem. Det er cringe på høyeste nivå.
Jeg hadde også Pusur-dagbok (89/90, tror jeg?). :nemlig: Min favoritt fra den er stripa hvor Harald kjøper de aller billigste flybillettene så de må sitte ved siden av et skjelett og matserveringen er at de får kastet havregrøt og buljongterninger på seg. Og når de skal av, er det ingen trapp ned fra flydøra. :knegg:
Vi rangerte vel skuledagbøkene etter kor tjukke dei var. Ei tjukk skuledagbok = ei bra skuledagbok. Pusus fyrst, så Lefsa.
Mine vart sendt til det store arkivet med renovasjonsbilen for nokre år sidan. Kosa meg med mimring, tok ut bilete som var artige å ha og kjente på at takk for alt, men denne sida av mor si skal mine barn sleppe å forholde seg til. :humre:
:knegg:
Herlig. Jeg husker også noen år med skoledagbøker. Jeg hadde Pusur et par år, og så gikk jeg vel over til Topp.
Skulle nesten ønske at jeg hadde tatt vare på disse, men de ble nok kastet da mamma solgte leiligheten og flyttet for 20 år siden.
Mimrer tilbake til mine egne Pusur, Topp og Lefsa! :hjerter:
Jeg var aldri kristenprektig - men noen år laget jeg faktisk en slik kalenderbok selv. Lenge før alle andre begynte med slike "bullet-point" og scrap-bøker. :kry:
Opererer fortsatt med fysiske kalenderbøker da. :elsker:
Skoledagbøker :hjerter: Jeg hadde også flere. Det er liksom aldeles for mye av innsiden min som er smurt utover absolutt alle sider, ekstra lapper og nærmest vedlegg... Alt handlet vel egentlig om gutter og hva som skjedde og ikke skjedde. Mest det siste. Jeg tror jeg hadde Topp skoledagbok først, så var jeg også innom Pusur og Lefsa, før jeg endret kurs og tok en runde med bibelvers og Venner skoledagbok. Skoledagbøkene ble en slags dokumentasjon på min usikkerhet og vingling som ung, jeg har kvittet meg med noen av dem for at de ikke skal bli lest!
Takk for mimring. Jeg hadde også "ÅTTININITTI", men det var det året jeg gikk i 8. klasse. Jeg husker at de kule jentene i klassen ikke hadde ledige sider igjen i sine skoledagbøker når vi passerte jul. Jeg var ikke helt der. jeg sparte på sidene mine og bøkene var nesten tomme også ved skoleårets slutt. :nemlig: Jeg var ikke så veldig kul ... for å si det litt forsiktig.
jeg fortsatte å være ukul, så de to siste årene på videregående, så hadde jeg filofax; i skinn! Men så begynte jeg altså rett på NHH etter vgs, så det var nok helt på sin plass :knegg:
Jeg har flere av mine skoledagbøker liggende. Har lurt på å kvitte meg med dem, men det er litt vanskelig å kaste minnene. Særlig hilsnene fra ham jeg var litt forelsket i, og som døde (av en overdose, om jeg skal gjette) for noen år siden.
Artig luke! Jeg hadde Lefsa og Pusur og litt forskjellig.
Jeg husker ett av mine såkalt kloke ord fra den tiden: "Fyll er falsk idyll". Jeg nevnte det i en bursdag jeg var sist uke, og de holdt på å le seg skakke. Det var tider ja.
