Jeg leser alltid varedeklarasjonen på matvarer jeg kjøper, men har inntrykk av at det ofte blir sett på som litt sært. Jeg på min side syns det er rart at folk ikke vet hva de putter i seg og familien sin. Så - leser du bakpå eller ikke?
Jeg gjør det og har gjort det så lenge jeg kan huske. I disse dager er fokuset størst på alle produkter med feks. herdet fett, og de settes tilbake i hyllen. Mannen vil nesten ikke gå i matbutikker med meg på grunn av det. :fnis:
Jeg stemte ja, men det er stort sett fordi jeg allerede vet innholdet i varer vi kjøper til vanlig (matvaretabellen er min venn). (Dvs. jeg står stort sett aldri og leser varedeklarasjonen i butikken i praksis.) Dessuten lager vi stort sett maten fra bunnen av.
Jeg leser ikke på junk - hvis vi kjøper det så kan vi like gjerne kjøpe løpet ut.
Nå kjøper jeg så lite halv- og helfabrikata, at jeg ikke gidder å bry meg med det lille jeg kjøper. Tidligere var jeg mer opptatt av innholdet, men nå kjøper jeg så og si bare "rene" produkter og da er det jo ikke noe hokuspokus med det.
Ofte, men ikke alltid (så det ble "Annet"). Jeg stoler for eksempel ganske mye på at pasta ikke innholder så mye skummelt selv om det er i en litt annen form enn jeg vanligvis handler. (Hvis produsenten er kjent that is, ukjente produsenter leser jeg alltid varedeklarasjonen til samme hvor kjedelig varen er).
Jeg har stort sett kjøpt den samme maten i alle år og ser ikke noen grunn til å studere innholdet. Jeg regner med at alt er trygt å spise, ellers ville det vært fjernet fra hyllene.
Jeg leser alltid på nye matvarer, greit å vite hva som er i, og jeg blir stadig overrasket og setter ting tilbake i hyllen. Ting som ser "ekte" og sunt ut er ikke alltid det om en lese på lappen.
Feks.:
"Grovbrød" som har fint hvetemel som hovedbestanddel.
Noras hjemmelagde jordbærsyltetøy inneholder for eksempel 20% mer jordbær og mindre tilsatt sukker enn bestemor Lerums, som skryter av at det har mindre sukker - mindre enn hva sier de riktig nok ikke noe om på glasset.
Gilde ovnsbakt leverpostei inneholder mye mer jern enn Stabburets "barneleverpostei" som en del helsesøstre sier at barna må spise fordi den er den eneste som er jernberiket, Gildes inneholder i tillegg mer kjøtt som gjør at også proteininnholdet er høyere. :nemlig:
Det hender i alle fall titt og ofte at jeg kjøper næringsfattig mat full av fett og/eller sukker - med åpne øyne, og uten at jeg trenger å sjekke innholdsfortegnelsen for å skjønne det. :dum som et kneippbrød spekket med herdet fett:
Fett og sukker er ikke farlig. Jeg føler ikke akkurat at jeg utøver noen risikosport når jeg sitter og trøkker marsipan inn i trynet.
Du aner ikke hvor mange som blir overrasket over at det er sukker i ketchup! Og at fiskepudding er stort sett laget av stivelse. Og at potetmos fra pose er svært lite næringsnyttig, men i stedet inneholder uhorvelige mengder salt. For eksempel.
Før leste jeg sjelden varedeklarasjonene, mest fordi jeg visste fra før av at ketchup inneholder sukker og sånne ting og fordi jeg spiser stort sett bare mat laget fra grunnen av.
Etter jeg ble sammen med mannen min som er allergisk mot egg, nøtter og skalldyr finleser jeg varedeklarasjonen på alt.
Ja, stort sett. Vi lager det meste fra bunnen, så det er ikke mye hel- og halvfabrikater som blir kjøpt, så det er ikke så mange varer det er snakk om.
Jeg er mest hysterisk når det kommer til dusj/såpe/shampoo/tannkrem etc. pga. min egen allergi. Dessuten setter jeg min ære i å unngå parabener. :hysterisk mamma:
Det er stort sett når jeg handler alene (uten barn) at jeg har tid til å stå ved butikkhyllene og finlese, og kan glatt bruke en time på å handle på kveldstid i en forholdsvis liten butikk. :o Jeg prøver også å unngå herdet fett, palmeolje og store saltmengder.
Nå spiser jeg ikke mat full av sukker og fett. Jeg baker brødene selv og prøver å holde de så sunne som mulig. Jeg fråtser en del med sauser, men det er sjelden. Når det gjelder råvarer og grønnsaker ser jeg jo på varen hva den består av. Jeg er ei godt voksen dame og spiser den maten jeg liker. Nymotens slankemat liker jeg ikke, selv om jeg er på slanker konstant. Lettprodukter er jeg skeptisk til. Hvilke varer mener du jeg skal sjekke?
Når det gjelder småen er jeg nøye med at han får i seg sunn mat.
Ja, leser alltid varedeklarasjonen, fordi jeg har cøliaki. Utrolig hvor mange produkter de klarer å slenge gluten oppi, tilsynelatende kun for moro skyld.
Men før jeg fikk diagnosen for et års tid siden, leste jeg sjelden varedeklarasjonen, annet enn når jeg lurte på om det var kunstig søtning eller vanlig sukker i noe, f.eks. Det har derfor medført litt omstilling å plutselig måtte lese bakpå alt, og jeg glemte meg også et par ganger i starten (sjeldnere nå).
Kan ikke fatte at så mange av dere gidder å bruke så mye tid på å lese bakpå varer når dere er i butikken, hvis ikke dere er nødt??
Jeg leser ikke lenger bakpå alt, så lenge jeg sjekket samme vare for kort tid siden. Men det hender jo at de endrer oppskrifter, så det gjelder å følge med innimellom..
Det er muligens mange som ikke vet det, men jeg synes mediene er flinke til å mjære om den slags. Sjøl spiser jeg ufortrødent ketsjup og potetmos på pose den ene gangen i måneden det er aktuelt - mot bedre vitende, altså. :eek: Jeg ser ikke noe behov for å leve på diett.
Og de som ikke får med seg denslags i mediene, er neppe blant dem som går og nileser bakpå varer i butikken, altså.
Jeg er heller ikke redd for ketchup, og en og annen kjeks med transfett (så lenge den er glutenfri, da). Jeg er oppfostret på halvfabrikata, håper ikke det kommer til å forfølge meg resten av livet!:paranoid:
Jeg har dessverre såpass liten peiling at det ikke hjelper meg noe særlig å vite at mat inneholder dinatriumfosfat,natriumglukamat eller annattoekstrakt.
Er heller ikke flink til å sjekke f.eks leverposteityper opp mot hverandre, eller lese hva wienerpølser inneholder.
Hvilke varer er det dere sjekker? Melkeprodukter, f.eks? Oster?
Jeg sjekket faktisk nettopp inneholdet i en frokostblanding, men det hjelper meg liksom ikke å vite hvor mange g "energi" den inneholder, eller om stivelse alltid er usunnt.
Hvilke varer jeg mener du skal sjekke? :humre: Jeg mener iallefall ikke at du skal sjekke bakpå purreløken, for der står det neppe noe. Jeg snakker selvsagt om varer som er fabrikkprodusert. Jeg finner det iallefall veldig nyttig å vite hvor mye kjøtt det er i kjøttprodukter, og hva de ulike påleggstypene inneholder. Posesupper og slikt kjøper jeg ikke, nettopp fordi jeg vet hva det inneholder.
Men dere skjønner vel hva det betyr når det står x antall gram tilsatt sukker i en frokostblanding? Det er iallefall nok til at jeg styrer unna det som hverdagskost.
And there’s also labels in supermarkets; you’ve got labels on the food stuff now, so you can- it says “Four grams of protein,” you go, “Ah!” Is that good? Is that far too little protein? Is it you’re gonna die of protein shortage, or you’re gonna overdose on it? “0.02 milligrams of sodium.” Sodium explodes in water. Do I need 0.02 milligrams of that? Calcium- can you overdose on calcium? Can you go… (grins impossibly, miming having huge teeth) “Well, I think there’s too much calcium in your diet.” “Yes, that’s what I thought.” “Are you eating a lot of chalk salad?” “Yeah…”
Om jeg kjøper matvarer jeg ikke kjenner innholdet på ut og inn leser jeg. Har en matallergiker i huset og jeg vil dessuten gjerne unngå smaksforsterker og herdet fett.
Selvsagt. Vi spiser kun havregryn vi, men jeg testet en special activ K eller noe sånt her om dagen.
Jeg har jo sunnt matvett og vet jo hva som er direkte dårlig mat. Kjøper sjelden halvfabrikata, tror jeg. Hva er det dere kaller halvfabrikata? Gryterett-poser? Vi bruker ikke sånne ting, lager det aller meste fra bunnen, og som du selv påpekte- det står ikke noe på baksiden av purreløken. (hvor er forresten baksiden av en purre? :knegg: )
Vi er ikke allergisk mot noe, lager maten stort sett fra bunnen (i hvert fall den vi serverer til barna og spiser til hverdags), og den søplematen og godisen som jeg spiser spiser jeg uten å bry meg en døyt om hva den inneholder. Jeg kjøper ikke den slags i formening om at det er sunt. Men det er ikke alltid jeg bryr meg om å være så fryktelig sunt, hvis du skjønner hva jeg mener. Det hender rett som det er at jeg gir blanke f i både glutamater og ander ol-er og at-er.
Eg har ikkje den store peilingen i det heile tatt. Men eg tåler ikkje glutamat og andre smaksforsterkara. Men det er ikkje alltid at det står glutamat på pakningane. Så eg sendte mail til mattilsynet og fekk tilsendt ei liste over kva nr smaksforsterkarane har.
Kort og godt, ingen e stoffer som starter på 600 kjem inn i dette huset.
Normalt sett ikke. Hvis jeg skal ha noe spesielt allergivennlig, eller det er et nytt produkt jeg ikke vet hva er, da leser jeg varedeklarasjonen. Men for det meste kjøper jeg det som ser godt ut.
Ja, det gjør jeg - ikke for at noen av oss er allergiske eller fordi vi er spesielt opptatt av tilsetningsstoffer, men bare for å finne ut hva ting er før jeg kjøper dem. Bildet på pakken og navnet på varen er veldig sjelden nok til at jeg kan være sikker på hva dette egentlig er og om det er noe jeg har lyst på.
for i dag leser jeg på en grøt mann har kjøpt til snoopy.
Tine sin småfolk, mildfulkorn med no frukt og den inneholder palmeolje, solsikker og en til olje...
Jeg gjør det som oftest, men av og til glemmer jeg det i butikken og leser det når jeg kommer hjem i stedet. Vi har også allergi og matintoleranse i familien så det meste må uansett lages fra bunnen.
Den her skjønte jeg forresten ikke. Er det fullstendig på trynet å ha et ønske om å vite hva man spiser? :confused: Jeg på min side kan ikke fatte at det går an å lukke øynene for at det fins stoffer i mat som kan virke uheldig på kroppene våre, og det virker fullstendig tanketomt å ha en sånn holdning som du viser her.
Selvsagt er det ikke på tryne å ville vite hva man putter i seg. Jeg bare undret meg på en litt respektløs måte, kanskje. Det blir jo aktuelt igjen når man hører om benzosyre og sånt. Selv leste jeg sjelden bakpå varene (visste jo uansett ikke hva jeg skulle se etter), og etter at jeg ble nødt til å gjøre det pga cøliaki, synes jeg det er veldig slitsomt.
Anbefaler fiskepudding/fiskekaker/fiskeboller fra Lofoten (produsent), de inneholder MYE fisk og ingen kunstige tilsetningsstoffer.
Potetmos fra pose hørte jeg i et eller annet TV-program at var omtrent like næringsrikt som kokte poteter. Det påstår forresten Mills selv også. Men posene inneholder tilsetningsstoffer som natriumglutamat og dinatriumfosfat, som ikke er bra for små barn. Dette oppdaget jeg nylig.
Jeg leser alltid på nye matvarer. Må jo det for å se om jeg kan spise dem. Også har det blitt vane å sile ut mest mulig av det resten av familien skal spise på en del ting også. Transfett feks får de ikke spise når det er jeg som handler.
Leser ikke. Orker ikke bekymre meg så mye om det som er i maten. Lager helst mat fra bunnen av og baker brød selv.
Leser på pakkene mens jeg spiser, f.eks pålegg, men ikke i butikken. Det har jeg aldri tid til.
Jeg ser faktisk ikke på datostemplingen heller. :ærlig:
At Mills sier at pose potetmos er like næringsrikt som kokte poteter kommer vel i samme kategori som når tobakk produsentene sa at røyking var sunt, og det er ikke så mange år siden.
Det var fra den ene ytterligheten til den andre.
Men det ble også sagt på et tv-program for noen måneder siden, om det var forbruker helse eller hva husker jeg ikke. Noen andre som har hørt dette?
Uansett, hjemmelaget potetstappe er hundre ganger bedre.
Jeg stemte "annet" siden jeg ofte leser, men ikke alltid. Vi har ingen allergier eller intoleranser og har sluttet med halvfabrikata (stolt!). Vi spiser lite brød og kjeks, men jeg pleier jeg å sjekke slike varer. Jeg sjekker pålegg, juice, yoghurt og frokostblandinger (særlig sukkerinnholdet), det er vel det. Ellers spiser vi "rene" matvarer. Junk er junk, da kan det være det samme. Altså sjekker jeg ikke godis, pølser og ferdigpizza, det spises såpass sjelden likevel og jeg vil faktisk helst ikke vite hva det inneholder.
Tillegg: Jo, jeg har visst sjekket pølser og ferdigpizza også, når jeg tenker meg om. :sparke:
Man kan ha god samvittighet når man spiser pølser fra Grøstad Gris! Kjempegode og uten tilsetningsstoffer, og fra lykkelige griser.
Det finnes også økologisk pizza fra Dr Øtker.
Og nydelig Stangekylling.
Dessverre er jeg slett ikke flink nok til å prioritere økonomisk, eller tidsmessig - det går nok endel i halvfabrikata. Fiskepinner, pizza, tomatsuppe m.m.
Grøstad Gris har kjempegode pølser, ja! Dessverre ikke alltid like lett å få tak i for meg, men nå spiser vi pølser kanskje to ganger i året, så det representerer ikke så stort problem. Jeg ville nok ha spist pølser oftere dersom virkelig gode pølser var litt lettere å få tak i. Stangekylling har vi også i blant, og det er nydelig. Ferdigpizza spiser vi heller ikke så ofte, men når vi gjør det er det fra doktoren.
Hey, jeg høres jo ut som en helgen, her. :fnise: Men det har faktisk vært uproblematisk å kutte ut halvfabrikata. Tomatsuppe lager man selv i en fei, for eksempel. Den største utfordringen for min del er planleggingen.
Morsomt at denne tråden kom opp igjen. Den ga meg faktisk en vekker den gangen.
Jeg sliter litt med å finne leverpostei uten alle de skumle konserveringsmidlene...? Og så må de i tillegg være uten hvetemel, men det viktigste er jo hva jeg putter i barna, da. Må jeg begynne å lage leverpostei selv, og er det særlig sunt med tanke på miljøgifter i lever? :forvirra: