Jeg leste i en artikkel i Aftenposten at man i en landbsy i Namibia nå skal innføre GMI / borgerlønn som et prøveprosjekt for å se om det fungerer, og så etterhvert utvide det til flere landsbyer og til slutt hele Namibia.
Jeg synes dette er veldig spennende, og håper vi blir oppdatert underveis på hvordan dette går. En av hovedkritikkene mot GMI, er jo at folk flest ikke kommer til å gidde å jobbe da, og at man vil øke gapet mellom fattige og rike.
Jeg tenker som så at det kan være et lurt steg i et sånt fattig land, og at om det øker gapet mellom fattige og rike, så gjør ikke det noe, så lenge ingen lever i sult og nød. Og jeg tenker som de har tenkt at det vil jo være en glimrende mulighet for flere til å kunne bygge opp en egen inntekt når en har midler til å starte med.
Om man derimot innfører det her i landet, så har jeg litt mer betenkeligheter angående gapet mellom fattig og rik, og jeg har også litt tanker om det kan føre til inflasjon? Men i utgangspunktet, så er jeg likevel positiv til å innføre GMI i Norge. Jeg tror det vil være positivt for samfunnet vårt. Man kan jobbe så mye eller lite som man vil, man kan ha større muligheter til å prioritere familien i perioder. Og selv om kritikere sier at dette vil gå ut over samfunnsøkonomien, og produktiviteten i landet, så tror jeg ikke at folk flest ønsker å bare være hjemme, og jeg tror heller ikke at de menneskene som ønsker å jobbe i dag vil endre mening av den grunn. Jeg tror det alt i alt vil være en positiv ting, fordi man da også vil avskaffe selektive velferdsgoder og bare ha universelle. Dette vil gjøre at vi besparer mange penger i administrasjon, samt at jeg tror at syke lettere vil bli friske, fordi de ikke kommer inn i et system der de må bruke krefter de ikke har til å få den støtten de har rett på, samt at man slipper unna stigmatiseringen.
Hva tenker dere? Til prosjektet i Namibia, og til GMI i Norge?
Jeg er i utgangspunktet motstander av borgerlønn. Mitt ankepunkt er først og fremst at det er et passiviserende tiltak. Folk tar lenger utdannelse og de lever lenger. I tillegg er kommende fødselskull mindre enn de har vært. I sum medfører dette at det er færre bidragsytere og flere mottakere av sosiale goder. Jeg mener dette taler for å oppmuntre (om det så er riset bak speilet) til å bringe flere personer ut i arbeidslivet, og jeg tror borgerlønn vil være en bremsekloss i denne prosessen. Og med åpne grenser i EU frykter jeg at en slik velferdsgode fort kan medføre utgifter som løper løpsk.
Så spennende! Håper vi får høre mer om hvordan det går. I et fattig land kan nettopp dette være den lille forskjellen som gjør at fler barn blir sendt til skole, og økt trygghet i f.t. fremtiden kan gjøre at folk i større grad benytter seg av familieplanlegging.
I Norge? Jeg er absolutt tilhenger, men jeg lurer litt på hva alle saksbehandlerne skal gjøre i stedet? Men kanskje det går finfint, kanskje de egentlig ville flytte til Setesdalen og redde et gammelt bruk uansett? Men er det ment på toppen av hva man ellers måtte tjene, eller bare for dem uten ordinær inntekt? Hvor skal grensene gå og hvem skal avgjøre hvem som skal få?
Jeg finner ikke noe info om dette på SSB. Noen som vet om det er gjort konsekvensanalyser av en slik modell i Norge? Venstre snakker varmt om dette, men har det et reelt samfunnsøkonomisk fundament eller er det kun en prinsipppsak?
Hvorvidt en person har et narkotikaproblem eller ikke tenker jeg er ganske irrelevant i forhold til stønaden som gis, det være seg borgerlønn eller sosialhjelp. Man gir ikke økonomsik støtte til folk som har narkotikaproblemer for at de skal slippe å prostituere seg (rus koster nok veldig mye mer enn det man kan tilby), men for å sikre mulighet for et nøktern levestandard.
Jeg har ikke lest så mye om borgerlønn, men jeg regner med at det kommer til å skje endringer i forhold til ytelser og lovgivning som følge av NAV-reformen.
Apropos det Bequita siterte, så må jeg si at jeg synes det var en ugrei holdning til folk med narkotikaproblemer. Selvsagt skal en person med et narkotikaproblem ha samme rettigheter økonomisk for å sikre tak over hodet som alle andre som faller utenfor. Det gjøres også i dag, men i mange tilfeller og i samråd med brukerne selv betales husleia direkte til utleier f.eks. Problemet med denne gruppen er at man i praksis ikke kan følge opp haugevis av vilkår for hjelp. Det er f.eks lite hensiktsmessig å sette vilkår om å være aktivt arbeidssøkende for en person som lever på gata. Det samme gjelder mange forskjellige mennesker, med ulike problemstillinger. Disse blir gjerne oversett av politikere med store vyer som tror at arbeid er løsning på alles problemer.
Jeg mener at borgerlønn kan fungere, i hvert fall i et samfunn som Norge.
Poenget må være at vi uansett ikke lar noen sulte eller gå uten bolig. Men vi lager utrolig mange byråkratiske og tungvinte ordninger rundt det. En borgerlønn må være en absolutt minimuminntekt. Man skal kunne klare seg, men det må lønne seg å jobbe (og det er her ikke-økonomen er usikker på utregningene).
Tenk så mye penger vi hadde spart på å ikke ha et tungvint byråkrati rundt studielån, det jobber ganske mange mennesker i Lånekassen, på at sosialkontoret kunne konsentrere seg om å hjelpe mennesker heller enn å vurdere om de har rett til sosialstøtte, ogsåvidere.
Jeg har ikke sett på utregninger og er klar over at det er mange vanskelige sider, men jeg tror at det kunne fungert, og jeg skulle gjerne sett at vi prøvde det ut.
Nå er jeg ingen ekspert på Namibia eller økonomi, men jeg syntes det hørets ut som et bra tiltak, for å sikre de fattigste i det landet, og gi dem en mulighet til å kunne utnytte sine egne ressurser bedre, gjennom f.eks. å kunne tilby barna sine skolegang, "investere" så smått i egen virksomhet el.l. (ala mikrokreditt?). At det internasjonale penge-et-eller-annet var skeptiske, forundrer meg jo ikke, de er vel mer opptatt av utbytte enn av enkeltmenneskers velferd. jeg kan ikke tenke meg at et slikt tiltak vil kunne virke passiviserende i et et samfunn hvor de fleste helt sikkert har behov for å tjene mer enn det en slik borgerlønn gir. De fleste mennesker vil uansett streve etter å ha noe meningsfylt å bidra med.
Her i Norge ser jeg ikke noe behov for borgerlønn, men et bedre sosialtilbud og et mer velsmurt byråkrati rundt dette. NAV-reformen er jo ennå ikke ferdig implementert, men intensjonene i denne virket jo lovende, i alle fall.
