Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
... sa en gang en liten pike, men også Joel Robert Poinsett - USAs første ambassdør til Mexico, i 1825.
"Hva vaser du med nå, Maverick?", tenker kanskje den vante bloggleser, og lurer på om jeg har en plan om trekke inn internasjonal politikk på den andre siden av globen inn i kalenderluken?
Håneida! Ambassadør Poinsett var nemlig, i tillegg til antagelig mye annet, en ivrig gartner, og falt pladask for den flotte meksikanske planten med det latinske navnet Euhorbia Pulcherrima, i USA kjent som Poinsettia, og hos oss her på berget kjent som, (drumroll), JULESTJERNE!
Den mest julete av alle juleblomster, spør du meg, og ambassdør Poinsett valgte umiddelbart å ta den med over grensen (dette var før muren ble bygd) og introdusere den i det amerikanske samfunnet. (Nutildags ville den antagelig bli gjort til kompost av ICE, men det trenger vi ikke snakke om nå.)
Poinsettiaen, eller julestjernen, har i følge informasjon jeg fant på internett (heh) også en veldig søt meksikansk legende knyttet til seg. Det handler om den unge, fattige jenten Pepita, som ikke hadde noen gave å gi Jesusbarnet på julegudstjenesten - men ble trøstet av sin fetter Pedro, som sa (og dette er verdt å merke seg!) at selv den mest beskjedne gave, gitt med kjærlighet, ville være akseptabelt for Jesus. Pepita tørket tårene med sitt (antagelig loslitte, hullete) lommetørkle, og plukket med seg en bukett av "weeds", (her vil jeg tro man mener stilker og grener av den mest ydmyke sort, ikke andre tolkninger), og gikk inn i kirken, hvor hun umiddelbart ble fylt med glede og begeistring og antagelig kristen godvilje, og la kvistene ved føttene til Jesusbarnet. Og - lo and behold! - på mirakuløst vis blomstret de vakreste røde blomster fra grenene! Et helt ekte julemirakel! Også kalt "Flores de Noche Buena".
Nå er Julestjernen en yndet gaveblomst, litt ironisk her i de nordlige strøk all den tid den jo ikke tåler et hint av kulde og må pakkes godt inn når den selges over disk i (tidligere) normalt vintervær, og for meg er det innertier for å uppe julestemning i sjelen, å omgi meg med de vakre røde blomstene. :takker:
Og lukens budskap får være:
Hør på fetter Pedro, det ER faktisk tanken som teller, og fuck ICE, Trump og hans kumpaner. :xmaskiss:
Fin luke og fin blomst, bare synd at jeg bor i et hus fullt av allergikere. Men det er stas å se julestjerner rundt forbi. Den er akkurat passe overdådig.
Kan også legge til mitt private juleminne da mor og tre døtre feiret julen på granca og kjørte rundt med leiebil. Etter langt om lenge kom vi til byen som heter St. Lucia for å se på en gammel kirke. Der vokste julestjerne som klatreplante rundt inngangen på kirken. :tryllestav: Det var nesten magisk. Tar høyde for at mine biologiske kunnskaper ikke var på topp som 10-åring...
Fuck ICE indeed! Jeg elsker julestjerner, men den ER jo verdens dummeste "la oss drasse denne rundt om kring midtvinters"-blomsten for norsk klima, ja.
Jeg har blitt allergisk med årene, men i mitt forrige liv, i forrige årtusen så hadde vi ei julestjerne som ble en liten busk til slutt. Den ble satt i drivhus hos en julestjerneprodusent hver høst for lysbehandling, og kom rød og fin hjem igjen til jul.
... og 12te desember er altså da den amerikanske Poinsettia-dagen, det glemte jeg å skrive. :knegg:
Jeg har jobbet i blomsterbutikk i et par juler i min ungdom, og innpakkingen av julestjerner som skulle fraktes i 20 minus i fjellheimen, var en øvelse. Men de er verdt det. :elsker:
Så fin luke! Og for en julefortelling om jenta med ugresset, veldig rørende. Tenk å se de fargesterke julestjernene sprette frem fra de tørre kvistene!
Det er så tørt hjemme hos meg, at julestjerne feller bladene sine før jeg får sukk for meg. Så de er bare med meg i ånden!
Fin luke! Jeg har flere ganger hatt julestjerner som har blitt til en liten busk og stått ute på sommeren. :) Jeg har også kjøpt rosa, og de har vært veldig fine!
Jeg er en antijulestjernegrinch. Både på grunn av allergi, og fordi jeg den aller første julen som sykepleier, måtte tilbringe mesteparten av en vakt på tråden med giftsentralen og legevakten fordi en av pasientene mine hadde spist en god porsjon røde julestjerneblader. (Skjermet enhet for mennesker med demenssykdom. Samme dame spiste også en grønn serviett ved et annet tilfelle.)
Det endte med at flytende kull ble sendt fra Oslo legevakt til sykehjemmet jog jobbet på. Damen kom fra det uten noen symptomer - julestjernen derimot, var skadet for livet.
Jeg likte legenden om Pepita og Pedro godt, da - og husker at tante og onkel som var tidlig ute med reiser til Kanariøyene, fortalte om julestjerner som vokste vilt og vakkert på øya der ute i Atlanteren.
Jeg lot meg fascinere at det var plantet julestjerner i en rundkjøring på Gran Canaria. Den tåler jo ikke kulde, var min første tanke, før neste tanke slo inn :knegg:.
