Er du i mange juleselskap, eller arrangerer du mye selv?
Har du vært eller skal du på julebord?
Jeg har vært i en førjulsmiddag hos min fetter sammen med to andre søskenbarn, min kjære og min datter, og til uken skal jeg på julebord inkludert hotellovernatting med kolleger. Det første var chill og trivelig, julebordet er plikt, men blir sikkert greit.
Julaften er hjemme hos meg med mine søte små (store), og så skal jeg i julelunsj hos filletante andre juledag, før jeg drar til fjells og finner roen. :hjerter:
Som jeg skrev i 'unpopular opinion-tråden', så syns jeg julebord er oppskrytt og vel så det, men blant venner og kolleger er jeg i mindretall der. :knegg:
Nei. Iår har jeg ikke vært på et julebord og det er greit.
Der som er planlagt er: Juletaco hvor det er moren min, søsteren med familie og oss. Det er tradisjon å ha det før jul.
Moren min kommer hit julaften, og vi skal til henne en dag i romjulen på pinnekjøtt. Dag er ikke bestemt ennå.
Vi har lite familie her, søster med familien er borte hele julen.
Resten av slekta bor i en annen landsdel. Dit reiser vi ikke julen.
Lite tradisjoner i min familie, men vi skal i en bursdag. Julaften har vi hjemme med svigers og noen av barna. Det er i tillegg to juleselskap i mannens familie, og så henger vi nok litt med dem i romjula også.
Jeg deltok på fagforeningens julebord, mannen har vært på fire. :knegg: For min del var det fint for sosialiseringens del, jeg treffer få folk for tiden.
Kan oppsummere med at eg ikkje kjenner meg igjen når folk snakkar om at jula er å gå frå familieselskap til familieselskap iallfall. Ganske så rolige dagar for min/vår del.
Julebord har eg dessverre ikkje vore i posisjon til å bli invitert på dei siste åra, men når eg jobbar så syns eg alltid det er veldig kjekt å treffast utanom den heseblesande skulekvardagen.
Ja, ganske mye og det er vi som er verter for det aller meste i år.
Søstre og pappa kommer på julekvelds og gavebytting nå i uka. Til helga kommer barn, svigerbarn og barnebarn hjem og blir en uke. Svigers og svogers kommer på julegrøt julaften, svigers og pappa på kvelden. Svogers og svigers til middag 2.dag, og SÅ skal vi endelig være gjester hos venner 3.dag. Søndag 28 reiser kidsa, meg og mannen drar til fjells og får venner på besøk til nyttår.
Jeg trenger sikkert en ferie etter ferien. :knegg:
Jeg var på julebord med jobben forrige helg og gikk hjem rundt midnatt. Ikke fordi det var kjedelig, men fordi jeg ikke ville gå the walk of shame mandagen etter.
Veldig lite. Det var julebord på jobben nå i helgen, men jeg hadde ikke tenkt å gå, så jeg takket jeg til noen ekstravakter i stedet. Skal ha et lite selskap med den nærmest familien, og det er det. Jobber to dager og en natt den uken, så det blir som en vanlig uke for min del.
Vi har ikke familien her, men det er veldig mye selskapelighet fra midten av november og ut året. Jeg har to julebord (venninner og tidligere kollegaer) og en julekonsert som faste innslag. Vi har også diverse julete middager hos venner, get together/åpent hus, juledrink etc. I tillegg reiser vi alltid og besøker familien på den tiden. Vi har selv tre "eventer" her hos oss; En julekaffe-greie, en lutefiskmiddag og en "juleskål". I selve juledagene og romjulen er det stille og rolig og bare oss.
Ja, og jeg liker det faktisk ganske godt. Skulle gjerne ønsket at det ikke var fullt så konsentrert. De fleste festlighetene er imidlertid unnagjort før jul. Gleder meg til en ganske fredelig romjul med alle mine hjemme. :hjerter:
Lille julaften er vi borte på kvelden. Frokost hos oss julaften, bort på kvelden. Storfamiliesamling 1.juledag, familiesamling 2.juledag, bort til en annen by 2,5 timer unna 5.juledag, bort nyttårsaften og inni der skulle vi hatt et vennejulebord. Puh!
Nei, ikke mye hos oss. Julebord med jobben, og i år var jeg faktisk på to julebord, med begge de enhetene jeg har jobbet for i år, i tillegg til at jeg hadde avdelingen min hjemme hos meg på avslutning, med mat og drikke. Vi har ikke noe særlig familie her, men vi reiser som regel til svigerforeldrene mine i romjul, og blir til over nyttårsaften. Der har vi samvær flere kvelder med mannens søster m.fam, som bor på samme gård, bare rett over tunet, men ikke i form av planlagte selskap, med pynting og mat. Vi bare henger, med kortspill og vin. :knegg: Men tredje juledag har vår niese der bursdag, så da er det bursdagsselskap for henne (fortsatt "bare" med de som bor på gården, men det blir jo en del bare det). Da er det som regel taco som serveres, og kake. Og noen år har vi vært invitert til en venninne av mannen i selskap i romjula, da er det masse folk fra bygda der. Men ikke hvert år, og jeg er usikker på om hun skal ha noe i år, jeg har ikke hørt noe enda.
Nyttårsaften er vi sjelden på fest. Eller aldri, egentlig. Det vil si vi pynter oss jo, og spiser festmiddag, men da er det med svigerforeldrene mine, hvis vi er der, uten at det inviteres noen andre gjester. Og så henger vi med svigerinne, svoger, nieser og nevøer på andre siden av tunet, i det ene eller det andre huset, fram mot midnatt. Men vi har ingen venner vi har tradisjon for å feire nyttår med.
Jeg synes egentlig at det er litt lite. Jeg har vokst opp med store familieselskaper i romjulen og har litt prøvd å ta opp igjen tradisjonen selv, men det faller litt på at jeg er den eneste i min kjernefamilie som egentlig har lyst på selskap. :(
Vi har ett tradisjonelt selskap før jul. I år har vi besøk fra utlandet, så da blir det ett til. Og så har vi gjester på julaften og første juledag. Andre juledag lunsj hos min mor, og så er det slutt og vi reiser på fjellet. Vi var invitert bort på nyttårsaften, men lillesøster har lyst til å være på fjellet, så da prioriterer vi det.
Tja. Jeg er vokst opp med en del selskaper, men jeg hadde jo mye større familie da jeg var barn og ungdom. For da levde alle mine besteforeldre, og det var selskaper med tanter, onkler og søskenbarn.
Nå lever ikke mine besteforeldre, og vi har mye mindre kontakt med tanter, onkler og søskenbarn. Så selskapene i jula er sammen med mine foreldre og min søster med familie. Mannen har lite familie, og de er særdeles asosiale (bortsett fra mannen min, han er ikke som de andre. :knegg: )
Vi har selskap eller er i selskap julaften, 1. dag og 2. dag. Og det er det. På nyttårsaften er vi som regel sammen med venner, men ikke noe store greier.
I førjulstiden er det ikke så mye. Mannen har en jobb som gjør at han er på en del avslutninger, mens min jobb hadde et lite julebord i november, men da var jeg syk. Ellers opplever jeg at de fleste ikke orker å være med på så mye i førjulstiden, og det gjelder vel egentlig også meg. Jeg har en litt ustabil helse, og særlig på denne tiden av året. Vi har en vennemiddag (på restaurant) før jul, men jeg kommer ikke på noe mer som er fast.
Jeg savner selskapene fra barndommen, og jeg savner mer initiativ fra venner i førjulstiden, men hvis jeg skal være bånn ærlig, så er jeg ikke sikker på om jeg orker så mye, jeg heller.
Jeg synes det beste er å henge med kun min egen lille kjernefamilie. Det blir nok noe mer, men det er de jeg liker aller best. Alt annet lager mentalt stress for meg. :sukk:
Vi hadde aldri selskap i min barndom. Vi bodde på en helt annen kant av landet enn all annen familie, så det var alltid bare oss i kjernefamilien som var sammen. Men jeg savnet det aldri heller, vi hadde det veldig koselig, og jeg var uansett aldri glad i store selskap med mye folk og støy (likte for eksempel ikke å gå i bursdager). I romjula syntes jeg det beste av alt var å spille spill eller leke med julegavene sammen med søstrene mine, eller være ute i snøen.
Vi hadde ofte naboer og venner av foreldrene mine på kaffebesøk i løpet av romjula da, men det var jo ikke akkurat selskap. De voksne satt i sofaen og snakket og spiste småkaker (og røykte - noe jeg reagerte på, for det gjorde ikke foreldrene mine), vi ungene skulle helst holde oss unna. Også var vi vel på en eller annen juletrefest. Pappa var korpsdirigent, og korpset spilte jo som regel i disse anledningene (da vi ble gamle nok var også vi barna med i korpset, noen lenger enn andre).
Mange av ungene i nabolaget gikk julebukk, noe jeg hatet, så jeg var aldri med på det. Likte det ikke når de kom på døra hos oss heller.
Vi hadde masse selskap hele tiden da jeg var liten. Familie kom hver helg, naboer ramlet innom i ukene og jula var fullstappet.
Så døde pappa, mamma solgte huset fordi hun ble dårlig og så døde hun også. Vi gikk tom for naturlige møteplasser (det er mine og dine barn involvert), så nå møtes vi bare ikke. Kun i bryllup og begravelser. Jeg synes jo det er litt trist, men jeg orker ikke å dra i gang noe heller. Heldigvis har jeg en super svigerfamilie som vi liker å være med.
Det var julebord på jobben en torsdag i november. Og så kom min bror med familie på ribbemiddag i går (siden vi aldri kan feire jul sammen på grunn av skilte foreldre som ikke kan feire jul sammen).
Til helgen skal vi spise en lunsj med svigermor på lørdag, og det kan jo kanskje kalles et julearrangement. (Vi har bare bestilt bord på en helt vanlig restaurant.)
Ikke så mye her heller. Vi pleier å gå på en julefest hos et vennepar og så har vi en selv. Jeg er på julefest/julebord med jobben, men kun ett. Vi har en familiemiddag med pinnekjøtt en søndag i advent, men desverre ikke så mange åinvitere lengre da de 'gamle' er gått bort og søsteren til LøveMannen har flyttet til en annen kant av landet....
Mannen har en juleavslutning med jobben. Jeg har hatt juleavslutning i vanlig arbeidstid. Egentlig veldig fint. To timer med noe interessant faglig og en time med gløgg og julekaker og bare prat.
Men, det blir litt konserter og andre kulturelle ting som gjør at tiden går likevel. :D
Det var julebord med vinklubben i november og det er alltid koselig. Ikke julebord med jobben i år, men hyggelig julebuffet-middag med kulturutvalget.
Lille julaften regner jeg med det blir lunsj- eller kveldsmat-koldtbord hos yngste broren min. Eldste bror med familie kommer til oss julaften. Tredjedag blir det vennebesøk til middag og så blir det nyttårsaften med venner. Det er alt jeg vet om nå.
Vi har veldig lite. Jeg var på julebord på jobben, mannen sitt var samtidig så jeg "vant". Vi har julelunsj på jobb, men det er vel ikke akkurat selskapelighet, selv om det er hyggelig nok. På julaften er vi hos oss med svigermor og en av søstrene mine, og så skal i hvert fall jeg og mannen på besøk til tante og onkel, kanskje eldste også. Vi begrenses litt av å ha et barn som ikke klarer å delta på slike ting, så det er sjelden vi får gått samtidig i den grad vi blir invitert. Det er litt sårt, samtidig som det er litt deilig at ikke hele julen består av å dra på eller ha selskaper. I år blir det mye jobbing på de ikke-røde dagene, så det er mest deilig at det er rolig de dagene som faktisk er fri.
Veldig lite, og egentlig passer det oss fint, men jeg er også vokst opp med masse besøk i jula, men har jo innsett i ettertid at mamma hatet det og pappa elsket det. :knegg:
Da var det søsken av mamma og søsken av pappa, og besteforeldre og andre.
Men nå er vi som oftest alene her i jula, ene bror + kone og mamma og pappa er i Spania, Samboeren sin familie er helt sør på Vestlandet, den andre broren min jobber alltid hele jula. Og venner har jo egne tradisjoner.
Så langt i år vet jeg vi skal være med broren min og kona lillejulaften, julaften og 1 juledag. De to første dagene hos de, 1 juledag her.
Og det har brukt å være annerledes når vi var fem her hjemme de siste årene, nå er vi plutselig bare oss tre og jeg tror jula i år blir ganske blæh.
Nei, det er lite sosiale greier i mitt liv. Noen ganger kjennes det litt kjipt å aldri være invitert til julebord eller ha en jobb, eller være et nyttig medlem av samfunnet generelt, men så kommer jeg på hvorfor ting er som de er og da lukker jeg fb og forum og prøver å fokusere på ting jeg må bruke energien på.
Men vi får besøk både julaften og nyttårsaften og det er i grunnen nok.
Jeg kan til en viss grad kjenne det igjen, altså. Jeg jobber kun en ørliten stilling, og der har de jo et slags julebord (skjønt jeg er usikker på om pizza hjemme hos en kollega ligner mye på andre julebord), men jeg merker jo at det å jobbe lite ekskluderer meg fra en del sosiale greier, og blant vennene mine er det også lite aktivitet, egentlig. Jeg har mange venner som bare såvidt greier å holde hodet over vann og knapt nok det i hverdagen. Det er svært få sosiale sammenkomster blant mine venner, og jeg er nok den som har størst behov. Jeg snakker riktignok ofte med dem, men det er nesten aldri fest og selskaper.
I julen har vi familieselskaper, da. Men det er like mye plikt som hygge. Det er kompliserte relasjoner. Det fungerer, men bare hvis man holder samtalene overfladiske.
Akkurat passe syns jeg. Siste helgen før jul er det juletreplukking i fetter'n min sin skog. Da griller vi pølser og har leker og konkurranser hvis været er ok.
Julaften kommer folk til oss, det er stas. Midt i romjula har Helten bursdag, så da kommer det ofte folk til oss da også. 1. januar er Yngste sin bursdag, da drar vi oftest til ham.
Jeg synes det er akkurat passe, jeg har mindre sosial kapasitet enn før.
Jeg er nok som en av dine venner, i ferd med å drukne i hverdagen uten utsikt til bedring i uoverskuelig framtid. Så overskudd til å følge opp vennskap er ikke-eksisterende og da blir det som det blir da.
Ren fakta, ikke sutring fra min side, bare enkelte dager det treffer litt ømmere punkter enn vanlig.
Siden jeg måtte luke ut halve familien min av helsemessige årsaker er nettverket vårt ørlite, mannens familie bor nordpå og dermed er det bare min mor og stefar igjen her. Så de kommer på julaften, det samme gjør utflyttet datter med samboer. Og det er alt guttungen makter av «fremmede» folk på besøk uansett, hvis det skal bli en hyggelig kveld for alle.
Jeg har ikke min side av familien her jeg bor, og mannen sin familie er ikke de som inviterer. Derfor må vi invitere til alt som skal skje. Koselig det, men litt pes og. Jeg skulle gjerne blitt invitert bort!
Jeg har hatt julebord med jobben (rai rai), mannen også, og jeg skal ha julebord med venninne-klubben også (rai rai). Så det blir sikkert nok action. :knegg:
Jeg inviterte også et par av mannens søstre med fire "barn" på restaurant på søndag som var, det så ut til at de koste seg mye. Ja, jeg og mannen og ene barnet vårt var også med da.
Jeg tolket det på ingen måte som sutring!
Jeg er også som deg, og som mine venner. Men forskjellen på meg og mine venner er at når de ikke greier å ha overskudd til venner, så har jeg mer behov for dem jo dårligere jeg er. For det er vennene mine som gjør at jeg greier å stå i tøffe ting. Jeg glemmer litt av mine utfordringer når jeg er med venner. Så for meg er det et grunnleggende behov, og det er det ikke på samme måte for de fleste av mine venner, selv om vi alle sliter med helse og andre ting.
Nei lite, spesielt etter at jeg selv har mistet gnisten med tanke på å invitere. Kommer gjerne i selskap om jeg blir invitert, men det er egentlig ikke så mye vi blir invitert til/har tid til/orker å delta i. Vi har så fullt program i hverdagen at det er godt å bare lande litt og «bare» ha hesten som må sørges for disse dagene.
Syns også at julebord er oppskrytt men deltar likevel siden jeg har lederjobb. :flau:
Bra, jeg er egentlig ikke sutrete, bare knusktørt ironisk på egne vegne og lite selvhøytidelig. Noe som sjeldent funker i skriftlig form for meg.
Men jeg skjønner hva du mener, og dilemmaet man finner seg selv i. Selv er jeg sjeleglad for et knippe nydelige damer som gir meg den lille pausen fra mitt univers når livet er trått, men også like takknemlig for at det ikke innebærer noe sosialt i høytider som krever mer enn nok av meg.
Leit å lese at du har behov for mer sosialt enn dine venner, det er krevende å be om mer tid til å treffes når man kjenner omstendighetene til de rundt seg. Håper allikevel at du lykkes med å øke mengden sosialt påfyll i livet generelt.
Ja, men jeg har investert så mye i vennskap at jeg har mange gode, så det er alltid noen der. Og jeg har også noen venner som har større behov for sosialt påfyll enn andre, så det er alltid noen der. Men det er lite av fest og selskaper. Men jevnt over vil jeg si at jeg treffer venner veldig ofte.
Jeg har oppdaget at de fleste vennskap blir borte når man blir syk. Det er litt trist, kjenner jeg, samtidig som jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke klarer å følge opp.
Jeg har heldigvis ikke opplevd det, men det tror jeg er fordi de fleste av mine venner har det nokså likt, så vi er litt i samme båt. Det er egentlig både trist og fint.
Vi har alltid planer julaften, 1 og 2 dag. Ofte en dag i romjulen i tillegg, for å få kabalen til å gå opp.
En av dagene har vi hjemme hos oss med familie invitert, resten er vi invitert ut.
Vi trives godt med dette, men husker at jeg ofte tenkte det hadde vært deilig med en av dagene alene med barna når de var små. Jeg er takknemlig og glad for at vi har familie rundt oss.
Akkurat passelig – julaften har vi svigerfar på formiddagsbesøk, men er bare oss fire om kvelden, så er det et stort familieselskap i romjula og så drar vi til svigermor i nyttårshelga. Begge unger er hjemme hele juleferien, det blir veldig koselig i seg selv, men de er ikke så utflyttet ennå at jeg regner det som «besøk».
ikke veldig mye. Jeg har bedt inn til et par lavterkskelsamlinger, men det blir så mye frem og tilbake. Det virker å være en økende trend å ikke ville takke ja eller nei, men å holde muligheten oppe og se om det dukker opp noe mer fristende?
Vi blir bare oss på både julaften og nyttår, og det tror jeg blir både rolig og veldig hyggelig. :)
Vi har lite selskapelighet sånn generelt. Et veldig hyggelig julebord med venner. De andre vennene tror jeg er så travle, så vi har ikke tradisjon for mer. Jobben sitt var jeg ikke på i år. I romjula har vi besøk, men ingen selskaper. Vi synes det er veldig koselig.
Ikke så mye selskapeligheter for meg heller. Ingen er villig til å være med i komiteen for å arrangere julebord på jobb i år, så ingenting der. Lite vennefester da de fleste av mine venner ikke bor i nærheten, og min side av familien bor langt unna og der har vi ikke vært på noen år. De kommer heller ikke hit.
Så det er hans side av familien på julaften og det er det som er planlagt i år.
Jeg har fri hele jula, så er det noen som vil møtes til en kaffe eller glass vin eller fire, så er jeg med. :knegg:
Og så skal jeg på stor julemiddag på jobben på fredag, for første gang på flere år. (Det er julemiddag hvert år, men jeg vil gjerne hjem til Norge tidligere.)
Jeg synes det er akkurat passe. En vennemiddag i starten av advent, en venninnemiddag for tre litt nærmere jul. Vinterfest på jobben blir ikke før i januar. Julaften med nærmeste familie (7 stk), og familiebesøk hos svigerfar dagen etter. Vi har vanligvis veldig rolige nyttårsfeiringer, men i år blir det stort familieselskap hos en av mannens familiemedlemmer.
Det jeg koser meg mest med i adventstiden, er de små julekonsertene vi spiller rundt omkring på sykehjem, selskapelighet nok for meg det, hehe.
Det blir en del. I løpet av November har vi vært på rakfisklag, smalahovelag og en tradisjonsbursdag med pinnekjøtt. I Desember har vi så langt vært på adventschampisgløgg. Vi skal ha julaften hjemme, og så blir det 4 tradisjonstreff med familie og venner i romjul/nyttår.
Vi har hatt mye greier før jul, men jula blir ganske så stille siden vi ikke har noen av ungene våre i år og mannen har brannvakt hjemme fra julaften til nyttårsaften og må være i nærheten. Julaften hos oss med kun mannen, meg og svigers. Så 2. juledag på lutefisk hos svigers med svoger og svigerinne. Så må vi ha familien min på middag en dag i jula, sikkert 4. juledag.
Nå kom jeg på en problemstilling, vi lurer alltid på hva vi skal gjøre med enkelte familiemedlemmer som aldri går hjem. :knegg: Vi prøvde oss på å invitere til lunsj en gang, men da ble de bare sittende til det ble middag og.
Du får gjøre som en tidligere kollega. Datteren var gift inn i en "halvkjendisfamilie" og der ble man invitert fra klokken x til klokken y, som regel bare to timer. Og når tiden var over, så ble gjestene nærmest kastet på dør. Jeg syntes det hørtes herlig befriende ut, egentlig. :ler:
