Dette er en spinnoff fra tråden om upopulære meninger.
Jeg er opptatt av estetikk og funksjonalitet, og kan tildels være enig i at noe av det som bygges nytt i dag, ikke akkurat er verken vakkert å se på eller har gode kvaliteter.
Min svigermor kjøpte i sin tid en toromsleilighet i en av de nye store boligutbyggingen i Oslo. Kun lysinnslipp fra en side, stor entre og digert bad, kjøkken på en vegg i et ganske lite stue/kjøkken-fellesrom, og soverom med to dører inn, akkurat dypt nok til å ha en dobbeltseng mellom de to dørene. Jeg syntes leiligheten var helt elendig, lite veggplass, minimalt med gulvareal i det som faktisk er oppholdsrom, og mørkt med alt for lite dagslys.
Samtidig synes jeg arkutekturoppgjøret og folka som engasjerer seg, er litt for opphengt i at alt gammelt er vakkert og alt nytt er stygt. Jeg synes for eksempel at Vertikalen i Nydalen i Oslo, som arkitekturoppgjøret synes var styggest i 2023, er fascinerende og flott - det er nytenkende, er bygget på en bærekraftig måte, og leilighetene er fine - selv om det nok kan være mye vind på balkongene. vertikalnydalen.no
Ja, jer er enig i at det er mye nytt som ikke er pent - men at alt nytt, er forkastelig, og at en merkverdighet som Lothepus' stavkirkekopi blir kåret til årets vakreste, utfordrer meg på mange vis.
Selv bor jeg i et nytt, arkitekttegnet hus, som en av naboene omtalte som en stygg kasse, men som har utrolig mange gode, gjennomtenkte løsninger som gjør at jeg bare elsker å bo her - masse lys, nydelig og praktisk romløsning (bla tre (opprinnelig fire) soverom som alle er adskilt fra hverandre og ikke deler vegger - genialt hvis du har et bråkete og et rosøkende barn). Og jeg synes fasaden er fin, jeg - en god blanding av puss og panel, med store vindusflater som gir et helt nydelig lys inne (og litt innsyn for de naboene som evt er interessert i slik). Men flatt tak, det er mange som mener saltak må til på bolighus.
Jeg synes det er viktig at ikke alt ser likt ut, og klart jeg synes de klassiske bygårdene i Oslo er nydelige, at gamle sveitservillaer er flotte og at vi skal ta vare på bygningene våre og historien vår. Men jeg blir litt provosert av "alt var så meget bedre før i tiden" - fordi jeg tenker at vi trenger nytenkning, vi trenger å nyttiggjøre oss av ny teknologi og byggeteknikk og mye av det kan gi oss god livskvalitet.
Men selvsagt må vi sørge for fellesarealer hvor folk kan ferdes og møtes, grønne lunger og gode uterom. jeg tenker bare at det finnes jo gode eksempler på at man får til å lage det også i dag. Jeg synes arkitektur er veldig spennende og at noe av det nye som bygges er banebrytende, flott og vakkert - selv uten søyler, bueganger og drageornamentikk.
Jeg er altså helt enig i at det bygges stygge ting også - og at det gjøres (alt for) mye utbygging som ikke tar hensyn til god livskvalitet for menneskene som skal bruke byggene.
Men jeg tror det var kåringen av stavkirkekopien som gjorde meg litt opprørt og fikk meg til å tenke mitt om arkitekturoppgjøret.
Jeg har sett "stygt" på NRK, og syntes den var god.
Svigermor solgte forresten den leiligheten og kjøpte en annen, med lysinnslipp fra to sider, stort kjøkken og soverom hvor man kan gå rundt sengen. Hun stortrives.
Jeg følger en svensk instakonto som heter renoveringsraseriet, den gir mye mer mening, syns jeg. Der man raserer eldre hus bare fordi det ikke er praktisk nok eller moderne nok.
Jeg syns også det bygges mye stygt. Og problemet er jo ikke signalbyggene, men områdene. Men det hadde på ingen måte blitt bedre av at man bygde alt i juksegammelt som en Disneykulisse.
Det jeg ønsker mer fokus på er følgende:
Farge-og materialbruken: i svært mange måneder er Norge helt fargeløst fra naturens side, og vi har veldig lav sol. Det gjør at noen materialer som funker i andre klima ikke ser bra ut her. Vi må ha mer farger, og mer variasjon.
Uteområder og bymiljø: et strøk skal ikke bare funke når men enten står og ser rett på et hus, eller er inni det. Et hus virker inn på skygge, vind, trygge/utrygge uteområder, fellesfunksjoner og bymiljø langt utenfor seg selv. Derfor syns jeg ikk barcode funker, selv om husene ett og ett kan være stilige. Samme med dalek-treblokka i Nydalen. Gøy i seg selv, totalt malplassert klint oppi kontorvinduene til bygget bak.
Variasjon: alle nye eneboliger må ikke være firkanta. Alle nye boligblokker må ikke være en mur mot utsiden og ha alle fellesfunksjoner på innsiden. De MÅ ikke være kjempehøye alle sammen. Derfor syns jeg Darth Vader-huset på Sankthanshaugen er kjempeflott sånn som det er i dag, og hadde vært kjempekjedelig om det var ett av mange i et nybygd boligfelt på Lørenskog.
Gjenbruk: Vi MÅ slutte å rive alt som ikke er optimalt og helle bygge om.
Også syns jeg enkelthuseiere kan ta litt ansvar. Man må ikke ha automatisk solskjerming som får huset til å se ut som en post apokalyptisk bunkers bare fordi det er behagelig på innsiden. Man har ansvar for omgivelsene sine også.
Også syns jeg ikke Arkitekturopprøret er en viktig stemme slik mange påstår. De er bøllete, kjipe mobbere og det er ganske sjukt å tenke på at en av bakmennene er psykolog som driver med parterapi. Det gå fint an å sette søkelys på noe uten å være et rabiat troll.
Hva som er stygt eller pent er jo i stor grad en synse-oppgave. Hva som er godt eller dårlig bomiljø blir jo noe annet. De færreste vil for eksempel mene at soverommet som Pøblis beskriver, er et godt bomiljø. Jeg vil tro den leiligheten er et direkte utslag av TEK17-forskriften. Den forskriften kommer blant annet med krav til hvor stort et bad skal være. Det skal være mulig å snu en rullestol inne på badet. Det skal være minst 90 cm fri gulvplass på den ene siden av toalettet, og minst 20 cm på den andre siden:
Entreen skal være stor nok til at man kan bruke en rullestol der. Dette er med på å gjøre entreen større enn den strengt tatt trenger å være hvis det kun er funksjonsfriske som bor der.
Det blir færre og færre ledige tomter i pressområder, og dermed blir tomteprisene høye. Som utbygger kan man heller ikke bare bygge så høyt man vil eller med så stor utnytningsgrad som man vil. Da må utbygger "jukse" det litt til. Det er krav om hvordan området på siden av sengen skal være, men det er ingen krav om hvordan det skal være ved fotenden:
Følgelig kan altså sengens fotende være helt inntil veggen mens man kan komme seg inn på hver side av sengen via en skyvedør. :sukk:
I tillegg kommer det at omtrent alle har lyst på egen balkong eller eventuelt egen uteplass. Da blir prisen på boliger deretter. Og for tiden er det ikke sånn at det å være boligbygger er spesielt lukrativt. Salget av nye boliger har stått i stampe en stund nå, noe som er med på å gjøre det utfordrende for utbyggere.
Selv syns jeg det er dustete at Tøyenbadet kom på Arkitekturopprørets versting-liste. Greit nok at utsiden er skrekkelig, men innsiden er jo helt super! Bare det å være i en svømmehall hvor man ved bygging helt opplagt har jobbet for å bedre akustikken ... Og ikke minst har man hatt stort fokus på miljø.
Når det kun blir utsiden som teller, da mister de meg litt.
Jeg syns utsiden på Tøyenbadet er fantastisk, jeg. Ligger fint i terrenget, nikker til klassisk sekstitallsarkitektur og har gode materialvalg. Jeg har ikke vært inne i det ennå, og syns ikke at bruksverdi fullstendig overkjører estetisk verdi, men igjen: variasjon.
Det er nettopp det som er så irriterende med Arktekturopprøret, det er kun det visuelle som betyr noe; og en veldig smal forståelse for hva som er "pent", og alle andre som mener noe annet tar FEIL.
I tillegg til udmerkede poeng i innleggene før: mange av idealene AO forfekter vil gi hus som ikke fungerer teknisk, blant annet med tanke på lysinnslipp.
Jeg skulle ønske det var lettere å stille estetiske krav til utbyggere i forkant, men det er vanskelig. Så derfor blir det ofte flikking i etterkant, med ofte begredelige resultater.
En type bygg jeg virkelig hater, er disse med «svalganger» - fancy ord for billige netting-trapper og ganger på utsiden av huset. Umulig å åpne egne soveromsvinduer, bråk, og mye lysforurensing. Og stygt som juling.
At leiligheter må tilpasses div. funksjonsnedsettelser er fordyrende. Nå har ikke jeg oversikten her, men må alle leilighetne i et nybygg nå være tilrettelagte eller bare en prosentandel?
Tror det er alle. Det er fordi det i et marked over tid skal finnes et bredt utvalg boliger også for de som trenger at det er tilpasset. Det vil jo ta lang tid før en vesentlig andel boliger er tilrettelagt.
Men det betyr jo at alt blir dyrere for alle. Det hadde vært fornuftig at første etasje ble tilrettelagt, men at det kunne droppes oppover i etasjene for eksempel. Og så fulgte det med en fortrinnsrett på de tilrettelagte boligene.
Nå ligger vi jo helt utrolig høyt i forhold til for eksempel Sverige. Er dette bærekraftig?
De fleste av forskjellene mellom Sverige og Norge går ikke på tilpasning for funksjonshemminger da. Lysinnslipp, lydisolering, fuktsperre, brannvern m.m. er allmenne tilpasninger. Det er kun snuplassen på badet som er tilpasset rullestolbrukere/assistanse.
Jeg syns rapporten var interessant (selv om det var veldig tydelig hva bestiller ønsket å finne på forhånd), men syns av og til sånne sammenlikninger er vanskelige, når man ikke ser alt som IKKE står der. Det er litt som å sammenlikne sykepenger/sykefravær/økonomi i Sverige og Norge, når man f.eks. ikke ta med at de f.eks. har 120 sykt barn-dager pr forelder pr år, lengre foreldrepermisjon (men også redusert plass i barnehage for eldre søsken om foreldre er i foreldreperm).
F.eks. så har Sverige valgt laveste trappehøyde og Norge høyeste, innenfor intervallet som er anbefalt. Sånne småting utgjør plutselig forskjeller som får ringvirkninger på andre krav, som man ikke tenker på, når man sammenligner direkte en til en.
Men det kan godt hende det er norske krav som er for rigide, som man burde kunne vise mer skjønn på. Jeg er bare litt usikker på om det er byggebransjen selv som skal utvise det skjønnet. Og da vil økt saksbehandling i stedet også gi økte utgifter.
Jeg syns folk i rullestol skal få slippe å bare bo i første etasjer, og ha en viss valgfrihet på boligmarkedet de også. Det er jo ekstremt mange eldre boliger de slett ikke kan velge, så prosentandelen er allerede veldig lav.
Hvor bærekraftig det er med krav om universell utforming, kan jo diskuteres. Samtidig er det jo bærekraftig å bygge boliger man kan bo i gjennom alle livsfaser - i et livsløpsperspektiv. Så jeg er enig med Tally i at utvalget er ganske begrenset for folk som trenger tilpasninger - selv om nye boliger bygges slik.
Jeg har mye å utsette på moderne boligbygging, og tenker at forventningene til eventyrlig utbytte når man investerer i/selger bolig, heller ikke er bærekraftig, men jeg aner ikke hva som ville vært en god regulering av dette. Hos oss ble det lagt ut nye boliger nå til 130.000/kvm, med ytterst nøktern standard, og ikke akkurat imponerende planløsning.
Jeg tenker at vi bør ha noen krav til utformingen av boligmiljøer, og at utbyggere må sørge for også fellesarealer og estetikk når de prosjekterer. Men at alle moderne fasader, er stygge, er jo ikke sant.
Jeg er enig med Tally i at Arkitekturoppgjøret oppfører seg direkte bøllete, og det er årsaken til at jeg har dem langt oppe i vrangstrupen. Ja, vi bør snakke om estetikk og funksjonalitet - men vi trenger virkelig ikke brølende smakspoliti som kun liker fasader som etterlikner 100 år gamle byggeskikker.
Vi bor nå i et typisk suburbia-område, hvor det har vært bygget boliger de siste hundre årene. De eldste ligger på de beste tomtene, og det er mye strandlinjer rundt her. Jeg er ganske fascinert av at det er blitt et nabolag av hus som er helt tidstypiske for den epoken de er bygget i, og at en tur i nabolaget blir en slags gjennomgang av hvordan vi har bygget boliger de siste hundre årene. Her er en salig blanding av flotte store villaer som nærmer seg hundre år, nøkterne toetasjes hus fra 40- og 50-tallet, noen 60- og 70-tallshus på ett plan, evt med sokkeletasje, et Tyrolerhus vegg-i-vegg med et typisk arkitekttegnet 80-tallshus, med gøye vinkler og flere plan, en haug Lykkebo-liknende 90-tallshus, noen gedigne villaer fra samme tid med karnapper og søyler og ganske mange hus med stadig flere funkisdetaljer fra nyere tid - vårt eget inkludert. Det er bevart ganske mye friarealer rundt om. Mange synes det er stygt med hus som er rasket sammen fra ulike epoker, men jeg tenker det også er tegn på en levende utvikling og synes det er gøy med mangfoldet vi ser rundt oss.
En ting som gjør prosjekter vanskelige er også kravet til heis. Det ER helt logisk at det skal være heis i høye hus, men når alt på 3 etasjer eller mer skal ha heis, så blir det fort krav til veldig høye hus, for å kunne forsvare kostnadene ved heisinstallasjon (som er vanvittig dyrt).
Vi har nok ment at trapper er "karakterbyggende" mye lengre enn dem. :knegg:
(Jeg jobber mye rundtomkring, og jeg syns alltid det er interessant å observere kulturforskjeller, både fra land til land og fra bedrift til bedrift, på fra hvilket antall etasjer det er akseptabelt å ta heisen. Det varierer ganske mye. Noen steder tar man heisen fra 2 etasjer og opp, noen steder er bare rullestol unnskyldning for å ta heis, om det så er 5-6 etasjer. :knegg: )
Angående akkurat dette så tenkte jeg mest på å være så selvhjulpne som mulig da. Heis som står og det å ikke bruk av heis i rømningssituasjon er to eksempler på at det å bo i første etasje er en fordel. Men jeg ser poenget ditt.
Det er sikkert store forskjeller på norsk og svensk byggeskikk, men det er jo påfallende at det er så mye dyrere å bygge i Norge. Det har endret seg ganske fort også er mitt inntrykk, når vi har implementert nye tiltak, men her er jeg ikke sikker altså.
Når det gjelder arkitekturopprør, så kjenner jeg at mitt opprør i hvert fall handler om å rive et gammelt hus i en eplehage og erstatte det med tre funkisboliger midt i gammel trehusbebyggelse. Jeg skjønner at slik fortetning kanskje er det som må til i pressområder, men her i Telemark med noen av de laveste bolig-/eiendomsprisene i landet, så skulle sånt ikke være lov. Her burde grønn lunger ivaretas. Sånne store hager får man aldri tilbake når de er borte. Og kanskje burde ikke byggestilen vært godkjent heller. Det ser unektelig pussig ut med den blandingen.
Jeg syns materialbruk er mye viktigere enn form på bygg eksteriør, i forhold til hvor velykket arkitekturen er. Ofte er jo materialbruk endret vesentlig fra byggesøknad til ferdigstillelse, og svært ofte på en slik måte at byggets kvalitet forringes. Munkmuseumet er et ekspempel på dette.
Også syns jeg lysinnslipp desverre er for lavt prioritert i norsk byggeskikk, der er de nyere funkis kassene langt bedre enn de tradisjonelle norske småhusene. Innsyn og gjenboere kan jo der være en større utfording.
Jeg syns planløsning er veldig viktig for hvor godt det er å bo i et bygg sammen med lys, luftighet og støyreduserende tiltak.
Når gjelder å lage gode bomiljøer med riktig miks av ulike boformer og grønne lunger and andre fasiliteter, mangler vi ofte en enhellig plan for et område. Når det planlegges tomt for tomt, blir det hver utbygger for seg, der ingen av de sørger for parker, grøntareal, eller lekeplasser osv i området. Bekkestua er et godt eksempel på dette. Ingenting galt med hvert enkelt bygg, men de har helt glemt å sørge for parker. Jeg tror dette skyldes at vi ikke har tradisjon for å bygge ut større områder i Norge, det foregår klattvis.
Jeg har vært på et par interessante foredrag, og hhv boligbyggingen i Oslo etter krigen, og om hvordan byplanleggere gjorde helt om på hvordan byen Hamar blir brukt av folk som ferdes der.
Det første foredraget var kjempeinteressant om hvordan de store drabantbyene i Oslo ble planlagt. det skulle være nok rom rundt hvert hus til at også de nederste etasjene fikk nok lys. Soverommene skulle være store nok til to senger på gulv (selv om de fleste leiligheter ble bygget med bare to soverom), det skulle være vindu på kjøkken, og plass til sofa og spisestue i stuene. Badene var bittesmå den gangen, men det var til gjengeld fellesvaskerier over alt, ikke bare i blokker, men også i rekkehuskjellere og firemannsboliger. Min første leilighet var i en firemannsbolig på Bøler, med østmarka rett bak huset, stor felleshage, tørkebåser og lekeplasser ved annenhver firemannsbolig. Dette var bevisst planlegging den gangen, og en forutsetning for husbankfinansiering. For mange var det ganske paradisisk å komme fra bygårder i sentrum til drabantbyene. Far utedo i bakgården og utslagsvask på kjøkkenet, til eget bad, sentralfyring og tilrettelagt for barns lek ute.
Hvis man ser hvordan det er bygget på Lambertseter, Bøler Oppsal og Tveita, ser man at det er MYE mer arealer rundt blokkene enn på de nye ordene som feks Løren, Ensjø og Kværnerbyen.
Jeg bor i nytt, arkitekttegnet funkishus nå, og elsker det. Balansert ventliasjon, nydelig inneklima, masse lys inn, og hagesiden av huset grenser til et lite fellesområde med trær og bærbusker, plass til bålpanne og volleyballnett, så selv om vi ser nabohusene, er det et stykke mellom husene her.
(og så er det 2 minutter til badeplass og turskøytebane :elsker: )
Innlegget om Hamar handlet om hvordan de flyttet parkering under bakken, lagde torg med plass for lek og å sette seg og se på livet, og de laget strandpromenade og stupetånd. De har fått nye oppmerksomhet fordi stupetårnet ble veldig dyrt, men byen har blitt skikkelig hyggelig og byplanleggerne fant at folk begynte å bruke arealene ganske umiddelbart etter at de ble ferdige.
Det er vel ikke korrekt? Jeg har ikke noen fullstendig oversikt over hva TEK17 innebærer, men jeg siterte da blant annet at det er krav til hvordan soverom skal utarbeides. Det er også krav til at utformingen av entreen skal tilpasses slik at den kan brukes av en rullestolbruker.
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er feil, men det er problematisk hvis kjempestore bad og entreer medfører at man får små soverom og at stue med kjøkken blir bittesmå rom som fungerer dårlig.
