Skriver for å skrive av meg, få støtte og kanskje utveksle erfaringer.
Har en 11-årig fuglehund, 30 kg. Han haltet allerede et par uker etter at vi fikk han. Røntgen var fin, MR også. Han har en liten artrosekul som veterinær mente ikke kunne være årsaken til smertene og halting.
Han reagerte veldig godt på injeksjon av kartrofen, fra å halte til å leke med andre hunder dagen etter. Etter hvert mente veterinær vi skulle gå over til librelasprøyte. Månedlige injeksjoner. Jeg trodde dette var som kartrofen vitaminer/mineraler/stoffer som var bra for kroppen hans, ikke bare smertestillende.
I sommer opplevde jeg små rykninger i hodet hans, varte bare i sekunder. Ringte veterinær som sa det var tegn på noe nevrologisk, men at han måtte se opptak av disse før undersøkelse og eventuelt prøver. Jeg fant ut at dette kunne være bivirkning av flåttmiddel, sluttet å gi han det.
Samtidig begynte han å skli på gulvet, kjøpte inn tepper, han gled ikke når han gikk på tepper.
Samtidig ville fast veterinær at han skulle ta smertestillende, etter 1 uke gled han ikke så mye på glatt gulv.
Men de siste ukene har vi sett at han har vært ustø når han tisser, faller liksom mot den siden han står på. En gang jeg gikk tur med han ser jeg plutselig at han ligger på magen, har fallt under gange, men rett opp og går igjen som ingenting har hendt.
I går var x-samboer med han til veterinær for librelasprøyta. Jeg ber han spørre om det med at han sklir på glatt underlag kan være bivirkning av librelasprøyta. Veterinæren, som ikke er den faste som har fulgt han fra 2-årsalder, sier at det kan det være, men at da ville det være sannsynlig at han hadde fått det fra første behandling. Ser at dette han får Månedlig, som jeg i ettertid ser ikke er behandlende, kun smertestillende, kom på markedet i 2021.
Etter at x-samboer leverer han til meg like etter veterinær i går ser jeg med en gang at han er ustø i bakbeina, når han står rolig på tepper.
Jeg ringer veterinær for å høre om det er noe de kan gi for å få ut injeksjonen. Det er det ikke, 75% av virkestoffet er ute etter 38 dager. Han er ustø mest i bakbeina, vegrer seg for å komme fra liggende til stående. Mindre tegn utendørs og på tur. Ser ataksi er sjelden bivirkning av librelasprøyta, dvs mindre kontroll over muskler når det gjelder finmotorikk, skjelvinger.
Ringte veterinær i dag. De hadde hatt 1 tilfelle av hund med bivirkning ataksi etter librelasprøyta, hunden fikk det på kvelden samme dag som sprøyta, over dagen etter. Mio hadde forverring like etter sprøyta, klinikken sa det er spørsmål om noe nevrologisk kan ha vært liggende fra før. Jeg spurte hva jeg skal gjøre om han er likedan mandag. Da sa de jeg måtte komme inn med han til undersøkelse.
Jeg tenker i ettertid; hva om vi ikke hadde latt han få de 2 siste sprøytene? Hva om veterinær hadde koblet glatthet på gulv som bivirkning av librelasprøyta?
Men det hjelper jo ingenting å tenke sånn. Gråter innimellom, x-samboer skal komme hjem her sånn at jeg kan dra og handle og trene, best å ikke la han være alene nå.
Er så vondt. Jeg vet jo at vi sannsynligvis må ta avgjørelse om at han skal få sovne inn, at han ikke dør en naturlig død, men jeg hadde håpet på noen år til. Ingenting er avgjort ennå, han har god matlyst og godt humør heldigvis.
Noen som har vært borti noe lignende, og har erfaring? Eller som bare vil gi en digital klem?
:klemme: Det er utrolig vondt når hunden ikke har det bra. Det er godt å høre at han har god matlyst og godt humør. Håper han blir bedre i løpet av helgen!
Det er utrolig vondt når de begynner å bli gamle eller syke. De lever dessverre ikke evig.
Jeg ville fokusert på livskvalitet. Sånn det høres ut er ikke dette noe som vesentlig påvirker livskvaliteten? Med mindre det er et uttrykk for smerter, men det høres ikke helt sånn ut?
Livskvalitet er lurt fokus. Enig, det virker ikke som ustøheten gir han smerter, bare at han vegrer seg litt når han skal feks fra liggende til stående, er ikke så rask og direkte som før, virker som han liksom tenker seg om, men ikke gitt uttrykk for smerte i forbindelse med ustøheten. Fikk melding fra ei anna med 13-årig hund med lignende symptomer, så lenge han hadde matlyst og energi lot de han leve.
Vi får se an ting, høre hva eventuelt dyrlege sier mandag.
Min mors hund bruker samme sprøyte. Gjort siden oktober. Ikkenbivirkininger. En venninne sin hund ble nå avlivet for en mnd siden etter tre injeksjoner av denne sprøyte. Hun sa den fikk lammelser i bakpart og problemer med inkontinens mener jeg…
Ex-samboer var ute med han en tur, hopper og spretter og har mye energi ute. Fint at han også fikk se det, så det ikke bare er jeg som vet hvordan totaltistanden er, x-samboer mente det ikke kunne være så alvorlig når det så å si ikke vises ute. Vi får se an i morgen og eventuelt hva veterinær sier mandag. Godt å ha vært på treningssenteret.
Skjedde med meg en gang på mobilen da jeg skrev hovedinnlegget og.
Han hadde godbitsøk i-7c i kveld. Faller litt med frambeina og i kveld. Går mer positiv inn i morgendagen enn jeg gjorde i dag. Han er veldig seg selv mentalt, gir ikke uttrykk for smerte når han er ustø, og elsker tur.
Han er så ivrig på tur, snuser konstant, jeg går med langline, og innimellom drar han så mye at jeg må slippe langlina. Spiste godt i går. Gode tegn. Har gitt uttrykk for smerte i form av lav piping i dag, i forbindelse med at han rører seg.
Har kommet meg litt ut av kun worst case/dette er pga Librela nå.
Kan jo være andre nevrologiske årsaker og. Han opererte vekk en kreftkul fra bakbeinet i 2024. Kanskje de vil ta røntgen av rygg og hode, MR?
Har fått råd om å pøse på med gode stoffer nå, glukosamin, vitaminer, kanskje oljer. Dette var i foret vi ga han til sommeren, Royal Canin mobility leddfor, byttet til allergifor pga diaré og ørebetennelse. Blitt mye bedre. Hadde et tilskudd jeg skulle gi pga forbytte, men ny veterinær sa hun ville ha ventet med dette fordi det inneholdt kylling. Ser det er kun 3% og hydrolisert, står på pakka at man skal gi dobbel dose de første 4-6 dagene, gitt han dobbel dose i dag.
Han har overrasket før han her med å klare seg bedre enn veterinærer har spådd, så satser på bedring nå også.
Er ihvertfall klar på at om han ikke klarer turer ute og har glede av det tror jeg han skal få slippe. Dette er nok ikke noe sofahund, han elsker å få bruke sansene sine ute. Rasen er en 400 år gammel rase som ble brukt som gårdshund i Nederland. Var med bonden på jakt, men det sies også at bonden brukte den til å passe på barna på gården, de elsker barn. Ser min elsker å sitte og observere nabolaget etter turene våre. Husker oppdretter mente det var 1/3 jakthund, 1/3 vokter og 1/3 familiehund. De har så mildt temperament og ser på andre 2 og 4-beinte som mulige venner. Husker vi hadde han med på ei leid hytte en gang da kom det noen gående forbi og sa "denne hunden er altfor glad til å være vakthund!" Ser på alle som mulige nye venner. Takknemlig for å ha fått fulgt han i 11 år. Etter påvisning av ryggdiagnoser for 3 år siden kan jeg nok ikke ha valp/unghund av rasen i framtiden, men seniorer går fint.
Planen er at jeg skal ta han med til veterinær i dag. Jeg klarer ikke løfte han, og vanligvis da må jeg dytte han litt sånn at han veldig motvillig hopper opp i baksetet i bilen. Jeg klarer ikke å utsette han for dette i dag. X-samboer bruker å løfte han og ha han i bakrommet i bilen. Jeg vet ikke om han får til å ta han med til veterinær i dag, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke klarer å gjennomføre dette i dag, og tenker nå at det er bedre for han at jeg har han hjemme til X-samboer har mulighet til å ta han med til veterinær. Han har jo god allmenntilstand. Hunden er redd for bil, hver gang X-samboer kommer begynner han å skjelve. Vanligvis må jeg dytte han litt oppi baksetet i bilen, sette av ihvertfall 10/15 minutter, jeg klarer ikke å utsette han for dette nå, og kanskje gjøre han verre. Når allmenntilstand er så bra tenker jeg det er bedre å vente til X-samboer kan løfte han inn i bilen.
I går da jeg stod opp fallt han mer enn før, han hadde uro i blikket og virket trøtt, som om han ikke hadde sovet nok i løpet av natten, og hadde indre uro i kroppen, skalv. Jeg tolket det som redsel for å falle. Tenkte jeg måtte få hjelp av veterinær. Ringte for å spørre om noen i nærheten kunne ha hjemmekonsultasjon, de jeg fikk tak i kunne ikke, men anbefalte en i Drammen som har hjemmebesøk og har holdt på slik i 20 år. Jeg ringte, kom til telefonsvarer, fikk beskjed om å sende sms. Jeg sendte sms i 10-tiden, litt etter fikk jeg svar; kan komme ca 12!
Mio hilser og er glad. Sjangler og er ustø. Han har noe som kalles bjørnefot i frambeina. Hatt det i noen år, fra ca 5-6 årsalder. Jeg ser at han sklir også på teppe/matte nå, og at han innimellom liksom vegrer seg for å sette ut poten..
Han viser nesten ingen problemer når vi er på tur! Drar meg med, og vil gå og snuse. Kanskje han da "glemmer" smertene, og/eller så er det at det er mest symptomer finmotorisk, og derfor vises mest inne.
Isåfall. Veterinær mente han kanskje har hatt et slag.. Han brukte ikke mye Librela. Han ville ha fortsatt med Librela.. Men i grupper på Facebook skriver de at Librela ikke skal brukes ved nevrologiske symptomer.
Han mente det ikke var verdt å ta røntgen/MR. Ikke på en 11-årig hund. Kanskje hvis samme symptomer hadde vært på en yngre. Jeg er enig. Mio er redd bilkjøring.
Han rådet meg til å se an formen dag for dag. Han var veldig god å prate med, tror han var her I 3 kvarter.
I går var vi på 3 ca timeslange turer! Han tar initiativ til å ville gå ut, har nesten ingen symptomer ute! Og er så ivrig og snuser og bruker sansene sine!
I forbindelse med kostholdsråd, råd om tilskudd ble jeg tipset om en ernæringsfysiolog for hund på Facebook; evighetshunden. Ting jeg har lyst til å gi Mio pga sunnhet og smak framover; egg, sardiner, tyrkisk/gresk yoghurt, blåbær og torsk. Agurk og gulrot.
Jeg hører at leddene hans knepper mer enn før, det er sikkert en belastning at de faller ut uhensiktsmessig.
Det blir en vurdering framover hva vi må legge vekt på og hvordan vi skal vekte hans gode appetitt og utbytte av turer, kontra ustøheten og at han faller. Må vurdere smerte han har inne, kontra det at det ikke virker som han er smertepreget ute på tur.
Har blitt mer rolig angående skyld og angående årsak, eventuelt at dette er bivirkninger av Librela. Det får man jo aldri vite. Han har til i sommer fått flåttmiddel som også kan gi ataksi.
Jeg er jo ufør, så nå har jeg ihvertfall en oppgave å "leve for". Ser denne dyrlegen utfører avliving og, fint at vi får muligheten til det hjemme. Vi må bare se an utviklingen dag for dag. Og prøve å gi han gode øyeblikk. Han er jo leken og, tar sko og tar med ut og vil leke. Samtidig ser jeg han strever med bevegelse når det gjelder finmotorikk, vanskelig å si hvor mye smerter han har når de finmotoriske symptomene oppstår.
Dyrlegen sa det fantes angstmedisiner/sløvende, som kunne gis for eventuelt angst/redsel for bevegelse/situasjonen under ett, men det anbefalte han ikke her. Det er jeg enig i. Når smertene og situasjonen hans blir for mye for han skal han få slippe. ��❤️ Det føles fint å ha fått fulgt han fra valp av, og selv om det er trist å se utfordringene hans nå er det også fint å få være med å hjelpe han nå når han blir eldre og får utfordringer. Det er godt å hjelpe han i denne livsfasen og. Så får vi bare se an om det går mot bedring eller forverring, eller staus quo, føler jeg har veldig god støtte både fra dyrlege som har fulgt han og fra denne som kan komme hjem til oss. X-samboer er også enig når det gjelder disse vurderingene. Dyrlegen sa at dette er det vi som eiere som ser han hele dagen har best grunnlag for å avgjøre.
Det var den faktisk! I går viste han engstelse for situasjonen. Kom seg ikke opp I sofaen. I dag; seg selv, ikke redd, gikk opp og ned i sofaen 2 ganger! Og to turer I 15 minus på 1 time hver! Han elsker turene, nesa i bakken hele tiden. Det viser ihvertfall at det ikke trengs å bare gå en vei. Fortsatt realistisk, 1 dag I gangen.
2 dager på rad der han går opp og ned sofaen uten problemer! Sammenfaller med oppstart av dobbel dose av tilskudd, blant annet glukosamin og fiskeolje, pluss en haug med andre bra stoffer. Anbefalt av veterinær da vi gikk fra leddfor til allergifor, men som ikke ble anbefalt av ny veterinær pga innhold av kylling. Da går det ikke konstant nedover ihvertfall, siden han ikke klarte sofaen før onsdag.
Men realistisk ennå, en dag i gangen. Men mer håp og vanlig tilværelse nå, han er liksom seg selv, ser ikke redsel og angst i han som jeg gjorde for noen dager siden. Godt for meg også det.
Det er Aptus HOP-FLEX PLUS tyggetabletter vi gir. Glukosamin, MSM, fiskeolje, omega 3, vitamin e og c, kollagen, mangansulfatmonohydrat. Anbefalt av veterinær da vi gikk fra leddfor til allergifor. Vi gir dobbel dose, står på pakken at det kan gjøres 4-6 første uker.
Herlig at han hopper opp og ned sofaen igjen! I ei gruppe for erfaringer med Librela sier de at symptomene kan gå tilbake etter som medisinen går ut av kroppen.
Jeg liker Aptus! Har gitt hopflex fast før, men veterinæren sjekket ut totalmengden av glucosamine og mener at for vår hund holder det med foret. Han får Hills metabolic + mobility. Ha la på seg voldsomt av det vanlige mobility foret, men dette fungerer godt. I tillegg får han omega 3 kapsler. Lurer på å gi ham msm i tillegg, må bare finne en hundevariant jeg tror på først. Jeg tar msm selv, men kan jo ikke bare gi ham av mine kapsler haha. Bruker ellers Aptus som n tannkrem og ikke minst tyggelapper, så godt fornøyd med det merket
Så bra! Det er mye å sette seg inn I, så akkurat nå synes jeg dette virker greit, at alle de bra stoffene er i en tyggetablett, istedenfor 10 andre flasker. Min hund liker dessuten ikke fiskeolje, unngår tørrforet der det er. Har ikke engang satt meg inn i hva MSM er, kollagen trodde jeg var bare humbug og, og kanskje litt overrasket over at det er i noe som anbefales av veterinær..?
Hundekjennere har anbefalt b12vit og, det var visst ikke i denne. X-samboer, som står for de fleste utgiftene betalte 750 for en pose hopflex hos en spesifikk veterinær. Ser at man kan få den for 300-400 på apotek. Til og med den som solgte den sa; " oj, den var dyr!" Har sett ulike forsekker og har hatt dobbel pris i forhold til andre plasser. Men slike plasser har ofte spesialister/høy kompetanse, vanntredemølle etc, de må vel hente inn fortjeneste pga flere alternativer. Er på utkikk etter bra tannkrem, så skal sjekke ut Aptus, bruker mikrofibergreie på fingeren og litt billig tannkrem til daglig puss nå.
Jeg kjøper slikt hos Farmasiet, alt fra Aptus har så langt vært billigst der. Eventuelt med24, men de er så trege på levering. Hos Farmasiet bruker jeg porterbuddy og får det samme kvelden eller kvelden etter, og det koster stort sett 19,- kroner
Ok! Mener jeg hørte en gang at tilskudd som er iblandet foret kan man ikke helt stole på at kommer i de mengdene det står på pakken, pga store beholdere med for skal iblandes tilskuddet, og da er man ikke garantert at det blir jevnt fordelt.
Egentlig vil jeg si det går bra.. Han spiser og har god allmenntilstand. Er i sitt gode humør innimellom; oppsøker meg på badet når jeg har vært for lenge borte fra han (over en halvtime; hva skjer?? :D), og vil leke..
Men ustøheten har utviklet seg.. Han har problemer med å rette ut framlabbene, så innimellom prøver han å komme i oppreist stilling ved å ha krokete labber/ikke ordentlig rettet ut..
Han koser seg på tur; vi er ute 1 time eller mer i gangen. Men litt mer ustø ute og, men så har det jo vært glatt og isete og da..
Inne er det mye ustøhet og falling.. Pluss at når jeg står opp er det ikke alltid han er oppe og går. I dag fikk jeg han ikke ut på førstetur før 12.30. Da var han sist på tur i 21-tiden i går.
Jeg ser jo ikke at han har smerter, får smertestillende, men han vegrer seg jo for bevegelse.. Når han kommer i gang på tur ute er det lite symptomer.
75% av librelasprøyta skal være ute av kroppen hans 8. februar.
Når jeg har skrevet på grupper på Facebook hvordan han er har jeg fått tilbakemelding fra andre om at jeg må gi han en sjanse, flere der inne har trodd de burde ha avlivet, men så har hundene kommet seg med tiden.
Har egentlig kommet der at jeg "har godtatt" situasjonen, fokuserer på å lage gode øyeblikk for han, og at hunder ikke lever evig, men det kommer noen tårer når jeg skriver dette, har hatt 1-2 uker der ting har vært Ok.
Godt, men også trist å lese, Ine. Godt at han har god appetitt og koser seg på tur, men trist at han er så ustø. Det blir interessant å høre hvordan han utvikler seg når det meste av Librela’en er ute av kroppen. Håper han blir stødigere da.
…og det er ikke så rart om det kommer noen tårer når du tenker på at hunder ikke lever evig. Det gjør det hos meg også ved tanken på hvor mye kortere hunden min lever enn det vi gjør og at vi en dag må ta farvel.
Jeg kom over disse to på nett for flere år siden, og måtte lagre dem. Jeg synes de sier mye:
«Dogs lives are short, too short, but you know that going in. You know the pain is coming, you’re going to lose a dog, and there’s going to be great anguish, so you live fully in the moment with her, never fail to share her joy or delight in her innocence, because you can’t support the illusion that a dog can be your lifelong companion. There’s such beauty in the hard honesty of that, in accepting and giving love while always aware that it comes with an unbearable price. Maybe loving dogs is a way we do penance for all the other illusions we allow ourselves and the mistakes we make because of those illusions.»
-Dean Koontz - The Darkest Evening of the Year.
-“What’s the hardest part about having a dog?” they asked, their tone casual, like it was just another question.
I glanced at the worn leash hanging by the door, my chest tightening. “Letting them go,” I said quietly.
They frowned a little, waiting for me to explain. “They come into your life like they were always meant to be there,” I said, trying to find the words. “They make everything better—simpler, brighter. And you think it’s always going to be that way. But it’s not. One day, they’re gone, and you’re left with all the space they used to fill.”
They nodded, but I wasn’t sure they understood. “It’s not the messes they made or the routines you have to let go of,” I continued. “It’s the absence. You walk into the house, and it feels... wrong. The quiet is heavier. The mornings don’t feel the same without them nudging you awake.”
“So why do it?” they asked, their voice softer this time.
I sighed, glancing down at my hands. “Because the love they give you is worth every bit of the heartache. They teach you how to love without holding back, even when you know it’s going to hurt in the end. And you keep choosing that love because you know it’s one of the best things you’ll ever feel.”
Dette er min første hund. Før han ble syk postet jeg noe i sosiale medier om at jeg er veldig takknemlig for å få følge livsløpet hans, ha fått sett han fra ivrig valp til mer moderat 10-åring. Før dette var jeg med på turer med han 2-3 timer per dag, og han hadde så godt av den aktiviteten. De siste dagene har jeg tenkt på om aktiviteten og gleden han får når han er ute på tur er verdt det at han er så ustø inne, redselen og angsten han viser for å bevege seg og falle innendørs. Men han slapper heldigvis godt av innimellom. Får ta en dag I gangen nå også. Og det er vondt å være blant de som skal avgjøre når nok er nok. Men det er oppgaven man har påtatt seg som hundeeier..
Veterinær sa det fantes sløvende angstmedisin, men han mente det ikke var aktuelt for hunden. Har blitt anbefalt cbd-olje for angsten hans, men det er visst ikke lovlig i Norge. Har lest om andre eiere i Librela-grupper at de har hatt lignende år, det tror jeg ikke er verdt det for min 11-åring. Som du skriver blir det spennende å se om han reagerer positivt på at librelaen er ute av kroppen hans. :klemme:
Så er jeg litt forberedt på livet etter Mio, det blir litt færre rutiner, mer mulighet for litt mer impulsivitet og andre hobbyer.
Da har vi avtalt at Mio skal få slippe. Han er så ustø, hvert steg er han ustø, faller og ligger i rare stillinger, klarer ikke bevege seg uten hjelp til en stilling han klarer å komme seg i for å klare å komme seg opp.
X-samboer var her i dag, og vi var enige om at det var på grensen nå. Forverring etter dette. Vi var ute og gikk tur i kveld, han er mindre ustø ute, snuser og er interessert i lyd og snusing. Men to turer som går greit ute forsvarer ikke at han er redd for hvert steg inne. Spist godt i ettermiddag. X-samboer kommer for å være her i morgen. Jeg er forberedt, vi gjør det for Mio sin del, han skal få slippe mer ustøhet nå.
Riktig avgørelse ihvertfall, nå kommer han seg ikke opp fra liggende stilling. Heldigvis på yogamatte. Har spist godt i kveld, han skulle blitt 11 år 1. mars. Riktig å la han få slippe.
Så trist Ine. Vi måtte la vår hund slippe i sommer, kun 2,5 år. Det er den letteste, men tyngste beslutningen jeg har tatt. Vi hadde gjort det som var forsvarlig å gjøre, og prognosene var dårlig så det måtte bli sånn. Men så trist så trist. Føler veldig med deg.
Takk alle. Det ble en fin morgen og verdig avslutning. Veterinær var planlagt å komme 12. Avtalt i går kveld. X-samboer var her i 12-tiden i går formiddag. Da ble vi enige om at vi var nær grensen. Jeg dro på trening, Mio var alene hjemme. Hilser meg ivrig med ei pute i munnen og "snakking". Men utover kvelden så jeg det hadde eskalert fra formiddagen, Mio var ustø for hvert eneste steg innendørs, og falt i ekle stillinger han ikke kom seg opp av. Klarte ikke å strekke ut forlabben når han skulle reise seg, den var ofte bøyd første stegene. Ustø når han stod stille.
Jeg sov på samme rom som han i natt. Klokka 8 ville han ut. Liten luftetur, mye mindre symptomer når han kommer i gang ute. Men inne, når finmotorikken skulle brukes var det ikke kontroll.
X-samboer hadde kjøpt med burger og is, det var populært! Da dyrlegen kom logret han og han tok skoa hans og hadde i munnen! De vil ha noe i munnen når de blir glade. Logring da X-samboer kom og. Han kom bort til oss for kos like før injeksjon, jeg og X-samboer koste med han de 10 minuttene det tok fra han fikk narkose til sprøyta med hjertestillende. Alt var fint, rolig og verdig. Så fikk han med seg ullpleddet han har hatt på seg i vinter etter turer i kulda. Dyrlegen kjørte han til kremering liggende i ullpleddet han likte så godt.
Dyrlegen sa også det var riktig tid, ventet ikke for lenge eller for kort. Dyrlegen sa også det virket som ustøheten ikke spesifikt ga han smerter, men det er jo slitsomt å ha dårlig balanse, og være redd for nesten hvert steg du tar utenfor tepper. Frambeina sklei utover ofte også.
Trist, men så riktig så riktig.
De 8 første årene levde vi i nærheten av Finnemarka i Lier, med 2 mål inngjerdet hage. Vi gikk blodspor og Mio gikk 1-2 turer ofte løs i skogen daglig. Jeg har jo vært ufør, så han har aldri vært mye alene. Han taklet også flytting til mer sentrale strøk, inntil nylig hadde vi 2-3 timer turer til sammen hver dag. Trist men riktig. Takk for fine kommentarer. Jeg har vært forberedt på dette den siste måneden. Han har jo vært mest hos meg de siste 3 årene, nå blir det et anderledes liv med litt mer frihet og ikke så bundet. Jeg har lyst til å ta opp tegning og maling som hobby. Kjøpt inn utstyr for det. X-samboer har den 12-årige katten, har blitt tilbudt å ha den, men jeg er mer hundemenneske enn kattemenneske. Får se hva tiden bringer. Blir nok rart, men litt færre rutiner og litt mer fritt også. Vi får se hva framtiden bringer.
Takk Erica. Ja, historien deres gjorde inntrykk. :klemme: Noen tanker kommer til meg; hva om vi ikke hadde gitt han Librela månedlig den siste tiden.. Men alt vi har gjort har vi gjort på anbefaling fra profesjonelle. Librela har sikkert hjulpet han og, ingen vet om han nesten fikk fyllt 11 år uten Librela heller. Og ingen vet om symptomene han hadde kom av Librela. Vi gjorde vårt beste, jeg og x-samboer delte bilder med hverandre fra hans 8 første år da vi bodde sammen i morges, det var fint. Han har hatt et godt liv. Og så er det veldig fint å tenke på at han var "seg selv" helt til det siste, logret og ble glad da dyrlege og x-samboer kom i morges, og at dyrlege mente symptomene ikke ga han direkte smerter. I går ville han leke med meg med en pute, at vi skulle "slåss" og dra om den, mener jeg la ut godbiter så han hadde godbitsøk utenfor døra i går. Han hadde det på én måte godt til det siste. Han mistet den fysiske kontrollen over kroppen, men var den alltid gode seg helt til det siste.
Den siste dagen kunne ikke ha vært bedre. Den siste tiden har han ikke villet på førsteturen før i 12-tiden, noen ganger ikke før 13.30. Kombinasjon av kulde pluss at han hadde det mest komfortabelt liggende, kanskje. Så at han var energisk og ville ut allerede 8 var herlig.
Kjære deg, så trist å lese at Mio ikke ble bedre og måtte få slippe. Jeg føler med deg i sorgen, det er så vondt å gi slipp på disse firbente familiemedlemmene. Det var dog godt å lese at dere fikk en så fin siste dag sammen. Stor klem til deg.
Jeg var ikke forberedt på sorgen. At det sikkert er det samme eller i nærheten av å miste en person som betyr mye for deg. Før han ble syk tenkte jeg at etter liv med hund ville jeg fokusere på litt mer aktivitet utenfor hjemmet, og at det kunne bli fint å dra ut på aktiviteter der man ikke trenger å tenke på at man bør komme seg fortest mulig hjem, så hunden ikke trenger å være hjemme alene så mye.
Jeg er jo i en litt spesiell situasjon også, Mio har vært familien min de siste 3 årene. Fram til han var 8 år bodde vi sammen med x-samboer. Jeg har sammenlignet det med sorgen over å miste Mio med da det ble slutt mellom meg og x-samboer; jeg gråt ikke en eneste gang over at det ble slutt mellom meg og samboer, og var heller ikke lei meg for at vi gikk fra hverandre. Men det blir jo to litt for forskjellige ting å sammenligne og da; et forhold som hadde vært dårlig i flere år, og et forhold mellom meg og Mio, et vesen som utstråler så å si kun glede, og gir uforbeholden kjærlighet, men også er avhengig av deg.
Det første året etter at det ble slutt mellom meg og ex-samboer hadde jeg ansvar for både hunden og katten hver eneste dag og natt, husker til og med samboer sa jeg kunne avlive Mio hvis jeg ville. Men jeg kunne kanskje si ifra på forhånd hvis jeg valgte å gjøre det.
Han kom mer på banen etter hvert. I dette året undersøkte jeg om jeg fant noen som kunne være med å dele på å ha ansvar for han.
X-samboer kom mer på banen etter hvert, og hadde han oftest 1-2 dager sammenhengende et par ganger i måneden. Og tok han med til dyrlegen så å si alltid de 2 siste årene.
De nevrologiske symptomene kom gradvis dette året. Tidlig i vinter/vår begynte han å skli veldig på gulvet her jeg bor. Da kjøpte jeg inn tepper. I sommer så jeg at han hadde rykninger i hodet, varte et par sekunder i gangen. Jeg ringte til to dyrleger, ikke de som ga han Librela, men to andre pga nærmere avstand til der vi bor. Begge sa at dette kunne tyde på noe nevrologisk, men at de måtte se rykningene på video for at det skulle være noe vits å ta en undersøkelse og eventuelt henvise til nevrolog. Jeg klarte aldri å få tatt film av de. Jeg mistenkte epilepsi, men visste også at flåttmiddel kan gi sånne symptomer. Jeg sluttet å gi han flåttmiddel i sommer.
Veterinær ga han onsior pga skliing på glatt gulv. Han ble faktisk bedre etter 1 uke på onsior, men etter et par uker ble han verre av skliing igjen.
I denne perioden så vi at han innimellom fallt mot ene siden når han tisset. En gang i denne perioden går vi tur og Mio går litt bak meg. Plutselig ser jeg han liggende på magen, han har fallt, men kommer seg opp umiddelbart og fortsetter som ingenting har hendt, han snublet sikkert i seg selv.
Før siste gang han fikk Librela sa jeg til x-samboer at han skulle spørre Veterinær om symptomene kunne komme av Librela. Det var en ny veterinær der, ikke den faste. Veterinær sa at det kunne det, men hvis det var det trodde hun han hadde fått det tidligere, ikke etter at han hadde fått det i 5 år.
X-samboer leverte han til meg en halvtime etter sprøyta, og jeg så at Mio ikke hadde kontroll på bakbeina, sjanglet i bakparten og bakbeina, også når han stod stille. Dette var nytt.
Jeg gråter en del, men skjønner at sorgen må få komme, samtidig som jeg beveger meg framover. Jeg har jo et ganske spesielt liv sikkert, lite/ingen kontakt med foreldre og søsken, singel og ingen barn. Avsluttet et 5-årig oppfølgingsforløp i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern i sommer, som jeg er ganske interessert at statsforvalteren skal få se på, det er mye som jeg kjenner igjen i flere mediasaker.
I vår og sommer gikk jeg og Mio mye i et lite skogsområde her i nærheten. Vi bor sånn til i Drammen at det er trafikk å høre nesten hvor enn vi går i nærheten, for å komme ordentlig ut i naturen måtte vi kjøre bil, og Mio var redd for bil, så det gjorde vi ikke. Vi har en fin gravlund vi har gått på, og den lille skogen jeg nevnte. I denne skogen var det litt oppoverbakker. Mio gikk jo litt mindre raskt og mindre springing etter hvert som han ble eldre. Han elsket jo også snusing. Noen ganger ville jeg bruke bakkene i denne lille skogen sånn at vi fikk litt "trening", jeg innførte derfor kommandoen "gå" når jeg ikke hadde tålmodighet til å stoppe hver 2. meter og snuse. En gang i vår/sommer toppet det litt over for meg, tror det var varmt og Mio ville snuse og stoppe. Jeg dultet da kneet mitt litt i siden på han, og han fallt. Jeg så han ble redd denne turen, han skjønte nok ikke hvorfor jeg gjorde dette. Jeg angret selvfølgelig og sa unnskyld og strøk han mange ganger. Jeg tror jeg fortalte dette til x-samboer, mener han sa det var menneskelig, og at hunder glemmer sånt fort, fordi de lever mer i øyeblikket enn mennesker.
Uansett, det er ikke mye som tyder på at Mio ble værende redd meg etter dette, men det er en sånn episode jeg tenker på.. Men, jeg bor under noen som har en 4-åring, og jeg hører de også noen ganger blir irriterte.. Jeg er ganske bevisst på at jeg ønsker å være trygg i meg selv, og også i kommunikasjon og samhandling med dyra.
Jeg husker jeg var på et kurs i regi av en stor hundeskole. Fokus var på lydighet og positiv forsterking. Mio var da 1-2 år. Jeg sa til kursleder: "Jeg skjønner ikke at dere får hunder så lydige kun ved bruk av godbit." Da sa hun faktisk; "hvis jeg ikke er fornøyd med henne gjør jeg sånn: hun kallte hunden inn, hunden brukte mer tid enn kursleder ville, og når hunden kom inn sa hun " nå var du for sein", så kleip hun hunden i øret så den skrek til. Dette var i pausen av kurset.
Ja ja, jeg husker jeg kløp Mio i øret en gang i forbindelse med passering av en hund.
De siste årene reagerte han veldig fint med kun godbiter ved passering, eller sitt og bli. Viste liten interesse for andre hunder, selv om de bjeffet mot oss, han var mye mer opptatt av å snuse sporene deres enn å hilse på de. Fram til siste librelasprøyta hadde vi 2-3 timer turer hver dag, og jeg hadde håpet at vi skulle ha det sånn i et par år til. Men han hadde sine utfordringer, fra et par uker etter at vi fikk han haltet han, ingen dyrleger fant ut akkurat pga hva. Men han hadde også perioder på år uten halting. Og godt fulgt opp av samme veterinær fra 2-årsalder til nå. I 2024 ble han operert for en kreftkul.
De 8 første årene hans bodde vi så å si I skogen med inngjerdet hage på 2 mål, der han var så mye han ville. Han var aldri lenger hjemme alene enn 6 timer, og det var uvanlig.
Jeg har kjøpt inn utstyr og bøker, har lyst til å ta opp tegning og maling igjen. Har den siste tiden hatt lyst til å flytte også, til et sted nærmere natur samtidig litt nærmere Oslo. Har også fått tips om at man kan ta på seg å passe hunder/katter. Hvis jeg hadde bodd nærmere Drøbak hadde jeg hatt lyst til å begynne på tegne/malekurs hos Reidar Finsrud. Mulighetene er åpne, spennende å ha livet litt åpent. Som vanlig blir det å ta en dag i gangen, hvis man må; en time i gangen.
Trist å lese, Ine, men du setter ord på det på en fin måte. :klem: Det er ikke det minste rart at dette blir ekstra tøft i din situasjon - og det kan være knalltøft for alle å miste et firbeint familiemedlem. Legg vekk all dårlig samvittighet, i alle fall, over episoder der du kanskje har vært streng.
Ja, jeg vet egentlig at jeg må legge bort den dårlige samvittigheten, et par episoder i løpet av et langt hundeliv. Det betyr mye at andre sier det, takk! :klemme:
Jeg skrev en epost til veterinær som fulgte opp Mio fra 2-årsalder til nå. Det var jo ikke de som fulgte opp Mio siste måneden. Vi fikk veterinær på hjemmebesøk.
Hun skrev at hun hadde varslet produsenten av Librela, og fikk til svar at de hadde ikke sett mer bivirkninger på eldre hunder enn på de som ikke fikk Librela. Samtidig skrev hun at det var trist, at Mio var en god hund de hadde blitt glad i. Hun beskrev litt hvorfor de hadde gitt Librela, han hadde jo en artrosekul, og var innimellom hoven i albue og haltet innimellom. Var veldig fint å få forklaring. Hun skrev også at vi hadde stilt opp med rehabilitering og smertestillende for Mio, og at han ikke kunne hatt det bedre enn han hadde det hos oss, mulig de sier det til alle, men det var litt fint å høre. Etter at jeg og x-samboer skilte lag gikk katten vi har over fra å leve på landet med katteluke til å bo litt mer urbant med min x-samboer. Han lurte derfor på om hun ville få det bedre med å omplasseres feks til noen som bodde på gård. Da sa denne veterinæren at vi måtte tenke på at hun kunne få det verre med omplassering og.
En annen hundeeier med samme rase som er 3 år eldre enn Mio, altså 13-14 år skrev i ei gruppe jeg er med i på Facebook om denne rasen at hun også måtte la sin hund slippe. Hunden hadde leddsmerter, var helt døv og tannproblemer. Mio hadde helt til 1 måned før han måtte slippe turer på rundt 3 timer daglig, mye bevegelse og turer i skog og på ujevnt underlag, sånn at han skulle få brukt kroppen sin. Jeg er egentlig glad for at han slapp den siste fasen med å bli "eldre" hund. Små hunder kan sikkert leve uproblematisk til de dør, men han var jo en stor hund på 30 kg. Han fikk jo Librela av en grunn, han hadde innimellom problemer både med for og bakbein. Men han hadde også i lange perioder, ofte år, ingen symptomer. Kanskje pga Librela. Veterinæren skrev dessuten at hun var enig i veterinæren som ga Mio siste sprøyte, at om de trodde han fikk bivirkninger av Librela ville han fått det tidligere. Hun skrev dessuten at mange eldre hunder opplevde å begynne å skli på glatt gulv uten at de fikk Librela og.
Veldig fint å få kommunisert rundt dette, jeg er bare takknemlig for den fine oppfølgingen vi fikk av å ha én veterinær som fulgte han fra han var 2-11 år. Alle vi rundt han prøvde å gjøre sitt beste, så måtte vi som førstegangseiere navigere og ta avgjørelsene.
Livet uten hund er anderledes, Mio ble skaffet da vi var 2 eiere. Siste året etter at det ble slutt mellom meg og x-samboer hadde jeg ansvar for både hunden og katten hver eneste dag og natt i ett år. X-samboer sa på denne tiden til og med at jeg kunne avlive Mio hvis jeg ville, men jeg kunne kanskje si ifra på forhånd, fikk jeg vite. Han kom på banen litt mer de siste årene. Dessuten ble jo livet med hund anderledes når man ikke bor i hus med 2 mål inngjerdet hage. Jeg savner Mio, men det å så å si ha ansvar for en stor hund som trenger mye bevegelse, og derfor ha hver dag så å si fastlagt hver dag hele døgnet er også litt godt å ikke ha. Så får vi se om det kommer nye dyr i livet etter hvert. Noen tipset om at det går jo an å ta på seg å passe dyr også. Takknemlig for at vi fikk låne verdens beste hund i 11 år ihvertfall, herlighet, den greia med at de bare er gode er ganske utrolig å ha hatt nært i livet sitt. Det er en tid for alt.
