Skriver for å skrive av meg, få støtte og kanskje utveksle erfaringer.
Har en 11-årig fuglehund, 30 kg. Han haltet allerede et par uker etter at vi fikk han. Røntgen var fin, MR også. Han har en liten artrosekul som veterinær mente ikke kunne være årsaken til smertene og halting.
Han reagerte veldig godt på injeksjon av kartrofen, fra å halte til å leke med andre hunder dagen etter. Etter hvert mente veterinær vi skulle gå over til librelasprøyte. Månedlige injeksjoner. Jeg trodde dette var som kartrofen vitaminer/mineraler/stoffer som var bra for kroppen hans, ikke bare smertestillende.
I sommer opplevde jeg små rykninger i hodet hans, varte bare i sekunder. Ringte veterinær som sa det var tegn på noe nevrologisk, men at han måtte se opptak av disse før undersøkelse og eventuelt prøver. Jeg fant ut at dette kunne være bivirkning av flåttmiddel, sluttet å gi han det.
Samtidig begynte han å skli på gulvet, kjøpte inn tepper, han gled ikke når han gikk på tepper.
Samtidig ville fast veterinær at han skulle ta smertestillende, etter 1 uke gled han ikke så mye på glatt gulv.
Men de siste ukene har vi sett at han har vært ustø når han tisser, faller liksom mot den siden han står på. En gang jeg gikk tur med han ser jeg plutselig at han ligger på magen, har fallt under gange, men rett opp og går igjen som ingenting har hendt.
I går var x-samboer med han til veterinær for librelasprøyta. Jeg ber han spørre om det med at han sklir på glatt underlag kan være bivirkning av librelasprøyta. Veterinæren, som ikke er den faste som har fulgt han fra 2-årsalder, sier at det kan det være, men at da ville det være sannsynlig at han hadde fått det fra første behandling. Ser at dette han får Månedlig, som jeg i ettertid ser ikke er behandlende, kun smertestillende, kom på markedet i 2021.
Etter at x-samboer leverer han til meg like etter veterinær i går ser jeg med en gang at han er ustø i bakbeina, når han står rolig på tepper.
Jeg ringer veterinær for å høre om det er noe de kan gi for å få ut injeksjonen. Det er det ikke, 75% av virkestoffet er ute etter 38 dager. Han er ustø mest i bakbeina, vegrer seg for å komme fra liggende til stående. Mindre tegn utendørs og på tur. Ser ataksi er sjelden bivirkning av librelasprøyta, dvs mindre kontroll over muskler når det gjelder finmotorikk, skjelvinger.
Ringte veterinær i dag. De hadde hatt 1 tilfelle av hund med bivirkning ataksi etter librelasprøyta, hunden fikk det på kvelden samme dag som sprøyta, over dagen etter. Mio hadde forverring like etter sprøyta, klinikken sa det er spørsmål om noe nevrologisk kan ha vært liggende fra før. Jeg spurte hva jeg skal gjøre om han er likedan mandag. Da sa de jeg måtte komme inn med han til undersøkelse.
Jeg tenker i ettertid; hva om vi ikke hadde latt han få de 2 siste sprøytene? Hva om veterinær hadde koblet glatthet på gulv som bivirkning av librelasprøyta?
Men det hjelper jo ingenting å tenke sånn. Gråter innimellom, x-samboer skal komme hjem her sånn at jeg kan dra og handle og trene, best å ikke la han være alene nå.
Er så vondt. Jeg vet jo at vi sannsynligvis må ta avgjørelse om at han skal få sovne inn, at han ikke dør en naturlig død, men jeg hadde håpet på noen år til. Ingenting er avgjort ennå, han har god matlyst og godt humør heldigvis.
Noen som har vært borti noe lignende, og har erfaring? Eller som bare vil gi en digital klem?
:klemme: Det er utrolig vondt når hunden ikke har det bra. Det er godt å høre at han har god matlyst og godt humør. Håper han blir bedre i løpet av helgen!
Det er utrolig vondt når de begynner å bli gamle eller syke. De lever dessverre ikke evig.
Jeg ville fokusert på livskvalitet. Sånn det høres ut er ikke dette noe som vesentlig påvirker livskvaliteten? Med mindre det er et uttrykk for smerter, men det høres ikke helt sånn ut?
Livskvalitet er lurt fokus. Enig, det virker ikke som ustøheten gir han smerter, bare at han vegrer seg litt når han skal feks fra liggende til stående, er ikke så rask og direkte som før, virker som han liksom tenker seg om, men ikke gitt uttrykk for smerte i forbindelse med ustøheten. Fikk melding fra ei anna med 13-årig hund med lignende symptomer, så lenge han hadde matlyst og energi lot de han leve.
Vi får se an ting, høre hva eventuelt dyrlege sier mandag.
Min mors hund bruker samme sprøyte. Gjort siden oktober. Ikkenbivirkininger. En venninne sin hund ble nå avlivet for en mnd siden etter tre injeksjoner av denne sprøyte. Hun sa den fikk lammelser i bakpart og problemer med inkontinens mener jeg…
Ex-samboer var ute med han en tur, hopper og spretter og har mye energi ute. Fint at han også fikk se det, så det ikke bare er jeg som vet hvordan totaltistanden er, x-samboer mente det ikke kunne være så alvorlig når det så å si ikke vises ute. Vi får se an i morgen og eventuelt hva veterinær sier mandag. Godt å ha vært på treningssenteret.
Skjedde med meg en gang på mobilen da jeg skrev hovedinnlegget og.
Han hadde godbitsøk i-7c i kveld. Faller litt med frambeina og i kveld. Går mer positiv inn i morgendagen enn jeg gjorde i dag. Han er veldig seg selv mentalt, gir ikke uttrykk for smerte når han er ustø, og elsker tur.
Han er så ivrig på tur, snuser konstant, jeg går med langline, og innimellom drar han så mye at jeg må slippe langlina. Spiste godt i går. Gode tegn. Har gitt uttrykk for smerte i form av lav piping i dag, i forbindelse med at han rører seg.
Har kommet meg litt ut av kun worst case/dette er pga Librela nå.
Kan jo være andre nevrologiske årsaker og. Han opererte vekk en kreftkul fra bakbeinet i 2024. Kanskje de vil ta røntgen av rygg og hode, MR?
Har fått råd om å pøse på med gode stoffer nå, glukosamin, vitaminer, kanskje oljer. Dette var i foret vi ga han til sommeren, Royal Canin mobility leddfor, byttet til allergifor pga diaré og ørebetennelse. Blitt mye bedre. Hadde et tilskudd jeg skulle gi pga forbytte, men ny veterinær sa hun ville ha ventet med dette fordi det inneholdt kylling. Ser det er kun 3% og hydrolisert, står på pakka at man skal gi dobbel dose de første 4-6 dagene, gitt han dobbel dose i dag.
Han har overrasket før han her med å klare seg bedre enn veterinærer har spådd, så satser på bedring nå også.
Er ihvertfall klar på at om han ikke klarer turer ute og har glede av det tror jeg han skal få slippe. Dette er nok ikke noe sofahund, han elsker å få bruke sansene sine ute. Rasen er en 400 år gammel rase som ble brukt som gårdshund i Nederland. Var med bonden på jakt, men det sies også at bonden brukte den til å passe på barna på gården, de elsker barn. Ser min elsker å sitte og observere nabolaget etter turene våre. Husker oppdretter mente det var 1/3 jakthund, 1/3 vokter og 1/3 familiehund. De har så mildt temperament og ser på andre 2 og 4-beinte som mulige venner. Husker vi hadde han med på ei leid hytte en gang da kom det noen gående forbi og sa "denne hunden er altfor glad til å være vakthund!" Ser på alle som mulige nye venner. Takknemlig for å ha fått fulgt han i 11 år. Etter påvisning av ryggdiagnoser for 3 år siden kan jeg nok ikke ha valp/unghund av rasen i framtiden, men seniorer går fint.
Planen er at jeg skal ta han med til veterinær i dag. Jeg klarer ikke løfte han, og vanligvis da må jeg dytte han litt sånn at han veldig motvillig hopper opp i baksetet i bilen. Jeg klarer ikke å utsette han for dette i dag. X-samboer bruker å løfte han og ha han i bakrommet i bilen. Jeg vet ikke om han får til å ta han med til veterinær i dag, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke klarer å gjennomføre dette i dag, og tenker nå at det er bedre for han at jeg har han hjemme til X-samboer har mulighet til å ta han med til veterinær. Han har jo god allmenntilstand. Hunden er redd for bil, hver gang X-samboer kommer begynner han å skjelve. Vanligvis må jeg dytte han litt oppi baksetet i bilen, sette av ihvertfall 10/15 minutter, jeg klarer ikke å utsette han for dette nå, og kanskje gjøre han verre. Når allmenntilstand er så bra tenker jeg det er bedre å vente til X-samboer kan løfte han inn i bilen.
I går da jeg stod opp fallt han mer enn før, han hadde uro i blikket og virket trøtt, som om han ikke hadde sovet nok i løpet av natten, og hadde indre uro i kroppen, skalv. Jeg tolket det som redsel for å falle. Tenkte jeg måtte få hjelp av veterinær. Ringte for å spørre om noen i nærheten kunne ha hjemmekonsultasjon, de jeg fikk tak i kunne ikke, men anbefalte en i Drammen som har hjemmebesøk og har holdt på slik i 20 år. Jeg ringte, kom til telefonsvarer, fikk beskjed om å sende sms. Jeg sendte sms i 10-tiden, litt etter fikk jeg svar; kan komme ca 12!
Mio hilser og er glad. Sjangler og er ustø. Han har noe som kalles bjørnefot i frambeina. Hatt det i noen år, fra ca 5-6 årsalder. Jeg ser at han sklir også på teppe/matte nå, og at han innimellom liksom vegrer seg for å sette ut poten..
Han viser nesten ingen problemer når vi er på tur! Drar meg med, og vil gå og snuse. Kanskje han da "glemmer" smertene, og/eller så er det at det er mest symptomer finmotorisk, og derfor vises mest inne.
Isåfall. Veterinær mente han kanskje har hatt et slag.. Han brukte ikke mye Librela. Han ville ha fortsatt med Librela.. Men i grupper på Facebook skriver de at Librela ikke skal brukes ved nevrologiske symptomer.
Han mente det ikke var verdt å ta røntgen/MR. Ikke på en 11-årig hund. Kanskje hvis samme symptomer hadde vært på en yngre. Jeg er enig. Mio er redd bilkjøring.
Han rådet meg til å se an formen dag for dag. Han var veldig god å prate med, tror han var her I 3 kvarter.
I går var vi på 3 ca timeslange turer! Han tar initiativ til å ville gå ut, har nesten ingen symptomer ute! Og er så ivrig og snuser og bruker sansene sine!
I forbindelse med kostholdsråd, råd om tilskudd ble jeg tipset om en ernæringsfysiolog for hund på Facebook; evighetshunden. Ting jeg har lyst til å gi Mio pga sunnhet og smak framover; egg, sardiner, tyrkisk/gresk yoghurt, blåbær og torsk. Agurk og gulrot.
Jeg hører at leddene hans knepper mer enn før, det er sikkert en belastning at de faller ut uhensiktsmessig.
Det blir en vurdering framover hva vi må legge vekt på og hvordan vi skal vekte hans gode appetitt og utbytte av turer, kontra ustøheten og at han faller. Må vurdere smerte han har inne, kontra det at det ikke virker som han er smertepreget ute på tur.
Har blitt mer rolig angående skyld og angående årsak, eventuelt at dette er bivirkninger av Librela. Det får man jo aldri vite. Han har til i sommer fått flåttmiddel som også kan gi ataksi.
Jeg er jo ufør, så nå har jeg ihvertfall en oppgave å "leve for". Ser denne dyrlegen utfører avliving og, fint at vi får muligheten til det hjemme. Vi må bare se an utviklingen dag for dag. Og prøve å gi han gode øyeblikk. Han er jo leken og, tar sko og tar med ut og vil leke. Samtidig ser jeg han strever med bevegelse når det gjelder finmotorikk, vanskelig å si hvor mye smerter han har når de finmotoriske symptomene oppstår.
Dyrlegen sa det fantes angstmedisiner/sløvende, som kunne gis for eventuelt angst/redsel for bevegelse/situasjonen under ett, men det anbefalte han ikke her. Det er jeg enig i. Når smertene og situasjonen hans blir for mye for han skal han få slippe. ��❤️ Det føles fint å ha fått fulgt han fra valp av, og selv om det er trist å se utfordringene hans nå er det også fint å få være med å hjelpe han nå når han blir eldre og får utfordringer. Det er godt å hjelpe han i denne livsfasen og. Så får vi bare se an om det går mot bedring eller forverring, eller staus quo, føler jeg har veldig god støtte både fra dyrlege som har fulgt han og fra denne som kan komme hjem til oss. X-samboer er også enig når det gjelder disse vurderingene. Dyrlegen sa at dette er det vi som eiere som ser han hele dagen har best grunnlag for å avgjøre.
Det var den faktisk! I går viste han engstelse for situasjonen. Kom seg ikke opp I sofaen. I dag; seg selv, ikke redd, gikk opp og ned i sofaen 2 ganger! Og to turer I 15 minus på 1 time hver! Han elsker turene, nesa i bakken hele tiden. Det viser ihvertfall at det ikke trengs å bare gå en vei. Fortsatt realistisk, 1 dag I gangen.
2 dager på rad der han går opp og ned sofaen uten problemer! Sammenfaller med oppstart av dobbel dose av tilskudd, blant annet glukosamin og fiskeolje, pluss en haug med andre bra stoffer. Anbefalt av veterinær da vi gikk fra leddfor til allergifor, men som ikke ble anbefalt av ny veterinær pga innhold av kylling. Da går det ikke konstant nedover ihvertfall, siden han ikke klarte sofaen før onsdag.
Men realistisk ennå, en dag i gangen. Men mer håp og vanlig tilværelse nå, han er liksom seg selv, ser ikke redsel og angst i han som jeg gjorde for noen dager siden. Godt for meg også det.
Det er Aptus HOP-FLEX PLUS tyggetabletter vi gir. Glukosamin, MSM, fiskeolje, omega 3, vitamin e og c, kollagen, mangansulfatmonohydrat. Anbefalt av veterinær da vi gikk fra leddfor til allergifor. Vi gir dobbel dose, står på pakken at det kan gjøres 4-6 første uker.
Herlig at han hopper opp og ned sofaen igjen! I ei gruppe for erfaringer med Librela sier de at symptomene kan gå tilbake etter som medisinen går ut av kroppen.
Jeg liker Aptus! Har gitt hopflex fast før, men veterinæren sjekket ut totalmengden av glucosamine og mener at for vår hund holder det med foret. Han får Hills metabolic + mobility. Ha la på seg voldsomt av det vanlige mobility foret, men dette fungerer godt. I tillegg får han omega 3 kapsler. Lurer på å gi ham msm i tillegg, må bare finne en hundevariant jeg tror på først. Jeg tar msm selv, men kan jo ikke bare gi ham av mine kapsler haha. Bruker ellers Aptus som n tannkrem og ikke minst tyggelapper, så godt fornøyd med det merket
Så bra! Det er mye å sette seg inn I, så akkurat nå synes jeg dette virker greit, at alle de bra stoffene er i en tyggetablett, istedenfor 10 andre flasker. Min hund liker dessuten ikke fiskeolje, unngår tørrforet der det er. Har ikke engang satt meg inn i hva MSM er, kollagen trodde jeg var bare humbug og, og kanskje litt overrasket over at det er i noe som anbefales av veterinær..?
Hundekjennere har anbefalt b12vit og, det var visst ikke i denne. X-samboer, som står for de fleste utgiftene betalte 750 for en pose hopflex hos en spesifikk veterinær. Ser at man kan få den for 300-400 på apotek. Til og med den som solgte den sa; " oj, den var dyr!" Har sett ulike forsekker og har hatt dobbel pris i forhold til andre plasser. Men slike plasser har ofte spesialister/høy kompetanse, vanntredemølle etc, de må vel hente inn fortjeneste pga flere alternativer. Er på utkikk etter bra tannkrem, så skal sjekke ut Aptus, bruker mikrofibergreie på fingeren og litt billig tannkrem til daglig puss nå.
Jeg kjøper slikt hos Farmasiet, alt fra Aptus har så langt vært billigst der. Eventuelt med24, men de er så trege på levering. Hos Farmasiet bruker jeg porterbuddy og får det samme kvelden eller kvelden etter, og det koster stort sett 19,- kroner
Ok! Mener jeg hørte en gang at tilskudd som er iblandet foret kan man ikke helt stole på at kommer i de mengdene det står på pakken, pga store beholdere med for skal iblandes tilskuddet, og da er man ikke garantert at det blir jevnt fordelt.
Egentlig vil jeg si det går bra.. Han spiser og har god allmenntilstand. Er i sitt gode humør innimellom; oppsøker meg på badet når jeg har vært for lenge borte fra han (over en halvtime; hva skjer?? :D), og vil leke..
Men ustøheten har utviklet seg.. Han har problemer med å rette ut framlabbene, så innimellom prøver han å komme i oppreist stilling ved å ha krokete labber/ikke ordentlig rettet ut..
Han koser seg på tur; vi er ute 1 time eller mer i gangen. Men litt mer ustø ute og, men så har det jo vært glatt og isete og da..
Inne er det mye ustøhet og falling.. Pluss at når jeg står opp er det ikke alltid han er oppe og går. I dag fikk jeg han ikke ut på førstetur før 12.30. Da var han sist på tur i 21-tiden i går.
Jeg ser jo ikke at han har smerter, får smertestillende, men han vegrer seg jo for bevegelse.. Når han kommer i gang på tur ute er det lite symptomer.
75% av librelasprøyta skal være ute av kroppen hans 8. februar.
Når jeg har skrevet på grupper på Facebook hvordan han er har jeg fått tilbakemelding fra andre om at jeg må gi han en sjanse, flere der inne har trodd de burde ha avlivet, men så har hundene kommet seg med tiden.
Har egentlig kommet der at jeg "har godtatt" situasjonen, fokuserer på å lage gode øyeblikk for han, og at hunder ikke lever evig, men det kommer noen tårer når jeg skriver dette, har hatt 1-2 uker der ting har vært Ok.
Godt, men også trist å lese, Ine. Godt at han har god appetitt og koser seg på tur, men trist at han er så ustø. Det blir interessant å høre hvordan han utvikler seg når det meste av Librela’en er ute av kroppen. Håper han blir stødigere da.
…og det er ikke så rart om det kommer noen tårer når du tenker på at hunder ikke lever evig. Det gjør det hos meg også ved tanken på hvor mye kortere hunden min lever enn det vi gjør og at vi en dag må ta farvel.
Jeg kom over disse to på nett for flere år siden, og måtte lagre dem. Jeg synes de sier mye:
«Dogs lives are short, too short, but you know that going in. You know the pain is coming, you’re going to lose a dog, and there’s going to be great anguish, so you live fully in the moment with her, never fail to share her joy or delight in her innocence, because you can’t support the illusion that a dog can be your lifelong companion. There’s such beauty in the hard honesty of that, in accepting and giving love while always aware that it comes with an unbearable price. Maybe loving dogs is a way we do penance for all the other illusions we allow ourselves and the mistakes we make because of those illusions.»
-Dean Koontz - The Darkest Evening of the Year.
-“What’s the hardest part about having a dog?” they asked, their tone casual, like it was just another question.
I glanced at the worn leash hanging by the door, my chest tightening. “Letting them go,” I said quietly.
They frowned a little, waiting for me to explain. “They come into your life like they were always meant to be there,” I said, trying to find the words. “They make everything better—simpler, brighter. And you think it’s always going to be that way. But it’s not. One day, they’re gone, and you’re left with all the space they used to fill.”
They nodded, but I wasn’t sure they understood. “It’s not the messes they made or the routines you have to let go of,” I continued. “It’s the absence. You walk into the house, and it feels... wrong. The quiet is heavier. The mornings don’t feel the same without them nudging you awake.”
“So why do it?” they asked, their voice softer this time.
I sighed, glancing down at my hands. “Because the love they give you is worth every bit of the heartache. They teach you how to love without holding back, even when you know it’s going to hurt in the end. And you keep choosing that love because you know it’s one of the best things you’ll ever feel.”
Dette er min første hund. Før han ble syk postet jeg noe i sosiale medier om at jeg er veldig takknemlig for å få følge livsløpet hans, ha fått sett han fra ivrig valp til mer moderat 10-åring. Før dette var jeg med på turer med han 2-3 timer per dag, og han hadde så godt av den aktiviteten. De siste dagene har jeg tenkt på om aktiviteten og gleden han får når han er ute på tur er verdt det at han er så ustø inne, redselen og angsten han viser for å bevege seg og falle innendørs. Men han slapper heldigvis godt av innimellom. Får ta en dag I gangen nå også. Og det er vondt å være blant de som skal avgjøre når nok er nok. Men det er oppgaven man har påtatt seg som hundeeier..
Veterinær sa det fantes sløvende angstmedisin, men han mente det ikke var aktuelt for hunden. Har blitt anbefalt cbd-olje for angsten hans, men det er visst ikke lovlig i Norge. Har lest om andre eiere i Librela-grupper at de har hatt lignende år, det tror jeg ikke er verdt det for min 11-åring. Som du skriver blir det spennende å se om han reagerer positivt på at librelaen er ute av kroppen hans. :klemme:
Så er jeg litt forberedt på livet etter Mio, det blir litt færre rutiner, mer mulighet for litt mer impulsivitet og andre hobbyer.
Da har vi avtalt at Mio skal få slippe. Han er så ustø, hvert steg er han ustø, faller og ligger i rare stillinger, klarer ikke bevege seg uten hjelp til en stilling han klarer å komme seg i for å klare å komme seg opp.
X-samboer var her i dag, og vi var enige om at det var på grensen nå. Forverring etter dette. Vi var ute og gikk tur i kveld, han er mindre ustø ute, snuser og er interessert i lyd og snusing. Men to turer som går greit ute forsvarer ikke at han er redd for hvert steg inne. Spist godt i ettermiddag. X-samboer kommer for å være her i morgen. Jeg er forberedt, vi gjør det for Mio sin del, han skal få slippe mer ustøhet nå.
Riktig avgørelse ihvertfall, nå kommer han seg ikke opp fra liggende stilling. Heldigvis på yogamatte. Har spist godt i kveld, han skulle blitt 11 år 1. mars. Riktig å la han få slippe.
Så trist Ine. Vi måtte la vår hund slippe i sommer, kun 2,5 år. Det er den letteste, men tyngste beslutningen jeg har tatt. Vi hadde gjort det som var forsvarlig å gjøre, og prognosene var dårlig så det måtte bli sånn. Men så trist så trist. Føler veldig med deg.
Takk alle. Det ble en fin morgen og verdig avslutning. Veterinær var planlagt å komme 12. Avtalt i går kveld. X-samboer var her i 12-tiden i går formiddag. Da ble vi enige om at vi var nær grensen. Jeg dro på trening, Mio var alene hjemme. Hilser meg ivrig med ei pute i munnen og "snakking". Men utover kvelden så jeg det hadde eskalert fra formiddagen, Mio var ustø for hvert eneste steg innendørs, og falt i ekle stillinger han ikke kom seg opp av. Klarte ikke å strekke ut forlabben når han skulle reise seg, den var ofte bøyd første stegene. Ustø når han stod stille.
Jeg sov på samme rom som han i natt. Klokka 8 ville han ut. Liten luftetur, mye mindre symptomer når han kommer i gang ute. Men inne, når finmotorikken skulle brukes var det ikke kontroll.
X-samboer hadde kjøpt med burger og is, det var populært! Da dyrlegen kom logret han og han tok skoa hans og hadde i munnen! De vil ha noe i munnen når de blir glade. Logring da X-samboer kom og. Han kom bort til oss for kos like før injeksjon, jeg og X-samboer koste med han de 10 minuttene det tok fra han fikk narkose til sprøyta med hjertestillende. Alt var fint, rolig og verdig. Så fikk han med seg ullpleddet han har hatt på seg i vinter etter turer i kulda. Dyrlegen kjørte han til kremering liggende i ullpleddet han likte så godt.
Dyrlegen sa også det var riktig tid, ventet ikke for lenge eller for kort. Dyrlegen sa også det virket som ustøheten ikke spesifikt ga han smerter, men det er jo slitsomt å ha dårlig balanse, og være redd for nesten hvert steg du tar utenfor tepper. Frambeina sklei utover ofte også.
Trist, men så riktig så riktig.
De 8 første årene levde vi i nærheten av Finnemarka i Lier, med 2 mål inngjerdet hage. Vi gikk blodspor og Mio gikk 1-2 turer ofte løs i skogen daglig. Jeg har jo vært ufør, så han har aldri vært mye alene. Han taklet også flytting til mer sentrale strøk, inntil nylig hadde vi 2-3 timer turer til sammen hver dag. Trist men riktig. Takk for fine kommentarer. Jeg har vært forberedt på dette den siste måneden. Han har jo vært mest hos meg de siste 3 årene, nå blir det et anderledes liv med litt mer frihet og ikke så bundet. Jeg har lyst til å ta opp tegning og maling som hobby. Kjøpt inn utstyr for det. X-samboer har den 12-årige katten, har blitt tilbudt å ha den, men jeg er mer hundemenneske enn kattemenneske. Får se hva tiden bringer. Blir nok rart, men litt færre rutiner og litt mer fritt også. Vi får se hva framtiden bringer.
Takk Erica. Ja, historien deres gjorde inntrykk. :klemme: Noen tanker kommer til meg; hva om vi ikke hadde gitt han Librela månedlig den siste tiden.. Men alt vi har gjort har vi gjort på anbefaling fra profesjonelle. Librela har sikkert hjulpet han og, ingen vet om han nesten fikk fyllt 11 år uten Librela heller. Og ingen vet om symptomene han hadde kom av Librela. Vi gjorde vårt beste, jeg og x-samboer delte bilder med hverandre fra hans 8 første år da vi bodde sammen i morges, det var fint. Han har hatt et godt liv. Og så er det veldig fint å tenke på at han var "seg selv" helt til det siste, logret og ble glad da dyrlege og x-samboer kom i morges, og at dyrlege mente symptomene ikke ga han direkte smerter. I går ville han leke med meg med en pute, at vi skulle "slåss" og dra om den, mener jeg la ut godbiter så han hadde godbitsøk utenfor døra i går. Han hadde det på én måte godt til det siste. Han mistet den fysiske kontrollen over kroppen, men var den alltid gode seg helt til det siste.
Den siste dagen kunne ikke ha vært bedre. Den siste tiden har han ikke villet på førsteturen før i 12-tiden, noen ganger ikke før 13.30. Kombinasjon av kulde pluss at han hadde det mest komfortabelt liggende, kanskje. Så at han var energisk og ville ut allerede 8 var herlig.
Kjære deg, så trist å lese at Mio ikke ble bedre og måtte få slippe. Jeg føler med deg i sorgen, det er så vondt å gi slipp på disse firbente familiemedlemmene. Det var dog godt å lese at dere fikk en så fin siste dag sammen. Stor klem til deg.
