1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
Februar:
3. Dag Solstad, Endelig lykken!
4. Hilde Hagerup, Du eneste - Historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier
5. Erika Fatland, Sjøfareren
Mars:
6. Kelly Rimmer, Agenten i Paris
7. Stian Hjelvin Andersen, En lykkelig familie
8. Stian Hjelvin Andersen, Takk, bare bra
9. Stian Hjelvin Andersen, Et rikt menneske
10. Terje Bjøranger, Den tredje søsteren
April:
11. Arto Paasilinna, Harens år
12. Anna Stuart, Den hemmelige dagboken
Solvej Balle - Om utregning av romfang 6 - Jeg hadde ikke så stor tro på at dette kunne fungere. En slags bokversjon av Groundhog Day og attpåtil i så mange bind. Men den beviser i hvert bind at det fungerer veldig godt. Den er velskrevet, og det dukker opp nye ting som gjør at jeg ikke mister interessen. Gleder meg til siste bind.
Simon Stranger - Stranger - En veldig personlig bok om oppveksten til Simon Stranger. Han skriver som alltid utrolig bra, og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor mange som går rundt og bærer på traumer fra barndommen de ikke snakker om.
Patti Smith - Brød frå englane - Det er alltid interessant å lese om Patti Smith.Virker som om hun har en uendelig rekke med historier å fortelle. Det er uvirkelig å lese om hvordan hun henger ut med William Burroughs bl.a.
Solvej Balle - Om utregning av romfang 6 - Jeg hadde ikke så stor tro på at dette kunne fungere. En slags bokversjon av Groundhog Day og attpåtil i så mange bind. Men den beviser i hvert bind at det fungerer veldig godt. Den er velskrevet, og det dukker opp nye ting som gjør at jeg ikke mister interessen. Gleder meg til siste bind.
Simon Stranger - Stranger - En veldig personlig bok om oppveksten til Simon Stranger. Han skriver som alltid utrolig bra, og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor mange som går rundt og bærer på traumer fra barndommen de ikke snakker om.
Patti Smith - Brød frå englane - Det er alltid interessant å lese om Patti Smith.Virker som om hun har en uendelig rekke med historier å fortelle. Det er uvirkelig å lese om hvordan hun henger ut med William Burroughs bl.a.
Elida Karo - Og forresten heter jeg Leah - Morsomt skrevet om en egentlig litt sår oppvekst. Humor kan skjule vonde minner til en viss grad.
Strange Houses - Uketsu - En helt annerledes krimbok, hvor antagelser tatt ut fra plantegninger av hus er innfallsvinkelen, men måten det er skrevet på gjør at jeg får lyst til å lese videre.
Marte Michelet - Det har skjedd verre ting i utlandet - En godt skrevet bok om oppvekst og en kjent far.
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
Solvej Balle - Om utregning av romfang 6 - Jeg hadde ikke så stor tro på at dette kunne fungere. En slags bokversjon av Groundhog Day og attpåtil i så mange bind. Men den beviser i hvert bind at det fungerer veldig godt. Den er velskrevet, og det dukker opp nye ting som gjør at jeg ikke mister interessen. Gleder meg til siste bind.
Simon Stranger - Stranger - En veldig personlig bok om oppveksten til Simon Stranger. Han skriver som alltid utrolig bra, og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor mange som går rundt og bærer på traumer fra barndommen de ikke snakker om.
Patti Smith - Brød frå englane - Det er alltid interessant å lese om Patti Smith.Virker som om hun har en uendelig rekke med historier å fortelle. Det er uvirkelig å lese om hvordan hun henger ut med William Burroughs bl.a.
Elida Karo - Og forresten heter jeg Leah - Morsomt skrevet om en egentlig litt sår oppvekst. Humor kan skjule vonde minner til en viss grad.
Strange Houses - Uketsu - En helt annerledes krimbok, hvor antagelser tatt ut fra plantegninger av hus er innfallsvinkelen, men måten det er skrevet på gjør at jeg får lyst til å lese videre.
Marte Michelet - Det har skjedd verre ting i utlandet - En godt skrevet bok om oppvekst og en kjent far.
Ufred - Russland fra innsiden - Åsne Seierstad - Historier og fakta blandet sammen til noe som verken blir for tørt eller for vanskelig. Liker godt den menneskelige siden som kommer fram, og et bra innblikk i livet i Russland
Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - Irene Sola - Jeg kom egentlig aldri godt inn i denne. Kan godt hende det er meg, men ikke min kopp te. Litt groteske historier om guder og mennesker.
The River Is Waiting - Wally Lamb - Jeg har lenge likt bøkene til Wally Lamb. Han skriver på en slik måte som rører meg. Denne gangen traff han meg midt i hjertet i første kapittel som fikk meg til å gispe. Det handler om tilgivelse, skyld, konsekvenser, kjærlighet og veldig mye mer. Likte denne utrolig godt.
Bare vent - Neda Alaei - En ungdomsbok til av Neda Alaei, og denne gangen om Mitra. Hun er en karakter som ikke er like lett å like, men jeg forstår godt hvorfor hun ender opp med å handle som hun gjør. Det handler om vennskap, ungdomstid, popularitet og streben etter likes. Godt skrevet og faller sikkert i smak hos målgruppen som ikke er meg.
1-2. Serhij Zjadan: Internatet
Regner den som to siden jeg leste den parallelt på ukrainsk og norsk. :glorie: Intens og insisterende krigsroman som foregår vinteren 2015, tidlig i Russlands invasjon av Donbas. Læreren Pasja prøver etter beste evne å være apolitisk, ser ikke på nyheter og har generelt valgt et veldig begrenset og passivt liv der han bor sammen med faren sin og skyr forandring og engasjement som pesten. Men så drar han motvillig av gårde til den store byen i nærheten for å hente nevøen Sasja som bor på barnehjem (eller kanskje mer som en god gammeldags forbedringsanstalt), siden byen er i ferd med å falle til russerne. Siden Pasja altså ikke ser nyheter, vet han ikke at det egentlig er altfor seint og altfor farlig å dra, men han gir seg ikke og reiser gjennom et dystert, apokalyptisk krigslandskap for å få guttungen hjem, der folks hjem blir ødelagt og bokstavelig talt får veggen revet av, der personlige eiendeler straks framstår som søppel når de havner utenfor sin vante plass i hjemmet. Forholdet mellom Pasja og Sasja er rørende, og boka veksler mellom besk humor og poetiske skildringer både av det dystre januarkrigslandskapet og av Pasjas lyriske naturminner fra oppveksten.
3. T. Kingfisher: A Sorceress Comes to Call
Det nærmeste Kingfisher kommer å skrive regency-romantikk, påstår hun selv, men selvsagt med en heks som kan besette og kontrollere kroppene til folk og hennes særdeles alarmerende familiar, og stadig voksende dødstall. Boka har masse horrorelementer som egentlig burde vært kjempeskumle, men det er nok en gang noe med de jordnære og kontante hovedpersonene som tar brodden av dem. Elsker at den romantiske heltinnen er 51, har dårlige knær og er nerdete opptatt av gåseoppdrett. En ytterst tøysete, men veldig karakterdrevet historie.
4. T. Kingfisher: A Wizard's Guide to Defensive Baking
Typisk Kingfisher å komme på ideen om pepperkakegolemer, og så bygge en hel barnebok rundt denne ideen. (Selvsagt med diverse horrorelementer og mange voldelige dødsfall.) Jeg liker de mer voksne bøkene bedre, men den krigerske, men lojale surdeigen Bob (sic!) er fantastisk, og brødheksa Mona er ikke verst hun heller.
5. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men
6. Martha Wells: Rapport
Sjarmerende liten novelle som viser oss hvordan ART egentlig reagerte på å møte Murderbot for første gang.
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
4. László Krasznahorkai: Satantango.
5. T. Kingfisher: What Moves The Dead. Hvor lenge skal annenhver bok være en Kingfisher-bok, mon tro? Tja, jeg kan jo holde det gående ganske lenge - og med den produksjonen hun har, rekker hun jo nesten å skrive nye bøker like raskt som jeg leser dem! Denne her er en kortroman som jeg leste fordi det er en slags variant av Poes The Fall of the House of Usher, som jeg nettopp leste fordi den er på pensumlisten min. Og den er jo grotesk og underholdende nok som den er, men det blir straks morsommere når Kingfisher kommer inn med ekstra verdensbygging, nydelige hoved- og bipersoner og, ikke minst, sopp. (Fordi, som hun skriver i etterordet: «The first thing I noticed was that Poe is really into fungi. He devotes more words to the fungal emanations than he does to Madeline.») Og så hadde det jo ikke vært T. Kingfisher hvis det ikke dukket opp en kompetent, middelaldrende kvinne til å bistå protagonisten når ting ser vanskelige ut. (“The Good Lord looks out for fools. In your case, apparently He sends the occasional Englishwoman.” “I thought He’d sent you.” “You’re a two-person job, youngster.”)
6. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men.
Solvej Balle - Om utregning av romfang 6 - Jeg hadde ikke så stor tro på at dette kunne fungere. En slags bokversjon av Groundhog Day og attpåtil i så mange bind. Men den beviser i hvert bind at det fungerer veldig godt. Den er velskrevet, og det dukker opp nye ting som gjør at jeg ikke mister interessen. Gleder meg til siste bind.
Simon Stranger - Stranger - En veldig personlig bok om oppveksten til Simon Stranger. Han skriver som alltid utrolig bra, og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor mange som går rundt og bærer på traumer fra barndommen de ikke snakker om.
Patti Smith - Brød frå englane - Det er alltid interessant å lese om Patti Smith.Virker som om hun har en uendelig rekke med historier å fortelle. Det er uvirkelig å lese om hvordan hun henger ut med William Burroughs bl.a.
Elida Karo - Og forresten heter jeg Leah - Morsomt skrevet om en egentlig litt sår oppvekst. Humor kan skjule vonde minner til en viss grad.
Strange Houses - Uketsu - En helt annerledes krimbok, hvor antagelser tatt ut fra plantegninger av hus er innfallsvinkelen, men måten det er skrevet på gjør at jeg får lyst til å lese videre.
Marte Michelet - Det har skjedd verre ting i utlandet - En godt skrevet bok om oppvekst og en kjent far.
Ufred - Russland fra innsiden - Åsne Seierstad - Historier og fakta blandet sammen til noe som verken blir for tørt eller for vanskelig. Liker godt den menneskelige siden som kommer fram, og et bra innblikk i livet i Russland
Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - Irene Sola - Jeg kom egentlig aldri godt inn i denne. Kan godt hende det er meg, men ikke min kopp te. Litt groteske historier om guder og mennesker.
The River Is Waiting - Wally Lamb - Jeg har lenge likt bøkene til Wally Lamb. Han skriver på en slik måte som rører meg. Denne gangen traff han meg midt i hjertet i første kapittel som fikk meg til å gispe. Det handler om tilgivelse, skyld, konsekvenser, kjærlighet og veldig mye mer. Likte denne utrolig godt.
Bare vent - Neda Alaei - En ungdomsbok til av Neda Alaei, og denne gangen om Mitra. Hun er en karakter som ikke er like lett å like, men jeg forstår godt hvorfor hun ender opp med å handle som hun gjør. Det handler om vennskap, ungdomstid, popularitet og streben etter likes. Godt skrevet og faller sikkert i smak hos målgruppen som ikke er meg.
Februar
Arbeidarhjerte - Carl Frode Tiller. Han skriver godt, og jeg engasjerer meg i karakterene, men kanskje litt mindre her enn i Innsirklingar. Men det er lett å bli nostalgisk og kjenne igjen holdninger og problemer med AC/DC som bakgrunnsmusikk og et tidligere tiår.
Solvej Balle - Om utregning av romfang 6 - Jeg hadde ikke så stor tro på at dette kunne fungere. En slags bokversjon av Groundhog Day og attpåtil i så mange bind. Men den beviser i hvert bind at det fungerer veldig godt. Den er velskrevet, og det dukker opp nye ting som gjør at jeg ikke mister interessen. Gleder meg til siste bind.
Simon Stranger - Stranger - En veldig personlig bok om oppveksten til Simon Stranger. Han skriver som alltid utrolig bra, og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor mange som går rundt og bærer på traumer fra barndommen de ikke snakker om.
Patti Smith - Brød frå englane - Det er alltid interessant å lese om Patti Smith.Virker som om hun har en uendelig rekke med historier å fortelle. Det er uvirkelig å lese om hvordan hun henger ut med William Burroughs bl.a.
Elida Karo - Og forresten heter jeg Leah - Morsomt skrevet om en egentlig litt sår oppvekst. Humor kan skjule vonde minner til en viss grad.
Strange Houses - Uketsu - En helt annerledes krimbok, hvor antagelser tatt ut fra plantegninger av hus er innfallsvinkelen, men måten det er skrevet på gjør at jeg får lyst til å lese videre.
Marte Michelet - Det har skjedd verre ting i utlandet - En godt skrevet bok om oppvekst og en kjent far.
Ufred - Russland fra innsiden - Åsne Seierstad - Historier og fakta blandet sammen til noe som verken blir for tørt eller for vanskelig. Liker godt den menneskelige siden som kommer fram, og et bra innblikk i livet i Russland
Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - Irene Sola - Jeg kom egentlig aldri godt inn i denne. Kan godt hende det er meg, men ikke min kopp te. Litt groteske historier om guder og mennesker.
The River Is Waiting - Wally Lamb - Jeg har lenge likt bøkene til Wally Lamb. Han skriver på en slik måte som rører meg. Denne gangen traff han meg midt i hjertet i første kapittel som fikk meg til å gispe. Det handler om tilgivelse, skyld, konsekvenser, kjærlighet og veldig mye mer. Likte denne utrolig godt.
Bare vent - Neda Alaei - En ungdomsbok til av Neda Alaei, og denne gangen om Mitra. Hun er en karakter som ikke er like lett å like, men jeg forstår godt hvorfor hun ender opp med å handle som hun gjør. Det handler om vennskap, ungdomstid, popularitet og streben etter likes. Godt skrevet og faller sikkert i smak hos målgruppen som ikke er meg.
Februar
Arbeidarhjerte bok 2 - Carl Frode Tiller. Han skriver godt, og jeg engasjerer meg i karakterene, men kanskje litt mindre her enn i Innsirklingar. Men det er lett å bli nostalgisk og kjenne igjen holdninger og problemer med AC/DC som bakgrunnsmusikk og et tidligere tiår.
End Game - Jeffrey Archer - Spennende krim og veldig interessant siden tema i boka er sikkerheten under OL i London 2012 og det nå er OL igjen.
Ordbok - Jenny Erpenbeck - Ikke akkurat en hyggelig fortelling om oppvekst, barndom i et totalitært styre.
Dyrisk - Ellen Støkken Dahl - Groteske og mørke noveller, men jeg liker dem.
All Down Darkness Wide - Sean Hewitt - En biografi om oppvekst, homofili, vennskap og kjærlighet. Veldig godt beskrevet, denne likte jeg veldig godt.
Bride - Ali Hazelwood - vampyrer og varulver, strid og mennesker, kjærlighet og umulig kjærlighet. Greit nok, og kommer nok til å lese neste bok også.
Du er hjemme nå - Per Petterson - Jeg liker jo måten han skriver på, og han skriver om nærmiljøet mitt på en sånn ordentlig og ekte måte. God bok!
Diamanter og rust - Anne Holt - Hanne Wilhelmsen og liker denne kanskje litt ekstra godt pga Hanne.
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
4. László Krasznahorkai: Satantango.
5. T. Kingfisher: What Moves The Dead. Hvor lenge skal annenhver bok være en Kingfisher-bok, mon tro? Tja, jeg kan jo holde det gående ganske lenge - og med den produksjonen hun har, rekker hun jo nesten å skrive nye bøker like raskt som jeg leser dem! Denne her er en kortroman som jeg leste fordi det er en slags variant av Poes The Fall of the House of Usher, som jeg nettopp leste fordi den er på pensumlisten min. Og den er jo grotesk og underholdende nok som den er, men det blir straks morsommere når Kingfisher kommer inn med ekstra verdensbygging, nydelige hoved- og bipersoner og, ikke minst, sopp. (Fordi, som hun skriver i etterordet: «The first thing I noticed was that Poe is really into fungi. He devotes more words to the fungal emanations than he does to Madeline.») Og så hadde det jo ikke vært T. Kingfisher hvis det ikke dukket opp en kompetent, middelaldrende kvinne til å bistå protagonisten når ting ser vanskelige ut. (“The Good Lord looks out for fools. In your case, apparently He sends the occasional Englishwoman.” “I thought He’d sent you.” “You’re a two-person job, youngster.”)
6. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men.
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
4. László Krasznahorkai: Satantango.
5. T. Kingfisher: What Moves The Dead. Hvor lenge skal annenhver bok være en Kingfisher-bok, mon tro? Tja, jeg kan jo holde det gående ganske lenge - og med den produksjonen hun har, rekker hun jo nesten å skrive nye bøker like raskt som jeg leser dem! Denne her er en kortroman som jeg leste fordi det er en slags variant av Poes The Fall of the House of Usher, som jeg nettopp leste fordi den er på pensumlisten min. Og den er jo grotesk og underholdende nok som den er, men det blir straks morsommere når Kingfisher kommer inn med ekstra verdensbygging, nydelige hoved- og bipersoner og, ikke minst, sopp. (Fordi, som hun skriver i etterordet: «The first thing I noticed was that Poe is really into fungi. He devotes more words to the fungal emanations than he does to Madeline.») Og så hadde det jo ikke vært T. Kingfisher hvis det ikke dukket opp en kompetent, middelaldrende kvinne til å bistå protagonisten når ting ser vanskelige ut. (“The Good Lord looks out for fools. In your case, apparently He sends the occasional Englishwoman.” “I thought He’d sent you.” “You’re a two-person job, youngster.”)
6. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men.
Agnes Ravatn - Fugletribunalet (ubehagelig, men bra)
Agnes Ravatn - Dei sju dørene (fantastisk)
Agnes Ravatn - Veke 53 (morsom)
Helga Flatland - Et liv forbi (fin, god)
Fredrik Backman - Mormor hilser og sier unnskyld (likte, men skulle ha lest selv, likte ikke stemmen i lydboken :himle: )
Maria Kjos Fonn - Margaret, er du i sorg (litt for forstyrrende og gjenkjennelige aspekter ved anatomiundervisning, og alvorlig pyskisk lidelse. Men veldig god)(jeg angrer på at jeg leste den)
Agnes Ravatn - Fugletribunalet (ubehagelig, men bra)
Agnes Ravatn - Dei sju dørene (fantastisk)
Agnes Ravatn - Veke 53 (morsom)
Helga Flatland - Et liv forbi (fin, god)
Fredrik Backman - Mormor hilser og sier unnskyld (likte, men skulle ha lest selv, likte ikke stemmen i lydboken :himle: )
Maria Kjos Fonn - Margaret, er du i sorg (litt for forstyrrende og gjenkjennelige aspekter ved anatomiundervisning, og alvorlig pyskisk lidelse. Men veldig god)(jeg angrer på at jeg leste den)
Carl Frode Tiller - Flukt (trist og fin, litt para-aktig, men ikke for mye for meg)
Agnes Ravatn - Fugletribunalet (ubehagelig, men bra)
Agnes Ravatn - Dei sju dørene (fantastisk)
Agnes Ravatn - Veke 53 (morsom)
Helga Flatland - Et liv forbi (fin, god)
Fredrik Backman - Mormor hilser og sier unnskyld (likte, men skulle ha lest selv, likte ikke stemmen i lydboken :himle: )
Maria Kjos Fonn - Margaret, er du i sorg (litt for forstyrrende og gjenkjennelige aspekter ved anatomiundervisning, og alvorlig pyskisk lidelse. Men veldig god)(jeg angrer på at jeg leste den)
Carl Frode Tiller - Flukt (trist og fin, litt para-aktig, men ikke for mye for meg)
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
4. László Krasznahorkai: Satantango.
5. T. Kingfisher: What Moves The Dead. Hvor lenge skal annenhver bok være en Kingfisher-bok, mon tro? Tja, jeg kan jo holde det gående ganske lenge - og med den produksjonen hun har, rekker hun jo nesten å skrive nye bøker like raskt som jeg leser dem! Denne her er en kortroman som jeg leste fordi det er en slags variant av Poes The Fall of the House of Usher, som jeg nettopp leste fordi den er på pensumlisten min. Og den er jo grotesk og underholdende nok som den er, men det blir straks morsommere når Kingfisher kommer inn med ekstra verdensbygging, nydelige hoved- og bipersoner og, ikke minst, sopp. (Fordi, som hun skriver i etterordet: «The first thing I noticed was that Poe is really into fungi. He devotes more words to the fungal emanations than he does to Madeline.») Og så hadde det jo ikke vært T. Kingfisher hvis det ikke dukket opp en kompetent, middelaldrende kvinne til å bistå protagonisten når ting ser vanskelige ut. (“The Good Lord looks out for fools. In your case, apparently He sends the occasional Englishwoman.” “I thought He’d sent you.” “You’re a two-person job, youngster.”)
6. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men.
7. Henry James: The Turn of the Screw.
8. T. Kingfisher: Paladin's Faith.
9. F. Scott Fitzgerald: The Great Gatsby.
10. Viktoria Lindberg: Vokter over kroppens dal (noveller).
Februar:
8. Pascal Engman: X
9. Pascal Engman: Bestselger
10. Hans Olav Lahlum: Gjøkungegåten
11. Mette Barfelt: Vondt i viljen
12. Mette Barfelt: Bakeriet søte fristelser
Mars:
13. Mette Barfelt Urimelige forventninger
14. Mette Barfelt Å vite eller ikke vite
15. Mette Barfelt Kun det beste
16. Mette Barfelt Å skynde seg langsomt
17. Mette Barfelt Jul i Solvik
Februar:
8. Pascal Engman: X
9. Pascal Engman: Bestselger
10. Hans Olav Lahlum: Gjøkungegåten
11. Mette Barfelt: Vondt i viljen
12. Mette Barfelt: Bakeriet søte fristelser
Mars:
13. Mette Barfelt Urimelige forventninger
14. Mette Barfelt Å vite eller ikke vite
15. Mette Barfelt Kun det beste
16. Mette Barfelt Å skynde seg langsomt
17. Mette Barfelt Jul i Solvik
18. Mette Barfelt Lettlurt er ikke lurt
Agnes Ravatn - Fugletribunalet (ubehagelig, men bra)
Agnes Ravatn - Dei sju dørene (fantastisk)
Agnes Ravatn - Veke 53 (morsom)
Helga Flatland - Et liv forbi (fin, god)
Fredrik Backman - Mormor hilser og sier unnskyld (likte, men skulle ha lest selv, likte ikke stemmen i lydboken :himle: )
Maria Kjos Fonn - Margaret, er du i sorg (litt for forstyrrende og gjenkjennelige aspekter ved anatomiundervisning, og alvorlig pyskisk lidelse. Men veldig god)(jeg angrer på at jeg leste den)
Carl Frode Tiller - Flukt (trist og fin, litt para-aktig, men ikke for mye for meg)
Helga Flatland - Bli om du kan, reis om du må.
Helga Flatland - Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
4. László Krasznahorkai: Satantango.
5. T. Kingfisher: What Moves The Dead. Hvor lenge skal annenhver bok være en Kingfisher-bok, mon tro? Tja, jeg kan jo holde det gående ganske lenge - og med den produksjonen hun har, rekker hun jo nesten å skrive nye bøker like raskt som jeg leser dem! Denne her er en kortroman som jeg leste fordi det er en slags variant av Poes The Fall of the House of Usher, som jeg nettopp leste fordi den er på pensumlisten min. Og den er jo grotesk og underholdende nok som den er, men det blir straks morsommere når Kingfisher kommer inn med ekstra verdensbygging, nydelige hoved- og bipersoner og, ikke minst, sopp. (Fordi, som hun skriver i etterordet: «The first thing I noticed was that Poe is really into fungi. He devotes more words to the fungal emanations than he does to Madeline.») Og så hadde det jo ikke vært T. Kingfisher hvis det ikke dukket opp en kompetent, middelaldrende kvinne til å bistå protagonisten når ting ser vanskelige ut. (“The Good Lord looks out for fools. In your case, apparently He sends the occasional Englishwoman.” “I thought He’d sent you.” “You’re a two-person job, youngster.”)
6. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men. (For a very long time, the days went by, each one just like the day before, then I began to think, and everything changed.)
7. Henry James: The Turn of the Screw.(Of course I was under the spell, and the wonderful part is that, even at the time, I perfectly knew I was. But I gave myself up to it; it was an antidote to any pain, and I had more pains than one. I was in receipt in these days of disturbing letters from home, where things were not going well. But with my children, what things in the world mattered?)
8. T. Kingfisher: Paladin's Faith. (“It’s the thought that counts,” said Marguerite. “Not with explosives, it isn’t,” said Ashes, and on that point, Marguerite had to agree.“It’s the thought that counts,” said Marguerite. “Not with explosives, it isn’t,” said Ashes, and on that point, Marguerite had to agree.)
9. F. Scott Fitzgerald: The Great Gatsby. (A sudden emptiness seemed to flow now from the windows and the great doors, endowing with complete isolation the figure of the host, who stood on the porch, his hand up in a formal gesture of farewell.)
10. Martha Wells: Witch King. (They watched the moon in silence together, while Kai struggled to find his composure. As if it was a lost object he had left somewhere. Probably back in Benais-arik, sixty years ago.)
11. Viktoria Lindberg: Vokter over kroppens dal (noveller).
12. Martha Wells: Queen Demon. (Sura sighed a little. It had the feel of an at least one of these strange people is rational sigh, or at least Kai would like to think so. He didn’t feel particularly rational right now.)
13. Ali Smith: Autumn. (Elisabeth shows her her passport. This passport is expired, the receptionist says. I know, Elisabeth says. I’m in the middle of renewing it. I’m afraid we can’t accept an expired ID, the receptionist says. Have you got a driving licence? Elisabeth tells the receptionist she doesn’t drive. What about a utility bill? the receptionist says. What, on me? Elisabeth says. Right now? The receptionist says that it’s a good idea always to carry a utility bill around with you in case someone needs to be able to verify your ID.)
Februar:
8. Pascal Engman: X
9. Pascal Engman: Bestselger
10. Hans Olav Lahlum: Gjøkungegåten
11. Mette Barfelt: Vondt i viljen
12. Mette Barfelt: Bakeriet søte fristelser
Mars:
13. Mette Barfelt Urimelige forventninger
14. Mette Barfelt Å vite eller ikke vite
15. Mette Barfelt Kun det beste
16. Mette Barfelt Å skynde seg langsomt
17. Mette Barfelt Jul i Solvik
18. Mette Barfelt Lettlurt er ikke lurt
19. Pascal Engman: Ingen
20: Kristina Ohlsson: Nattanker
1. T. Kingfisher: Paladin's Strength. Følger etter Paladin's Grace, som jeg leste i juleferien, og er like sjarmerende og kanskje enda mer spennende. Eller i alle fall liker jeg hovedpersonene her minst like godt. Istvhan har et litt mer realistisk og positivt selvbilde enn arme Stephen, selv om han også er traumatisert av erfaringene sine, og selv om han også blir klønete og ubehjelpelig i møte med sin kvinnelige hovedperson. (“So their leader looks pretty dead,” said Istvhan, who was at the point where a corpse was a welcome break in the tension.) Clara er selvsagt aldeles strålende, og sammen er de dynamitt. Eller i alle fall litt mer velfungerende enn de er hver for seg. (“We were born a certain way, and the god took it and made it holy.”) Kingfisher er en ustyrtelig sjarmerende forfatter; disse bøkene minner mest av alt om noe Pratchett kunne ha skrevet, bare mer sexy. (He walked up to the tree, trying to look harmless and good-natured and also sexy, which was a complicated thing to convey. He wasn’t sure what to do with his hips.) Og så minner hun leseren plutselig at hun jo også er en glitrende horrorforfatter, og hun greier veldig fint å la humor, romanse og horror bytte på og forsterke hverandre.
2. Serhij Zjadan: Internatet. Intens beskrivelse av tre dager i livet til den ukrainske læreren Pasja, som forsøker å ignorere ubehagelige ting som familiekonflikter og «politikk», det vil si det faktum at området han bor i, har blitt okkupert av russerne, og at naboene hans plutselig befinner seg på hver sin side av en krig. Men så må han bevege seg inn i okkupert område for å hente ut nevøen sin, Sasja, som har blitt plassert på et internat der. Beskrivelsen av en helt vanlig by som har blitt til en krigssone og et samfunn som har brutt sammen er nesten overveldende, og det er flere likhetspunkter mellom denne historien og for eksempel Cormac McCarthys The Road - eller for den del sesong 1 av The Last of Us. Innimellom er den likevel overraskende lyrisk, om enn ofte på ganske morbid vis (Regn og tåke har mettet jorden med vann, og med en så stor mengde fuktighet likner himmelen på liket av en druknet i vannkanten – oppsvulmet, med flekkvis blåaktig fargespill mot grå bunn.), og den er tidvis overraskende vittig også. (Det ligger gassmasker strødd på gulvet, de likner på maurslukerhoder. Her er det varmere og hyggeligere. Det eneste er alle bildene av eksploderende atombomber på veggene.) Pasja som på sett og vis våkner opp, og innser at han innimellom har mulighet til å gripe inn i det som skjer, er overbevisende tegnet, og forholdet mellom ham og Sasja er i bunn og grunn ganske rørende. Sterk og rystende roman.
3. T. Kingfisher: Paladin's Hope. Og så et pauseskjær igjen! Det er ingen overraskelse at den tredje boka i Paladin-serien også er morsom og spennende og sjarmerende og sexy og en skikkelig page-turner, helt frem til den siste siden. Jeg elsker den snarky og nerdete Piper (som er lich-doctor i denne fantasysettingen, og antagelig ville blitt kalt patolog i en moderne historie) (He might not have dignity, but at least he would have tea.) og forholdet hans til den sleivkjeftede, men traumatiserte paladinen Galen. (“Galen!” he yelled. “Galen, I need your help!” Belatedly it occurred to him that Galen was probably murdering someone, but that really shouldn’t take priority. You could always murder people later, after all.) Jeg liker også veldig godt at vi får vite mer om gnolenes språk og samfunn. Dessuten liker jeg stadig bedre Kingfisher's forholdsvis moderne blikk på lokalpolitikk og korrupsjon, spesielt innenfor rettsapparatet. Archon's Glory er åpenbart sterkt inspirert av Pratchetts Ankh-Morpork, men innslagene av realistisk horror, trauma og sorg gjør at alt det morsomme klinger litt annerledes her.
4. László Krasznahorkai: Satantango.
5. T. Kingfisher: What Moves The Dead. Hvor lenge skal annenhver bok være en Kingfisher-bok, mon tro? Tja, jeg kan jo holde det gående ganske lenge - og med den produksjonen hun har, rekker hun jo nesten å skrive nye bøker like raskt som jeg leser dem! Denne her er en kortroman som jeg leste fordi det er en slags variant av Poes The Fall of the House of Usher, som jeg nettopp leste fordi den er på pensumlisten min. Og den er jo grotesk og underholdende nok som den er, men det blir straks morsommere når Kingfisher kommer inn med ekstra verdensbygging, nydelige hoved- og bipersoner og, ikke minst, sopp. (Fordi, som hun skriver i etterordet: «The first thing I noticed was that Poe is really into fungi. He devotes more words to the fungal emanations than he does to Madeline.») Og så hadde det jo ikke vært T. Kingfisher hvis det ikke dukket opp en kompetent, middelaldrende kvinne til å bistå protagonisten når ting ser vanskelige ut. (“The Good Lord looks out for fools. In your case, apparently He sends the occasional Englishwoman.” “I thought He’d sent you.” “You’re a two-person job, youngster.”)
6. Jacqueline Harpman: I Who Have Never Known Men. (For a very long time, the days went by, each one just like the day before, then I began to think, and everything changed.)
7. Henry James: The Turn of the Screw.(Of course I was under the spell, and the wonderful part is that, even at the time, I perfectly knew I was. But I gave myself up to it; it was an antidote to any pain, and I had more pains than one. I was in receipt in these days of disturbing letters from home, where things were not going well. But with my children, what things in the world mattered?)
8. T. Kingfisher: Paladin's Faith. (“It’s the thought that counts,” said Marguerite. “Not with explosives, it isn’t,” said Ashes, and on that point, Marguerite had to agree.“It’s the thought that counts,” said Marguerite. “Not with explosives, it isn’t,” said Ashes, and on that point, Marguerite had to agree.)
9. F. Scott Fitzgerald: The Great Gatsby. (A sudden emptiness seemed to flow now from the windows and the great doors, endowing with complete isolation the figure of the host, who stood on the porch, his hand up in a formal gesture of farewell.)
10. Martha Wells: Witch King. (They watched the moon in silence together, while Kai struggled to find his composure. As if it was a lost object he had left somewhere. Probably back in Benais-arik, sixty years ago.)
11. Viktoria Lindberg: Vokter over kroppens dal (noveller). (Man kan ikke få alt i livet, hadde du tenkt, for du følte at du allerede hadde fått for mye.)
12. Martha Wells: Queen Demon. (Sura sighed a little. It had the feel of an at least one of these strange people is rational sigh, or at least Kai would like to think so. He didn’t feel particularly rational right now.)
13. Ali Smith: Autumn. (Elisabeth shows her her passport. This passport is expired, the receptionist says. I know, Elisabeth says. I’m in the middle of renewing it. I’m afraid we can’t accept an expired ID, the receptionist says. Have you got a driving licence? Elisabeth tells the receptionist she doesn’t drive. What about a utility bill? the receptionist says. What, on me? Elisabeth says. Right now? The receptionist says that it’s a good idea always to carry a utility bill around with you in case someone needs to be able to verify your ID.)
14. T. Kingfisher: [i]Hemlock & Silver. (His face fell like a rooster launched off a cliff.)[/I]
15. Arthur Miller: [i]Death of a Salesman. (A salesman is got to dream, boy. It comes with the territory.)[/I]
Februar:
8. Pascal Engman: X
9. Pascal Engman: Bestselger
10. Hans Olav Lahlum: Gjøkungegåten
11. Mette Barfelt: Vondt i viljen
12. Mette Barfelt: Bakeriet søte fristelser
Mars:
13. Mette Barfelt Urimelige forventninger
14. Mette Barfelt Å vite eller ikke vite
15. Mette Barfelt Kun det beste
16. Mette Barfelt Å skynde seg langsomt
17. Mette Barfelt Jul i Solvik
18. Mette Barfelt Lettlurt er ikke lurt
19. Pascal Engman: Ingen
20: Kristina Ohlsson: Nattanker
Februar:
8. Pascal Engman: X
9. Pascal Engman: Bestselger
10. Hans Olav Lahlum: Gjøkungegåten
11. Mette Barfelt: Vondt i viljen
12. Mette Barfelt: Bakeriet søte fristelser
Mars:
13. Mette Barfelt Urimelige forventninger
14. Mette Barfelt Å vite eller ikke vite
15. Mette Barfelt Kun det beste
16. Mette Barfelt Å skynde seg langsomt
17. Mette Barfelt Jul i Solvik
18. Mette Barfelt Lettlurt er ikke lurt
19. Pascal Engman: Ingen
20: Kristina Ohlsson: Nattanker
April:
21: Pascal Engman:Patriotene
22: Pascal Engman og Johannes Selåker: Til minne om en morder
1. Solvej Balle:Om utregning av romfang 5. Mer filosofisk og litt tristere enn de forrige bindene. Fengende på en underlig måte.
2. Solvej Balle:Om utregning av romfang 6. Nest siste bind, og jeg er spent på avslutningsboken.
3. Terry Pratchett:I Shall Wear Midnight. Gjensyn med Tiffany.
4. Elizabeth Strout:My Name is Lucy Barton. Mor og datter, vond oppvekst. Lavmælt, men intens.
5. Elizabeth Strout:Oh William! Mer om Lucy og eksmannen. Heligvis er det flere i serien.
6. Rattawut Lapcharoensap:Sightseeing. Noveller satt i Thailand. Ny innsikt og fine historier (jeg leste ikke den siste).
7. Valerie Perrin:De tre. For en nydelig bok. Den handler om så mye, og jeg kunne vært i Adrien, Nina og Etiennes univers mye lenger.
8. Johan Harstad:Under brosteinen, stranden! Når du tror noe skal være en liten avstikker for å komme med bakgrunnshistorie eller noe sånt, så kommer en hel liten roman i romanen. Nydelig lesing.
9. Orhan Pamuk:Snø. Jeg orket ikke mer enn halve. Godt skrevet, men jeg ble ikke interessert i å vite hva som skulle skje, og hvordan karakterene hadde det.
Solvej Balle - Om utregning av romfang 6 - Jeg hadde ikke så stor tro på at dette kunne fungere. En slags bokversjon av Groundhog Day og attpåtil i så mange bind. Men den beviser i hvert bind at det fungerer veldig godt. Den er velskrevet, og det dukker opp nye ting som gjør at jeg ikke mister interessen. Gleder meg til siste bind.
Simon Stranger - Stranger - En veldig personlig bok om oppveksten til Simon Stranger. Han skriver som alltid utrolig bra, og jeg kan ikke annet enn å lure på hvor mange som går rundt og bærer på traumer fra barndommen de ikke snakker om.
Patti Smith - Brød frå englane - Det er alltid interessant å lese om Patti Smith.Virker som om hun har en uendelig rekke med historier å fortelle. Det er uvirkelig å lese om hvordan hun henger ut med William Burroughs bl.a.
Elida Karo - Og forresten heter jeg Leah - Morsomt skrevet om en egentlig litt sår oppvekst. Humor kan skjule vonde minner til en viss grad.
Strange Houses - Uketsu - En helt annerledes krimbok, hvor antagelser tatt ut fra plantegninger av hus er innfallsvinkelen, men måten det er skrevet på gjør at jeg får lyst til å lese videre.
Marte Michelet - Det har skjedd verre ting i utlandet - En godt skrevet bok om oppvekst og en kjent far.
Ufred - Russland fra innsiden - Åsne Seierstad - Historier og fakta blandet sammen til noe som verken blir for tørt eller for vanskelig. Liker godt den menneskelige siden som kommer fram, og et bra innblikk i livet i Russland
Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - Irene Sola - Jeg kom egentlig aldri godt inn i denne. Kan godt hende det er meg, men ikke min kopp te. Litt groteske historier om guder og mennesker.
The River Is Waiting - Wally Lamb - Jeg har lenge likt bøkene til Wally Lamb. Han skriver på en slik måte som rører meg. Denne gangen traff han meg midt i hjertet i første kapittel som fikk meg til å gispe. Det handler om tilgivelse, skyld, konsekvenser, kjærlighet og veldig mye mer. Likte denne utrolig godt.
Bare vent - Neda Alaei - En ungdomsbok til av Neda Alaei, og denne gangen om Mitra. Hun er en karakter som ikke er like lett å like, men jeg forstår godt hvorfor hun ender opp med å handle som hun gjør. Det handler om vennskap, ungdomstid, popularitet og streben etter likes. Godt skrevet og faller sikkert i smak hos målgruppen som ikke er meg.
Februar
Arbeidarhjerte bok 2 - Carl Frode Tiller. Han skriver godt, og jeg engasjerer meg i karakterene, men kanskje litt mindre her enn i Innsirklingar. Men det er lett å bli nostalgisk og kjenne igjen holdninger og problemer med AC/DC som bakgrunnsmusikk og et tidligere tiår.
End Game - Jeffrey Archer - Spennende krim og veldig interessant siden tema i boka er sikkerheten under OL i London 2012 og det nå er OL igjen.
Ordbok - Jenny Erpenbeck - Ikke akkurat en hyggelig fortelling om oppvekst, barndom i et totalitært styre.
Dyrisk - Ellen Støkken Dahl - Groteske og mørke noveller, men jeg liker dem.
All Down Darkness Wide - Sean Hewitt - En biografi om oppvekst, homofili, vennskap og kjærlighet. Veldig godt beskrevet, denne likte jeg veldig godt.
Bride - Ali Hazelwood - vampyrer og varulver, strid og mennesker, kjærlighet og umulig kjærlighet. Greit nok, og kommer nok til å lese neste bok også.
Du er hjemme nå - Per Petterson - Jeg liker jo måten han skriver på, og han skriver om nærmiljøet mitt på en sånn ordentlig og ekte måte. God bok!
Diamanter og rust - Anne Holt - Hanne Wilhelmsen og liker denne kanskje litt ekstra godt pga Hanne.
Sot - Sara Strömberg - Fengende krim.
Wanda: en familiehistorie - Anders Heger - Denne likte jeg veldig godt. Anders Heger forteller om Wanda, hans mor. Wanda som hadde nære bånd til nazistene, men som endte opp med å hjelpe norske i konsentrasjonsleiren. Anders Heger blander inn fakta, historiefortelling og en slags transkripsjon av intervjuer og samtaler med moren. Jeg synes denne måten å mikse måter å fortelle på gjør at historien blir mer levende.
17.juni - Alex Shulman - en ordentlig godt fortalt historie. Vidar er suspendert fra lærerjobben sin. Han mener det er fordi han brøt opp en slåsskamp mellom to elever. Mer og mer avdekkes her.
mars
Gina Krig en biografi - Karl Melby - passet veldig godt å lese denne rett før Kvinnedagen. Mange fakta, mye historie, noe visste jeg og noe var nytt.
Et øye i natten - Bernard Minier - Han skriver fengende krim, og det var denne også. Innrømmer at noen av de tidligere bøkene hans er bedre enn denne.
Bruno's Dream - Iris Murdoch - Absolutt en bok jeg anbefaler. Bruno ligger for døden, og gjennom hans tanker tilbake på livet blir vi kjent med han og hans fortelling.
The Correspondent - Virginia Evans - Gjennom brev og mail så blir vi kjent med Sybil Van Antwerp, som skriver til alle og enhver.
Biblioteket i Gaza - Rachid Benzine - Bøker er og har alltid vært viktig, og her følger vi palestineren Nabil som er av samme mening. Godt skrevet.
Telle til en, telle til to - Naia Thulin - Velskrevet krim, kanskje litt vel typisk krim og litt lettvint på slutten.
Not a novel: A Memoir in Piece - Jenny Erpenbeck - Samlet av flere essays og taler av henne. Helt grei, noe bedre enn andre.
Keramikk for nybegynnere - Yeon Samin - Denne begynte egentlig bra, men ble aldri helt for meg. Sånn middels. Utbrent går Jungmin ut i nabolaget og finner et keramikkverskted. Rolig tempo, rolig fortelling, så egentlig alt jeg liker, men noe gjør allikevel at jeg ikke klarer å fanges helt inn.
30.Clementine, book three - Tillie Walden - jeg liker denne apocalyptiske verdenen og i denne er vi på Grønland.
The Weight - Melissa Mendes - Grafisk roman om Edie fra barndom gjennom ungdom og til voksen.
Nattejegeren - Anders de la Motte - Jepp, krimmodus i påsken, og spennende og bra.
Så sort som en brann - Yrsa Sigudardottir - islandsk, god og spennende krim.
april
Trist tiger- Neige Sinno - hjelpes meg for en bok. Denne fikk meg til å tenke og gråte. Anbefales, men absolutt ingen lett memoir å lese. Innser at jeg har vært utrolig heldig med min oppvekst tross alt.
Den andre sida av elva - Therese Tungen - nynorsk krim. Fenger absolutt.
Gustav - Marte Magnusdotter Solem - om å ha et barn som ikke finner seg til rett og faller utenfor vennegjenger på skolen. Veldig godt beskrevet, og mammahjertet og læreren i meg får vondt helt inn i hjerterota av dette. Samtidig beskrives også den andre siden, og forstår jo den også. Moren er til tider litt slitsom, men samtidig så forstår jeg henne så godt. Anbefales absolutt.
Hundre dager i juli - Emelie Schepp - lettlest krim
The Secret of Secrets - Dan Brown - han har vært bedre før, nå blir det litt mer oppskriftsmessig og ikke så urofutsigbart, men leser det for det.
Såret - Oksana Vasyakina -Selvbiografi om å vokse opp som homofil i dagens Russland.
Born a Crime: Stories From a South African Childhoo - Trevor Noah - lettlest om å vokse opp i Sør-Afrika under apartheid.
Dune the Graphic Novel, book 1 - Frank Herbert - Absolutt verdt å lese, gode illustrasjoner.
The Housemaid - Freida McFadden - Lettlest krim med flere vrier. Jeg ble underholdt.
Strange Pictures - Uketsu - Jeg liker denne måten å bygge opp en fortelling på. Snedig og annerledes.
All My Friends are Superheroes - Andrew Kaufman - morsom, godt skrevet og likte denne veldig godt. Lettlest og kort.
The Shock of the Light - Lori Ingis Hall - om et tvillingpar hvor han verver seg til krigen, men hun vil også bidra. Boken skifter perspektiv, og skal ikke avsløre noe, men denne rev i hjertet.
A Guardian and a Thief - Megha Majumdar - om en dyster fremtid hvor vi har to perspektiv fra samme historie, og den er godt fortalt og den er litt mørk.
The Lilac People - Milo Todd - Wow! Jeg hadde ingen anelse om dette, men denne tar en del fakta og lager en historie rundt transpersoner i Tyskland under 2.verdenskrig. For en historie! Måtte google en del, og denne var virkelig god.
Februar:
8. Pascal Engman: X
9. Pascal Engman: Bestselger
10. Hans Olav Lahlum: Gjøkungegåten
11. Mette Barfelt: Vondt i viljen
12. Mette Barfelt: Bakeriet søte fristelser
Mars:
13. Mette Barfelt Urimelige forventninger
14. Mette Barfelt Å vite eller ikke vite
15. Mette Barfelt Kun det beste
16. Mette Barfelt Å skynde seg langsomt
17. Mette Barfelt Jul i Solvik
18. Mette Barfelt Lettlurt er ikke lurt
19. Pascal Engman: Ingen
20: Kristina Ohlsson: Nattanker
April:
21: Pascal Engman:Patriotene
22: Pascal Engman og Johannes Selåker: Til minne om en morder
23: Pascal Engman og Johannes Selåker:Skammens vei
