En venninne av meg og mannen hadde vært på hyttetur med et felles vennepar av oss forrige helg, og de hadde kranglet forran dem hele helgen. Hun hadde følt det MEGET ubehagelig, og sa at hvis det skulle reises bort sammen med dem igjen, måtte hun ha noen andre med også. Venninnen min er ikke av de som ikke pleier å si ifra når sånne ting skjer, en diskusjon om ting mellom par, om oppdragelse etc. har vi jo hatt mange ganger. Men denne hytteturen hadde hun blitt ordentlig paff, og ikke fått seg til å si noenting. De hadde sagt skikkelig stygge ting om og til hverandre.
Krangler dere noen gang offentlig, eller passer dere på å ikke si ting som sårer når andre hører det?
Jeg synes noen ting bare ikke passer seg å si, særlig når noen hører det, de sliter antageligvis i forholdet, og trenger sikkert litt medhold fra noen, men allikevel må man vel passe kjeften sin litt.
Vi krangler i det store og hele veldig lite, og vi hadde nok ikke kranglet offentlig. Det hadde blitt utrivelig for de vi var sammen med. Jeg har vært på hyttetur med to slike krangelfanter da, og vi drar ikke på hyttetur med de en gang til.
Nå kan det jo hende at det hadde skjedd noe spesielt rett før denne hytteturen som gjorde det veldig vanskelig for dem å ikke krangle? Og at de syns det var litt seint å avlyse? Jeg kjenner dem jo ikke, så det blir jo kun spekulasjoner.
Jeg synes man har ansvar for å ikke ta personlige krangler forran mennesker en er sammen med. Blir man sint på hverandre og må få det ut, så får man jammen meg gå inn på et annet rom og skvære opp. Det er jo kjempe ubehagelig for andre å høre på.
Vi krangler ikke så mye, men når vi gjør det så er vi nøye med at det ikke er noen andre tilstede. (spesielt at barna ikke hører)
Dette synes jeg handler om respekt.
Vi har også et vennepar som kan si de mest utrolig ting til hverandre og det er utrolig slitsomt.
Hva sier de til hverandre når de er alene, når de kan skjelle hverandre ut offentlig? :tullerdu:
Offentlig krangling er ikke noe moro. Vi prøver å holde det på kammerset, både hjemme (ikke foran barn) og ute. Som oftest går det veldig bra. Det handler absolutt om respekt.
Nå krangler vi ekstremt sjelden. Jeg kan faktisk ikke huske sist. Men uansett ville jeg aldri kranglet foran andre, eller sagt stygge ting om/til samboeren min foran andre.
Det er respektløst både ovenfor den andre parten, og for tilhørerne som settes i forlegenhet og syns det er ubehagelig å høre på.
Ja, det kan man lure på, når ordene de bruker er så stygge! Jeg passer alltid på hjemme også jeg, har hørt så mange kalle hverandre det verste man kan komme på, og har sett mange angre raua av seg når den andre har fått nok! Å bli kalt stygg eller feit, er ord som faktisk aldri kan tas tilbake.
Vi krangler fint sjeldent, men gjør vi det, så skjer det innenfor husets fire vegger, når vi to er alene.
Jeg syns ikke noe om offentlig skittentøyvask - og husker med gru den gangen vi hadde et engelsk vennepar på besøk... Vi bodde trangt - og de kranglet støtt... Det var direkte ubehagelig.
Skulle ønske jeg kunne føye meg inn i rekken og si at det gjør vi selvfølgelig aldri...
Men det har hendt, ja.
Ikke slik du beskriver tror jeg, vi sier aldri så stygge ting til hverandre som 'stygg' og 'feit'.
Men vi har vært i situasjoner hvor vi ikke har klart å holde en hyggelig tone ovenfor hverandre og det nok har opplevdes som litt ubehagelig for de som er til stede.
Vi var på en hyttetur med min beste venninne og hennes mann (pluss barna) i sommer og da hadde vi en litt dårlig start på turen. Jeg syns ofte at han gjør altfor lite i sånne situasjoner, han pakker sjelden mer enn til seg selv og følger aldri med på tiden, slik at jeg ofte stresser mye for å være tidsnok. Denne gangen endte vi opp med å være sent ute, og jeg var ganske sur. Det forplantet seg litt den første dagen. Jeg klagde litt til min venninne på tomannshånd over hvor håpløs jeg syntes mannen min var, så hun var klar over hvorfor det var litt dårlig stemning.
Jeg håper inderlig at hun fortsatt har lyst til å være på tur med oss.
Vi krangler ikke så mye og aldrig offentlig. Dersom vi er uenige om noe så får vi ta det når vi er alene - ville synes det var direkte pinlig å krangle med Mannen når det var andre til stede.
Vi krangler ikke foran andre og faktisk heller ikke når vi er alene - men det kan da godt bli til et surt oppstød i ny og næ, à la: "jeg glemmer aldrig noe når jeg er i butikken" "nei, for det er heller aldrig du som handler".
Vi krangler aldri foran andre. Jeg hadde blitt rasende hvis mannen min hadde startet en krangel med meg foran andre, og jeg ville ikke drømt om å gjøre det samme mot ham.
Vi har også venner som krangler i vårt nærvær. Folk er forskjellige og tåler forskjellig, noen bryr seg ikke om at andre er tilskuere i sitt privatliv, men er man sammen med andre har man jo et felles ansvar for alles trivsel. Og trivselfaktoren daler fort når kjefte- og smellefrekvensen øker.
Jeg liker ikke å krangle foran andre, men det skjedde nok med eksen. Han klarte faktisk å krangle forde om ingen svarte han imot. Vi var på hyttetur med et vennepar engang hvor han ødela en hel kveld med surmuling og det var skikkelig ekkelt. Er glad jeg har kvitta meg med han :D
Og for mange er det kanskje sant også, man har bare ulike måter å diskutere på. Noen krangler hett, men det ser ut som om de diskuterer fuglens flukt over fjellet, mens andre diskuterer samtidig som det høres ut som om de ønsker å drepe hverandre.
Vi er begge fra Nord-Norge, og diskuterer fuglenes flukt over fjellet. ;)
Synes det er veldig ubehagelig med folk som absolutt må krangle offentlig, med navnekalling og lignende. Og sånne som skal krangle hver gang de er på fest sammen. :himle: Hva med å slutte og drikke sammen?
Aller, aller verst er de som mener at bare man åpner kjeften når de krangler, så tar man parti...
Er det virkelig bare vi som krangler offentlig noen ganger?
Må understreke igjen, ikke ved å kalle hverandre stygge ord, det gjør vi ikke når vi krangler privat heller, men litt sånn småhakking blandt familie og gode venner(huff det høres grusomt ut!)
Vi er ganske likandes sånn til vanlig altså, og det er absolutt ikke noe vane, heller unntak.
You're not alone, som jeg sier litt over innlegget ditt :nikker: Og det er da ikke så farlig, litt får da folk tåle!! Bedre enn å bite det i seg og frese at man får ta det på kammerset hjemme. man trenger ikke plage folk med sin uenighet, men noe må da kunne gå an.
Jeg har opplevd dette, at et vennepar (eller venninne og sur mann) krangler i mitt nærvær. Det var fryktelig ubehagelig og jeg må si at jeg kvier meg veldig for å dra på f.eks hyttetur sammen med dem og oppleve det igjen. Man vet jo ikke helt hvilken fot man skal stå på og om man skal blande seg inn.
Noen ganger er jeg ikke i stand til ikke å vise at jeg er uenig i noe gubben sier/gjør eller har gjort rett før vi drar bort... desverre. Det har sikkert vært ubehagelig for andre når jeg er i rette krangle-lunet.. og som nordlenninger - både jeg og gubben, kan det gå hardt for seg innimellom.
Det er ikke mangel på respekt for de vi er sammen med, men bare følelser hvor man ikke får lagt lokket godt nok på... det bobler litt i kantene..
Jeg er ganske uenig jeg. Hvis jeg var på hyttetur med GODE venner (ikke bekjente, men nære venner) så ville jeg heller at de skulle diskutere (ja, eller krangle) om ting de var uenige om i vårt nærvær enn å holde en fake fasade. Gode venner må kunne være åpne for hverandre, og jeg regner med at vi ville kunne bidra med verdifulle innspill? ELLER gi beskjed om vi synes de gikk vel langt eller ødela turen for oss eller alle.
[stryk]Men ren skittkasting er jo selvsagt ikke hyggelig og vi ville akseptere det.[/stryk]
Men ren skittkasting er jo selvsagt ikke hyggelig og vi ville IKKE akseptere det.
:dåne:
Når man er med andre så syns ikke jeg at krangling hører hjemme. Kan heller vente med det til man er i enerom.
Vi krangler ikke offentlig. Vi kan fint komme med noen sure kommentarer til hverandre, men som oftest er det ment som ironi. Ikke sikkert mange skjønner at det var ment som ironi, men vi skjønner det hvertfall oss imellom. :)
Om vi er skikkelige sure på hverandre, så er vi alltid blid når vi er ute, for å så fortsette å være sure når vi kommer hjem igjen :knegg:
Kranglene våre er alltid om pittesmå bagateller som egentlig ikke fortjener kranglig i det hele tatt. Men så er eg gravid å hormonell da, så det er kanskje ikke så rart :fnise:
Det er jeg helt enig i jeg å.. Litt krangling går helt greit, men i dette tilfellet gikk det på ord som; "din feite fi... og jævla drittsekk".. og det er å gå over streken etter mitt syn.
Vi er ikke så veldig private av oss, og det kan nok gå en melding eller to mellom oss selv om det er andre til stede. Vi kysser og koser offentlig også. :)
Jeg er veldig enig med Ms. Norway, jeg hadde blitt mye mer uvel hvis jeg hadde følt en fake, anstrengt tone mellom gode venner på hyttetur.
Men dette kommer nok svært an på personlighet. Vi krangler som vi lever, spontant, heftig og skiftende. Holdt på å si "fort gjort", men det hørtes litt vel dramatisk ut :fnise:.
En lang, giftig, surmulende hyttetur hadde vært et veldig dårlig signal, og selvsagt utrolig slitsomt for omgivelsene.
Om vi er uenige i andres selskap legger vi ikke skjul på det, men krangling er jo så lite effektivt! Å diskutere på et saklig plan har jeg ingen problemer med hvis vi er sammen med andre. Navnekalling gjør vi ikke uansett.
Vi har hatt et par (den mannlige parten er min bror... :knegg: ) hos oss fler ganger, som gjør noe som er usannsynlig irriterende. De krangler nemlig HVISKENDE! Skal man da late som om man ikke skjønner noe, snakke om noe heeelt annet og overse at de (hun) sitter der og er pottesure samtidig som de fører en intens hviskende samtale? :risterpåhodet:
Kjenner igjen den hviskekranglingen, ja. Har vært borti et par eksempler av den typen, jeg også. Det er fryktelig irriterende, men også litt komisk. Spesielt hvis du avbryter dem midt i hviskingen med å spørre/fortelle om noe, og de begge snur seg mot deg samtidig med hvert sitt tilgjorte, falske kjempesmil ("Se så blide og gode venner vi er"-smil). :knegg:
Tidligere kunne vi ha en litt røff tone - og tok nok ikke alltid hensyn til om det var andre rundt oss. Særlig om vi hadde besøk tidlig fredag ettermiddag: slitne og sultne er vi ikke alltid så hyggelige...
Jeg merker at mye har endret seg etter at lilletinken kom. Vi prøver uansett å få luftet ut kruttet for å lette på generelt dårlig stemning. Sambo har en snedig tendens til å plutselig uttale seg kryptisk når vi har gjester. Han hinter om at jeg må være mer vertinne og tilby de som sitter rundt bordet mat. Joda, jeg har litt å lære. Men dårlig skjult hinting - som jeg ikke alltid skjønner bæra av fører til mye gruff hjemme hos oss.
Sett fra hans side så er det kanskje at jeg er lat og spiller/er fullstendig idiot når det kommer til normal høflighet. :( Men når han har ideen, kan han ikke bare gjennomføre den selv da? Og heller ta det opp med meg på et annet tidspunkt?
De uttrykkene dere andre nevner ville jeg aldri funnet meg i å bli kalt - men så bruker jeg ikke slike ord selv heller. Det får da være måte på!
Men det finnes da andre løsninger? Om man er så forbannet på hverandre at man må krangle for å få det ut, så kan man gå seg en tur eller ta det på rommet.
Eksemannen min var ekspert på å lage offentlige dramaer, provosere, såre og lage skandale. Gjerne kombinert med mye alkohol. Det er IKKE kjekt, hverken å måtte delta i eller se på. :uff:
Kjære og jeg krangler nesten aldri, og vi tar i hvertfall ikke opp krangletemaer foran andre. men jeg er enig med scarlett, sånn fordekt falsk oppførsel er nesten enda verre. Å gå rundt i giftig stemning, der følelsen av uoppgjort konflikt tar stor plass i den sosiale settingen er veldig ubehagelig.
kjære er oppvokst i et hjem der alt er happy-shiny med krem og sukker på overflaten, der man har vært veldig opptatt av fasade, av å ikke gi noen inntrykk av konflikt og der ting har vært tatt etter at ungene har lagt seg. Resultatet er at min sjels elskede har NULL kompetanse på konfliktprosess. (Dvs anerkjenne konflikt, ta konflikt, håndtere og bearbeide, gjøre opp og bli venner) Han ante ikke hva han skal gjøre når noen er uenige, dersom det ikke skal skyves under teppet og man skal late som ingenting. Han bare gikk når det blir for stressende.
Han har måttet slutte med det, og jeg ser ingenting negativt i at Lille får se at vi er uenige om noe, at vi snakker om det, løser og det og blir venner. Og vi kan godt være litt "sinte", bare vi viser henne at det er en vei ut av konflikter og at det ikke er farlig. I svigersfamilien min er nemlig konflikter FARLIGE, og man går heller glipp av en løsning for å slippe konflikt. Resultat: Større og mer uløselige konflikter.
Jeg kommer fra en familie som tar konflikter, som kan komme på å kaste ting av og til, men som får det ut. De er derimot litt dårlige på å la ting ligge og litt dårlige på å si unnskyld. Jeg har også litt å lære.
Som Scarlettah er jeg en heftig og omskiftelig person som er tydelig og følelsesmessig tilstede i det offentlige rom. Både på godt og vondt. Men jeg ville aldri snakket stygt, sårende eller nedsettende til eller om Kjære foran andre, selv om jeg er uenig med ham. Han har aldri gjort seg fortjent til det. Selv om jeg kan bli eitrende forbanna og uenig innimellom.
Nå er det ikke ofte vi krangler, men at jeg har vært irritert på sambo sammen med andre og ikke lagt skjul på det, ja det har jeg. Er jeg sur så er jeg sur selv om andre er tilstede.
Nå er jeg en hissigpropp og kan fyre meg opp for den minste ting, men det går fort over og jeg sier unnskyld.
Det å krangle/diskutere foran ungene er greit så lenge det er på et saklig nivå. Altså ikke drittslenging og stygge ord om den andre parten.
Jeg er HEL nordlening, og jeg krangler ikke med mannen foran andre. Diskutere er en helt annen sak, men å kalle hverandre ... Jeg hadde følt meg ille til mote om jeg måtte overhøre et annet par sin krangling. Om det var noen vi kjente godt hadde jeg nok sagt i fra at kranglingen deres ikke var noe hyggelig for oss andre å høre på.:nemlig:
Her i huset krangles deg også sjelden, men det hender jo! ;)
Og noen ganger kan jeg kanskje komme med noen små "meldinger" til min mann, selv om det er andre til stede.. men vi krangler aldri offentlig. Og jeg "baksnakker" sjelden mannen min også.. selv om jeg sikkert kan "uffe" meg ovenfor noen venninner noen ganger, så synes jeg ting vi krangler om - eller ting han gjør/sier som irriterer meg, er noe mellom oss to. Og av respekt for han så snakker jeg ikke med andre om det.
Har ei venninne som ofte "småkjekler" med typen sin selv om de har besøk, og barna er til stede, og jeg synes det er en uting.. Jeg er ikke interessert i å sitte høre på alt de er uenige om?
Her er status den at to hissigpropper har giftet seg, og fått to hissige avkom:glis:
Vet ikke om jeg kan si vi krangler, men vi diskuterer mye. Og noen ganger veldig engasjert. Også med barna tilstedet. Men da snakker jeg om diskusjon rundt nyheter, og slike utenfor hjemmet relaterte ting. Slik var det hjemme også, og jeg opplevde ikke det som negativt.
Vi har heldigvis ikke de store konfliktene om forhold, økonomi og hjemmesituasjon. Men vi diskuterer jo det også, på et akseptabelt nivå. Vi er blitt enig om at alle konflikter bør løses så snart de oppstår, og det tror jeg ikke gjør noe om barna er vitne til. Bedre det enn at konflikter vokser, og en krangel tar meningsløs form og bare blir skittkasting:nemlig: Det er jo jobbing i et forhold og man kan være uenig. Jeg tror ikke barna er tjent med at vi skaper et glansbilde av hvor enkelt det er å leve sammen til enhver tid. Balansegangen blir at man også viser at man er glade i hverandre, og det er vi også flinke til.
Uffameg så ubehagelig for vennene dine da. :( Utrolig leit at noen klarer å ødelegge en hyttetur på den måten. Da jeg var sammen med pappaen til snupp så kranglet vi utrolig sjelden foran andre. Det er utrolig uhøflig og tankeløst. Man bør ta problemene med seg et annet sted.
jeg syns folk kan få lov å RÅkline hjemme. Men kline litt kan man få lov å gjøre offentlig. Bare ikke sånn suge seg fast i tungene på hverandre. Det er litt ekkelt å se på bussen eller hvor det nå enn måtte være.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
