Hvorfor er det flere som flere som sier hun og ikke henne i objektsform? Er det fordi (de tror) det høres penere ut? En ting er de unge, det er jo å forvente at de endrer språket, men i går sa en kollega på 63 år «jeg kjenner hun» og jeg blir litt rystet. :knegg:
Jeg så det senest i dag, skriftlig i manuset til en skoleforestilling for 3. klasse. Lærerne kan tydeligvis heller ikke forskjellen... Irriterer meg grønn
Forskjellen på han og ham har jo helt forsvunnet, både muntlig og skriftlig. Det er jo en mye mindre forskjell enn hun og henne, men det spørs om dette er en del av samme utvikling? Men jeg har ikke hørt eller sett det selv, enn så lenge. Bor i Nord-Norge.
Jeg hører også disse feilene. At den som snakker ikke har full forståelse av forskjellen mellom subjekt- og objektsform. Og at det skjer i begge retninger slik at de brukes om hverandre.
Jeg korrigerer mine egne unger når de sier feil. Knerten gjør det langt mer enn snuppa. Han gikk på ungdomsskole i et område som gjorde at han måtte beherske to "målfører"; en type norsk som han snakket med meg og et annet norsk man snakket for å bli akseptert i klassen sin. Og noen av "feilene" han har fra sistnevnte hra fulgt med over. (I parentes bemerkes at det har vært ytterst fascinerende å høre min helnorsk sønn snakke norsk med tykk aksent.)
Språk er ikke og har aldri vært en fast og uforandelig installasjon. Vi endrer på gramatikken og rettskriving over tid og vi plukker opp varianter fra andre språk pluss at nye ord dukker opp for å tjene nye fenomener og what not. Min farmor fortvilte over at "De" og "Dem" ble borte fra både talespråk og skriftspråk. Er det noen her inne som virkelig savner det og vil ha det tilbake?
Jeg syns det er en viss forskjell på at en høflighetsform, som tross alt har korrekte, dog mindre høflige, alternativer blir mindre brukt, enn at det som er grammatisk feil blir innført. Når det er sagt, så er jeg ikke veldig opprørt over hun/henne (eller de/dem som flertall, ikke høflighetsfrase), men så har jeg heller ikke lagt merke til at det har blitt verre.
I Oslo-området er dette veldig utbreid. Både "Jeg kjenner hun" og "Henne har fått ny sykkel. 13-åringen min (eller, "null-tolleren", for å trekke inn eit heilt anna idiotisk språkleg fenomen ...) ser rart på meg kvar gong eg prøver å rette på "hun/henne".
Jeg er oppvokst på østlandet og blanding hun/henne var det mange som gjorde da også. "Jeg kjenner hun" er typisk noe som en del sa da også. Jeg er derfor ikke så overrasker over at en på 63 sier dette.
Som i 99-er eller 02-er? Bare at de ikke har skjønt greia?
Jeg bruker hun/henne og han/ham på riktig sted og det kommer jeg ikke til å gi meg på! Her rettes hvis noe sånt dukker opp. De/dem må jeg tenke over og det blir sikkert feil av og til, i hvert fall muntlig, men da er det nok litt dialektforstyrrelser ute og går også altså.
Eg meiner på dette byrja med SKAM, i alle fall byrja 2005-kullet eg hadde då å omtale seg som nullfem. Det gjekk jo greit det, fram til 2010-kullet. Derifrå og hit har nullen blitt henta frå hundreplassen.
Jeg har en nullfem og en nullsju. Det er jo helt greit. Men det gjør meg vondt når de snakker om nullti og nulltolv, for det bryter med hele prinsippet. De kunne jo bare være tier og tolver. :vetikke:
Nulltier osv. gir jo helt fint mening å bruke; «tier» kan bety mange andre ting, og «ellever» og «tolver» kan høres ut som noen er elleve eller tolv år. Synes ikke det er noe rart i det hele tatt, det er bare et nytt element i språket.
Det er jo det samme som med de/dem, der det (kanskje særlig på østlandet) er mange, også godt voksne, som sier "jeg kjenner de", i stedet for "jeg kjenner dem". For meg høres det rart ut, men jeg har tenkt at det er en dialektgreie. Tror opprinnelig objektform av "hun" på en del av disse stedene er 'a. "Jeg kjenner 'a". Så da synes mange kanskje det høres penere ut med "hun", mens "henne" føles unaturlig?
På nynorsk er det jo også tillatt å skrive "ho" i objektform (både henne og ho er godkjent), så det er naturlig å si det på dialekter hvor man bruker "ho".
Og i min sunnmørske dialekt het et det jo nettopp "kjenne ho". Jeg ville vel kanskje uttalt det form av "e kjenn'o" men ville ikke falt meg inn å skrive noe annet enn henne.
Forøvrig vil jeg vel også si at ungene mine er -08, -11 og -15 skriftlig men da "08, 2011 og 2015" muntlig. For 011 og 015 har jeg aldri hørt heller.
De fleste norske dialekter mangler faktisk skillet mellom subjekts- og objektsform i mange pronomen, særlig i tredje person. Det er mye mindre vanlig å ha hun/henne, han/ham, de/dem enn det er å bruke ho, hu, han, de, dei til begge deler. Mange dialekter har det i første og andre person flertall også: oss, dokker, okkon osv. Vil tro de fleste dialekter har et jeg/meg- og du/deg-skille.
På Østlandet er det kjempevanlig å ikke skille mellom han/ham og de/dem, og litt mindre vanlig å ikke skille mellom hun/henne. Normen (som gjengitt i Bokmålsordboka) krever at vi skal skille mellom hun og henne, og mellom de og dem i skriftlig bokmål, men det er lov å bruke både han og ham som objektsform.
Moralen er at normen har andre regler enn talespråket har. Sånn er det ofte.
Nulltolveren i vår familie sa "jeg kjenner hun" - den hjelpsomme nulltoeren spurte ham om han kunne forskjellen på "she" og "her" på engelsk. det kunne han, og han syntes det var en fin huskeregel å si "hun" når han ville valgt "she" og "henne" når han ville valgt "her".
Helnorsk fyr, ivrig gamer.
(Han hadde hjelpsomt delt regelen med klassekompisene dagen etter denne samtalen.
Det betyr jo bare at du har «henne» i ditt talemålssystem, men det hadde ikke denne godt voksne personen, og vedkommende er langt fra alene om det. Jeg har det samme systemet som du har, men jeg er overskolert lingvist og reagerer deretter. :knegg:
Jeg har tenkt en del på denne tråden, for i min dialekt skiller vi på hun og henne, men ikke på han og ham. Hvor mange har egentlig trodd at jeg ikke kan grammatikk når jeg snakker? Fortsatt er det sånn at jeg virkelig må tenke meg om når jeg skriver, for det faller aller mest naturlig for meg å si han om alt.
Der er det jo forskjell, når det gjelder riktig grammatikk. Det er tillatt å skrive han om alt (han og ham er valgfritt i objektform), men for hunkjønn er det det bare henne som er riktig objektform. Så du kan fint skrive "jeg fulgte han hjem", men ikke "jeg fulgte hun hjem".