Den yngste brodern skal ha barn i løpet av våren. Og han vil gjerne arve utstyr av oss. Greit nok det. Alt av klær han måtte ønske kan han få. MEN vi har jo en hel masse annet utstyr som lekegrind, babybjørn, stellebord, bæremeis sengetøy osv osv. Masse av det vi har hadde vi egentlig planer om å selge. Er det frekt av å oss å be om litt betaling for noen av tingene? De som er dyrest? Vet ikke helt hva de forventer selv..... Men de sparer jo mangforldig tusen på dette.
Nei, jeg syns ikke det er frekt. Ikke så lenge dere hadde tenkt å selge det i utgangspunktet. Selv hadde jeg nok ikke tatt mye betalt, evt. tilbudt dem å låne det.
Hvordan er den økonomiske situasjonen for dem og dere, da? Det er ikke irrelevant, synes jeg. Hadde det vært min bror, ville jeg nok glatt ha gitt det bort gratis - både fordi han er broren min og fordi vi er sånn omtrent hundre ganger så heldig stilt som ham økonomisk (og det sier dessverre mye mer om hans situasjon enn om vår).
Jeg synes du skal si rett ut at dere hadde beregnet inn i budsjettet deres å selge dem. Om dere har fryktelig lyst til å gi det bort eller å selge det billig til dem, er jo det veldig raust, men om dere har beregnet dere inntekter på det synes jeg verken dere skal gi det bort gratis eller spesielt billig. Hvorfor skal de få alt gratis liksom... mens dere måtte kjøpe alt?
Om foreldrene dine har kjøpt noe av dette, kan jo saken stille seg annerledes.
Jeg må understreke at jeg selv kunne funnet på å gitt bort alt eller lånt det bort (har gjort det med babyutstyr), men jeg hadde nok ikke forandret planer om det var meningen å selge det.
Enig med Elinblu, den økonomiske situasjonen her er litt avgjørende synes jeg. Vi hadde ikke hatt råd til å bare gi det bort, men jeg hadde tatt meg mindre betalt enn om jeg skulle selge det til ukjente.
Jeg er enig med Elinblu, det kommer litt an på den økonomiske situasjonen til både dere og broren din.
Vi har lånt bort til både søsteren min og svigerinnen min, og vi har fått låne av dem (mest av søsteren min, siden svigerinnen min ikke fikk barn før etter at vi var ferdig). Det eneste jeg har fått penger for er vogna som søsteren min har nå, for den hadde jeg faktisk tenkt å selge uansett. Når vi låner bort forventer vi at det kommer til å komme normal slitasje på tingene, men at vi får dem tilbake etterpå om de fortsatt er i grei stand.
Men: Alle tre familiene har rimelig grei økonomi, og er ikke avhengig av å selge ting for å få ting til å gå rundt. Hadde vi hatt det trangere økonomisk, så er det mulig saken hadde sett helt annerledes ut.
Jeg synes ikke det er frekt å be om betaling når det gjelder dyrt utstyr selv om det er til søsken.
Jeg skal overta ei vogn fra søstera mi og hun skal selvsagt bli betalt. Det kommer veldig an på kvaliteten på utstyret tenker jeg, men jeg synes ikke det skal være noe automatikk i at det skal gis gratis bare fordi det er snakk om søsken.
Å låne bort føler jeg blir noe annet. Vi har lånt villig bort en del utstyr, men det får vi jo tilbake igjen.
Kvaliteten betyr en god del også. En vogn kjøpt brukt for en tusenlapp hadde jeg gitt bort. Hadde jeg hatt ei vogn til 6-7000 som var lite brukt hadde jeg ikke gitt den bort.
Jeg ville ikke solgt noe til søsteren min. Om jeg gjerne skulle hatt noe for det, ville jeg lånt det bort og heller solgt det når hun var ferdig med det.
Er enig med andre her at økonomi er et aspekt - hvordan dere er stilt i forhold til hverandre.
Jeg hadde ikke solgt noe til søskenene mine dersom jeg ikke var raka fant... Det betyr ikke dermed at jeg synes det er teit, men det går kanskje an å tilby dem å låne mot at de behandler det pent? Du kan jo si at du har tenkt å selge det senere?
Jeg er sannelig meg ikke sikker jeg. I vår familie låner vi av hverandre (med unntak av klær, de har vi fått) - Jeg synes du skal høre med broren din jeg - om hva han forventer. Det er vel forskjellig fra familie til familie.
Og som Elinblu sier: det kommer an på den økonomiske situasjonen til broren også.
Vi har vel passe god råd begge to. Jeg har ikke noe interesse av å få det igjen, for dette vil vi bli kvitt. Så det er ikke snakk om å låne bort, men gi bort. Ut skal det uansett. Hadde det ikke vært for at han forventer at jeg skal ta vare på ting slik at han kan arve, så hadde vi kvittet oss med masse fortløpende etter at Jonathan var ferdig med å bruke det. (LES, selge, kaste og gi bort)
Vi har ikke noe lånekultur i familen min. Dvs jeg har lånt bort masse til den andre broden, og så fått det tilbake, brukt av to barn før jeg har brukt det på min yngste. Noe er slitt så det ikke er aktuelt å ta noe for det. Og noen upris tar vi uansett ikke.
Jeg GIR feks IKKE bort Stokke-senga vi har. DET var den alt for dyr til. Men den skal de ikke ha uansett.
Må nok snakke med han. vet rett og slett ikke hva han forventer. Men han vet at vi har hatt planer om å selge endel nå i vår, som ledd i rydding, helt til han sa at skulle ha barn. Da forventet han at jeg oppbevarte det for han til han skulle ha det selv.....
Ut i fra det du sier så ville jeg bedt om penger. Han kan ikke forvente at søsteren sparer på ting, bare for at han skal få. Og det er forskjell på å gi bort utstyr og gi bort klær og litt leker, noe av utstyret er jo dyrt og man kan få en ok bruktpris for.
Jeg har tatt betalt for vogna den ble solgt billig men jeg syns jeg måtte ha litt for den siden nesten ikke er brukt og nesten nye, men resten har utstyret har de fått.
Jeg hadde ikke tenkt tanken på å ta betalt for det et sekund. Jeg hadde gitt det som gave til min niese/nevø med glede.
Jeg har gjort det med venninner, er enebarn, og gleden ved å se det bli brukt igjen har vært stor.
Jeg skjønner ikke tankegangen rundt det å ta betalt for noe man ikke trenger lenger, om da ikke trenger de pengene til mat.
Det kommer litt an på. Billige småting som er vanskelig å omsette kan man kanskje likegodt gi videre til familie og venner. Men hvis du f.eks. har kjøpt en dyr vogn eller fem, og har budsjettert med en viss retur i form av bruktsalg, så kan ikke broderen forvente å få det gratis. Fortell ham at du gjerne vil selge, evt at du har en kjøper, og gi ham muligheten til førsterett, evt. et par hundre i prisavslag. Eventuelt kan du be om å få tilbake tingene når han er ferdige med dem og så selge det.
'
Nåja, om man feks. kjøper en barneseng til 7000,- kroner og regner med å selge den så fort den er "oppbrukt" skjønner jeg tankegangen fullt og helt. Ikke alle kan ta seg råd til å gi bort svindyre ting, men klart - har man god økonomi blir det jo noe annet. Jeg skulle gjerne gitt hele verden til de rundt meg, jeg elsker å gi bort gaver. Men virkeligheten for oss er desverre en helt annen.
Billige småting kan jeg gjerne gi bort, da vi ikke kan regne med å få så mye for det uansett, og jeg ville som sagt solgt det BILLIGERE til familie og nære venner enn ellers.
Jeg hadde ikke bedt om betaling for det. Personlig syns jeg at det er slike tjenester som hører med i en familie. Jeg hadde derimot stilt krav om god behandling slik at det kan selges videre etterpå og at alt som blir ødelagt, erstattes. Dog tror jeg neppe at jeg ville reagert på om andre tar en symbolsk sum for tingene, men hadde reagert om noen skulle tjent på å selge til familiemedlemmer. Dvs. at jeg mener du ikke bør selge til din bror om du ønsker deg full pott for gjenstandene.
Jeg har gitt bort alt utstyr til min søster, synes det er en hyggelig ting å gjøre. Kunne ikke falt meg inn å ta betalt, og det ville ikke hun gjort mot meg heller. Skjønner at ikke alle har det sånn, men så lenge jeg ikke trenger pengene, synes jeg det er gøy å gi bort, være seg familie, venner eller andre som trenger det.
Fordi jeg i utgangspunktet hadde tenkt til å selge endel av det dyrere utstyret, ting som er lite brukt. Men når de ble gravide forventet han at jeg skulle ta vare på alt for han.
Jeg ville tatt en prat med dem, jeg. Kanskje de syns det er greit å betale for noe av utstyret fremfor å måtte skaffe det selv, kanskje de føler seg presset til å ta i mot (og betale) for noe de faktisk heller hadde skaffet på annet vis? Uansett ville jeg sagt i fra om at dere hadde planer om å selge en del av utstyret, men at han har tilbud om å kjøpe det hvis han ønsker.
Vi fikk en masse utstyr fra søstrene til mannen, med beskjed om at vi kunne kaste det vi eventuelt ikke ville spare på når vi ikke trengte det lenger. Jeg selger ikke utstyr eller klær til venner eller familie, da låner eller gir jeg det heller bort. Men så skal det sies at vi har god råd og ikke trenger å selge noe, annet enn for å skaffe oss bedre plass.
Svigerinnen min har akkurat fått låne alt vi har av utstyr. Vi hadde tenkt å selge det, men nå låner de det. Jeg tenker at vi får selge lekegrind og bagvogn når de er ferdige med det. Klær er det sikkert ikke noen vits i å selge etterpå.
De ville ikke ha alt da, så bilstol og Voksipose har jeg fått solgt til noen andre (her på FP ;) ).
De forventer ikke noe og føler seg ikke presset til noe, det er jeg helt sikker på. Det er han som snakker om dette hele tiden. Og han vet at jeg har hatt planer om å selge noe av det. Forøvrig har jeg ikke fått noe av dette utstyret av noen, jeg var den som fikk barn først av oss tre og vi har kjøpt ALT selv av utstyr.
Men egentlig er det faktisk mannen min som synes at brodern kan kjøpe noen av tingene..... Jeg vil bare ha det ut av huset og aldri se det mer.......
Jeg har også gitt det som vi ikke kunne bruker videre til min søster,men i og med at vi har nesten like gamle barn er det mange ting som ikke har vært aktuelt å levere videre.
Om min søster hadde forventet at jeg hadde oppbevart ting, som jeg i utgangspunktet hadde tenkt å selge, for at hun senere skulle få det, så hadde jeg antakeligvis streiket litt. Om jeg hadde bestemt meg for å gi det bort, så måtte de tatt det der og da. Jeg har ikke så god oppbevaringsplass, så hvis de ville ha det måtte de ha tatt det.
Jeg ser ikke i utgangspunktet noe prinsipielt galt i å selge rimelig til søsken, men jeg hadde antakeligvis ikke gjort det selv da jeg har langt bedre økonomi enn min søster har. Vi har også et veldig greit fohold, så det er kjekt å hjelpe. Hun forventer heller ingenting, men blir glad når det er noe hun kan overta.
Klær får hun alt av (uten tanke på betaling).
Vi gir bort klær og leker og babybjørn, men har solgt vognene. Da har jeg sett hva det ligger til på Finn, billigste pris uavhengig av stand og årsmodell, og trukket litt i fra den prisen igjen. Regntrekk, vognpose etc har jeg gitt med på kjøpet.
Mht vår økonomiske situasjon vs de som har kjøpt det sin så er vår vesentlig bedre enn deres. Men det blir feil å gi av den grunn, så lenge vi til sammen har tre søsken i barneproduserende alder, som alle har dårligere råd enn oss. Å gi til en av dem og ikke til alle blir feil, det også. Men at de får tilbud om å kjøpe til en veldig grei pris synes jeg er ok.
Vi lagret heller ikke. Og den ene gangen solgte vi faktisk vognen før vi hadde tenkt å kvitte oss med den, fordi de lurte på om vi snart skulle bytte den ut.
Signerer.
Jeg har selv lånt bort masse, og det er helt greit, for da kan jeg alltids selge det etter at de er ferdige med det, men jeg synes ikke man kan forvente at man skal FÅ masse barneutstyr, bare fordi et eldre søsken har masse utstyr de har kjøpt til sine barn.
Broren min hadde lånt bort underbuksa si til meg om så var, så derfor var det helt ok å låne bort til dem. Og de forventet det overhodet ikke heller, da stiller det seg litt annerledes synes jeg.
Jeg blir litt usikker på dette med å forvente seg det...Kan det være at man oppfatter det som en forventning om man bare spør? Og at den som spør, gjør det fordi den føler at de den spør har en annen holdning til dette, slik at man faktisk føler at man MÅ spørre, om ikke kan man bare glemme det? :undrer:
Når det er sagt: Min eldste datter har allerede planlagt hva hun skal spare på til sin søsters eventuelle barn. Jeg synes det er fint tenkt.
Jeg hadde nok gitt bort det meste, men så har jeg fått mye av foreldre også. Men nå er jeg i den situasjonen at ingen av søstrene mine har planer om barn med det første, såvidt jeg vet, mens en fjern venninne føder i disse dager og gjerne vil kjøpe alt hun kan. Jeg har lurt på om jeg må beholde det for å gi det til søstre, men har bestemt meg for at det gjør jeg ikke. Tross alt. Kanskje noe av det fineste ... :sparke:
Men jeg synes ikke det er ublu å ta en grei pris for dyre ting som vogn og seng og sånt.
Jeg har lånt mye av søsteren min, og hun har lånt mye av meg.
Jeg har imidlertid kjøpt bilsete av henne, fordi de var ferdig med det og kunne selge det om ikke vi skulle ha det. Det synes jeg ikke var rart i det hele tatt.
Bare en tanke jeg fikk, kan det være at broren din ikke har peiling på hva babyutstyr egentlig koster og at det finnes et godt bruktmarked for det? Det kan jo være at han i sin naivitet går rundt og tror at det ikke koster så veldig mye, eller at dere ikke hadde fått solgt det for så mye likevel, og at det da er greit at de overtar det.
Det virker på meg som at det er en del synsing fra begges side her, og at det skaper en konflikt.
Kommunikasjon. Det virker som at det antas merr enn det kommuniseres. Trist, i grunnen.
Håper jeg tar feil...
Nei, jeg synes ikke det er frekt.
Da jeg fikk Lillegutt, fikk jeg en god del klær og sånt av niesen min som hadde en gutt fra året før. Men de større tingene, som hun selv hadde betalt endel for, kjøpte jeg av henne.
Det har mye med innstillingen å gjøre. Barneutstyr koster skitmye, og ikke alle er klar over dette. Og noen er veldig klar over dette, og ønsker å spare penger på å kjøpe brukt. Jeg likte jo å kjøpe nye vogner, men måtte alltid selge de unna når jeg skulle ha ny. Jeg forventet jo alltid en pen sum tilbake for nesten nye vogner. Da blir det feil når venner eller familie står i bakgrunnen og forventer å få gratis, bare fordi man har.
Men det er hyggelig både å gi bort, og å låne bort. Og jeg kjenner ingen som ikke liker at det utstyret man ikke lenger trenger, kommer andre til nytte.
En venninne av meg solgte nettopp seng, skap, stellebord, vogn, pulk og høy barnestol for den nette sum av 8.500,- brukt. (Pent brukt, og det var dyre ting i utgangspunktet). Det er klart det er penger å ha med seg i krigen, vel?
:nemlig: Jeg håper å bytte vogna etter minstemann i den Kenwooden jeg har ønsket meg lenge. Det har faktisk ikke fallt meg inn å gi bort vogna til hverken familie eller andre, selv om vi sikkert kunne hatt råd til det. Hvorfor skulle jeg gjøre det?
HI, jeg ville ha tatt en kikk på de store tingene du hadde planer om å selge og funnet ut omtrent hva som er markedspris og så ville jeg ha fortalt broren din at det er det du kan vente å for for tingene på det åpne markedet. Jeg synes ikke det gjør noe at han betaler litt for tingene, det er jo ikke som om du har fått dem kastet etter deg akkurat.
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sånn at den eldste/første som får barn nødvendigvis skal ta ansvar for andre barn i familien som kommer seinere. En ting er hvis det er en gjensidighet i det og man låner av hverandre, noe annet er det hvis en er tidligere ute og må skaffe alt og så når vedkommende er ferdig og vil kvitte seg med utstyret, skal de yngre/treigere bare få alt uten videre. Hvorfor det?
har ikke lest tråden
Jeg hadde hatt behov for de pengene, så mitt søsken kunne fått kjøpe utstyret til en litt billigere penge, eller så hadde jeg anonsert det på finn.
Hadde jeg hatt god råd ville jeg gitt bort utstyret.
Jeg har kjent litt på denne her, ikke minst da vi begynte å kjøpe ekstra ting som skulle stå hos besteforeldre og sånt i tillegg. Men så "tvang" jeg mine foreldre til å betale for det, fordi det garantert kom til å bli benyttet også av søsken i mange år etter at jeg var ferdig.
Min søster har betalt for flere av de dyreste tingene hun har overtatt (buggisen feks), men til en hyggelig sum (håper jeg da). Dessuten fikk jeg helt plutselig en flett ny iPod - som takk for alt hun hadde overtatt av utsyr (og fordi hun syntes at jeg "fortjente" å ha siste utgave selv om jeg hadde iPod fra før, gadget-gærn som jeg er... :knegg: ) Det var utrolig hyggelig (og unødvendig( gjort, og viser både forståelse og takknemlighet som varmer. :hjerter: (Dagens smisk)
Som sagt, en annen ting er når noen kommer og krever som en selvfølge.
Vi har stor låne-og arvekultur i familien, i tillegg til å ta vare på gammelt tøy og noe utstyr (min mor). Så her er det faktisk forventet at man tar vare på det som kan gå videre i arv, men er det spesielt dyre ting ville vi nok betalt hverandre noe. Vi beholder og sparer på det som er i påvente av flere barn. Vi sier ifra hvis det er spesielle ting vi spesielt ønsker at blir tatt vare på.
Så jeg synes det er rart at man reagerer på at broren vil overta klær og utstyr og at det ikke er en selvfølge, men selvfølgelig, jeg hadde pent sagt at jeg ville ta en mindre sum enn markedspris for større og dyrere ting.
Jeg er i litt samme situasjon som deg, min søster skal ha barn og vi er ferdige. En del ting får hun låne, en del ting får hun, og noe får hun ikke. Vi har fått masse av mine venninner som er ferdige med babylaging, det som fremdeles er brukendes gir jeg videre. Noe har vi kjøpt brukt, dette gis også videre. Noe er mannens arveting, dette lånes bort. Noe bruker barna mine fremdeles, dette beholder vi. Nå skal det sies at det dyreste jeg har kjøpt (utenom bæremeis) var pumper, allerede gitt bort, ammepute - også gitt bort, mayaslynge - gitt bort den også. Så dessverre var det ikke så mye igjen til min søster.
Jeg hadde for øvrig ikke solgt det for en billig penge, jeg hadde gitt det bort, eller solgt det for det det er verdt.
Jeg leser at det er utstyr du ønsker å bli kvitt, så da kan du jo låne bort utstyret til broren din, og deretter selge det når han er ferdig med det. Blir noe ødelagt, må broren din erstatte det (som er naturlig når man låner noe).
Nå har jeg ikke lest hele tråden, så beklager om jeg ikke har fått med meg noe.
Situasjonen her var at vi fikk barn først, før våre søsken. Vi fikk kjøpt ting billig, brukt og minimalt med utstyr..
Saken her var egentlig at min bror hadde dårlig råd, men de ville ikke egentlig ha. Min svigerinne hadde så god råd, at de ikke trengte noe. De tok til nød en vinterdress jeg hadde, og den viste seg å være god å ha :humre:
Så om det hadde vært tilfelle hadde jeg nok ikke tatt så mye for det, men med tanke på vår situasjon med så dårlig råd, så er jeg neimen ikke sikker. Bilstolen solgte jeg til min bror, men den ble knapt brukt. ( eide ikke bil) Så de skjønte ikke helt hva de skulle med den..
I vår familie har det vært naturlig å arve fra hverandre. Nå var det min bror som fikk barn først, og jeg arvet av ham uten å reflektere over hva ting kostet. Det var riktignok ikke store ting som vogn og sånt, men masse klær, bilsete, leker, seng, etc. Jeg tenkte ikke over å spørre om jeg skulle betale noe, men tok det som en selvfølge.
Nå kommer jeg ikke til å lagre fryktelig mye sånn i tilfelle min yngste bror skulle få barn, men om vi har noe når den tid eventuelt kommer så får han låne/arve det.
Broren min var student, og slett ikke rik. Men ting går nå litt opp i opp etterhvert som tida går.
Nå skvatt jeg litt. Du er jo en generøs person, og dette syntes jeg var ganske atypisk. Det er da mange gode grunner for å gi bort ei vogn til et søsken? Om ikke annet for å være grei.
Mannen min sin bror kom forøvrig og lurte på om vi ville ha en bilstol. De har god råd, og jeg må innrømme jeg stusset da det gikk opp for meg at de ville ha betalt for den.
Men datteren min arver en god del tøy fra kusinen sin. Min søster har mye bedre råd enn meg. Likevel ville det aldri falt meg inn å se på det som en selvfølge at jeg skulle få tøy av henne.
Jeg har sagt klart fra om at det hun kan få solgt, får hun selge. Så tar jeg gjerne imot det som blir til overs. Noen plikt til å gi meg alt, har hun definitivt ikke.
Da min søster fikk barn 1 år etter at vi fikk Hedda fikk hun arve/låne alt vi hadde av utstyr. Vi fikk det tilbake da vi fikk Tilde. (Jeg har mye bedre økonomi enn min søster)
Nå er vi ferdig med barneproduksjonen og alt av utstyr er lånt bort til venner som har fått barn og klær gir vi bort når Tilde vokser ut av de.
Vi kunne sikkert solgt en del av utstyret (og klærne), men det er hyggelig og miljøvennlig å gi ting videre.
Jeg synes det går et skille mellom tøy og utstyr.
Klær er jo ikke kostbart på samme måte som mye av utstyret.
Jeg har vært heldig og har arvet endel tøy, og har latt andre arve tøy etter mine, men dyrere ting tror jeg faktisk at jeg ville betalt litt for.
Om man har planer om å selge en ting så vil jo sjangsene forå få noe igjen for tingene synke ganske mye om man låner det bort i noen år først.
De fleste vil jo gjerne ikke betale like mye for en vogn brukt av to barn, mot hva de vil betale for en von brukt av 1 barn f.eks.
Vanlige klær har vi lånt bort eller gitt bort. Men dyre ting som parkdresser til 1500 kr tar vi enten vare på, eller vi selger dem videre. Babybilstolen skal en venninne få låne, men vogna ville jeg ikke lånt bort tror jeg. En vogn taper seg temmelig mye både i pris og utseende i løpet av en 2-3 år. Men jeg ser gjerne an personen litt. Mannens kusine er av typen som tar godt vare på ting, de fikk låne en reimatec til sin lille ettåring. Tantebarna mine er fæle til å herje med ting, legge de igjen i regnet og slikt, nye sykler slenges fra seg på gårdsplassen, ting hamres på og kastes rundt. De får ikke låne dyre ting.
Da har jeg kjørt av gårde første ladning av klær og ting til brodern. 4 søplesekker med sengetøy, dyner, vognposer, klær, tepper og masse mer. De var helt overveldet over alt de fikk. Og enda er det masse mer igjen bare jeg finner det. Jeg tviler på at jeg får meg til å si at de må betale for noe av de større tingene de får senere...... Jeg tror ikke de hadde den fjerneste ide om hvor mye klær og ting vi faktisk har, så de ble helt overveldet..... Og jeg ble nesten litt rørt av å se blikkene deres når de fikk se alt (som bare er litt)
Hvis jeg skulle solgt noe som helst fra barna, hadde det IKKE vært til noen jeg kjente. Til familie og venner låner/gir jeg bort, og akkurat nå er det litt av hvert her og der som barn av venner og kollegaer får låne (eller bruke til det er ferdig utslitt).
Hvorfor forventes det at man skal gi bort ting bare for at man er søsken?
Jeg kjøpte en bil av min bror, det falt oss aldri inn at jeg burde fått den av han?
Satt litt på spissen og litt avsporing.
Jeg er eldst av to søsken og vi har nogenlunde lik økonomi.
Selvom jeg fikk barn først , syntes jeg det ville vært veldig feil dersom jeg skulle kjøpt ny dress hver gang minsten trengte det for deretter å gi den bort til feks søsteren min.
Hvorfor skal jeg ta den økonomiske biten å kjøpe dress hver gang?
Jeg syntes generelt det er et skille på klær og utstyr, bortsett fra disse dyre utedressene som sjelden er mye slitt.
Jeg har lånt bort, og gitt bort mye til henne, feks bæremeis og lekegrind har hun fått og klær har hun arvet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
