LilleT sa for 6d siden:

Jeg har startet 2026 med en grundig opprydding i leiligheten. Jeg henger jo ofte litt etter de store trendene, så har underveis i prosessen latt meg inspirere og påvirke av både diverse bøker om rydding, organisering og minimalisme, og jeg har sett "Rydderevolusjonen" som gikk på TV2 for flere år siden. Jeg har i aller høyeste grad latt meg påvirke underveis, og jeg merker at jeg har endt opp med å måtte rydde enkelte soner på nytt for å stadig kvitte meg med flere av de tingene som er der. Jeg synes det er godt med bedre oversikt, og det gjør jo også at jeg er veldig streng med meg selv når det gjelder nye innkjøp.

Men problemet er ting som har affeksjonsverdi. Mannen og jeg etablerte oss på starten av 1990-tallet. Jeg vet ikke om det var bare i vår krets, men jeg opplevde perioden som en tid mange var opptatt av gammel slekt og arvegods. Eller er det kanskje bare slik mange er når de er i etableringsfasen? Trend eller ikke, vi var nok over snittet interessert i gammel slekt, drev med slektsforskning og hadde kontakt med gamle slektninger. Vi tok også mer enn gjerne imot arvegods, og det føltes veldig gjevt å motta slikt. Resultatet er at vi nok eier mer av den slags enn mange andre, til tross for at tre av fire av foreldrene våre fortsatt lever.

En del av arvegods er i bruk, ikke så ofte, riktignok, men jeg synes for eksempel det er stas å bruke serviset besteforeldrene mine fikk i bryllupsgave i 1945 hver jul. Noe annet er ting som ikke er i bruk, det som er lagret i kasser i boden eller står innerst i et skap. Dette kan være ting som i sin tid har hatt en stor personlig betydning for meg. Jeg har for eksempel lagret diverse servisedeler som jeg har tatt med fra familiehytta etter arveoppgjør der; kopper etter tippoldeforeldre som vekker gode minner om mine barndoms somre. Men de ligger altså i boden og har gjort det i mange år. Jeg kan ikke se at jeg får brukt dem, verken som nips eller nytte, så hva er da poenget? Ryddeguruene jeg har latt meg inspirere av ville kanskje ha rådet meg til å ta bilder av slike gjenstander for så å bare kvitte meg med. Mannen er av en helt annen oppfatning og mener at jeg nærmest er forpliktet til å ta vare på ting for ettertiden, også om barna våre på nåværende tidspunkt sier de ikke vil ha det.

Selv er jeg veldig i tvil. Jeg er mentalt temmelig klar for å gi slipp på mange slike ting. Jeg har allerede lagt ut noe for salg på Finn og sortert ut annet jeg tenker kan gå til Fretex. Dette tenker jeg i utgangspunktet må være greit etter at de voksne barna våre har blitt spurt om de vil overta det (og også om de tror de i fremtiden vil ha det, om de på nåværende tidspunkt ikke har plass til det). Vi har ikke veldig mye lagringsplass i utgangspunktet, og jeg har begynt å tenke på at vi etter hvert kommer til å måtte ta stilling til større mengder arvegods når generasjonen over forsvinner.

Men, nyfrelst på opprydding som jeg er, er jeg litt redd for å gjøre noe overilt her og angre veldig senere. Samtidig er tanken på å såre foreldregenerasjonen som i sin tid kanskje har spart på dette ganske vond, synes jeg. Hva tenker dere om problemstillingen?

sindrome sa for 6d siden:

Spør barn og foreldre om det er noen av dem som vil ha det. Dersom de sier nei så kan du gjøre akkurat det du vil med dem.

Primrose sa for 6d siden:

Enig med sindrome. Det er du som blir boende i et hus fullt av unyttige ting, noe som kan være både overveldende og rotete.

Jeg har arvet noe selv, men ikke mye. Jeg er lite emosjonelt knyttet til ting, bortsett fra bilder, som jeg synes er hyggelig å ha. For ikke så lenge siden solgte jeg sølvbestikk som jeg arvet fra mine foreldre da de skilte seg for over 20 år side. Jeg hadde aldri brukt det og nå trengte jeg pengene. Det lever jeg fint med, og skapet har fått mer plass.

Blå sa for 6d siden:

Jeg skjønner veldig godt hvor du er og er på vei inn i samme problematikk selv.

Vi har ett allerede fullt hus. I løpet av 10-20 år kommer vi sannsynligvis til å arve ganske mange ting. Min mann er enebarn og jeg har bare ett søsken. Foreldre og svigerforeldre har overfylte hus/leiligheter.

Det er noen ting jeg kommer til å arve, som jeg vet at jeg kommer til å ha lyst til å ta vare på. Men, samtidig så har jeg allerede mye og i løpet av de samme 10-20 årene satser jeg på at vi skal flytte i leilighet og ikke lengre ha det store loftet som vi nå lagrer ting på.

Jeg har to kasser på loftet, merket med jentenes navn der jeg har begynt å samle ting som jeg tror at de kan ha glede av når de etablerer seg. Enn så lenge er det velutstyrt med glass :rolleyes:.

Når det gjelder noen pene serviser så håper jeg at jentene er kommet så langt at de har etablert seg før vi arver slik at noe kan gis rett videre. Hvis ikke så er jeg villig til å betale for lagerplass i noen år slik at de kan ha mulighet til å se på det når de eventuelt har plass. Men, om de etablerer seg og fremdeles ikke vil ha så er jeg innstilt på å selge/gi videre. Det er begrenset glede og nytte av ting som står på ett lager.

-ea- sa for 6d siden:

Jeg har vært med på å rydde barndomshjem, og heldigvis var vi mange søsken som kunne dele på det. Likevel endte jeg opp med langt mer enn jeg hadde trengt, noe var bare for å få tømt huset raskt. Og der ligger det og fyller opp boden min.

For et par år siden ble jeg kvitt en del kjøkkenutstyr siden barnet flytta ut. Men så kom nesten alt tilbake året etter da ho flytta to dagsreiser av gårde til liten studenthybel. :humre:

millact sa for 6d siden:

Spar det aller viktigste tenker jeg.

Skal selv rydde i helgen.

Timar sa for 5d siden:

Å spare på ting for å ivareta noen andres følelser, er det det du skal bruke fysisk plass (og dermed antagelig også mental plass) på?

Jeg ville gjort som du foreslår. Valgt meg ut noen ting som oppriktig er viktige for meg og som gir meg positive vibber. Og så rett og slett ta bilde av resten og gi det bort.

Hvis det er ting som du tror andre kan ha bruk for, så kan jeg varmt anbefale å gi bort på Finn. Da kommer tingene til bruk hos noen som virkelig ønsker dem. :)

frukt sa for 5d siden:

Det er ingen som får glede av tingene om de står bortgjemt i årevis, så jeg er enig med resten.

gajamor sa for 5d siden:

Er det noe av hverdagsserviset du bruker i dag som du kunne kvittet deg med, og så brukt det som gir glede og barndomsminner i hverdagen?

Strå sa for 5d siden:

Affeksjonsverdi, det er noe jeg sliter med. Jeg vil helst ta vare på alt. Heldigvis var barna ikke ferdig etablert da vi flyttet fra stor bolig med mye fine greier. Det vi var mest glad i og 85 % sikker på at ville komme til nytte ble beholdt. Resten, og det var mye, ble solgt eller gitt bort. Forbausende mye av det vi beholdt er i regelmessig bruk. Jeg mener det er fordi vi reellt vurderte nytten av det vi ville ta med oss.

veobra sa for 5d siden:

Jeg skjønner deg godt. Jeg knytter meg veldig til tingene og kan ha sterke minner knyttet til dem. Jeg kjenner til den følelsen av forpliktelser for det andre har fått og spart på. Jeg er redd for å kvitte meg med feil ting, det har jeg gjort før og angrer på det.

Mine foreldre har valgt å bruke noen slike fine servise og vaske dem i oppvaskmaskinen. Da blir det nok fortere slitt, men vi får glede av det også. Jeg ville vurdert å bytte ut noen av hverdagstingene for heller å bruke arvegods. Det ville gitt meg mye glede i hverdagen.

Magnolia sa for 5d siden:

For noen ting fungerer det også å bruke litt tid på prosessen. Gjenstander som «kun» har affeksjonsverdi og liten bruksverdi legges «på vent» i noen måneder. Det blir ofte lettere å kaste/gi bort/selge når man har vurdert det ubevisst en periode. Man kan ikke ta vare på alt, men jeg synes det har gitt meg en god prosess å bruke flere runder på vurdering.

veobra sa for 5d siden:

Tid er en viktig faktor i slike prosesser. Det har jeg også erfart. Jeg må sikre meg over tid at jeg kvitter meg med riktige ting. Det er noe med tankene som modnes, de er riktigere.

Jeg må også ha noen prinsipper og dele inn i kategorier. Kjekt å ha, hva er bare kjekt en dag, men kan skaffes hvis jeg trener det. Dette kvitter jeg med i stor grad. Er det verdifullt? Hvor mye har jeg fra ett sted, periode, spesielle mennesker. Det er ikke sikkert jeg trenger både frokost- og midddagsserviser fra besteforeldrene. Jeg trener ikke hele glansbildesamlingen min, men kan velge ut noen. (Jada, jeg har den fortsatt :nikker: )

LilleT sa for 5d siden:

Mange gode råd her! Det med å ta flere runder med ting tror jeg er lurt, ja! Jeg har jo merket at jeg kan gå tilbake til et sted jeg ryddet for ikke alt for lenge siden og kvitte meg med enda mer.

Hovedproblemet her nå er at mannen og jeg mentalt er på ganske ulike steder i prosessen med å bestemme hva som skal ut. Er det opp til han, tar vi vare på det aller meste, og han ser ikke problemet med kasser med barndomsminner og arvegods, selv om kassene ikke har blitt åpnet på over 20 år. Jeg forstår at jeg ikke kan forvente at han er like nyfrelst på opprydding som meg, men håper han lar seg påvirke litt om litt. :knegg:

veobra sa for 5d siden:

Mannfolk har jeg ingen råd om, men kjenner frustrasjonen over å være ulike steder. Min mann har fortsatt uåpnet kasser fra sitt barndomshjem, som den gang bare ble stappet fulle og satt bort. :sukk:

-ea- sa for 5d siden:

Det kunne vært meg, Veobra. :flau: Men til mitt forsvar så er det ingen andre som plages av det, kun meg selv som har det litt trangt i boden.

Pelen sa for 3d siden:

Jeg tenker at du kan gjøre hva du vil med det som kommer framom side av slekten. Jeg tror også at det er lurt å bruke tid, å rydde i flere omganger hjelper meg. Jeg er personlig veldig glad for at pappa ikke har spart på masse og allerede har gitt videre det vi ville ha. Det gjør det lettere for meg når han går bort.

Lille meg sa for 3d siden:

Jeg hadde jo en bok av Marie Kondo som forsvant i rotet, så rydding har jeg opplagt stålkontroll på. :knegg:

Den nyeste formen for opprydding som jeg har fått med meg, er den såkalte svenske dødsryddingen. En noe morbid form for opprydding, hvor hovedpoenget er å gjøre det lettere for etterkommere å rydde opp etter ens død. Litt for ofte er det jo slik at når man skal rydde opp etter et dødsfall, så ender man opp med å leie en kontainer for å kaste mesteparten. I en slik situasjon vil også minner gå tapt.

Sånn jeg har tolket metoden, så flyttes fokuset bort fra Marie Kondo-tankegang om hva som "sparks joy" og over til å tenke "trenger jeg dette fremdeles" og "er det noen andre som faktisk vil ha dette". Litt av poenget med å begynne å tenke gjennom slikt nå, er jo å sørge for at ting man er glad i, havner hos noen som faktisk vil ha tingene. Jeg syns det er noe fryktelig trist med tanken på at ting som man selv har satt stor pris på, bare blir dumpet i en kontainer og kastet.

Jeg syns veobra og gajamor er inne på noe viktig og lurt: Er det mulig å i større grad bruke ting du har knyttet følelser til, i hverdagen?

Pelen sa for 3d siden:

LilleT, tenk litt større, kanskje tingene kan brukes til noe annet så at de blir brukt? Jeg spurte Chat GPT hva en kopp kunne brukes til foruten å drikke:

Mini-vase for små blomster
Potter til sukkulenter eller kaktus
Spire frø eller urter i
Mini-terrarium med mose og små planter
Oppbevaring for tørkede blomster
Fuglemat-kopp hengende ute
Vannskål til små insekter i hagen
Telysholder
Støpt lys i koppen
Potpourri-skål med duftende blader
Mini-lykt med små LED-lys
Juledekorasjon med granbar og pynt
Halloween-dekor med små figurer
Snø-kopp med bomull som "snø"
Penneholder
Oppbevaring for binders
Holder til saks og små kontorverktøy
Mynter og småpenger
Smykker eller ringer
Hårstrikker og hårnåler
USB-minner og små gadgets
Nøkkelholder ved døra
Vannkopp til maling
Penselholder
Oppbevaring av perler
Garnrester
Nåler og syutstyr
Fargeblyanter
Modell-leire eller små verktøy
Mini-verktøykopp
Godteriskål
Nøtter
Dipskål
Dessertservering (mousse, pudding osv.)
Popcorn-kopp
Bærskål
Mini-snacks på fest
Mobilholder når du ser video
Lade-stasjon for små kabler
Oppbevaring for fjernkontroller (små)
Skrue- og spikerholder
Oppbevaring av batterier
Tannbørsteholder
Sminkekost-holder
Fyll koppen med sjokolade som gave
Lag en liten “self-care-kopp” med små produkter
Mini gavekurv i en kopp
Adventskopp med små overraskelser
Kasteterning-kopp til brettspill
Mini-tromme (bank på den)
Lydforsterker for mobilen
Hemmelig gjemmested for små ting
Mini-høyttalerresonator for telefon
Borddekor med små figurer
Mini sandkasse for zen-dekor
Vekt for å holde papirer på plass
Pynt til en fehage
Oppbevaring for Lego-biter
Mini-laboratorium for små eksperimenter
Fargeblanding når du maler
Lage små krystall-eksperimenter
Smelte voks eller såpe (forsiktig)

Pegasus sa for 3d siden:

Henger i tråden for tips, siden jeg bør ta meg sammen og få ryddet litt jeg og. Har altfor mye arvegods som jeg er glad i, men ikke har plass til.

Kan tipse om at å ta bilder kan gjøre det mindre smertefullt å kvitte seg med enkelte ting. Gjorde dette da lille prinsessa vår døde, solgte unna masse klær og leker, og det er fint å se på bildene selv nå nesten tjue år senere. Vi har spart noe altså, men har oppigjennom årene gradvis greid å gi bort det meste av leker. Tok selvsagt bilder av disse først.

Tallulah sa for 3d siden:

Jeg er litt både på Marie Kondo og på svensk dødsrydding.

Faren min døde i fjor, og jeg har arvet et par ting jeg ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Det er ting som var viktige for ham, som det sitter mye minner i for meg, men som varierer i hvor brukbart det er. Noe er helt kårne pynteting, og noe er ganske store møbler jeg ikke har bruk for. Jeg sa til mannen min: Jeg vet ikke om vi noensinne får plass til dette, men jeg er ikke klar for å gi slipp ennå. Og han har gitt meg tid. Han bruker mye det å ta bilde av ting, for meg så skaper det nesten større savn og er ikke noe som funker for meg.

Det jeg har begynt med, er å ta i bruk ting. Ikke spare til en finere anledning. Jeg har sølvskje i sukkerskåla, jeg har masse arveservise på hytta og jeg prøver som Pelen er inne på og tenke alternativ bruk. Så vi har for eksempel en gammel isbøtte i glass til oppvaskkost på kjøkkenet. En Art Noveau-ostebrikke til stearinlys.

Og til slutt må man bare ta noen valg. Jeg syns det hjelper å åpne de kassene på loftet innimellom, for plutselig ser jeg ny funksjon i noe av det gamle, og gjør jeg ikke det typ tredje gangen; da går det til loppis eller finn. Eller jeg gir det bort til venner jeg vet vil sette pris på det. Det syns jeg er ganske fint å gjøre, da vet jeg at det blir elsket.

Elise sa for 3d siden:

Jeg så et eller annet program hvor noen nevnte "bæsjestesten". Se for deg at denne tingen har blitt klinet inn i bæsj. Hadde du brukt energi på å redde den? :humre:

Blå sa for 3d siden:

Jeg forstår ikke hvordan bilder av ting skal være verd å ta vare på. Enten vil jeg faktisk ha tingen, eller så vil jeg bare glemme den. Å ha ett bilde og risikere at jeg senere angrer på at jeg ga det bort er helt kontraintuitivt for meg.

Jeg liker den svenske tanken, som jo egentlig er å gi bort ting mens du fremdeles er i live og kunne ha glede av å gi dem bort. Både min mor og min svigermor er nå flink til å gi vekk smykker til meg og til mine døtre. Og det er supert. Vi har glede av dem og de har glede av å se at vi bruker dem. Og de ha begge to så mange smykker at de har mer enn nok igjen som de kan bruke.

Luftslottet sa for 3d siden:

For min del har det hjulpet at det er lite plass til oppbevaring. Da blir tankegangen litt sånn at jeg må veie nye ting med affeksjonsverdi som kommer inn opp mot det som allerede ligger lagret. Da blir det lettere å gi slipp på det som har minst affeksjonsverdi eller som jeg er ferdig med å bearbeide.

(Men så hender det at jeg legger ut ting som jeg skal kvitte meg med i familiechatten, også havner de på låven til pappa i stedet, så det er vel en slags bumerangeffekt her.)

Lille meg sa for 3d siden:

:grineler:

frukt sa for 2d siden:

Jeg er litt todelt, kan ha problemer med å kvitte meg med ting med affeksjonsverdi, men samtidig så kan jeg og tenke at det er bare en ting og minnene er viktigere. Og så slår jeg et slag for å bruke ting som man synes er for fine til å brukes. For ingenting varer evig, og skulle det bli ødelagt eller utslitt etterhvert, så har man jo faktisk hatt glede av tingen. Mer glede enn det man får av å ha den stående på en bod i årevis.