Alle husker at prisen på valper steg drastisk under korona pandemien (nå er det så lenge siden at jeg har glemt om det skrives med k eller c)
Jeg ser det er fortsatt høye priser på valp. Det er også en god del nye blandinger der de fleste blander en rase med puddel.
Jeg ser ofte det kan være flotte kull med f eks jaktpremierte foreldre eller både bruks og utstillings champions på linjene til valpene som er renraset, mens en xxx-poo eller xxz-doodle med linjer der det ikke kan vise til utstilling, eller bruks-resultater koster mye mer enn førstnevnte.
Hvorfor er markedet villig til å betale mer for blandingshunder enn ren-rase (sett bort ifra en uheldig grøftemiks)?
Hva er det som gjør at en en som valpekjøper er villig til å betale feks 30 000 for en valp?
Markedsføring der hundene selges med en beskrivelse som tar det beste fra begge raser og uten noen minuser, kanskje? Kjendiser som lager trender, kongehuset inkludert?
Jeg snakket med veterinæren vår senest i dag om dette. Og hun er ikke begeistret for puddelblandingene. De er litt for ofte nervøse. Om det er medfødt eller om det skyldes at uerfarne eiere oftere lokkes til slike blandinger vites ikke.
En annen faktor er pelsstell. At de selges som røytefrie og allergivennlige er ikke nødvendigvis hele sannheten. Jeg passet en doodle som røytet konstant. Og om den så skulle være røytefri så innebærer det ganske så mye pelsstell for å holde hud og pels i orden.
en venninne av meg har en labra-doodle med det verste fra begge pelsene - floker fra puddelkrøll og fettlag, lukt og røyting fra labradorpelsen. Hun holder den helt kortklippet. (HUn er supersøt og snill, men pelsen er problematisk - og ikkje det minste allergivennlig)
Jeg skjønner helt ærlig ikke hvorfor man betaler mer for en blanding enn for en hund hvor raseklubbens regler er fulgt. Men vi har hatt diskusjonen her inne før, og det er folk som forsvarer designvirksomheten.
Min erfaring er at de som driver designhundproduksjon ikke driver så seriøst som de som følger NKK og raseklubb-anbefalingene.
Jeg mener at det at det er stort marked for denne typen hunder, handler om mangel på kunnskap, men pleier å få bank for det. Det finnes mange raser som har hårlag som ikke røyter - noen av dem kan være mer allergivennlige enn andre, men det er ingen garanti. INgen seriøs oppdretter vil garantere allergivennlighet.
Ingen hunder, verken rasehunder eller blandinger, er garantert barnevennlige. Jeg ville ikke ha kjøpt hund av noen som hevder at rasen per def er barnevennlige eller alltid har godt gemytt. Hunder arver ofte gemytt fra foreldrene og to nervøse foreldre får ikke rolige og sindige valper FORDI de er blandet.
Vår veterinær har forresten sagt at hun mener det er for ukritisk avl på blandingshunder, og at hun skulle ønske folk tenkte alvorlig over både eksteriør og gemytt når de avler og når de velger hund. Det er ikke sant at blandingshunder er friskere enn rasehunder. Å blande to raser gir ikke friskere hunder enn foreldrene.
Hvis man driver seriøs raseavl, betyr det at man stiller ut og får godkjent hunden i henhold til rasekravene, den skal bestå fysiske krav, og en nervøs/redd/sint hund vil normalt ikke bli plassert/oppnå championater. Seriøs raseavl foregår også via rasens avlsutvalg, som ikke godkjenner verken innavl eller avl på linjer hvor det forekommer arvelige sykdommer.
Noen jeg kjenner betalte nesten 40.000 for sin designerdoodle i fjor. Det mener jeg er fullstendig galskap. Han er jo søt, men altså - for en pris!
Jeg har en liten rasehund som er kjent for å være frisk (lang nese, lett kropp, gode ledd) og for å være røytefri. (definitivt ikke flokefri!) De koster nå 25- 27.000,- for en valp. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor man skal betale 10.000 mer enn det for en hund med mindre oversikt over linjene bakover, og mindre forutsigbart eksteriør når den blir voksen
En bekjent har visstnok samme hunderase som Jan Thomas. Jeg tror de fikk 38 000 per valp - de finansierte nytt kjøkken blant annet etter et par valpekull. :gal:
Og så er det jo ikke som om NKK-raser alltid avles til å bli sunne, trygge dyr, akkurat. Hunder som jevnt over dør unge, hofteproblemer, øyesykdommer fordi de skal ha søte øyne, øresykdommer fordi de skal ha søte ører, hunder som ikke kan føde, hunder som knapt kan puste.
Så det handler kanskje litt om (ganske velbegrunnet) tap av tillit der også?
Og hunder har pels. Pels faller av, eller den vokser og må håndteres. Det er altså røyting eller pelsstell eller en blandings. Hvor du enn snur deg, så har du ræva bak, det er veldig useriøst å selge at man slipper dette, om man ikke skulle kjøpe en nakenhund, da.
Nei, det er ikke alt jeg forstår av prising eller tanker rundt hvilke dyr som brukes i avl.
Etterpå ha sett på nært hold at enkelte oppdrettere bruker syke hunder (allergi, der det var magetrøbbel og pelsen falt av i dotter!) til ikke bare ett men TO kull selv etter at en av valpene fra første kull ble avlivet da den hadde kronisk diaré og etter 7-8 mnd ville ikke Vetrinær behandle den mer kan jeg ikke forstå at ikke det er mer krav til oppdrett her i landet.
Vi har hatt portugisisk vannhund siden 90-tallet og er på vår 3. nå, og da doodlene ble mer populære tror de fleste at det er det vi har også. Noe som jo viser at det allerede finnes en rase som faktisk er røytefri og ser sånn ut allerede.
Vi har heldigvis en seriøs oppdretter bak alle våre 3, som setter rasens utvikling og hundenes helse først.
Jeg har også vært veldig heldig med oppdretter - men jeg gjorde også mye research da vi skulle kjøpe hund.
Jeg tenker at det er usunne raser det er blitt forbudt å avle på, og noen raser hvor enten standarden bør til revisjon, eller så bør de bli forbudt av dyrevernhensyn.
Det er jo ikke regulering av hundeavl, så vi som forbrukere og ansvarsfulle eiere må jo gjrøe jobben vår.
For meg er det det et krav at oppdretter følger NKK og raseklubbens regler. Men det er også et krav at hunden og rasen er sunn.
Man vet jo aldri, og kan ikke forutsi all sykdom som kan oppstå, men det er uetisk å avle på dyr man vet er syke, og jeg tenker at folk MÅ undersøke, vite hva de skal spørre om og se etter. For vår rase er det veldig gode linjer og seriøse oppdrettere som er aktive utstillere, så det var relativt enkelt å skaffe seg en oversikt over hvem som er seriøse.
Jeg ville for eksempel aldri valgt en rase med pusteproblemer eller fødeproblemer.
Men det å gjøre gode trygge valg som valpekjøper og hundeeier krever at man setter seg godt inn i hva ulike hunder trenger og hvordan det passer inn i egen familie, og det er dessverre ikke slik at man kan stole på at alle oppdrettere gir gode råd, avler bærekraftig og etisk og for eks aldri avler videre på hunder som har gitt sykdom.
Jeg har en bichon havanais, og de siste årene har jeg fått stadige spørsmål om det er en poo-blanding.
Jeg må tilføye at mitthovedankepunkt mot designer-/blandinger er at jeg fatter ikke hvorfor de koster mer enn en renraset hund. De har livets rett, men hvorfor er de så dyre?
Eierne til en cobberdog i nabolaget der jeg bodde før, gikk ut i en nabolagsgruppe på FB og etterlyste en "snill og pen hund" som kunne tenke seg å bli pappa til et valpekull. Det er overhodet ikke ansvarlig hundeavl i min bok, uansett hvor hyggelige eierene er og hvor søte hundene er og hvor pene valpene blir.
Når vi skulle ha dvergpuddel så ble prisene på dverg/toy forklart med at det er oftest få valper i et kull, men ja crazy priser på noen av «poo» dyra. Det har vært noen som har ønsket genene til Max i et kull (rød puddel), men han ville jeg ikke ha avlet på og nå er han uansett kastrert.
Jeg tror det er fordi noen av disse er ekstremt søte, og fordi er er trendy og for noen fordi det oppleves litt opprørsk å gi fingeren til snobbene som vil ha rasehund.
Men jeg har altså en veldig knusesøt rasehund, så kan ikke forstå det. :filer:
(Jeg er også barnslig nok til å fnise lenge inni meg hver gang blandingen cockapoo er et tema. Bestevennen til hunden vår er en sånn. :fnis:)
Folk er dumme, naive og lettlurte. En kjenning av min bror hadde betalt nærmere 50K for en eller annen Doodle-dei-variant. :himle:
Og det at blandinger ofte er bra hunder … jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne det med, jeg, utover at det er fullstendig bingo.
Jeg har rasehund, registrert i NKK, med full oversikt over plenty generasjoner, der begge foreldrene oppfyller NKK og raseklubbens krav for avl. Hunden kostet 20 000 (den rasen går for 20-25, bortsett fra smuglervalpene i “sjeldne” farger, også kalt forbudte farger her til lands fordi de fargene bringer med seg følgesykdom).
Her var det mye sjarmerende generalisering og fordommer, gitt.
Hva om de som har blandingshund rett og slett bare har funnet seg en hund som matcher det de ønsker seg, helt uten at de er dumme, naive eller motebevisste? Og hva konkret er «designhunder»? Blandinger med innslag av puddel? Puddel er jo en veldig vanlig rase med mange attraktive egenskaper, så det er ikke så rart at de ofte inngår i blandinger. For øvrig koster en renraset puddelvalp rundt 30 tusen, ser det ut til etter et kjapt søk på finn, så jeg har ikke inntrykk av at prisforskjellen er så stor mellom renrasede pudler og puddelblandinger.
Og bare slutt med å være så nedlatende overfor andre hunder og hundeeiere bare fordi de tilhører/eier en bestemt rase(blanding). Virkelig. Useriøs og uetisk hundeoppdrett må dere gjerne kritisere nord og ned, men det er ikke forbeholdt enkeltraser eller blandinger. Det finnes for øvrig også masse forsvarlig oppdrett av pudddelblandinger. Nyanser er fint.
Fjompenissen Leo blir ofte tatt for å være cockapoo eller ett eller annet "poo". Men han er rett og slett bakgårdsblanding, eller eventyrblanding som noen sier.
Ja, det er cocker og puddel i han, men også cavalier og dverg pincher.
Han er egentlig en litt krympet cocker spaniel, med litt kortere ører og snute. Men røyter ikke, men må selvsagt klippes. Og som Lillesøster sier "Han er ikke så smart, stakkars liten" :knegg:
Altså, vi digger Leo, og han er perfekt hund for oss. Og vi falt rett og slett for han, fordi han er han liksom. Og sikkert jeg litt fordi han minnet meg om hunden vi hadde da jeg var ungdom.
Men noen -poo av noe slag, eller designer-hund, det er han ikke stakkar. Han er nok mest et resultat at av at mor og far begge var på løpetur ;)
Raseavl er vel noe av det dummeste vi driver med #brannfakkel
Om det er å blande raser for å få et spesifikt utseende eller avl på renrasede dyr.
Folk er generelt stappteite når det kommer til slikt.
Det koster akkurat like mye å ha et valpekull uansett hvilken rase valpene består av.
Og markedet bestemmer merverdien ut over kostnadsdekning.
Om man avler på renraset mops eller en doodle variant så er min mening at det kan være like galt. Folk må slutte å kjøpe hunder som ikke har grunnlag for god livskvalitet. Uavhengig av rase.
Dagens rant fra meg.
Problemet er jo enkelte typer avl: Avl uten å tenke skikkelig på helse og lynne, avl uten å sikre avlstispes helse, avl uten skikkelig dybdekompetanse på hvilke individer som kan gi en god miks eller dårlig miks (god + god blir ikke alltid god).
Om det er en doodle eller en bokser har sånn sett ikke så mye å si.
Godt innspill på det at størrelsen på kullet har mye å si på prisen.
Sjeldene raser har kanskje også høyere pris, mindre tilførsel i markedet kan gi mulighet for oppdretter å ta høyere pris.
Det at det koster det samme å ha valpene uansett rase eller blanding kommer jo litt an på hvor en trekker grensa for hva en inkluderer i kostnadene til kullet. Om en tar med kostnadene det tar å få frem en utstillinga champion og feks brukschampion så fordyrer det kostnadene med å ha kull.
Helsetester varierer jo også fra rase til rase hva som er påkrevd å teste for.
En annen ting jeg tenker på som gir økte kostnader på å ha valper er om det er en rase som krever en del pelsstell. Valper som må bades, klippes og barberes ukentlig er betydelig mer ressurskrevende enn f eks en korthåret rase.
Er det hunder som får valper som ikke kan føde selv og må ha keisersnitt så blir det også en god del dyrere, at jeg synes at slikt ikke bør avles på er en annen ting en akkurat pris. Eller kanskje det har sammenheng med pris da.
Det er ikke nytt at hunderaser er mote, hver gang 101 Dalmatinere kommer på kino er det flere som ønsker seg dalmatinere. Og da går vel også prisen opp.
Som jeg sa i mitt tidligere innlegg - jeg fatter ikke at en designerhund skal koste 10 - 15.000 mer enn en rasehund. Forklar gjerne hvorfor.
Forøvrig liker jeg de aller fleste hunder, og heier på friske avlshunder og godt og ansvarlig hundehold.
Jeg har snakket varmt om ansvarlig oppdrett og ansvarlig hundehold allerede i denne tråden. Jeg forsvarer på ingen måte avl på syke hunder, på hunder med dårlig gemytt eller raser som ikke er friske fordi det er avlet fram egenskaper som ikke er forenlig med god helse.
Da jeg i sin tid skulle ha hund, var det ingen av designeroppdretterne jeg var i kontakt med som oppfylte kravene mine til seriøs oppdrett og -avl. Jeg håper det har endret seg.
Nei jeg forstår jo heller ikke hvorfor noen er villige til å betale mer for blandingshund enn for renraset.
Hva er det som gir ekstra verdi? Hvilke fantastiske egenskaper det det de hundene har som gjør at de koster mye mer ?
Jeg tror mange tenker på puddelmixene som egne raser, og ikke som blandingshunder. Ellers er det vel tilbud og etterspørsel som setter prisene her som så mange andre steder.
Jamen, hvorfor tenker man på det som egne raser?
Jeg skjønner jo at tilbud og etterspørsel er en greie - men jeg skjønner helt seriøst ikke etterspørselen (og betalingsviljen) - gjør ikke folk noe research når de skal kjøpe seg hund? Hvis man tror det er en rase, kan man jo ikke engang ha googlet rasen man vurderer?
Jeg ser egentlig ikke at den ene skal, i seg selv, være mer verdt, enn den andre. Noe større forutsigbarhet på "rene raser", men ellers så tenker jeg det handler om hva folk vil ha, og hvor mange hunder av den sorten som er tilgjengelig. :vetikke:
De har egne navn, ergo er det egne raser. :nemlig:
Jeg mistenker at en del kjøper hund utfra utseende og en overoptimistisk tro på egen evne til oppdragelse og aktivisering. Mennesker er mindre logikkdrevne og mer impulsstyrte enn vi liker å tro.
Mange kjøper hund uten å kunne noe særlig om hund. Lett bytte for de som lager sånne doodlemixer. En av de dårlige vurderingene til krompen og krompa var jo å kjøpe labradoodle. Det gjorde vel at mange ville ha sånn hund.
Det er mange som vil ha puddelens egenskaper, men syns det er teit med puddel. Da er det lett å hoppe på en doodlebastard hvis man ikke gidder å undersøke skikkelig hva dette innebærer.
Jeg har ikke hund, men ønsker meg (mannen vil ikke :leppe: ), og kan godt innrømme at jeg ønsket meg en doodle miks før, tror kanskje mest fordi jeg har møtt på mange søte varianter? Men så har jeg møtt noen pudler og innsett at de er minst like fine, og at man ikke trenger å klippe de i sånn teit puddelklipp. :knegg:
Tipper det er mange som meg, som bare tenker jeg har møtt noen som var fine, sånn vil jeg ha. :vetikke:
Hva er «designerhund», da? Kvalifiserer Cockapoo, for eksempel? Et kjapt søk på finn viser at prisen for en valp ligger på ca 30 000, noen mindre, noen mer. Det samme finner jeg sånn omtrentlig for puddelvalper. Og for Cocker Spaniel. Som er de to rasene Cockapoo er blanding av.
Jeg søkte kjapt på finn nå og ser cockapoo ligger omtrent 10000 over storpuddel. 20-25' for puddel og 30-35' for cockapoo.
For noen, meg, er 10000 kr mye men selvsagt for andre er det bare lommerusk.
Mange, kanskje de fleste, som ønsker seg hund fokuserer mest på søthetsfaktoren når de skal vurdere rase. Og der scorer designhundene høyt. Når de markedsføres som allergivennlige og røytefrie så skjønner jeg til en viss grad valget. Tror ikke kjøpesummen skremmer noen når det er en cockapoo, doodle eller maltipoo som står øverst på lista.
Det jeg finner mer betenkelig er i hvor liten grad mange setter seg inn i såvel generelt hundehold som raseegenskaper, og hvordan den valgte rasen passer inn i livsstilen. Folk tenker søt valp, og så ender søtnosen opp på Finn som typisk 1,5-åring som omplasseres med tungt hjerte til noen kan gi denne skjønne unghunden den «oppmerksomhet, aktivitet og kjærlighet den fortjener». Sannsynligvis har bassen fått altfor mye av såvel oppmerksomhet som kjærlighet, og nå er den ikke håndterbar lenger med sine passerings-issues, ressursforsvar og separasjonsangst. Ok, dette ble et sidespor, men jeg blir så oppgitt over så mye dårlig hundehold.
Folk må gjerne velge søt designhund hvis de skjønner hva de velger. Å forvente røytefrihet fra f.eks. en 1 generasjons doodle er ikke realistisk, arvelovene fungerer ikke slik at man bare skummer det beste fra to raser. Det vil ofte bli enten eller.
Enda verre er å avle på defekter, men det er en annen diskusjon.
Hvem bestemmer hva som er en rase?
Altså for å få stille i offisielle utstillinger er det regler, men det er jo regelen til en organisasjon.
At valpekjøpere kan være idioter er ingen hemmelighet. Men jeg greier ikke å skjønne at man er mindre idiot bare fordi man kjøper en valp som har papirer.
Det finnes folk som mener mops er en god ide. Og som er erfarne hundefolk.
Og jeg mener de er betydelig mer stappteite enn en førstegangs valpekjøper som går for en poo blanding.
Jeg mener ikke man er mindre idiot hvis man kjøper hund med papirer. Du må gjerne lese innlegget mitt på nytt. Jeg sier jo at jeg er kritisk til raser som i utgangspunktet er usunne, slik som mops - jeg synes ikke vi skal ha raser som ikke kan puste selv eller føde selv, eller hvor det er høye forekomster av sykdom
Mine faring er at selgere av blandinger ikke har den nødvendige kunnskapen om helse i linjene bakover som jeg er på jakt etter når jeg kjøper hund. Min erfaring er at folk med sunne pudler fra sunne linjer, ikke ønsker å drive med poo-blandinger, og det samme gjelder folka jeg kjenner som driver seriøst med labradorer - som jo er den første av disse blandingene som ble superpopulære.
Jeg synes man er mindre idiot hvis man er nøye med å sjekke helsen til foreldrene til hunden man kjøper. Og den bør sjekkes noen generasjoner bakover. Det er skikkelig trist å kjøpe en søt hund som er syk og har helseplager, og jeg mener enhver ansvarlig hundeeier bør sjekke det som kan sjekkes for å unngå det.
Alternativene er ikke enten syk mops eller (svindyr) poo-blanding.
Hva mener du? At de du har erfaring med som driver med avl på renraset puddel eller labrador, ønsker å fortsette med det? Det er kanskje ikke så rart? Hvorfor skulle de endre på det, liksom? Det er dessuten like økonomisk lønnsomt å avle renraset puddel som blandingshunder. Også har du møtt på noen som ikke driver forsvarlig avl av blandingshunder. Men betyr det automatisk at alle som driver oppdrett med puddelblandinger avler på usunne dyr? Det er bare fordomsfullt og kjipt å antyde overfor de som driver forsvarlig avl og hundehold av puddelblandinger. For de finnes. Det finnes også uforsvarlig oppdrett av pudler.
Jeg er helt for å slå hardt ned på uforsvarlig og uetisk avl og hundehold, men jeg mener man skal gjøre det uavhengig av rase. Og bare slutte å bruke kjip retorikk som «designerhunder» og «doodlebastarder» osv. Dette er individer som er like elsket og unike og verdsatt for familiene sine som andre hunder er.
Jeg skriver ikke at dverg /toy ikke brukes. Skriver at prisen på mellom og storpuddel er relevant om det brukes, når du skrev at det ikke var relevant. Mulig jeg misforstår deg.
Det er vel ingen som skriver at ikke hundene er elsket og verdsatt av eierne sine.
Spørsmålet er vel heller hvorfor velger noen å kjøpe hunder som er laget av to forskjellige raser. Og slik som jeg hadde oppfattet det når jeg startet denne diskusjonen var at generelt sett så lå hunder laget av to forskjellige raser (ofte referert til som xxxdoodle eller xzypoo, uten at det er noe negativt tenkt om det) høyere i pris. Og derfor lurte jeg på hvorfor noen da velger a over b når det er høyere pris og jeg ikke kan se noen fordelaktige egenskaper av a over b.
Sist jeg kjøpte hund, så lå renraset på 15000 og blanding mellom to raser på det dobbelte. Men ser nå i denne diskusjonen at prisen har utjevnet seg på enkelte kull.
Ja, det var stort sett dverg/toy som var øverst i søketreffet. Et søk på mellompuddel spesifikt gir også samme prisbilde, 30 000 +-. Naboens mellompuddeltispe fikk nettopp ti valper som ble solgt for 30 000 kr stykket. Det er helt ville priser.
Og hvorfor noen vil ha blandingshund i stedet for rasehund? Ja, det kan jo være mange grunner til det. At man har positiv erfaring med den kombinasjonen av raser, for eksempel? Eller at man vil kjøpe et konkret individ man har en god følelse for? Kanskje man kjenner begge foreldrelinjene? Jeg har aldri skjønt den sterke motsetningen mellom raserene og blandingshunder. Det viktigste må jo være at man kjenner historikken til individene og er trygg på at det er forsvarlig oppdrett?
Dessuten er jo ikke dagens NKK-godkjente raser gudegitte heller. Hunderaser er i kontinuerlig utvikling, og de har alle blitt avlet fram gjennom genetisk kryssing før de har stabilisert seg over tid. Cobberdog er jo typisk et eksempel på en rase som er under etablering.
Jeg synes du leser meg ved skikkelig vrange briller så jeg tror ikke jeg gidder å diskutere dette lenger. Kjempefint hvis du har møtt mange seriøse oppdrettere av blandingshunder, det har ikke jeg. Og jeg skjønner ikke hvorfor en blandingshund er dyrere enn en rasehund.
Jeg tror mye av de negative holdningene til blandingsavl kommer av 4 ting.
En stor aktør hadde mange løgnaktige påstander i sin markedsføring for noen år siden. Vet ikke hvordan de holder på i dag, men ser at det loves at valpen er eller har x,y,z av egenskaper som ikke kan stemme om det er oppgitt riktige foreldre til valpen, fra flere som averterer blandingsvalper.
En annen ting en oftere ser når det gjelder blandings avl som jeg omtrent ikke har sett for renraset, er annonser etter hannhund til parring der kravene er farge og størrelse. Annonsen kommer gjerne når tispa har fått løpetid og de som eier tispa har ikke noe krav om helsetester eller tanke om hvilke egenskaper hunden bør ha for å få en bra kombinasjon.
Så er det mange som driver hundesalonger som advarer om å blande feks puddel med raser som har underull/røyter/annen type pels.
Adferdsproblemer, om det er mangel på trening eller om det er selve genetikken som er problemet vet ikke jeg. Jeg synes jeg ser flere annonser der blandinger omplasseres på grun av adferd enn av renraset. Vetrinærforbunden i Storbritannia har en studie der det fremkommer at typiske doodle/poo blandinger også har flere uønskede adferdsproblemer enn det som er rapportert hos renraset hunder.
Flere av de pudlene jeg lenket til lå på den prisen, noen til og med over. Noen hunder er smekkdyre og noen er rimeligere, men skillet går ikke ved renraset og blandingshund.
Jeg skjønner fortsatt ikke helt indignasjonen.
Ting koster det folk er villige til å betale.
Jeg ville aldri gitt 38.000kr for en hund, uansett om den var snytt ut av nesa på prinsen av Dubai. Men jeg betaler mye mer enn jeg «må» for å få den maten jeg vil ha.
Det handler om preferanser. Og burde ikke raseavl folka tenke litt over hva en poo kan tilby som gjør den så populær?
Jeg ville aldri kjøpt meg en puddel (jeg synes ikke de er pene og de har ikke de egenskapene jeg er ute etter) men har brukt 18.000kr på en rasehund (tilfeldig, kjente oppdretter og en valp fra tidigere kull) som har en latterlig rasestandar med en sjøvill klipp. Heldigvis kan jeg klippe vår helt ned. Men da kan hun ikke stilles ut (helt uaktuelt uansett) og vi har en skikkelig blandingshund (sju forskjellige raser) som vi betalte 5000kr for.
Han var også en tilfeldighet at dukket opp da vi var på utkikk etter ny hund. Også han er fra foreldre vi kjenner og ville sannsynligvis havne innafor preferansene våre utseendemessig. Hva lynne angår betyr oppdragelse og miljø betydelig mer enn arv (selv om arv selvfølgelig har betydning) og dumme, uerfarne og lite reflekterte hundeeiere finnes i alle raser og kombinasjoner.
Ja man er teit om man kjøper en poo og tror man får en røytefri hund som ikke trenger pelsstell. Akkurat som man er stappteit når man kjøper seg en renraset polarhund og tror den den trives god i en liten blokkleilighet med minimalt med mosjon.
Skjønner argumentene med pris, men for meg er det mest problematiske at enkelte av designhundoppdretterne reklamerer med ting de virkelig ikke kan garantere eller stå inne for. Jeg skjønner godt at folk som ikke kan noe om hund kan bli fristet til å kjøpe en hund de synes er søt, som de blir lovet er snill mot barn, har et herlig gemytt, er røytefri og allergifri. Selvsagt burde man sjekke bedre før man får seg hund, men ikke alle gjør det.
Vi har renrasede hunder, der vi har sjekket både stamtavler og oppdrettere nøye, men det er ikke alltid det er garanti for at alt er bra heller. Men som regel er det litt mer forutsigbart hva man får. I alle år vi har hatt hund (samme rase) har vi nå en som lett får ørebetennelse, og som må ha kontroll på hva hun spiser for ikke å få allergisk reaksjon. Selv med plettfri stamtavle. Men det betyr selvsagt at vi ikke kommer til å avle på henne videre -selv om hun er verdens desidert snilleste hund, og fungerer strålende som både besøkshund på sykehjem og på jakt.
Ja, useriøse oppdrettere og ureflekterte valpekjøpere er en uting. De som kjøper mastiffer bare fordi de «ser tøffe ut», f.eks., eller chihuahuaer fordi de er bittesmå og søte. Det burde være åpenbart at en oppdretter ikke kan love egenskaper som er uforutsigbare («snill mot barn»), men det skjer jo.
Om noe, så tenker jeg de smekkdyre rasene og raseblandingene i hvert fall kanskje er forskånet for kjøpere som virkelig ikke har ressurser til å følge opp et hundehold medisinsk, praktisk og ernæringsmessig.
Jeg tenker at renrasede hunder som kan registreres i NKK er en større trygghet for kjøper enn gatemikser, eller designerraser om man vil. NKK setter krav til oppdretterne, og det er mulig å sjekke endel arvelige sykdommer på foreldredyrene og slekta oppover. Dette går ikke an på samme måte for blandinger. Det er for meg en stor forskjell.
Problemet med det mange kaller designer"raser" er markedsføringen, i tillegg til manglende kontroll på stamtavler, arvelige sykdommer osv. Australian cobberdog er et eksempel - de skriver mye rart på den ene oppdrettersiden jeg kjenner til- hunden er allergivennlig (kan ikke garantere det når pelsen kan bli ganske ulik), den liker seg like godt på landet som i byen, i sofaen som på tur osv. De reklamerer med helsetester, men det er vanskeligere for kjøpere å kontrollere dette når det ikke registreres i ett offisielt register.
Folk må bare kjøpe blanding for min del, men jeg syns virkelig ikke det er verdt den prisen enkelte tar for hundene. Noen gjør god butikk av dette altså.
En ting er helsesjekk og arvelige sykdommer, en annen ting er at dommere belønner 'rasetypiske' trekk, og til slutt blir mange raser så 'rasetypiske' at de blir usunne.
Nå er det sikkert mye å si om de nye avlsprogrammene til NKK, men de går faktisk vekk fra at utstillingsresultat skal være krav. Man vil heller ha friske, sunne hunder som brukes.
Jeg synes ikke de er tøffe nok, det er flere raser som burde hatt avlssperre.
Det er noen land som vurderer sperre på alle hunder med korte bein (det er jo avlet frem/genfeil). Det er kanskje litt vel drastisk, men samtidig handler det om følgesykdommene de får, som prolaps.
Min rase har krav om øyelysing og ryggrøntgen eller gentest før avl, og siden min bærer er gen man ønsker spredd skal hun helst parres med noen som ikke bærer det. Nettopp for å sikre god spredning i populasjonen. Hun er også valp av import-foreldre (registrerte foreldre med stamtavle) så hennes gener er ønsket i den norske miksen, og innavlsgrad for de fleste hannhunder er 0,00%.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
