Jeg kan ikke huske at vi har hatt dette oppe til diskusjon på FP, og tenkte å å høre hva dere andre tenker.
Først av alt; jeg er veldig enig i at det formatet som har blitt på russefeiringene en del steder har tatt helt av og fremmer en ekskluderingskultur som ikke er sunn. Jeg er enig i at dette var en problemstilling som det bør tas tak i. Og årets grep var å flytte eksamen til før 17. mai, og ha russetid fra da av og noen uker utover.
Knerten er russ i år. Han har kjøpt en russedress, og har planer om å delta på noen arrangementer. Men han drikker ikke alkohol og kommer tidlig hjem fra fest. Han er ganske oppgitt over at de nå har fått tre uker mindre på å fordøye pensum før de skal ha eksamen. Og det er en frustrasjon som jeg har stor respekt for, men som jeg knapt har sett kommentert i media. Er det bare jeg (og knerten)som oppfatter dette som en problemstilling?
Og så er det jo ikke sånn at all russefeiring er ødeleggende for verken skolegang eller relasjoner. Snuppa var russ for 2 år siden, og hun var så definitivt på en del fester. Men de hadde vurderinger gjennom hele russetiden, og ettersom skolen ikke hadde busser, men konseptgrupper som "hang i parken", så hang man med forskjellige folk hele tiden uansett. Som forelder opplevdes det som en morsom og inkluderende greie. Men jeg har kanskje bare sett russefeiringen fra solskinnsiden. :nemlig:
Jeg tror ikke Ville har tenkt over at de har hatt kortere tid på å forberede seg til eksamen enn tidligere kull, jeg har heller ikke sett noe om den problemstillingen. Det jeg har hørt, og tenkt på, er at det kan bli veldig lenge å gå og grue seg til muntlig når den trekkes samtidig som skriftlig. For de fleste spiller det kanskje ikke så stor rolle, men jeg vil jo tro at de som kommer opp i et fag de virkelig gruer seg til nå kan bli i overkant stressa. Det ville vel vært bedre om de i det minste hadde kommet gjennom de skriftlige eksamenene før de fikk vite muntlig fag.
Også er jo ikke alle eksamener unnagjort før 17.mai, den siste er vel 21.?
Siden min er langt forbi russetiden, så har jeg ikke satt meg så veldig inn i dette. Men jeg snakket med en lærer om dette, for jeg nevnte at det måtte jo være fint å få vite hva man kom opp i såpass lang tid i forveien. Hun sa at det kun var de skoleflinke elevene som greide å utnytte det. Det er visst også et problem at mange ikke helt skjønner at de fortsatt må på skolen. Men det var vel for såvidt et problem da jeg gikk på skolen også, vi anså oss som veldig ferdige etter eksamen. Men det var såklart senere.
Jeg var ikke klar over at skriftlig eksamen pågikk helt til 21. mai. Knerten har sin siste skriftlige den 13. mai, og han ga meg inntrykk av at dette var siste store eksamen. Men jeg ser at det er eksamen også etter 17. mai nå. Kjæresten hans skal ha eksamen 20. mai, men det er i et fag som skulle vært avsluttet i 2. klasse.
Angående tid til å grue seg. Knerten ble trukket ut i et fag som regnes som vanskelig, men hvor han selv oppfatter at han har en viss kontroll. Så da er godt over en måneds tid til forberedelse velkommen. Hadde han i fjor kommet opp i språk muntlig, så hadde det vært en grusom måned.
Jeg synes også det er problematisk med kortere semester, og med en hel måned med skole etter skriftlig eksamen, før muntlig (hvor de i tillegg i år vet hvilke fag de kommer opp i), hvor jeg kan se for meg at det vil bli problematisk å holde fokus faglig. Et annet problem er det du skriver: " ... ha russetid fra da av og noen uker utover". Slik det har vært tradisjonelt har det vært en veldig definert avslutning på russetiden, der 17.mai er den siste dagen. Nå vil det hele flyte mer utover, og jeg mener at dette forsøket på å flytte russetida ikke løser noen verdens ting. Jo, skjønner tanken bak at russefeiringa ikke skal ødelegge for eksamen, men mener likevel at dette ikke er noen god løsning. Jeg tror ikke dette vil vedvare som noen ny tradisjon.
Jeg har samme inntrykk som deg. Det er fullt mulig å ha russefeiring uten at det ødelegger for eksamen, selv om eksamen kommer etter 17.mai. De aller, aller fleste greier å håndtere dette helt fint. De som ikke greier det vil trolig ikke den nye løsningen være noe bedre for, siden mange likevel startet russefeiringa 1.mai, det ble avholdt landstreff, og noen har i grunnen hatt "russe"-fester siden i fjor. Russefeiringa har lange og sterke tradisjoner, og har vært nært knyttet opp mot 17.mai, og har alltid foregått i en veldig definert periode. Det er vanskelig å se hvordan man skal bli kvitt problemene med ekskludering og de sosiale utfordringene med russefeiring, uavhengig av når den avholdes. For å jobbe mot avvikling av busskulturen, der den finnes, vil det kanskje hjelpe med bedre alternativ, felles samlingssteder og arrangement (til inkluderende priser). Jeg innser at dette er et høyst reelt og veldig stort problem mange steder, men jeg vet at det absolutt ikke gjelder overalt, slik inntrykket man får er. Det hjelper i alle fall ikke med tusen medieinnslag hvert år, med intervju med glade og lett brisne russ som ser ut til å ha det innmari gøy sammen med masse venner, i sine innmari stilige busser hvor de danser til kul musikk, mens en godt voksen person i dress snakker tørt og med alvorlig stemme om hvor problematisk dette er. Det gir de yngre elevene en temmelig klar forventning om hvordan russetiden "skal" være. Det er sjelden man ser innslag om russ som bare henger med venner i parken, som Tjorven beskriver.
Min eldste er vg 2 så vi er ikke helt inne i dette enda, men han synes eksamen 21.5 (matte skriftlig) er problematisk likevel for de har ikke kommet gjennom alt pensum enda. så de må parallelt øve til eksamen og faktisk lære resten, så jeg tipper at en del avgangselever kan oppleve den skvisen enda strammere.
Det har jeg ikke tenkt over, men det har du jammen helt rett i. Det skrives masse i media hvor det vises bilder fra de kule bussene og hvor det problematiseres rundt rulling. Og da vil jo mange tro at det er sånn det skal være.
Da snuppa var russ var det faktisk et medieoppslag med noen hun kjente godt. Som beskrev en helt annen og veldig mye billigere russetid med henging i parken og venner på kryss og tvers av russegrupper. Men det ble liksom ikke så mye blest om det innslaget, gitt.
Knertens skole har masse opplegg i russetiden; tildels i skoletiden. Det er noe frokoster og en svær dans i skolegården. Det er disse knerten ønsker å være en del av og årsaken til at han har bestilt dress. (Men knertens skole er i en økonomisk særstilling siden de har en del stiftelser som sørger for penger til sosiale tiltak av svært varierende art. Sånn er det å gå på Norges eldste skole, hvor galleriet over tidligere elever som senere har blitt kjente er svært langt. )
Jeg har tenkt at de kunne jobbet inn perioden 17.-31. mai i høst- og vinterferie for å ikke få mindre tid.
Da kunne skriftlig eksamen vært før 17. mai og muntlig kommet i juni, men de ville ikke mistet tid.
Jeg er ikke lærer, men om ikke mye er endret er norskfaget stort i 3. klasse og de to feriene kunne vært benyttet til noen større, selvstendige norsk-oppgaver kanskje? Da ville det frigitt timer til de andre trekkfagene så de kunne følges opp litt tettere. Det ville gjøre skoleåret litt mer intenst, men ikke verre enn for arbeidstakere flest.
Nå er ikke jeg lærer på videregående, men jeg tror ikke det er mange av de som synes denne løsningen er ok. Jeg har lest masse oppslag om at det er kortere tid til å rekke gjennom pensum osv.
I gamle dager var det eksamen først, så russetid. Russetiden startet med luepåleggelse ved midnatt 16./17. mai. Man syntes russen både bråkte og festet mye, så man flyttet eksamen til etter 17. mai i håp om at russen skulle roe seg ned og ikke feste så mye. Da jeg var russ i Oldtiden, var det en overgangsordning hvor noen eksamener var før og noen etter 17. mai. Vi protesterte og mente at politikerne forsøkte å ødelegge russetiden.
Etterhvert ble det slik de fleste er vant til nå, hvor man festet først og hadde eksamen etterpå.
Jeg vet det har vært mye snakk om at det hadde vært fint med slik de gjør i Sverige og Danmark, de feirer avgang etter eksamen i en dag eller tre - men det virker ikke som er mulig å få til i Norge, uansett når eksamen er.
Jeg tror jeg husker at jeg hadde eksamen i norsk-fagene skriftlig siste uken før 17. mai, og kjemi ca en uke etter 17. mai. mvh russ 81
Min datter er avgangselev i Sverige, på en studieforberedende linje, og de har ikke eksamen (de har en hel del andre vurderinger, som spiller inn på sluttkarakteren, men som ikke blir stående som egen karakter). Men de har en tradisjonell avslutningsmarkering med diverse kåringer, taler m.m., hvorpå de har "utspring", dvs de løper (bokstavelig talt) ut av skolen, og blir tatt imot av venner og familie som står der med plakater og bobler. Guttene har dress, jentene har hvite kjoler, og alle har hvite studentluer. Hver og en har da gjerne en "mottagning", dvs selskap med middag etc, privat med familie. Noen møtes etterpå til fest, noen kjøres gjennom byen på "flak" (lasteplan eller tilhenger), men det er det visst ikke vanlig på hennes skole. Dette er det siste som skjer, før skolen er slutt og sommerferien starter. Tradisjonene varierer litt fra skole til skole, skolene har også utspring på ulike dager, men uansett begrenser det seg stort sett til denne dagen. Dvs på hennes skole hadde de "mösspåtagning" forrige uke, hvor de tar på seg studentluene, og jeg er usikker på hva mer det innebærer (ut over å posere i sosiale medier sammen med venner med studentlua på hodet og champagneglass i hånda), siden min datter reiste bort og ikke deltok. Hennes skole er ellers litt preget av at "alle" på hennes linje bor på hybel og har familie andre steder i landet, eller naboland, og stort sett alle de øvrige elevene på skolen har innvandrerbakgrunn. Så det kan gjøre at det kanskje skiller seg litt fra de opprinnelige svenske tradisjonene.
Hun er egentlig mer opptatt av sin feiring, enn tvillingbroren som er russ i Norge er av sin. Hun har ikke planer om fest, men har sterkt ønske om at vi skal komme (noe vi også skal), og hun og de to venninnene som hun deler leilighet med (fra andre steder i Sverige, så de har også tilreisende familiemedlemmer) ønsker at alle tre familiene skal ut og spise felles middag på en restaurant. Vi skal få instruksjoner om plakaten vi må ha (som må ha bilde av henne som liten), og etter en svært lang og møysommelig prosess har hun funnet seg en kjole for anledningen.
Her i Rogaland har russefeiringen sklidd helt ut og begynt tidligere og tidligere i april. Tror noen har holdt på i 5-6 uker de siste årene og mange mistet da siste innspurt i fagene og i kombinasjon med fraværsgrensen gikk det ikke så bra for ganske mange.
Det skal være en del fagvurderinger og "vippeprøver" etter eksamensperioden har jeg skjønt på min datter. Hun har forøvrig sin muntlig allerede i neste uke og en skriftlig eksamen etter den i samme uken.
Jeg er lærer på videregående og det merkes godt at eksamen er tidligere. De to ukene det har blitt flyttet i løpet av de to siste årene er to uker kortere tid å jobbe igjennom og fordøye innholdet i skriftlige eksamensfag på vg3. Det høres kanskje lite ut, men det er faktisk vesentlig.
Det er noen avgangselever som har eksamen etter 17. mai, hovedgruppen er elever på påbygg som skal ha eksamen i 2P-Y, matematikk. Dette skyldes at eksamen ligger samtidig som faget 2P som man kan ha vg2 på studieforberedende. Ut over det er alle eksamnene for vg3 fag lagt i perioden 4.-13. mai, mens fag for vg1 og vg2 ligger 19.-21.
Såvidt jeg har fått med meg, så har russen i Tromsø startet feiringa etter eksamen de siste årene, så velkommen etter til resten av landet.
Ser det skal være stort russetreff i slutten av mai, for hele landsdelen.
Det merkes godt at norskeksamen er 3 uker tidligere i år enn den har brukt å være. I fjor var den også tidligere, men 16. mai - det var til å leve med.
Hos oss er det også sånn at dette ikke gir noen mulighet til å jobbe videre med fagene etter skriftlig eksamen. Første muntlige eksamen hos oss er allerede 27. mai, og vi har dem spredt over hele perioden fra 27. mai til 17.-18. juni. Jeg kan ikke forstå anna enn at de som har vedtatt flyttinga ikke har forstått noe av hvordan slutten på skoleåret er i fylker med enorme avstander og spredt bosetting.
Jeg jobber også i vgs. Tidligere var jeg stressa fra slutten av mai og ut skoleåret, i år er jeg stressa fra slutten av april og ut. Jeg har lagt opp til sluttvurdering i alle kurs etter eksamensperioden, men på VG3 blir det bare tull, for det er så mange timer som går ut. Om de skal feste noen uker nå etter 17. mai, så blir konsekvensen heller at det går ut over standpunkt og muntlig i stedet for skriftlig eksamen. Vi har ikke tid til å jobbe ordentlig med nok fagstoff, vi har ikke tid til felles repetisjon. Myndighetene sier karakterfristen skal settes seinere, men man må ta hensyn til hurtigklagefrist, så etter 2. juni er det nok bare de som skal opp til muntlig som gidder å komme i det hele tatt. Heldigvis ligger våre muntligeksamner sist av alle i fylket. Jeg tror Tallulahs lærerbekjente har rett - de typisk skoleflinke kommer til å få bedre resultater, alle andre får dårligere.
Datteren min er strålende fornøyd med å være ferdig med skriftlig eksamen allerede førstkommende fredag, og ikke minst å ha fått vite seks uker i forveien at hun skal opp i norsk muntlig. Jeg synes omleggingen med at de nå har det meste av eksamener i forkant av russetiden er helt genialt, de vil jo virkelig ha noe å feire!
Nei. Det er et av hovedpunktene når dette debatteres i skoleverdenen. Et skoleår som i realiteten er 3 uker kortere og veldig uklart hva som skjer med oppmøtet i mai. Jeg vil i tillegg slenge inn at det blir veldig ulik praksis i mai. Noen skoler gir sikkert fri i stort monn til "å lese på det du har kommet opp i til muntlig", andre legger om hele timeplanen for å preppe bare til eksamensfag, andre forsøker så godt man kan undervise frem mot standpunkt.
For de av oss som har sett baksiden av russetiden, så tenker jeg at det er helt topp med flytting av russetiden. For noen er det sikkert ulemper med at den flyttes ja , men i det store og det hele så tror jeg at dette er et godt tiltak som gjør det bedre for veldig mange.
Jeg blir litt glad over å høre at dere som jobber i skolen forteller at det der er en debatt om at tiden frem til eksamen har blitt kortere. Den har vært veldig lite synlig i media.
Knerten forteller at hans skole går for "skole som vanlig" fremover. Men i går fikk han lov til å droppe fysikktimen, fordi læreren uansett kom til å ha fokus på de som skal skriftlig eksamen i dag (?). Knerten skal ha flere vurderinger i ukene fremover, så han sier at han må på skolen. Men nå har han aldri vært særlig vanskelig å motivere heller.
Lærermann i vgs er skeptisk og litt misfornøyd med at stresset har flyttet seg fram. Jeg venter spent på å se om framskynding av stress gjør at han kollapser før avspaseringen/sommerferien - eller om han klarer å ta seg inn de siste ukene og faktisk får litt mer ut av avspaseringsukene enn de siste årene.
Hos oss er fristen for å føre ALT av standpunktkarakterer på Vg3 4. juni, så etter det regner jeg med at ingen elever gidder å møte anna enn i faget der de skal ha muntlig, hvis den ikke allerede er unnagjort. Har jo ikke noe å si om de får fravær og går over 10 % når karakteren er ført.
Jeg overraskes ikke det minste. Datteren min gikk også på den skolen, og de flyter godt på å ha den elevmassen de har. Jeg ble overrasket over hvor ofte de avlyste undervisning. Skolen til knerten er helt utrolig annerledes innrettet. Og han har fått beskjed om at det er opplegg helt til siste skoledag.
Jeg tror at endringen alt i alt er bra. De har gått på skole i 13 år, om det hikker litt i de siste par ukene etter 17. mai, så tenker jeg det går fint.
At russefeiringen kan dra ut, tror jeg er et tog som har forlatt stasjonen for lenge siden. Det har blitt vanligere og vanligere at feiringen fortsetter inn i sommeren, omtrent til de reiser for å studere. :gal:.
Altså; de som er festglade får jo rikelig med anledninger. Snuppa mi var veldig engasjert i revyen på sin skole, og selv om de jobbet hardt og lærte mye av det arbeidet var de så definitivt en god del tid satt av til fest også. Russetiden hennes var som en mild bris sammenlignet med revyen. :knegg:
Eksamensperioden for sentralt gitte skriftlige eksamener er fastsatt til perioden 4. til 21. mai 2026. Lokalt gitte eksamener gjennomføres i tillegg, med datoer fastsatt av fylker og kommuner.
Utdanningsdirektoratet foreslår at standpunktkarakterer kan settes senere, etter at eksamen er gjennomført, men før sensuren foreligger. Dette gjelder nå både sentralt og lokalt gitte eksamener. Endringen gir elevene bedre mulighet til å vise kompetanse gjennom hele skoleåret, og gir lærere et bredere vurderingsgrunnlag enn det som ville vært tilfelle med dagens regler når eksamen flyttes tidligere.
Ordens- og oppførselskarakterer skal drøftes med elevenes lærere før de settes (Forskrift til opplæringslova, § 9-17. Standpunktkarakterar i orden og i oppførsel). Vi må også fylle ut dokumentasjon og signere om det settes IV. Det betyr at vi må ha standpunktmøter, og for oss som avvikler muntlig eksamen de to siste ukene før siste skoledag, så lar det seg ikke gjøre å gjennomføre karaktermøter da. I tillegg skal man ut på sensoroppdrag, og så er det klagefrister å ta hensyn til. Om jeg har kontaktlæreransvar og fulle klasser med min fagkombinasjon, så skal jeg gjøre 195 enkeltvedtak. Det lar seg ikke gjøre få dager før ferien.
Hos oss er karakterfristen for avgangselever første uka i juni, for de andre er det uka etter. Det er da den har pleid å være de andre åra også … og ledelsen hos oss kommuniserer tydelig at vi skal holde på til siste slutt og gjerne legge opp til sluttvurdering som prøver bred kompetanse, så det er ikke som om vi ikke prøver. Men det går faktisk ikke an å ikke følge vurderingsforskriften.
Ja, jeg ser det praktiske problemet med logistikken her, men det er vel ikke noe annerledes nå, siden muntlig eksamen ikke er flyttet - så har ikke tidligere skriftlig eksamen gjort det nødvendig å sette karakter tidligere?
Muntlig eksamen er ikke flytta, men når faget er kunngjort seks uker før eksamensdato er det bare de aller flittigste som gidder å komme til timer i andre fag, så i praksis går det jo åt skogen med de sluttvurderingene. Og standpunktfristen er satt så seint de bare får til, melder de hos oss - ganske nøyaktig samme tid som i fjor.
Hos oss settes standpunkt 10. juni med publisering for elevene 13. juni, så jeg synes vi har klart å sette standpunktdatoen så sent som vi bare klarer. Og muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen foregår helt frem til 18. juni.
Jeg er veldig fornøyd med tidlig publisering av eksamenstrekk, for min del kunne det godt ha vært enda tidligere, har aldri vært særlig tilhenger av at det skal være så mye hemmelighetsskremmeri rundt hvilke(t) fag man kommer opp i. På universitetet er eksamen kjent fra studiestart.
Jeg er ikke så fornøyd med forkorting av skoleåret, selv om jeg forstår begrunnelsen.
Men det er jeg er mest misfornøyd med er SEB - safe exam browser - som brukes i engelsk og fremmedspråk, og fra neste år i alle fag. Er usikker på verdien av eksamen, når det sentrale ser ut til å være å forhindre juks, ikke å få frem elevenes kompetanse.
I vurderingskriteriene i engelsk står det at kildebruk er en av kriteriene. Artig, i og med at de omtrent kun har lov til å bruke læreboka, ordbok, lovdata, store norske leksikon og ndla. Notater og annet som eleven har lagret på egen PC er ikke tilgjengelig, kun papirbaserte notater. Og eksamen i engelsk f.eks. er utrolig omfattende med veldig, veldig mange oppgaver. Den er i alle fall ikke laget for at ungdom og voksne som kommer til Norge fra land der man ikke har samme engelskopplæring som i Norge skal klare seg. Lydklippene kan spilles av i kun ett tempo (det hadde vært en stor fordel for mange å kunne spille av med saaakte fart sånn at man rekker å lytte og tenke). Og det er mye skriving. Den ene skriveoppgaven er basert på en lydfil, og klarer du ikke å følge med på tale i normalfart, så blir den oppgaven vanskelig. Jeg har vanskelig for å se at det er særlig lett å prestere på lav måloppnåelse, men bestått, med disse eksamensoppgavene.
Til neste år blir også norskeksamen en SEB-eksamen, og elevene må skrive i tekstbokser. Sånn som eksamen er på veg, så har den lite å gjøre med å få frem om elevene er studieforberedt eller ikke.
Nå som jeg har to som går vgs i Norge og Sverige parallelt, så lurer jeg mer og mer på hvorfor vi i det hele tatt har eksamen, når vi i tillegg har standpunktkarakterer.
I Sverige har de "nationella prov", som er en større prøve i fag som engelsk, matte, svensk etc. Det er mer som en tentamen, på den måten at karakteren teller på standpunkten men blir ikke stående som egen karakter. Prøven er lik for alle, holdes samtidig over hele landet, og har klare vurderingskriterier. Den er vel trolig ment å skulle ha en viss kalibreringseffekt, og reduserer kanskje trynefaktorfaren litt. Hvis det er stort sprik i resultatet mellom nationella prov og hva eleven ligger an til i standpunkt, så er det kanskje på plass å justere standpunktkarakteren noe.
Nei, det er vel forskjeller og ulemper med alle modeller, og helt rettferdig blir det aldri. Og det vil også være forskjell fra person til person hva som vil være best, så det vil alltid være en diskusjon rundt hvem man skal ta mest hensyn til og hvem løsningen vil være til fordel for. De umodne, som lever i nuet og er mest opptatt av festing, de svakeste, som sliter med å få gode resultater uansett hva de gjør, de fornuftige og flittige som jobber hardt og greier å moderere festingen selv, eller de faglig sterke som greier seg bra uansett. Men å fjerne eksamen som selvstendig karakter, og heller ha normal undervisning helt fram til siste uke, ville i alle fall kunne løse en hel del, både for lærere og elever. Og man ville unngått den evige diskusjonen rundt konflikten mellom russefeiring og eksamen, særlig hvis man greier å begrense russefeiringa til et definert antall dager, og unngå at det sklir ut i tid. Men selvsagt vil det også være ulemper. Jeg er bare usikker på om fordelene med eksamen er større enn ulempene, eller om det hadde vært mulig å finne alternative løsninger for å avdempe ulempene på.
Ellers er dette med eksamen vel egentlig også å betrakte som "studieforberedende". Skal ungdommene videre er det jo dette som møter dem i fortsettelsen og da har de jo ikke en standpunkt å lene seg på. Men jeg har ingen veldig sterke følelser på dette altså.
Men som et eksempel kan jeg nevne at da jeg i forrige årtusen gikk på Sosial- og helsefag så visste vi at vi skulle opp i ett av de to store fagene vi hadde. Dette var muntlig eksamen og klassen ville bli trukket opp i det ene eller det andre. Normalen var skriftlig tentamen til jul og påske, men vi fikk endret det til muntlig tentamen med trekk, for rett å slett få erfaring med det. Langt fra alle hadde prøvd dette før. Så det å få prøvd seg på situasjonen før det ble veldig alvorlig var en fordel.
Det varierer jo veldig hva slags eksamen som møter ungdommen på høyere utdanning også. Sønnen min har ingen av dem, kun prosjektarbeid. Da jeg studerte i 2005-08 så hadde vi aller mest hjemmeeksamener, og jeg tror det er enda mer av det nå. Vi hadde skoleeksamen i et par fag, men de føltes temmelig meningsløse, for å være ærlig, når man tenker på læringsutbytte.
Jeg vil tro det er anderledes i realfag, men øvingen på den type eksamen går det jo an å få gjennom heldagsprøver og muntlige leveringer gjennom semestrene (slik de har på Steinerskolen, som har en realfagslinje med ekstremt gode elever).
Min yngste hadde 100% forutsigbarhet på eksamen i år, og har hele tiden visst hva han skulle komme opp i. Det er veldig greit, må jeg si!
Jeg er sterkt mot den bingoen det er med tilfeldige fag man kommer opp i. Det kan slå utrolig urettferdig ut.
Vi har jo flere kull som aldri hadde eksamen, som er gjennom høyere utdanning nå. Blant annet min eldste. Jeg spurte ham om det, og han mener det er null forskjell på de som har "øvd" på det, og ikke. Han påstår til og med at de som har hatt eksamen på videregående ofte har med seg mye mer nerver rundt eksamen, enn han som ikke hadde det i bagasjen. Men han er også født lugn, så hvem vet. :vetikke:
Skulle man bruke studieforberedelsesargumentet bør man jo helst ha det som på IB. Kun eksamen i alle fag, ingen standpunkt. Krav til gjennomføring av et visst antall innleveringer for å få ta eksamen. Og det med trekk av fag, og ikke minst som det har vært helt fram til i år, at du ikke vet hvilket fag du skal ha muntlig eksamen i før et par dager i forveien, ligner ikke på noe du vil møte senere i livet.
Selv hadde jeg aldri hatt muntlig eksamen før jeg kom på universitetet, og da først et stykke inn i studiet også. Tror ikke det hadde gått noe annerledes om jeg hadde hatt det på ungdoms- eller videregående skole. Og som Tallulah sier, så er det veldig mange ulike vurderingsformer på universitetet også, som ikke ligner eksamen på VGS. Men i den grad det har noen verdi, så er det vel situasjonen det er viktigst at man øver på. Om karakteren blir stående for seg selv på vitnemålet, eller blir tatt med som grunnlag for en standpunktkarakter, har vel mindre å si for øvingseffekten. Og manglende erfaring varer jo bare fram til man har hatt sin første eksamen på universitetet, som bare vil være en av mange. Men alle elever og studenter er forskjellige, så noen vil kunne ha nytte av det, for andre vil det være en dårlig opplevelse som bare har negative konsekvenser, og for veldig mange, som Polyannas eldste, vil det ikke ha noen stor betydning fra eller til, for hvordan de presterer på høyere utdanning. Det vil alltid være noen som stresser fælt uansett hvor mange eksamener de har, og noen er ganske rolige helt fra starten av.
Hvis mine tvillinger takler eksamen ulikt på høyere utdanning, så skyldes det nok noe helt annet enn at den ene hadde skriftlig eksamen og den andre hadde nasjonale heldagsprøver på vgs.
.jpg)
