I går var jeg på forelesning der jeg havnet på første rad. Jeg er ikke særlig glad i å sitte helt der framme, og i går ble jeg minnet på hvorfor.
Jeg liker å se på den som foreleser og det gjorde jeg også i går. Men det jeg ikke har opplevd før var at foreleser holder blikket mitt leeeenge! Jeg hadde lyst å trekke til meg blikket, kikke i taket eller andre steder, men føler det er uhøflig å slippe blikket. Når han endelig slapp blikket mitt da, så lo det ved siden av, for det var visst flere som så han holdt blikket mitt ekkelt lenge. Jeg tenkte det var bare den ene gangen og gav det en sjanse til og jeg kikker opp, og der var han jammen meg igjen.....jeg kjenner jeg rødmer, for jeg synes det er flaut! Jeg har jo vært på mange forelesninger og vet jo det er vanlig at foreleser kikker på oss som hører på, men ikke at de holder blikket på den måten.....jeg skal hvertfall ikke sitte på fremste benk igjen! Hodepine hadde jeg etter å sitte resten av timen å sett i taket, på vegger og i golvet! :D
Men det er litt typisk også da....jeg satt på første rad på sirkus en gang også....og den gangen var det klovnen som la sin elsk på meg....jeg fikk favnen full av ballongen og jeg måtte bli med å hjelpe han og greier....:eek: En annen gang ble jeg tatt opp på senen for å snakke som Donald Duck :o
Var på Herodus Falsk show en gang.. og da var jeg skikkeli gla jeg ikke satt helt forran! De ble dynket med både det ene og det andre, og en stakkars dame fikk en bløtekake i hue. Mange kom langveisfra, og de hadde jo pyntet seg for å reise ut på byen etter showet. Stakkars jente, hun gikk ut av salen, og kom ikke tilbake..
Jeg har også vært på Herodes Falsk og Tom Mathisen en gang, og jeg satt heller ikke lengst framme der....kan jo egentlig bare tenke meg hvordan det hadde gått....:rolleyes:
Når jeg foreleser, holder jeg alltid øyekontakt med noen. Det er rett og slett vanskelig å snakke på en levende måte hvis man skal glo inn i veggen over hodet på studentene. Men jeg er så grei at jeg skifter person ganske ofte. For øvrig kan jeg godt finne på å velge noen litt bak i rommet. :glis: Og foreleseren ser godt alt dere driver med, altså, bare så det er sagt.
Det er derfor jeg liker å se på foreleser når han/hun snakker, for å vise at jeg er interessert og at jeg følger med. Men fant det ganske vanskelig når denne mannen holdt øynene mine i "evigheter" i gangen....ubehagelig :)
Jeg har forelest en del selv da, i både små og store saler. Og for min egen del må jeg si at noen ganger når jeg "holder blikket" til en student, så er det ikke fordi jeg egentlig "ser" på denne, men bare at jeg har festet blikket.
Ikke at jeg snakker direkte til denne personen eller noe, bare helt tilfeldig. Har måttet tatt meg i det ja, flere ganger. Men det er altså, for meg i alle fall, ikke fordi jeg stirrer noen ihjel, men bare rett og slett at jeg er inni det jeg snakker om og kan bli stående og se lenge på noe/noen mens jeg snakker...
(og ja, man ser det meste der fremme fra :knegg: )
Jeg satt på andre rad en gang på forelesning med en veldig engasjert foreleser. Alle på de tre første radene fikk et regn av spytt over seg og kunne føle gulvet skjelve når han hoppet fram og tilbake.
Elsker å sitte på første rad på teater også, få spytt i fleisen, bli blåst sigarettrøyk på ... :knegg: Den eneste gangen jeg ikke har likt meg så godt på første rad var på Jonas Gardell-show. De som har vært og sett han vet kanskje hvorfor. :rolleyes:
Når jeg kommer seint til treningstimer er det vanligvis plass helt bakerst bak søylen eller midt foran, rett ved instruktøren. Dib stiller seg gjerne forrest ! :jupp: Da ser jeg alt, og frøknen kan se hvor flink jeg er. :jupp:
Jepp, samme her! Prøver å skifte ofte hvem jeg ser på, men tar meg selv i å se mest på den som har det med å ta ordet oftest, og glemme de som aldri åpner kjeften. En stygg uvane jeg har.
Men jeg foreleser oftest på kurs med få studenter (10-20), hvor vi har vært på feltkurs med overnatting sammen og derfor kjenner hverandre litt mer enn man ellers gjør. Da er det liksom ikke så nøye.
Noe helt annet er en foreleser jeg hadde en gang - som konstant sveipet taklistene med blikket...
Hun flyttet øynene langs lista på en vegg, fortsatte til bakveggen, så neste sidevegg... osv osv...
DET var frustrerende, det! Det så ut som dama ønska seg ti mil vekk der hun sto og prata...
(Og for alt jeg vet, var det nøyaktig det hun gjorde...)
Jeg er også en av de som skyr de forreste radene som pesten.
Har liksom ikke alltid like gode minner fra det.
En gang opplevde jeg at det hjalp ikke å sitte litt lengre bak heller.
Var og så på Myrna Vep, og den dagen tok NRK opp forestillingen.
Det "neket" som satt ved siden av meg hadde jo selvsagt glemt å skru av mobilen og den måtte jo selvfølgelig ringe.........
Men akuelspillerne (2 stk som hadde alle rollene) tok det på sparket og fikk det bra inn i forestillingen. Men de hadde sikkert opplevd det før da.
Og når telefonen ringte måtte de jo filme der hvor hu dama satt.....
Gjett om vi ertet henne etter forestillingen når vi satt og spiste.
