Jeg skjønner ikke hvorfor du antar at jeg er nynorsk-hater. Jeg er ikke det, skjønner du. Jeg syns bare at det er så unødvendig med to skrift-språk i lille Norge, når de er så like. I tillegg innrømmer jeg at jeg syns nynorsk er tungt å lese, og i mange tilfeller på linje med dialekt sånn sett.
Det jeg "vil til livs" som du så dramatisk uttrykker det er å ha to målformer på norsk. Siden nynorsk er langt mindre utbredt enn bokmål er det opplagt at det er nynorsk vi må fjerne.
Men selv om jeg mener at nynorsk bør avskaffes som målform betyr jo ikke dette noen form for dramatisk revolusjon. Derimot at man over tid fjerner nynorsk som offisielt skriftspråk, og slutter å undervise i det på skolene. De som i dag har nynorsk som hovedmål må få fortsette med det, selvsagt, men det er unødvendig å tilby nynorsk til nye første-klassinger. Slik vil man i løpet av en 50-100 år kunne fjerne nynorsk.
Og forøvrig - hvordan definerer man når bokmål "kom"? Siden språket altså er i kontinuerlig utvikling.
Og når det er sagt, jeg ser ikke bort i fra at norsk som språk kan komme til å forsvinne helt som talespråk en gang i fjern framtid. Enten ved at språket absorberer i seg så mye fra andre språk at man til slutt får et blandingsspråk, eller ved at et annet språk gradvis erstatter norsk. Engelsk kan lett bre om seg. Bare se på skolen. Nå lærer barna engelsk allerede fra 1. klasse. Og om så skjer - hva er poenget med å kjempe i mot?
:riktig: Og jeg håper vi kan bli kvitt samisk på samme måte. Det er en skam at vi ikke fortsatte å hindre samene i å lære opp barna sitt i dette uforståelige og unødvendige språket.
Ben "approved by the Turkish ministry of information" Murphy
Nei, språkleg mangfald er noko herk. Utruleg forvirrande! La oss først som sist byte til det språket som har flest brukarar. Er det mandarin no? Nokon som veit?
Jeg er veldig glad i nynorsk, husker jeg satt ved pulten min og rekonstruerte hvordan besteforeldrene mine snakket, lærte meg grammatikreglene, og vips satt nynorsken for min del.
Men jeg syns måten nynorsk læres bort på i skolen (med forbehold om at dette har blitt endret de siste 20 årene :knegg:) er feil. Jeg syns det er unødvendig at alle skal beherske begge målformene fullt ut, jeg syns heller tiden kan brukes til å utvikle språkfølelsen ved å lese poesi og bøker på nynorsk
Som lingvist må eg i alle fall vere eit godt døme på ei folkeferd som ELSKAR språkleg endring. Kva skulle vi levd av utan den, liksom.
(Litt :skremt: for om bina lever opp til sin tittel... :knegg: )
Eg skjønar forresten verkeleg ikkje kvifor du ser nokon likskap mellom språkleg mangfald og fråvere av språkleg endring, bina? Her er det nok litt mangel på kunnskap ute og går. Språkleg mangfald er ein naturleg tilstand, og noko vi bør jobbe for å fremje. Det er akkurat like naturleg som at levande språk endrar seg. Det at eit språk endrar seg, treng på ingen måte føre til at det vert mindre av språkleg mangfald. Sjølvsagt kan desse tinga hengje saman, dersom eit språk pga. ytre påverknad vert meir og meir likt eit anna språk og til slutt ikkje kan skiljast frå det. Men dette er eg ganske sikker på er eit utruleg lite vanleg scenario. Det som er mykje meir vanleg, og mykje verre, er at morsmålsbrukarar døyr ut utan å ha fått høve til å føre språket sitt vidare til nye morsmålsbrukarar. Dette skjer/har skjedd t.d. med ein del aboriginspråk i Australia. Det at engelsk har teke over i stor grad der, har ikkje noko med at det kom fleire og fleire engelske ord inn i dyirbal, walbiri eller yidiny, slik at dei til slutt vart til engelsk, men rett og slett at dei som snakkar desse språka flytande døyr, og det ikkje lenger finst folk som kan snakke dei skikkeleg.
Når det gjeld fenomenet i signaturen min, har vi her å gjere med noko som vert kalla "kodeveksling". Det er vel eigentleg eit teikn på spesielt god språkforståing og -meistring, og er eit fenomen ein kan sjå i særleg utstrekt grad hos folk som vekslar mykje mellom fleire språk dei kan flytande, t.d. hos ein del innvandrarar. (Ein tidlegare kollega av meg har skrive doktoravhandling om kodeveksling.) Det er heller eit teikn på at synapsane i hjernen fungerer spesielt godt og reagerer kjapt. Og kodeveksling trugar ikkje språket vårt. (Eg er fullstendig klar over at enkelte språkpersonar med makt uttrykkjer redsle for at engelsk skal ta over norsk, og eg – og mange lingvistar med meg – meiner det trugsmålet er sterkt overdrive.)
Jeg kan ikke fatte og begripe hva som er problemet med at enkelte mennesker her i landet bruker nynorsk som målform, mens andre bruker bokmål.
"Problemet," om jeg skjønner det rett, er at disse målformene er så like, så vi trenger ikke to... Hva er problemet da, om de er så like? Alle forstår vel, om en legger litt godvillje til, hva som står skrevet på begge målføre.
Jeg syns godt man kan fjerne tvungen sidemålsundervisning i skolen, som Skremmern er inne på fører tvang ofte til uvilje. Men jeg synes likevel at man bør få en viss innøfring i begge målføre. Det finnes f.eks. fantastisk mye nydelig lyrikk skrevet på nynorsk, og dette kunne brukes som et eksempel på hvordan språket kan brukes.
Jeg synes nynorsk er vakkert, og bør for all del ikke avskaffes. Kanskje det heller hadde vært bedre med frivillig opplæring, ihvertfall for de som har nok med å konsentrere seg om bokmål. Ingenting slår dikt som er skrevet på nynorsk, det får en helt annen klang og melodi enn dikt på bokmål.
Problem og problem. Jeg mener at nynorsk bør fjernes som målform fordi det stjeler ressurser både i skolen (hvor det altså må undervises i begge målformer, og hvor lærebøker må finnes i begge målformer) og i f.eks. offentlig forvaltning fordi alle skjemaer selvsagt må finnes på begge målformer, osv.
Dessuten er det ganske mange som har lese- og skrivevansker, og da å skulle forholde seg til to skriftspråk i stedet for ett blir jo bare rot.
Og eg meiner at dette er feil, og at hjernen er slik innretta at ein lærer meir og betre når ein får høve til å bryne seg litt (forsking peiker òg mot at dette er ein mekanisme). Dersom ein kan fleire språk, kan det føre til at ein tenkjer betre, også om desse språka ikkje er så ulike.
Men negativ innstilling til noko, t.d. nynorskfaget, det er i seg sjølv ein faktor som gjerne kan føre til at ein ikkje “greier” å lære noko.
Eg er òg usamd i at nynorsk stel ressursar frå anna undervising. Norske barn/unge kan heller auke timetalet på generelt grunnlag, utan å ta vekk noko. Det kan tenkjast at dei som gjev inntrykk av at nynorsk stel ressursar, har ei like negativ innstilling til nynorsk som dei elevane som ikkje vil lære seg det.
(Eg snakkar her ikkje om elevar som har lærevanskar av ymse slag, men generelt om elevar som ikkje har slike vanskar.)
Hva var det du mente var feil? At det stjal ressurser eller at det er vanskelig for de med lese- / skrivevansker?
Etter å ha finlest innlegget ditt antar jeg at det du mener er feil er at det stjeler ressurser?
Er det forresten ikke også sånn at de som har samisk har bare en variant av norsk i tillegg?
Så kanskje er det sånn at man har innsett at joda, hjernen kan brukes til så mangt, men kanskje man skal bruke den på noe annet også enn BARE språk? Matematikk, naturfag, musikk.... for eksempel.
Hyggjeleg at du finles innlegga mine (kanskje du kjem til å like nynorsk etter kvart òg :)) Litt mindre hyggjeleg at du må insinuere at eg uttrykkjer meg uklart, men det får så vere. Eg var usamd i begge poenga dine, difor skreiv eg det slik, under heile innlegget ditt.
Jatakk begge – eller alle – delar :jupp: Norske skulebarn har lite arbeid samanlikna med unge i mange andre land. Eg meiner det ikkje er naudsynt å ta vekk fag, berre leggje til. (Og eg snakkar framleis ikkje her om barn med læringsvanskar. Og eg har heller ikkje uttala meg om undervisingsopplegg eller liknande.)
