Jessica sa for 17år siden:

www.dagbladet.no/kultur/2008/01/11/523528.html

Skremmende at man kan bli så hekta. Dessverre ser jeg 15-16 åringer som er hekta på internett. En utfordring for oss foreldre. Viktig at ungdommen ikke har tilgang til nettet fra rommet sitt. Best med fellespc ang. internett.

Maverick sa for 17år siden:

Tja.

Jeg tror kanskje gamere blir en smule stigmatisert, det finnes nok av WoW-spillere med et sosialt liv ved siden av, men de er det selvfølgelig ikke så morsomt å skrive artikler om.

Man kan bli hekta på forum også. Kanskje jeg ikke skulle fått ha internettilgang fra kontoret mitt?

Ja. Jeg vet at det er et problem med hekta, antisosiale gamere. Det er et problem med ALLE som blir så hekta på det de liker best å drive med at de ikke vil gjøre noe annet.

Bokormen sa for 17år siden:

Jeg kan veldig lite om spilleavhengighet, men innbiller meg at om man har anlegg for det, så finner man alltids en arena. Broren til bestefaren min er utgammel, og sitter absolutt ikke på nett, men er daglig innom tippesjappa og spiller på fotball, hest og alt mulig. Han greier knapt nok å passere en spilleautomat uten å prøve den. Men at det har blitt så lett å sitte hjemme i sin egen stue og tulle bort penger hjelper jo ikke akkurat de som sliter med dette.

Susse sa for 17år siden:

Jeg bor sammen med en wowspilleidiot. Det har ødelagt mye av både vårt samliv, vårt sosiale liv og ikke minst er det utrolig slitsomt å forholde seg til en zoombie med øretelfoner minst 7 timer i døgnet når en har småbarn. :sukk:

Line* sa for 17år siden:

Det kan jeg levende forestille meg at er et stort probem, ja.
Jeg hadde ikke holdt ut. :klemme:

kisha sa for 17år siden:

Jeg kjenner godt til det problemet. WOW er jo "berømt" for avhengighet.

Harriet Vane sa for 17år siden:

D'Arcy sa for 17år siden:

Men spør dere selv - hvor mange timer sitter dere selv på pc'n daglig? Forum, nettaviser og alt det andre....

Strå sa for 17år siden:

Nåja, alle våre tre har PC og nett fra rommet sitt. Det de også har er begrensninger i tid både på internett generelt og WoW spesielt (de to eldste). I tillegg har Kjæresten stengt Foreldreportalen og Dagbladets debattsider for meg. De åpnes bare ved spesielle tilfelle og er årsaken til at jeg er her inne litt rykkvis. Jeg har nemlig svært lett for å bli hekta på nettsteder og spill. Gjett hvem hjemme som overhode ikke får spille WoW, eller har tilgang til noen andre PC-spill?

Foreldreportalen tar litt overhånd fordi det er et fint forum. Dagbladet tar overhånd fordi det er så mange facinerende amøbekommentarer der.

Så lenge barna snakker om spillet med oss, har kontakt med andre venner og ikke er det minste redd for at vi står over ryggen på dem mens de spiller er jeg overhode ikke bekymret.

Hilsen SiwH - fra jobben :riktig:

Maverick sa for 17år siden:

Jeg vurderer å gi meg selv hvituke i forhold til internett støtt og stadig, men det ryker på at jeg må jo sjekke mailen, og da er det himla lett å svippe inn på FP og alt det andre.

Fint på sånne dager som dette når ryggen har plassert meg i sofaen og ungene leker på gulvet sammen, ikke like bra når jeg er alene hjemme og skal jobbe. Sånn egentlig.

Line* sa for 17år siden:

Når Gubbelure er hjemme, er det svært sjeldent jeg sitter på nettet. Litt i helgene, kanskje.
Akkurat nå, er han avgårde med hundene.
Jeg er sykmeldt, og sitter en del morgen/dag, og det hender jeg sitter her om han legger seg tidlig.

Nabbe sa for 17år siden:

Hvorfor er det ene bedre enn det andre?

Sitter jeg tre timer på forum, må jeg jaggu godta at gubben spiller tre timer.

Ikke at han spiller WOW, det ga han opp fordi folk ble sinte på han når han måtte gå og sånn... Og spurte om han ikke kunne sykemelde seg ett par dager mens de storspilte. Da fikk han nok.

Line* sa for 17år siden:

:dåne:

Jessica sa for 17år siden:

www.barnevakten.no/sider/tekst.asp?side=23891 Her er noen tips.

Jeg vet ikke hvor gamle dine barn er, men etterhvert som de er eldre så er det vanskeligere å blande seg inn i nettbruken. Jeg har en datter på 16 år, og hun kan nok bli avhengig dersom hun fikk frie tøyler. Min sønn på snart 14 år tror jeg ikke ville blitt det. Så lenge det kun er en datamaskin i huset med nettilgang så begrenser det seg av seg selv. Mine to tenåringer har kjøpt seg pcer, men de har ikke nettilgang.

Strå sa for 17år siden:

De på 16 og 13 har tilgang til internett og WoW, men med begrensninger. I tillegg kan vi se fra oss hva de holder på med til en hver tid og det vet de. Minsten på 11 har selvfølgelig ikke WoW, men ellers de samme begrensningene som de eldste.

Jeg er ikke spesielt bekymret for dem, de ser alle ut til å ha nogenlunde avslappet forhold til det hele. Den som fort blir hekta er meg. Jeg har gitt opp spill generelt fordi jeg vet av erfaring at jeg ikke klarer å styre meg. Kjæresten har kontrollen på meg, spill og nett. :)

Juste sa for 17år siden:

Bra oppfølging i Dagbladet i dag vedrørende akkurat dette.

Der tror jeg du traff spikeren på hodet.

For de som er redde for at barna sitter alt for mye på nettet så finnes det en enkle løsning for det: installer trådløst nett og skru av routeren når dere ikke vil at de skal være på nett. Primitivt men enkelt.

En ting man skal tenke på dog er at dagens ungdom sosialiserer på en helt annen måte enn vi gjorde langt tilbake i steinalderen. Jeg jobber en del med å markedsføre produkter rettet mot ungdom, og har vært på en et par seminarer i år vedrørende dette. Gjennomgangsmelodien er at ungdommen i dag lever store deler av livet på nett, men det er naturlig integrert i hverdagen. Man sitter på Facebook, Nettby, Twitter og alle de andre community-sidene, og har gjerne en 5-6 msn-meldinger gående samtidig. Epost er håpløst gammeldags og treigt. Dagens ungdom krever interaktivitet og svar umiddelbart. Det at man sitter foran en PC trenger ikke bety at man er usosial, snarere tvert imot.

Kristine Jørgensen snakker i Dagbladet i dag om at det er viktig å skille mellom overforbruk og avhengighet. Overforbruk kan overvinnes ved grensesetting for seg selv og andre og at spilleren reflekterer omkring sine egne holdninger til aktiviteten, mens avhengighet er et mye mer dypereliggende problem som trenger profesjonell hjelp og behandling. Jeg har en mistanke om at samboeren til Susse faller i den siste kategorien; kanskje han burde søke profesjonell hjelp?. Jeg er gamer på min hals og spiller også mye akkurat nå, tiden rett før og etter jul er høysesong for oss gamere og jeg har en stor bunke med spill som jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har spilt. Jeg lar allikevel ikke det styre livet mitt og jeg spiller mest for den sosiale biten, jeg har stort sett hver eneste kveld 5-10 venner online på Xboxen min som jeg chatter med og spiller litt med. Ikke så ulikt FP faktisk.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg "er på nett" stort sett hele dagen og kvelden, både på jobb og hjemme. Jeg sitter ikke konstant ved PC-en, men den er der, på stuebordet, og den står på (unntatt når vi skal se film eller har besøk), og det er ikke lang tid mellom hver gang jeg kikker innom. Mannen min gjør det på omtrent akkurat samme måten, og det er slett ikke uvanlig at vi sender googlechat-meldinger (eller mail) til hverandre når det er noe vi vil vise frem. (Det er da bedre enn å rope fra ett rom til et annet, er det ikke?)

Skilpadda sa for 17år siden:

Ja, og gode poenger, Juste. :nikker: Jeg er ikke "redd" for at ungene driver med dataspill, og heller ikke for "for mye dataspill" - det er klart det kan bli for mye dataspill, men det går det an å begrense. Og nettbruk også, som du påpeker - finner man ut at ungene ikke greier å begrense seg etter de avtalene man har, så går det alltid an å begrense dem ved å stenge tilgangen. (Det kan man sikkert gjøre med seg selv også, hvis man har problemer med å begrense seg. Har jeg hørt. :sparke: )

Avhengighet er mer alvorlig, og der ville jeg gjette at noen har lettere for å bli avhengige enn andre? Jeg vet ikke stort om dette, men litt av det jeg har plukket opp om f.eks. alkohol- og narkotikamisbruk tyder også på det.

Isolde sa for 17år siden:

Jeg synes WOW er verre enn forum da de som spiller sitte helt inne i spille og kan ikke svare i hele tatt når de holder på.

Har både familie og venner som har ødelagt mye av sitt sosiale liv på grunn av wow. Når det begynner å bli kjedelig så kommer det noe nytt inn i spillet og så er det gøyt igjen. Det er litt av problemet med WOW. De utvikler spillet hele tiden sånn at man ikke skal bli lei.

Mamma er hekta på Nancy drew spillene. Hver gang det kommer et nytt er ikke hun snakkenes til på 2 døgn. og så er det over.

Både jeg og mannen sitter mye på forum men vi snakker sammen sammtidlig og går til og fra og er med småen. Synes ikke det er det samme.

Juste sa for 17år siden:

Husk på at de som spiller WoW har et sosialt liv inne i spillet. Jeg har en fetter som har spilt online rollespill siden de begynte å komme på markedet rundt år 2000. I disse årene har han byttet spill mange ganger, men han spiller fremdeles med den samme gjengen. De har et "guild" med folk fra hele verden som flytter seg fra spill til spill etter hvert som de blir lei. Han har også vært over i USA på besøk flere ganger, og hatt besøk fra USA. De arrangerte fest for noen år siden, og folk kom fra et tosifret antall land for å være med. Poenget mitt er at det selvfølgelig er galt og spille slik at det går ut over familielivet og samlivet, men det at man spiller mye trenger ikke og bety at man ødelegger sitt sosiale liv, man har et sosialt liv også inne i spillet. Og hvis man tenker etter så regner jeg med at ganske mange på FP ser på andre FP'ere som venner og bekjente uten at man nødvendigvis har truffet hverandre. Man svarer på innlegg, gir hverandre prikker og sender PM og føler etter hvert at man kjenner den andre personen. Slik fungerer det også når man spiller online spill.

En ting jeg derimot stusser på er at det beskrives at folk detter helt inn i maskinen når de spiller. Jeg har mange ganger sittet ved siden av min fetter når han har spilt (han bor vegg i vegg med min mor der vi vokste opp så jeg stikker innom når jeg er hjemme en helg), og det har aldri vært noe problem og holde en samtale gående med ham. Wow og andre onlinespill er jo ikke veldig reaksjonsbasert, du velger et monster, velger et angrep og så trenger du strengt tatt ikke og gjøre så mye mer før monsteret er dødt. Helt ulikt de skytespillene som jeg spiller, der kreves det full konsentrasjon og kjappe reflekser så jeg blir faktisk helt borte når jeg spiller. Men det fører også til at jeg ikke orker og spille veldig lenge.

Isolde sa for 17år siden:

Ja de har et sosialt liv der. En god venn av meg fant til og med damen der inne og reiser nå mellom norge og London for å møte henne. MEN de har mista alle vennene de hadde fra før. som bor i nabolaget. Sluttet å dukke opp på fester osv.

Når de er virkelig inne i spillet sitter de og snakker med de de spiller sammen med om spillet. Det blir som å sitte i telefonen hele dagen.

Susse sa for 17år siden:

Jeg sitter mye med pc, ja. Det betyr ikke at jeg sitter inne i en boble. Jeg kan slå av, jeg kan pause og se en film.

Det som er problemet er wow er jo at han ikke kan snakke med meg. Han sitter med øretelefoner. Han kan heller ikke trøste unger som våkner, massere vonde barneføtter med voksesmerter kl 23, tørke oppkast, ta telefonen, åpne døren når det ringer på.
"Må da vite at han var 40 mann som er avhengige av han ? "

:tilber:

Guttene våre får ikke internett på mange år ennå og når den tid kommer insisterer faktisk pappan på at da skal det sperres for nettspill. Han er jo klar over problemet sitt og ønsker ikke at barna skal gå i samme fella.

Etter snart 4 år med wow har jeg resignert. Jeg har rett og slett gitt opp.
Det hjelper hverken med trusler, sinne, kjeft, smiger eller diverse forbud. Jo mer jeg maser jo mer sta er han.
Det er ikke mannen min jeg er forbanna på, det er spillinga hans.

Isolde sa for 17år siden:

og så må man være hjemme kl 18 på søndags ettermiddag. For da skal de det de gjør som jeg ikke husker nå.

Går ikke an å ikke være der. For de andre er jo så avhengig av deg.

Er så glad mannen ikke gikk i den fellen sammen med mange andre i vennegjengen.

Maverick sa for 17år siden:

Jeg har venninner som slett ikke er å snakke til når Grey's, Frustrerte Fruer, Lost og lignende er på skjermen. :digresjon:

Selvfølgelig har noen store problemer med spillavhengighet, men å gå fra det faktumet til å si at WoW er ondskapen selv, sliter jeg med. At man kanskje ikke skjønner det morsomme i det, (jeg spiller forresten ikke WoW selv), betyr ikke at det dermed er noe mer galt med den måten å slappe av på enn andre, for eksempel å dø foran tv'en, skravle i timevis på forum, scrappe eller forsvinne inn i en bok.