Jeg er helt enig i at det er ufint å kjefte på andres barn, altså (unntatt i ekstremtilfeller). (Diskusjonen begynte bare etter hvert å dreie seg om mer generelle betraktninger om hvor greit man synes det er at andre har andre standarder for oppførsel enn man har selv.) Stakkars jenta di som ble så lei seg. Jeg ville nok ha sagt akkurat det samme til mitt barn som du sa til ditt, i en slik situasjon.
For min del dreide diskusjonen seg slett ikke om hvor greit man synes det er at andre har andre standarder for oppførsel enn en selv.
Man skal være relativt lite oppegående for å ikke skjønne at virkeligheten blir tolket ulikt av ulike mennesker.
Diskusjonen har dreid seg om hvorvidt nabodamas oppførsel var akseptabel eller ikke.
Og det var den selvfølgelig ikke.
Om den ene synes det er greit at barn springer rundt, den andre at de må sitte stille og den tredje at barn bør holdes borte fra café, spiller liten rolle i denne sammenhengen.
Dama kjeftet på et lite barn som vred seg på stolen sin - det kan vel trygt kalles en usympatisk overrekasjon, selv om man tar all verdens forbehold om at vi alle er ulike etc. etc.
Jeg hadde blitt knust hvis jeg hadde fått et fremmed barn til å gråte, og i hvert fall for en så liten foreseelse som å sitte urolig. Og jeg hadde blitt temmelig forbannet på nabodamen for det du opplevde, Cascaye.
For all del, du vet best selv hva diskusjonen har dreid seg om for din del, jeg snakket for meg selv, jeg. Og deler av diskusjonen for min del dreide seg nettopp om dette du nevner her. (Hvis det ikke var klart for deg, er det ikke så rart at du så ut til å være såpass uenig med meg.) Du skrev et sted i tråden at "Jeg synes vel det er et poeng å tolerere et mangfold av mennesker i ulik alder når man er på café eller andre offentlige steder." - en relativt generell uttalelse som satte i gang en relativt generell del-diskusjon, som ikke hadde noe spesielt med Cascaye å gjøre.
Jeg ville bare gjerne presisere overfor Cascaye at jeg ikke hadde trukket hennes beskrivelse i tvil - jeg kom inn i tråden på en tangent etter den kommentaren din, og det jeg skrev om hadde bare delvis noe med hennes historie å gjøre.
Både ja og nei. Jeg bruker mine unger som eksempel, men jeg har også sett andre unger i sydlige strøk, altså, vi har en tendens til å reise steder hvor det er andre barnefamilier ;) Det eksempelet jeg nevnte var bare for å vise at selv der det IKKE er mye unger i sydlige strøk, så blir de ikke sure om det er noen unger som ikke sitter dønn stille og er usynlige.
Men for alt i verden, det finnes jo unger der også som sitter dønn stille og er "usynlige". Unger er forskjellige, der som her.
Vi har også funnet en sånn restaurant nå - italienere som driver den ;) Men vi går om dagen da, ikke om kvelden. Våre unger blir litt eltne på kveldstid, så da er det i grunnen lite aktuelt å ta dem med. Det blir noe annet når man er på ferie, og har snudd døgnet litt, slik at de ikke er helt utslitte når kvelden kommer.
Veldig få unger i alle fall. Jeg kjenner unger i den alderen som sitter dønn stille og spiser seg gjennom flere retter (ikke mine :knegg:). De er ikke ekstremt rolige til vanlig, men de er ekstremt glade i mat ;).
Forøvrig enig. Unger kan godt røre seg, det er skriking og veldig høylytt leking som er irriterende. Glad barnelatter og litt bevegelse er bare koselig synes jeg.
Men selvfølgelig. Var jeg ute på en superromantisk middag på en dyr restaurant ville kanskje jeg også blitt irritert om der sprang unger rundt bordet jeg satt på? Men det er et stykke derfra til å irritere seg over unger som synes og høres litt på en kafee på dagtid.
Jeg tror at de fleste tenker som deg, Scarlett - heldigvis! : )
Det er sjelden jeg er på café på dagtid uten at det er barn i lokalet. Og med et eneste unntak, har jeg aldri opplevd at et voksent menneske har kjeftet på et lite barn for en så lite alvorlig "foreteelse" som HI skriver om.
Grunnen til at jeg synes det å diskutere at folk har ulik mening om hvor grensene går mtp på barns oppførsel på café er lite interessant i denne sammenhengen, er at det synes åpenbart at nabodama overreagerte i denne situasjonen.
Jeg har enda ikke lest et eneste innlegg hvor noen hevder at kjeft fra en ukjent voksen er en helt rimelig reaksjon på at et barn sitter urolig på en stol.
Og om det forholder seg slik, så er vi vel alle enige. I akkurat dette tilfellet.
Det er ikke alltid man må diskutere for diskusjonens skyld heller.
Da jeg leste HI, tenkte jeg at hun var litt oppbrakt der og da, og ønsket seg noen tilbakemeldinger på om det var hun eller nabodama som var på jordet.
I denne sammenhengen kunne kanskje det greieste vært å kun gi HI støtte på at det ikke var hun som var på jordet i denne sammenhengen.
Når man legger ut slike innlegg som Cascaye gjorde her, så må man være forberedt på flere ting: for det første kan det hende at noen snur saken på hodet og sier at "Dette er din versjon av historien. Kan det finnes en annen side av den som du ikke ser?" Dette kan være så irriterende og/eller sårende det bare vil, men det er altså en risiko man tar når man velger å fortelle om slike hendelser på FP. Vil man bare ha koz og klemz, anbefaler jeg andre fora enn dette.
For det andre kan det hende at tråden sklir ut i generell debatt etter en stund. Det betyr ikke nødvendigvis at folk ikke har sympati med HI eller at HI tar feil. Det betyr ganske enkelt at folk flest er ferdige med sympatierklæringene (eller hvilke tilbakemeldinger hovedinnlegget nå har avfødd) og at de går videre til mer generelle betraktninger rundt lignende problemstillinger.
Det er ikke slik at hovedinnlegger "eier" en tråd og at alle innlegg i tråden plikter å rette seg etter hovedinnleggers innhold (for ikke snakke om hovedinnleggers ønsker i forhold til tilbakemeldinger). Slik er forumlivet, og det må man nesten bare godta – i alle fall hvis man vil skrive her på FP.
Og når det er sagt, så kan jeg gjerne presisere at slik den aktuelle saken har vært fremstilt i denne tråden, mener jeg damen ved nabobordet handlet helt feil og overreagerte totalt i sin tilbakemelding til barnet (men det er altså ikke den konkrete saken jeg har diskutert i det siste i denne tråden).
Teofelia - jeg visste jeg ville få et svar som ditt ; )
Og jeg skjønner hva du sier.
Poenget mitt var vel at om man faktisk ER enig med HI, så er det da slett ikke koz&klemz å gi uttrykk for akkurat det.
Om hele saken hadde vært mer i gråsonen, ville jo en slik utarting som denne tråden har vært høyst relevant og også på sin plass.
Her inne er det heldigvis mange diskusjonsglade mennesker.
Jeg hadde bare lyst til å si at av og til er det vel greit å bare gi en person støtte, hvis det står klart for en selv at en er enig i HIs perspektiv. Det er da slett ikke intetsigende kozemozing, men er ærlig og oppriktig meningsutveksling.
Vi har jo mange nok tråder hvor det er langt mer opplagt grunnlag for uenighet enn denne.
Jeg føler ikke så sterkt for dette at det er et poeng for meg å diskutere hvilken vei denne tråden burde ta, altså.
Snakk ivei om det dere vil, selvfølgelig.
Jeg forstår hovedinnleggers frustrasjon, og synes innblandingen fra nabodamen var ufin og upassende.
Jeg griper også av og til overfor barn med ekstrem oppførsel som går utover andre,- og foreldrene ikke griper inn, men det skal endel til. Er man på steder der foreldre og barn ferdes, er overbærenheten stor. Noen ganger har jeg snakket med foreldrene. Men jeg prøver å gjøre det på en vennlig måte.
Dersom barna mine skulle oppføre seg urimelig mot andre mens jeg ikke følge med, har jeg absolutt ikke noe i mot at andre voksne irettesetter dem, men jeg hadde reagert dersom det bare var snakk om å sitte litt urolig på en stol.
Hva!? Kaller du meg forutsigbar?! :snill:
Selvsagt er det ikke noe i veien for å gi folk støtte, og det kan jeg ikke skjønne at noen har tatt til orde for heller. Og det er selvsagt også helt opp til deg å velge hvilken retning av diskusjonen du ønsker å gripe, men jeg skjønner deg dit hen at du mener andre også bør velge å begrense diskusjonen til å heie på hovedinnlegger, og der er jeg altså uenig med deg. Delvis fordi jeg ikke synes det er det som er poenget med et diskusjonsforum, men først og fremst fordi jeg i utgangspunktet ikke syntes det var like opplagt som deg at saken bare kunne sees fra en side.
Jeg synes det å prøve å belyse en sak fra flere sider, og finne ut om det kan være mer ved en sak enn det som kommer frem i hovedinnlegget, er både spennende og høyst relevant.
He,he - nei jeg mente ikke at jeg visste at jeg ville få et slikt svar fra akkurat deg - men jeg visste at jeg ville få det fra noen !
Og igjen - jeg skjønner hva du sier, og er enig med deg på generelt grunnlag.
Det er sikkert bare jeg som blir lei av at alt skal plukkes fra hverandre alltid.
Men det er vel bare meg , og akkurat nå - so don't take any notice ; )
(Ta gjerne høyde for at jeg har en for lav terskel for når jeg synes en diskusjon går fra nettopp diskusjon til kverulering. Jeg skal vurdere å høyne terskelen min - men lover ingenting, selvfølgelig! ; )
Jeg var ikke ute etter koz og klemz.
Jeg er en relativt ung mor, som kanskje til tider er usikker på mine egne refleksjoner og tanker rundt noen situasjoner som mamma.
Derfor ville jeg ha noen objektive meninger om hvordan jeg oppfattet situasjonen og om jeg reagerte "riktig".
Jeg tror ingen - og absolutt heller ikke meg - trodde du var ute etter koz&klemz. ;)
Poenget mitt var vel snarere at om ingen av oss synes at å kjefte på et fremmed barn som sitter urolig på en stol er en ok ting å gjøre, så er det vel nyttig for deg om vi gir uttrykk for det, og ikke nødvendigvis blander inn en haug med tolkninger i et så lite ullent case.
Å diskutere barn på café på generelt grunnlag, er absolutt interessant, det også.
Men jeg oppfattet deg som om du var ute etter en klar og tydelig tilbakemelding på om akkurat denne dama oppførte seg ok eller ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.