... og har i den forbindelse trålet alt jeg har av lyrikk (noen hyllemeter) i forsøket på å finne noe egnet.
Vielsen er i Human Etisk-regi og brudgommen er engelsktalende (bruden er norsk) så det er ønskelig med et dikt hvis orginalspråk er engelsk og at det så er oversatt til norsk slik at alle gjestene forstår hva som leses. Jeg ønsker noe med kjent forfatter, altså ikke noe slik likøraktig (søtt, klisset og kvalmende) som dukker opp hist og her i forumsammenhenger uten forfatter. Det bør heller ikke ha et erotisk tilsnitt.
Det eneste jeg har funnet er ikke lyrikk, det er fra Profeten og jeg synes det er "litt oppbrukt". Det er et dikt at Mehren jeg synes er flott, men det er for kort og jeg jeg må i så fall selv jobbe frem en oversettelse som beholder "klangen" og stemingen i diktet. Så det ender jeg vel opp med å bruke i gratulasjonskortet.
Er det noen her som kan hjelpe meg med et passende dikt eller en tekst?
Jeg grov frem en del Piet Hein-dikt etter en lignende forespørsel på NM en gang i tiden, og Piet Hein oversatte selv mange av de små diktene sine til engelsk; kanskje noen av dem kan brukes?
Her er det en utgivelse hvor dikt av flere gode norske lyrikere, bl.a. Stein Mehren, er oversatt til engelsk. Kanskje finner du noe der? Boka koster 125 kroner, ser jeg.
Det er da en del knakende gode Shakespeare sonetter som omhandler kjærlighet.
[CENTER]Shall I Compare Thee To A Summer's Day?[/CENTER]
[CENTER]by William Shakespeare (1564-1616)[/CENTER]
[CENTER]Shall I compare thee to a summer's day?
Thou art more lovely and more temperate.
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer's lease hath all too short a date.
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm'd;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature's changing course untrimm'd;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou ow'st;
Nor shall Death brag thou wander'st in his shade,
When in eternal lines to time thou grow'st:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this, and this gives life to thee.[/CENTER]
Nå er ikke dette diktet engelsk i utgangspunktet, men det burde gå an å oversette det på skikkelig vis?
Jeg synes i hvert fall det er utrolig fint.
Jeg vil være det rolige regn
Jeg vil være det rolige regn
som faller når min elskede har glemt sin paraply
jeg vil være den heldige dråpen
som renner langs hennes panne
jeg vil være den skålen med vann
hun samler i sine hender
jeg vil tromme mot ruten i rommet
hvor hun skal ligge i natt
jeg vil være det rolige regn
som ingen er redd å gå ut i
jeg vil tenne trærnes kroner
og lage dammer til lekende barn
jeg vil være det rolige regn
som får min elskede til å sove
så vil jeg stå på skrå gjennom drømmen
som en søyle av stigende sol
I et bryllup ville jeg kanskje valgt sonette 130 (hvis jeg husker riktig nummer; "My Mistress' Eyes Are Nothing Like The Sun"), men det er jo smak og behag. :) (Eller kanskje 138, forresten ("When My Love Swears That She Is Made Of Truth"), særlig hvis brudgommen er en del eldre enn bruden. :humre: )
Presten som viet oss, gav oss nokre eit knippe flotte tekstar fra bibelen som forlovaren min las. i valgte nokre nydlige vers om kjærligheten:hjerter:
Dessverre hugsar eg ikkje kva kap.det var, men eg trur nok en event.prest kan finne dei fram. For dei er blant sånne vers som er vanlige til bryllup:ja:
ok...leser hi innelgget litt grundigare. Kanskje ikkje helt dette du er ute etter:flau:
Halldis Moren Vesaas har to fine dikt som jeg har sunget/lest i bryllup.
Ord over grind er det ene og Ferdaminne frå sommaren 1985
ORD OVER EI GRIND Du går fram til mi inste grind
Og eg går fram til di
Innanfor den er kvar av oss einsam
Og det skal vi alltid bli
[b][/b] Aldri trenge seg lenger fram
Var lova som gjaldt oss to
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
Var møtet tillit og ro
[b][/b] Står du der ikkje ein dag eg kjem
Fell det meg lett å snu
Når eg har stått litt og sett mot huset
Og tenkt på at der bor du
[b][/b] Så lenge eg veit du vil koma i blant
Som no over knastrande grus
Og smile glad når du ser meg stå her
Skal eg ha ein heim i mitt hus
Ferdaminne frå sommaren 1985
Vi har fått rom i 2. etasje.
Da er det vel ingen vits
i å ta heisen?
Sei ikkje det.
Vi tar alltid heisen,
opp og ned.
Innestengde i den vesle boksen
blir vi med eitt
så inderleg to-eine
at vi alltid må kysse kvarandre
så snart heisen set seg i gang.
Korleis det er inni deg
den blunken det varer
veit eg ikkje.
Men inni meg boblar kvar gong
ei lita spenning:
Rekk vi det?
Rekk vi det før heisen stansar
og vi må ut?
[CENTER]vi kan ikkje eige kvarandre
vi kan ikkje eige kvarandre, fleire tusen dikt har fortalt oss det
vi kan ikkje eige kvarandre, men vi kan låne
og gløyme å levere tilbake
