Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Staffs uttalelser i helgen har blåst liv i debatten om ytringsfriheten i Norge. Reaksjonene har vært til dels svært kraftige; noen mener han bør straffeforfølges, andre at han bør fratas advokatbevilgningen og én har sågar oppfordret ham til å begå selvmord. Resten nøyer seg med å være harmdirrende forbannet. Jeg undres – har vi ikke rett til å ytre oss allikevel?
Debatten rundt ytringsfriheten dukker opp med ujevne mellomrom. Forrige gang var for noen måneder siden da Finn Jarle Sæle og hans kristenfundamentalistiske venner varslet boikott mot annonsører til Kristopher Schaus program "de syv dødssyndene" på TV2. Flere annonsører trakk seg, og mange ble forarget over at en liten interessegruppe kunne diktere hvilke ytringer som skulle tillates vist på TV. Ytringsfriheten hadde mange venner virket det som. Men hvor var alle ridderne da Staff satte uoffisiell norgesrekord i politisk ukorrekthet? Noe sier meg at ytringsfriheten ikke står så sterkt som vi ønsker å tro, og at alle som snakket varmt om ytringsfrihet da Kristopher Schau skulle fråtse, misunne osv egentlig bare var groupies som ble med på det politisk korrekte korstoget mot mørkemannen Sæle. For det er et paradoks at når ytringsfriheten er politisk ukorrekt, noe den som oftest er, samler den langt færre tilhengere enn når det er åpenbart at man befinner seg på "riktig" side.
Hvorfor er ytringsfriheten så viktig, hvis formålet bare er å såre og provosere - noe den ofte gjør? Vel, dette er medaljens bakside. En naturlig konsekvens av et prinsipp om at ytringen i seg selv er verdifull, ikke hvorvidt man liker den eller ei. Hvis ytringsfriheten ikke har et prinsipielt fundament dukker veldig fort problemstillingen om hvilke ytringer som skal tillates opp. I et slikt scenario er det åpenbart at Staff ville blitt kneblet, mens Schau ville fått sunget ut. I mellom disse ekstreme ytterlighetene finnes det et utall av ytringer hvor det ikke er like åpenbart om de skulle vært tillatt – f.eks. politiske ytringer. Er det et slik samfunn vi ønsker oss?
Som nevnt kan ytringer både såre og provosere. Vi har flere lover og paragrafer som er i opposisjon til ytringsfriheten, men det har vist seg at det bare er personvernet som kan hamle opp med ytringsfriheten. Vi kan ikke true eller komme med injurierende utsagn uten at det får konsekvenser. Men vi kan såre. Vi kan såre så voldsomt at en hel nasjon ønsker deg død og begravet. Men jeg er overbevist om at den svært religiøse bestemoren som satte kaffen i halsen over Kristopher Schaus harseleringer ble minst like såret som overgrepsofre ble over Staffs uttalelser. Bestemoren hadde ikke noe sikkerhetsnett som hindret Schau i å såre henne. Dette sikkerhetsnettet fortjener heller ikke å kneble Staff.
Folk må få si det de selv kan stå for, men media behøver jo ikke trykke det for det. Kontroversielle meninger og uttalelser får så og si alltid stor spalteplass, men det behøver ikke være sånn. Pressen kan jo ta litt ansvar de også når noe tydeligvis bare er sagt for å provosere.
Jeg synes Staff er så ubegripelig hårreisende dum i sine uttalelser at jeg mener media bør tie ham i hel og nekte å trykke svadaen hans. Det må gjerne komme ormer og padder ut av munnen på Staff, men hvis ingen skriver om det er det jo bare de som står omkring som må slite med det. Nå er det blitt smurt ut over alle landets avisers førstesider og ofrene og deres familier har fått dette totalt i fanget uten mulighet for å unnslippe. Når Staff ikke har omløp nok i hodet til å forstå at sånne uttalelser vil såre og kanskje skade, burde mediene i hvert fall gjøre det.
Jeg synes sammenlikningen med Schau blir litt underlig her. Her snakker vi om et TV-program som var omdiskutert. At annonsørene etter hvert så at de ikke var tjent med å forbindes med dette programmet, skyldes forbrukermakt og har ikke noe med ytringsfrihet å gjøre. Ville man ikke se programmet var det bare å la være å skru på den kanalen akkurat da. Innholdet ble ikke påtvunget noen på samme måte som Staffs uttalelser.
Ja jeg ønsker meg et samfunn hvor ytringsfriheten har en grense. Hvis det er det som må til for at jeg skal få slippe syke pervoer som Staff sine ytringer så JA!
Synes den såkalte ytringsfriheten som så mye sykt og fært kan "hjemme seg bak" har i visse samenhenger strukket seg for langt i Norge.
Forøvrig synes jeg ikke sammenligningen mellom Scau og Staff har noe med hverandre å gjøre.
Jeg synes det er viktigere å ta vare på alle de stakkars barna som blir seksuelt misbrukt, enn at Staff skal få tre ned i hodene på de om at det ikke er farlig at voksne kan tukle med barn. Staff kan si akkurat det han vil fordi dette er noe ytringsfriheten gir han. Selv når det går på bekostning av seksuelt misbrukte mennesker? Tror ikke det er til mye hjelp i deres senskader, terapi og videre hjelp. Synes det burde være en klar grense når det gjelder et så alvorlig tema. Normale mennesker har den grensen.
Synes det er synd at mediene ikke tenker lenger enn å sitere en syk Staff. De er jo så flinke når det gjelder f.eks. kongefamilien, der har de en grense på hvor langt de strekker det.
Dèt er noe de virkelig burde gjøre når det gjelder så alvorlige ting som seksuelt misbruk av barn.
Ellers er jeg også helt enig i det Nenne skriver her.
Jeg synes også uttalelsene til Staff er hårreisende, men å ikke like uttalelsene er ikke et argument for å kneble ham.
Å starte en aksjon for å forhindre noen i å ytre seg på TV har med ytringsfrihet å gjøre.
Ytringsfriheten har en grense, men den går ikke hvor folk synes ytringene begynner å bli ubehagelige.
Det er mange ytringer som sårer og provoserer, men så lenge det ikke går ut over personer på individnivå har de ikke krav på beskyttelse mot ytringsfriheten. Det er slik at dette er ønskelig, men det er en konsekvens av at ytringer i utgangspunktet ikke skal knebles.
Det mest fantastiske med denne saken er at folk nå diskuterer Staff fremfor lommemannen. Greit at Staff er usmakelig, men lommemannen er jo den som er tiltalt. Nå i ettertid må jeg si at Staff like gjerne kan være usedvanlig smart, som ravende gal.
Ellers er jeg enig med deg. Man kan ikke ta fra ham advokatlisensen eller noe slikt for uttalelsene hans. Denne anmeldelsen fra Fabian Stang er etter min mening helt ugjennomførbar.
Mja, der er jeg ikke helt enig. Jeg for min del synes utmerket godt at både TV og avisene skulle la være å trykke våset til Staff. Det er ikke å hindre ytringsfriheten at man ikke får spalteplass i media.
Som andre her nevner, så er det vel medias rolle jeg er mest oppgitt til. Jeg skjønner jo at de gjør alt for å selge, men jeg respekterer det ikke. Etikken sitter langt inne, ser det ut til.
Provokasjon skaper debatt og rokker på etablerte sannheter. Det i seg selv er verdifullt. Når det er sagt skjedde ikke akkurat det i denne Staff-saken, da ingen andre enn Staff syntes at handlingens alvorlighetsgrad er noe å diskutere. Dermed dreier hele debatten seg om Staff. Tilsynelatende er han jo virkelig på bærtur, eller så er han, som noen påpekte tidligere, meget klok som forsvarer, som får hele debatten dreid over på sin egen person.
Jeg synes dette er en helt forferdelig holdning å ha, dette at ytringsfriheten skal begrenses til meninger som kjennes ubehagelige. Hvem skal bestemme hva som er passende eller ei? Et eget statlig organ?
Jeg synes Staff er en møkkaperson, en som har dårlig moral, men han må få lov som privatperson til å si disse tingene.
En annen ting er om en advokat kan uttale seg om slike ting uten at lisensen står i fare, men det er vel disiplinærnemnden eller advokatbevillingsnemnden som avgjør om det er innenfor reglene eller ei.
Det at Staff uttaler seg som privatperson og sier dumme ting er en ting, teit dumt en forflating av den offentlige debatt greit, men han er da i sin fulle rett til å være akkurat så dum han vil.
Når han utaler seg som advokat i en så ommfattende straffesak og går inn på ting som at offre som føler seg krenka eller sliter med skadevirkninger bare syter og om de hold kjeften sin ville de ikke blitt skadd for det er hjelpeapparatet som traumatiserer dem etc.....
Da prosederer han i offentlighet en sak som er under etterforskning, han tar en vanskelig og vond sak og bruker denne til å forfekte sitt eget syn dette på bekostning av både offre og gjerningsmannens rettsikkerhet. Som privatperson har du lov å prate skit, som offentlig oppnevnt forsvarer er han laaangt utenfor etiske rettningslinjer.
Er ikke de fra advokatforeningen? Staff er ikke medlem så han er ikke rammet av dem. Jeg tror advokatforeningens regler er strengere enn det egentlige regelverket.
Det er da ytringsfrihet dette er jo. At en ytring får reasksjoner betyr jo ikke at det ikke er ytringsfrihet, det betyr at det er det.
Straffeforfølgelse av Staff er jo bare suksessfullt OM det bevises at han bryter norsk lov. Og heldigvis er det ting som begrenser ytringsfrihet. F.eks rasistisk materiale osv.
At noen velger å bruke sin kundekraft til å boikotte noe er heller ingen trussel mot ytringsfriheten, det er bruk av sin ytringsfrihet det også.
Når man ytrer noe i det offentlige rom, så må man faktisk tåle at folk er uenige. Når man ytrer noe folk flest finner avskyelig så vil man få reaksjoner. Det er ikke brudd på ytringsfriheten, men en konsekvens av den.
At noen prøver å forfølge noe i rettsystemet, eller at noen velger å trekke seg som kunde er ok. Å true med eller bruke vold er noe annet.
Jeg så et intervju med ham etter saken der han mente at innvandrere burde få strafferabatt på grunn av kulturforskjeller. Han sa at han følte han spilte en rolle i samfunnet ved å provosere.
Jeg kjenner at jeg er veldig enig med Nebbia. Det er helt i orden at man er uenig med Staff, men å ønske å kneble han er etter mitt skjønn brudd på ytringsfriheten.
Når det gjelder medias rolle i det hele forundres jeg over at så mange her ser ut til å mene at redaktører rundt omkring burde sitte og sensurere ting de burde skjønne at mange er uenig i. I såfall undergraver man samtidig pressens rolle, og ikke minst pressens uavhengighet. Pressen skal være der som formidler, og har en svært viktig rolle i samfunnsdebatten.
Skulle man aldri tillatt annerledestenkende å komme til ordet i media og samfunnsdebatt ville samfunnet vårt sett veldig annerledes ut enn hva det gjør i dag.
Jeg kan ikke skjønne at samfunnet vårt på noen måte tar skade av en debatt om overgrep mot barn. Tvert i mot! Jeg tror også det er nyttig at man får en forståelse av at overgripere ikke er skumle, uflidde menn med ølvom - men kan være alle slags mennesker. Og jeg tror til og med det er nyttig at man lærer å skille på ulike typer overgrep, og grader av overgrep, og lærer at mennesker som utsettes for overgrep heller ikke er en enhetlig gruppe. Det er ikke bare det stakkarslige mobbeofret med ukledelige briller, klær fra Fretex og en mor som drikker som blir utsatt for overgrep. Også det hender i alle samfunnslag. Hvorfor i all verden vil dere legge lokk på en slik debatt?
For ja, Staff provoserer. Og han gjør det med vilje. Og i stedet for å diskutere han som person, og finne forklaringen på hans uhyrlige oppførsel med at han selv ble utsatt for overgrep som 12-åring (og dermed stigmatisere overgreps-utsatte ENDA mer) - så kanskje man burde se på hva han faktisk tar opp. Det er fortsatt lov å være fullstendig uenig med fyren, men fortjener ikke temaet at man snakker om det?
Staff er i sin fulle rett til og mene hva han vil, og media står fritt til å velge og trykke uttalelsene hans, eller og la være. Jeg tror Staff var veldig klar over hva han sa, nå har han flyttet trykket over fra tiltalte til seg selv. Og hvis det er en ting som Staff tåler så er det at opinionen er imot ham. Jeg kan ikke se at han mister mye nattesøvn for det.
Når det gjelder spørsmålet om ytringsfrihet så er jeg personlig av den mening at den overhodet ikke skal begrenses på noe vis. Et hvert menneske har rett til sine meninger, og til å ytre dem i plenum. Det være seg om de er nazister, rasister, kommunister, hedninger, kristne osv. Et hvert sivilisert samfunn er basert på åpen meningsutveksling uten sensur. Dersom man er uenig med det som blir sagt, så argumenter imot. Og nei, det og foreslå at Staff tar livet av seg er ikke noe godt argument.
Programmet til Schau var annonsert, så man kan si at ytringen allerede var på vei. Boikotten hadde til hensikt å skremme annonsører vekk fra programmet for å legge ytterligere press på TV2, og det er indirekte et angrep på ytringsfriheten.
Å ytre sin uenighet mot noe man ikke liker, er ethvert menneskes selvfølgelige rett. Å bli provosert av Staffs uttalelser og ta til motmæle er også like selvfølgelig. Men når man tar til orde for at uttalelsene bør få konsekvenser, da uttrykker man et ønske om å kneble motparten, og det er et angrep på ytringsfriheten.
Alternativet til ytringsfrihet er fascisme, samt et par andre ubehagelige styreformer som vi normalt ikke ønsker å sammenligne oss med.
Ytringsfrihet har en hel del veldig ubehagelige konsekvenser, men konsekvensene av manglende ytringsfrihet er uendelig mange flere – og langt mer ubehagelige i det lange løp.
Nei, det er det ikke. Det er å gi uttrykk for at dårlige TV-programmer som folk flest ikke vil ha, gir lite kroner i kassa til en reklamekanal. Ingen ville ha hindret Schau i å legge disse programmene ut helt gratis på nett, så hans ytringsfrihet ville ikke blitt begrenset. Det var jo ingen lov som hindret ham i å sende programmene.
Enig. Det at folk ikke vil se ting på TV er ikke det samme som at de vil hindre folk å ytre seg. Jeg synes spesielt internett har gjort at media ikke på noen måte er "ansvarlig" for å vise ting i ytringsfrihetens navn. Tidligere var det jo TV som var det landsdekkene media, (Men som et apropo må jeg legge til at ytringsfrihet ikke har noe med at man er garantert et publikum. Man kan ikke skrive innlegg til en avis, ikke få det på trykk og klage på at dette er et brudd på ytringsfriheten, så lenge man kan stille seg på torget og holde tale.)
Det er vel rom for tolkninger i forhold til annonseboikotten rundt Schaus program. Motivasjonen for å motarbeide programmet var i mye større grad en motstand mot selve innholdet i programmet, enn det at programmet var dårlig, fra initiativtakernes side. Jeg så på det som et forsøk på å kneble Schau fra å ytre sin motstand eller harselas ovenfor kristen-Norge, og ikke en protest mot dårlige TV-programmer. Å oppfordre annonsørene til boikott av programmet var et virkemiddel i en større aksjon mot Schaus ytringer.
Nå er det heldigvis ikke bare pietistiske kristne i dette landet da. Så forsøket på knebling var jo ganske fåfengt.
Jeg er uenig med deg. Det er mange måter å protestere mot dårllige TV-programmer på, men Sæles hensikt var å overprøve TV2s beslutning om å sende programmet. Han likte ikke programmet og derfor ville han hindre Schau i å få vist det på TV2. At Schau sikkert ville fått ut programmet forandrer ikke at Sæle aktivt forsøkte å hindre en ytring på TV2, og derved angriper ytringsfriheten.
Det er jeg delvis enig i. MEN om en ser på Fabian Stangs utspill så var jo dette et ønske om å få det prøvet for retten, for det er nå en gang slik at det er en vurderingsak om uttalelsene hans kan være et brudd på norsk lov.
Å prøve det for retten er ikke et brudd på ytringsfriheten.
Jeg mener at vi faktisk trenger urokråkene våre også. Viktige tema blir diskutert. Man blir mer bevisst egne holdninger og standpunkt. Og midt i provokasjonen så kan det også hende at det er en kjerne av sannhet. Når vi først kommer over de første reaksjonene, så hender det at det er et viktig poeng som dukker opp. Staff er god på å peke på problemer i samfunnet. Uansett hvor ville hans løsninger og virkelighetsforståelse kan virke, så har han det med å sette fingeren på samfunnets ømme punkter.
I denne saken har det i mine øyne vært et viktig poeng dette med "ødelagt for livet" og andre ting overgrepsofre kan bli fortalt og hvordan dette bidrar til å gjøre situasjonen verre for dem. I tillegg har man altså et nesten enstemmig samfunn som erklærer sitt syn på overgrep og bagatellisering av disse. Staff sier høyt det mange overgrepsofre møter av holdninger i egne familier. Ved at han sier det høyt, så får også overgrepsofre høre et rungende motsvar fra alle oss andre.
Det er jeg forsåvidt enig med deg i, men jeg bruker uttryket angrep på, ikke brudd på ytringsfriheten. Brudd på ytringsfriheten kan kun fastslås av domstolene. Når det gjelder Fabian Stangs utspill, så vurderte han ulovligheten i Staffs utsagn ut fra en sovende paragraf som meg bekjent aldri er blitt brukt. Da lukter det mer av meningssensur enn en rettslig prøving av ytringsfriheten basert på reell lovgivning.
Dette var en veldig god argumentasjonsrekke. :riktig:
Og så er jeg veldig enig i denne her.
Å ha mennesker som brøler i motvind er viktig for samfunnet. Jeg kan være så eitrende forbanna på folk som mener ting jeg mener er helt på jordet. Men samtidig får jeg tenkt gjennom ting og testet mine egne holdninger og argumenter. Det er ikke til å stikke under en stol at Staffs siste krumspring nå diskuteres overalt - på jobb, på kafé og på bussen. Og det er viktig. Selv om jeg nødvendigvis ikke er enig med han, så blir saken diskutert.
Var ikke det ut fra "oppfordring til lovbrudd" Fabian Stang mente at dette burde stoppes? Jeg tror ikke det er en sovende paragraf, men henstillingen til å bryte loven må nok være mye mer direkte og oppfordrene. Feks vil ikke jeg bryte loven hvis jeg sier at jeg personlig synes det er helt greit å snyte på skattet, jeg vil derimot tro at jeg bryter loven hvis jeg spesifikt henvender meg til en enkelt person og sier: "Du kan få nummeret til min vaskehjelp, hun vasker bare svart, men er skikkelig flink. Jeg anbefaler henne!" Det siste er en direkte oppfordring til lovbrudd, det første er bare min personlige mening.
Jeg leste det i går (husker ikke i farten hvor). Det var en advokat som hevet at dette i praksis var en sovende paragraf da han ikke kjente til at den noengang var brukt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
