Jeg må helt ærlig talt si at jeg ikke har sansen for at Knerten skal slaktes foran masse tilskuere. Det er mange barn som besøker denne gården og koser med dyrene hver uke, og nå skal de altså få se at ett av disse dyrene blir slaktet på gårdsplassen.
Jeg syns det er helt ok at barna får vite hvor kjøttet kommer fra. At man da er nødt til å slakte dyr osv, men jeg syns ikke det er nødvendig at de skal se på dette.
Vi bor på gård, og guttene våre vet at sauene i fjøset er de samme som vi spiser. De reagerer ikke negativt på det. Det er bare sånn det er. Men jeg vil ikke la de få være med på avlivingen av dyrene likevel.
Jeg ser ikke problemet med en slik slakting hvis man er flink til å forberede barna på det som skal skje. Barn har gjerne et helt uproblematisk forhold til at vi dreper og spiser dyr. Iallefall har mitt barn det og hun er ikke spesielt tøff av seg sånn ellers. Hvis hun hadde hatt lyst til å se, så syns jeg det hadde vært greit.
Det er jo ikke akkurat nytt at dyra på gården blir slaktet, og i artikkelen advarer de jo om at det kan bli for sterkt for enkelte.
Jeg har ikke et problem med dette. Ingen tvinges til å overvære seansen. Men jeg syns de skal kjenne barna sine godt, de som tar de med på dette om de aldri har vært ute for lignende før.
Det er vel en av livets harde realiteter? Burde ikke ungene vite at de spiser noe som en gang sprang intetanende glad rundt og ble kost med? :snill: :veggis:
Slakting som underholdning synes jeg er tåpelig og unødvendig. En unaturlig setting. Hva med 20 kroner for treåringer og eldre for å se legestudenter som kutter i lik? Begge deler er like "naturlig", men trenger vel ikke deltas i for moro skyld, heller av nødvendighet.
Oh, the cow in the meadow goes moo.
Oh, the cow in the meadow goes moo.
Then the farmer hits him on the head and grinds him up,
And that's how we make hamburgers!
En ting er å se et dyr man ikke har et "forhold" til bli slaktet, en annen ting er å se et dyr man har hatt et "forhold" til bli slaktet for underholdningens skyld, det liker jeg ikke.
Mine barn blir også fortalt hvor kjøttet de spiser kommer fra.
Jeg håper du spøker med denne sammenligningen, den er temmelig irrelevant. Krig er ikke noe vi baserer vårt daglige liv på. Slakting derimot er en nødvendighet som danner grunnlaget for deler av våre mattradisjoner.
Jeg har ingen problemer med dette, så sant det foregår i kontrollerte former og det er tilstrekkelig klargjort for publikum hva de går til. Jeg hadde dog antagelig ikke tatt med mine barn for å se det.
Jeg synes kanskje vi har et for distansert forhold til slikt i vårt moderne samfunn. Vi langer innpå kyllingfilet, men de færreste har opplevd hva som foregår i et moderne kyllingslakteri. Det ville garantert fått flere til å slutte å spise kjøttet. Konvensjonell oppdrett av dyr til kjøttproduksjon er en lite hyggelig greie, og kanskje burde hele livet og slaktingen av dyr vært mye mer tilgjengelig for "publikum" så vi hadde et klarere bilde av hva disse dyrene faktisk gjennomgår for at vi skal kose oss med biffen og fileten.
Vi har slaktet mye selv, men barna fikk aldri se på. Det var en selvfølge på gården at barn ikke skulle se på det.
De vet jo at de små søte lammene blir slaktet om høsten. De fikk se på partering og flåing, men ikke på selve drepingen. Jeg tror ikke dyr kan slaktes på så mye bedre måte enn det som skjer der, men trivelig er det ikke.
Sønnen min visste faktisk så godt hvor kjøtt kom fra, at han en dag ved middagsbordet hos min mor spurte mormor, hvem har skutt denne kalkunen? Og da hun svarte at hun ikke visste, for hun hadde kjøpt den i butikken, virket han direkte vantro. Går det an å kjøpe kjøtt i butikken, liksom?
Det er godt å lese at en som slakter mye selv ikke lar barna se på selve drepingen.
Barna trenger ikke å se alt, og det er nok mange foreldre som ikke tenker seg godt nok om eller kjenner barna sine godt nok og dermed tar med barna på slik gårdsslakting, det kan være ganske traumatisk for mange.
Jeg har vært med på griseslakt mange ganger og kan med hånden på hjertet si at det definitivt ikke er noe for mine unger i hvertfall.
Dersom man som voksen ikke har sett slikt selv ville jeg ikke dratt med ungene første gangen, men først sett hvordan jeg selv reagerte før jeg i det hele tatt ville vurdert saken.
Vi vil likevel advare mot at dette kan bli en traumatisk opplevelse for enkelte. Vi har besluttet at slakteprosessen skal forgå på et skjermet sted bak besøksgården, slik at de som ikke vil se på, har god anledning til å trekke seg unna til kafeen.
Og da er det jo såre enkelt, i grunnen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.