Toffskij sa for 17år siden:

Jeg starter tråd, jeg, så kan jo de som har vært og sett, begynne diskusjonen når de vil. Jeg skal se den i neste uke. :)

Alfa sa for 17år siden:

Eg har sett den og elska den. Verkeleg. Kanskje vi skal vente med dei store avsløringane til folk har sett den, men legg merke til eit heilt spesielt lydbilde og ein nydeleg bruk av filmatiske verkemiddel.

malena sa for 17år siden:

Enig med deg, Alfa. Det er en film med mye lyd og nydelige visuelle inntrykk.
Den var også veldig uforutsigbar, synes jeg.

En god film som jeg godt kunne tenkt meg å se igjen. Fikk forresten lyst til å lese boka etter å ha sett filmen.

Éowyn sa for 17år siden:

Jeg så filmen på babykino i går. La merke til det samme som Alfa og malena. Jeg syntes det ikke er en film som er "fort sett og fort glemt", derimot tenker jeg fortsatt på handlingen.

Bluen sa for 17år siden:

Boka var i alle fall knakende god, på sin smertefulle måte. :nikker: Kanskje jeg faktisk skulle driste meg på kino, gitt.

kiki sa for 17år siden:

Jeg har lest boken, og gleder meg til å se filmen!:jupp:

Vimsen sa for 17år siden:

Nyydelig film! Filming, stemnig, musikk... alt!

nolo sa for 17år siden:

Jeg har lest boken,og nå lurer jeg på om det er noen som har både lest bok og sett filmen, og om det er å anbefale?

kiddo sa for 17år siden:

Jeg har sett filmen og den var helt nydelig! Flate som jeg grein på slutten :rolleyes:

Begynte på boka såvidt for en del år siden, men fikk aldri lest den ferdig. Skal lese den nå!

Martis sa for 17år siden:

Herremin for en fantastisk nydelig og trist film. Det at den skulle ende slik kom veldig overaskende på meg og tårene trillet og snørret rant, lekkert...

Jeg var faktisk overasket over hvor mange par som var å så den, for jeg vurderte ikke engang å prøve å få med meg mannen. :knegg:

Tjorven sa for 17år siden:

Skal se den på babybio på mandag. Har ikke fått noen til å bli med meg, men jeg har vært på kino alene før så dette skal nok gå bra. Dessuten er jo knerten med. :fnis:

Tjorven sa for 17år siden:

Jeg har en sånn mann som blir med på sånne filmer. Det hadde du kanskje ikke trodd?

Muskat sa for 17år siden:

Jeg hadde med mannen, og han syns visst det var de to lengste timene i hans liv og vurderte å gå midt i filmen. Men det turte han visst ikke, så han led seg pent igjennom den uten å demonstrere så alt for mye. :knegg:

Jeg syns filmen var fantastisk nydelig og trist og kan ikke skjønne hvordan han ikke kunne like den. :snurt:

Martis sa for 17år siden:

Såpass! Min akker og oyer seg over romantiske komedier og drama filmer :himle: Gled deg til filmen.

Muskat: der har du min også, ja. :knegg: Jeg blir så irritert, så jeg lar være å ha han med.

malena sa for 17år siden:

Mannen min syntes filmen var fin, han. :kry:

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg så filmen i går, og er litt i stuss om hva jeg egentlig mener om den. Jeg hadde skyhøye forventninger (det er ikke nødvendigvis en god ting), og min første reaksjon da jeg kom ut fra kinoen, var at jeg var litt skuffet. Jeg så jo at alt var veldig godt lagd og at det var flott spilt. Jeg likte begynnelsen veldig godt, særlig grepet med å vise de sentrale hendelsene i begynnelsen av filmen to ganger, fra to synsvinkler, fungerte som bare det. Lo gjorde jeg også. Vanessa Redgrave til slutt var også flott. Likevel syntes jeg ikke filmen hadde grepet meg nok, jeg antok at det var meningen at den skulle gripe meg mer. Men etterpå har jeg tenkt og tenkt på den. Må jeg se den en gang til, altså? Kanskje det holder å lese boka?

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg har nå vært ute i lunsjen og kjøpt boka. Ingen kan si at jeg ikke forsøker. :humre:

Alfa sa for 17år siden:

Eg har prøvd å skrive noko her fleire gongar i dag, men klarer i grunnen berre å tenke på Brokeback Mountain ...

Når ein trudde ein film ikkje kunne verte tristare, liksom. :leppe:

:avsporing:

Bluen sa for 17år siden:

Lykke til! Den er veldig godt skrevet, synes jeg. Jeg ble så arg, så arg - MacEwan vet å manipulere sine lesere.

Toffskij sa for 17år siden:

:maser på kinokameratene:

Divine sa for 17år siden:

Er det lov å komme med spoilere, eller?

VEL, DERE ER HERVED ADVART! SPOLIERE AHEAD:

Dette blir veldig personlig til filmomtale å være, men pytt pytt:

Plutselig mens jeg sto og lagde middag i dag skjønte jeg hvorfor jeg hadde blitt så grepet av filmen (jeg så den også i går sammen Tinetoff). Selvsagt - det som ga meg frysninger nedover ryggen var selvsagt Brionys (ubevisste) tiltrekning til Robbie og hvordan en forelskelse (selv om man selv ikke helt skjønner hva det er man føler) blandet med romantiske visjoner om Helten og Den Evige Lykke (jf. scenen ved elven) og et ønske om at verden skal være spennede og interessant får en til å gjøre skjebnesvangre ting som for alle andre ville være ubegripelige.

Kunne jeg handlet som Briony da jeg var tretten? Ja, det tror jeg. Men mens Briony handlet ut fra ren stupiditet og naivitet, hadde jeg derimot helt klart skjønt hva som foregikk mellom Robbie og Cecilia og kunne sikkert derfor ha handlet utfra ren sjalusi og et ønske om hevn. Og hvordan ville det ha føltes når det begynte å demre for meg hva jeg hadde gjort!? Jeg grøsser ved tanken. Så for meg tror jeg det i stor grad dreide seg om at filmen fikk meg til å se en (glemt og fortrengt) side av meg selv.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg tror ikke Briony var så stupid og naiv, jeg da, ikke på akkurat dette. Jeg tror hun skjønte godt, på ett eller annet nivå, hva som skjedde mellom søsteren og Robbie, og at sjalusi var en vesentlig del av drivkraften. Jeg tror derimot hun var veldig naiv når det gjaldt konsekvensene og rekkevidden av det hun gjorde.

Jeg tenker ellers fremdeles, men skal komme med mer. Jeg likte filmen veldig godt, enda bedre nå enn i går kveld rett etter at jeg så den.

Divine sa for 17år siden:

Ja, altså, hun var jo ikke naiv i forhold til seksualitet og hva det innebar, men jeg tror likevel at det var ting der hun ikke forsto. Kunnskap om hva sex ER gir en jo ikke automatisk innsikt i hva sex innebærer eller impliserer. Og at sjalusi var en drivkraft, er det jo ingen tvil om, men jeg tror ikke hun selv visste/skjønte at hun var sjalu.

Candy Darling sa for 17år siden:

Jeg likte den også veldig, veldig godt. Jeg satt alene og gråt i mørket, med par på alle kanter, og det forsterket nok stemningen og ensomheten i det hele. Jeg synes Keira tar steget opp i the big league med denne rollen, og McEvoy er så sår og flott og livet er så urettferdig at jeg nesten ropte nei, nei! i scenen der det ble avslørt hvordan det virkelig gikk med ham.

Redgrave er fantastisk i den siste scenen. Så avmålt og tilknappet, og likevel så synlig knust av konsekvensene en umoden, forelsket tenåring gjorde for lenge, lenge siden.

Og jeg elsker slutten. Virkelig. :håpløs romantiker:

Candy Darling sa for 17år siden:

Og i motsetning til Tinetoff ble jeg veldig grepet av denne filmen. Faktisk er det lenge siden sist jeg ble så grepet. Med mulig unntak for Brokeback Mountain.

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg er litt sur på meg selv over at jeg ikke ble grepet. Alt lå liksom til rette for det. Og så skjedde det bare ikke. :mumle: Jeg lurer på om det kommer av at jeg var så lite obs på Brionys følelser for Robbie før jeg fikk det inn med teskje? :domm og træg:

Alfa sa for 17år siden:

Eg synest filmen visualierer skilnaden på tankegangen hos barn og voksne på ein veldig treffande måte. Både handlingsmessig og reint filmteknisk. Den første delen av filmen er veldig prega av kontrastar, eit nesten naivistisk-romantisk filmspråk og meir direkte dialogar og hendingsforløp (og konsekvensar). Utover i filmen kjem grånyansane meir til syne, både filmatisk og metaforisk. Denne overgangen synest eg er eit nesten brutalt nydeleg grep for å få fram skilnaden mellom bardom og den voksne verda.

Dermed kjem også Briony sine ambivalente kjensler veldig godt til syne utover i filmen. Frå å vere eit håplaus romantikar til å treffe bakken med eit smell. Vakkert, grusomt og rørande.

Toffskij sa for 17år siden:

Herregud. Jeg må visst gå og se den en gang til.

Skilpadda sa for 17år siden:

Sikkert best. Du hadde nok bare veldig distraherende med-kinogjengere. :dakars:

Irma sa for 17år siden:

Jeg ser film sånn omtrentlig en gang i året, men forsøker allikevel å bidra. Jeg synes filmen var veldig fint laget, pen og estetisk og flott musikk. Innholdsmessig synes jeg som Toffen at jeg ikke ble såpass grepet som jeg kanskje burde ha blitt, ut i fra at historien er veldig sterk. Vi fikk se få reaksjoner på det ekstremt urettferdige, Robbie i fengsel og så videre. Kanskje jeg hadde opplevd det annerledes hvis jeg hadde lest boka først? Jeg synes ting var litt for forutsigbart, og sitter igjen med en følelse av at historien ikke ble framstilt helt troverdig. Særlig den siste delen hvor Briony framsto som en angrende synder. (Rent faglig synes jeg at den narrative tilnærmingen ved å omskrive historien var litt artig.) Jeg likte første halvdel av filmen best. Jeg klarte ikke fange poenget med delen av filmen som omhandlet krig. Men sånn totalt sett - en fin filmopplevelse. :jupp:

Alfa sa for 17år siden:

:nemlig:

Alfa sa for 17år siden:

Det er mulig eg er litt halvnaiv (og håplaus romantikar), men eg synest scenene symboliserte godt kampen. Den poenglause kampen som kom som ein konsekvens av eit "lite" tilfeldig feilskjær, begått av ei lita jente som kjente på sjalusi og små personleg vonde følelsar- og som ikkje ante rekkevidda av handlingane sine.

Divine sa for 17år siden:

Jeg synes grepet med å vise samme scene fra to synsvinkler var genialt. Det ga en klar peker på hva som var tematikken i filmen.

Divine sa for 17år siden:

Hva var det forresten med den scenen med de døde jentene i skogen? :confused:

Divine sa for 17år siden:

Får jeg være med?

Toffskij sa for 17år siden:

Ja, det syntes jeg også.

Ja, Skilpadda, det var sikkert din feil at jeg ikke ble grepet. :snill:

Alfa sa for 17år siden:

Nesten litt for klar, men eg er einig i at det heilskapleg sett var eit godt grep. Likevel var det litt forvirrande ein augneblink. Sliding Doors-flashback, liksom.

Toffskij sa for 17år siden:

Trekker med meg gammelt gørr fra andre tråder. :snill:

Irma sa for 17år siden:

Det er større sannsynlighet for at det er jeg som ikke er så veldig dyp. :humre: Det med krigen kom litt ut av intet for meg. Mange menn kjempet i krigen, mange skjebner. Jeg klarte liksom ikke å se sammenhengen mellom Brionys stygge handling og Robbies skjebne i krigen.

Divine sa for 17år siden:

Ei venninne av meg sa at filmen var såååå vanskelig å følge og at den hoppet mye i tid og var skikkelig sær, så jeg satt og anstrengte meg skikkelig for å få med meg absolutt alt. Derfor syntes jeg faktisk at den var svært lett å følge. Men jeg skjønte ikke med ulike synsvinklene og betydningen av det før en stund uti filmen, så der var det jeg som var litt treig.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg har tenkt en god del på forskjellen/forholdet mellom virkelighet og fiksjon slik det brukes i filmen. Briony er jo allerede som barn forfatter, og vant til å manipulere handlingen slik hun finner det for godt (og også vant til å bruke elementer fra virkeligheten i handlingene sine, slik hun gjør med det hun skriver på etter å ha sett Cee og Robbie ved fontenen). Hun endrer forklaringen sin med bare ett ord - "I saw it was him" i stedet for "I know it was him" - og den ene lille endringen får katastrofale følger.

Og så tenker jeg på scenen tidligere der hun snakker med Cee om hvor mye vanskeligere det er med et skuespill enn en bok, fordi i en bok kan du bare skrive ordet "slott" og så ser alle slottet og tårnene og alt, men på scenen må du vise det, og da er det vanskeligere å få det riktig og overbevisende. (I tillegg ser vi jo også at en vanskelighet med skuespill er at man da må forholde seg til andre mennesker - skuespillerne - som slett ikke vil gjøre som de får beskjed om.)

Og så tenker jeg også på hvordan Briony legger inn både sin egen unnskyldning og en lykkelig periode for Cee og Robbie i boken hun skriver. Hun lar bok-Briony be om unnskyldning , fordi hun selv ikke gjorde det i virkeligheten, og det er mye lettere å gjøre det i boken - både fordi det er lettere å skrive det enn å gjøre det, og fordi i virkeligheten dør jo både Robbie og Cee. Og denne bok-unnskyldningen hjelper jo ikke på virkeligheten (hun kan ikke gjøre godt igjen det som skjedde; Robbie og Cee er fortsatt døde). Briony kan ikke faktisk omskrive virkeligheten, bare sin egen bok. Det er grenser for hvor mye hun kan gjøre med ord.

Skilpadda sa for 17år siden:

:jupp:

Skilpadda sa for 17år siden:

Sa hun, uten spor av bitterhet. :humre:

Divine sa for 17år siden:

Jeg må si meg enig i at jeg ikke helt klarte å se dette heller. Og jeg er også litt usikker på hva symbolikken var i "skuespillet" mellom Briony og den franske soldaten på sykehuset. :blond:

Irma sa for 17år siden:

Ikke jeg heller. Hun snakket til ham som om det var Robbie? Også: :blond:

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg klarte ikke helt å svelge den bok-unnskyldningen. For det første skjønte jeg at det var noe galt med hele unnskyldningsscenen, for Robbie var jo beviselig halvdød i Frankrike og kunne virkelig ikke vært der, og generelt var det andre ting som virket litt rare også. (Sikkert tilsiktet.) For det andre syntes jeg det hjalp så inderlig lite. Javel, i boka de løp de på stranda og lo i bølgene og slikt? Og hva så?

Hun visste jo det, da. Redgrave var skikkelig god.

Alfa sa for 17år siden:

Eg opplevde det som starten på Briony si "unnskyldning" og at soldaten for henne vart ein substitutt for Robbie. Dessutan fungerte scena (for meg) som eit vendepunkt i forhold til tankespelet rundt kva som eingentleg skjedde/kom til å skje med Robbbie.

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg syntes det var veldig klart at Briony visste at dette var "too little too late" og at det ikke hjalp noe i det hele tatt. Men hun gjorde det likevel, fordi det var det eneste hun kunne gjøre, så fikk det heller være for lite. På samme måte med den døende franske soldaten - hvis hun ikke kunne gjøre annet for ham enn å lyve og late som hun var kjæresten hans, så fikk hun gjøre det; det fantes ikke noe bedre å tilby ham.

Toffskij sa for 17år siden:

Men da ga hun i hvert fall noe til noen. Den lykkelige slutten hadde vel egentlig ingen mottaker?

Skilpadda sa for 17år siden:

:nikker: Og at hun kanskje oppdaget at hun kunne bidra med noe? At selv om hun ikke kunne gjøre godt igjen det hun hadde gjort mot Robbie, så kunne hun gjøre noe? Hun sa jo i intervjuet helt til slutt at grunnen til at hun hadde lagt inn unnskyldningen og den lykkelige slutten i boken var fordi hun ønsket å gi noe positivt til leserne, at de skulle sitte igjen med en følelse av håp eller noe annet godt. Slik hun gjorde med den franske soldaten. ("And that's not nothing," for å sitere Mal Reynolds i Firefly.)

Alfa sa for 17år siden:

For filmen handlar jo, naturleg nok, om menneske, egoisme, kjærleik, misunning, sjalusi, omsorg, lidenskap, feiltrinn og ønsket om å gjere opp for seg sjølv om det er umogleg. Eg satt i allefall att med ei kjensle av at slutten handla om det gode i mennesket. At sjølv om ein har gjort feil som ikkje kan rettast opp, så er ønsket om å kunne det eit symbol på det gode- men likevel så makteslause mennesket.

Skilpadda sa for 17år siden:

Leserne av boken.

Toffskij sa for 17år siden:

Da kom vi tilbake til mine mistanker om at den boka hennes kanskje ikke var så veldig bra, og at leserne kanskje kunne klart seg uten trillende latter i fjæra. :humre:

Candy Darling sa for 17år siden:

Fnys. Hun gjorde det for MEG, f.eks. :snurt:

Tjorven sa for 17år siden:

Da er vi to. Det anbefales IKKE å se denne filmen på babybio. Dette er jo en jentefilm av dimensjoner og ALDRI har jeg sett Saga kino så full av babyer. Det var knapt mulig å høre noe annet enn babygråt. Mitt barn sov eller spiste seg gjennom filmen, så jeg fikk med meg handlingen, men noe av stemningen mistet jeg nok.

Dessuten var nok forventningene mine for høye. Dessverre.

Jeg likte den, men ikke mer enn likte. Den var godt laget, men jeg følte liksom at jeg ikke kom skikkelsene helt under huden (som igjen kan skyldes lydnivået på kinoen).

Muligens er jeg litt naiv og stoler for mye på rettsvesenet, men er det virkelig sånn at man kunne bli satt i fengsel for en handling som et barn sier at hun har sett. Søsteren hennes var jo veldig klar på at dette var et barn med god fantasi. Gjordes det ikke undersøkelser av noe slag?

Og videre: Hvordan i all verden klarte Lola å gifte seg med den personen som hadde forgrepet seg på henne? Klarte hun å innbille seg selv at rett person hadde fått sin straff eller var hun klar for et seksuelt forhold i tidlig alder og turte ikke innrømme at det hadde skjedd frivillig?

Skilpadda sa for 17år siden:

Brevet var antagelig et viktig element her. Det ville jo stille Robbie i et veldig uheldig lys (særlig siden han ga brevet til Briony, som leste det - å gi noe slikt til et barn tydet ikke akkurat på at han hadde et normalt forhold til mindreårige og sex). Kanskje sverget også Lola på at det var Robbie, hun kan faktisk ha trodd det også, i alle fall der og da, etter det Briony sa. Og det at Robbie var sønn av tjeneren talte nok også mot ham.

Jeg tenkte på den siste tolkningen da jeg så filmen. Men den første er jo også mulig.

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg tenkte at det var mer eller mindre det som skjedde, dvs. at hun i hvert fall delvis hadde vært med på det, men ikke greide å innrømme det.

Alfa sa for 17år siden:

Eg syntes vel at berre namnet Lola gav ein ganske klar peikepinn på at ho var eit meget seksuelt barn, og at det som skjedde i aller høgste grad var frivillig (om ikkje initisert av henne sjølv).

Det var vel mange peikepinn på at ho var den pågåande i det forholdet.

Irma sa for 17år siden:

Jeg forsto det slik at det såkalte overgrepet ikke var et overgrep.

Skilpadda sa for 17år siden:

Eller i alle fall at hun flørtet på en veldig "voksen" måte med ham, men ble overveldet og vettskremt over det som viste seg å bli konsekvensen. At hun trodde hun skjønte "hva sex var", uten å egentlig skjønne det. Mye på samme måte som Briony selv, i grunnen.

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg syntes sjokoladefabrikkarvingen var usedvanlig ufyselig og la an på Lola på en meget slesk måte fra aller første stund. Det var vel også han som hadde lagd merker på armen hennes, dem hun skyldte på brødrene for?

Som sagt, jeg er i gang med boka. Jeg er veldig spent på hvordan historien egentlig blir fortalt der, så om noen vil si noe om det, så bruk spoilertagger, vær så snill!

kiki sa for 17år siden:

Jeg likte filmen veldig godt. Men jeg er glad jeg hadde lest boken først, for jeg tror det var noen ting i filmen som jeg ikke hadde forstått viktigheten av/meningen med dersom jeg ikke hadde lest boken. Tankene til personene er jo veldig viktige for historien, og jeg synes ikke alltid tankene kom så godt frem i filmen. (tankene kommer vel sjeldent godt frem på film) Men siden jeg har lest boken så visste jeg jo tankene deres og kunne plassere dem hos personene mens jeg så filmen.

Det ble litt klønete fortalt. Det jeg mener er at jeg føler at jeg som har lest boken satt igjen med en større historie enn mannen, som ikke har lest den.

Men sånn er det vel kanskje med alle bøker som blir til film; en kan ikke få alt i boken med i filmen.

Éowyn sa for 17år siden:

Men brevet som Briony leste var jo ikke det han egentlig skulle gi til Cee. Han hadde jo tatt lagt feil brev i konvolutten.

Skilpadda sa for 17år siden:

Ja, det vet vi. Men det var det ingen andre enn Robbie selv (og Cee, fordi hun trodde på forklaringen hans) som visste. Og i den situasjonen han plutselig befant seg, ville neppe noen tro på det heller.

Tjorven sa for 17år siden:

Ja, dette kan jo være grunnen. Men hun var vel også mindreårig da dette skjedde? Det er jo mange ting man tror man ønsker seg av menn på det tidspunktet som man ikke er helt klar for når det kommer til stykket.

Skilpadda sa for 17år siden:

Ja, det var det jeg mente.

Éowyn sa for 17år siden:

Aha, så det var det du mente. Da misforsto jeg deg i sted.

leliane sa for 17år siden:

Dette er den beste filmen jeg har sett på lenge. En sjeldent god filmatisering av en ditto fantastisk roman.

Jeg er rett og slett overbegeistret!

Éowyn sa for 17år siden:

Det lurte jeg på og.

Mulig jeg glipp av noe rundt den scenen for da holdt jeg på med sønnen min. (Var på babykino.)

Toffskij sa for 17år siden:

Nå har jeg glefset i meg boka. Og jeg er overbevist. Det er kanskje en svakhet ved filmen at den tvang meg til å lese boka for å sette ordentlig pris på den, men siden jeg vanligvis er den første til å mene at det burde stå utkastere ved kinodørene og hive ut folk som ikke har lest boka ved filmatiseringer av bøker jeg virkelig liker, får jeg vel tilgi det. :humre: Filmen fanger stemningen i boka helt, og er trofast mot alt som er viktig.

Jeg synes boka problematiserer fiksjonens kjerne på en helt bemerkelsesverdig måte – her har du en roman som ender tre ganger. Første gang med den «egentlige» slutten på kjærlighetshistorien, Robbies meningsløse død på en strand i Normandie, omgitt av helvete og kaos. «How could that constitute an ending?» Så Briony lar sin fiktive roman slutte lykkelig. Men hva slags slutt er det? Den er høyst utilfredsstillende, mener jeg. Men den egentlige slutten på McEwans roman, hvor alle lagene med fiksjon kommer for en dag, hvor Briony ser at forfatteren ikke kan sone på den måten fordi det ikke finnes noen instans utenfor henne, den er tilfredsstillende.

leliane sa for 17år siden:

Så vidt jeg husker fra boka, var det noen langt mer makabre funnscener som utspant seg i Frankrike, blant annet avrevne lemmer av barn som hang på i trærne samt en mor og et barn som ble drept foran øynene på Robbie, så jeg ble faktisk "lettet" da jeg så denne løsningen i filmen. La ikke mer i det enn at det illustrerte det håpløse og tragiske i krigssituasjonen.

Synes i det hele tatt det var prisverdig at ikke krigsscenene var mer utmalt enn de var i filmen. Nå gjenstår det å se om "Drageløperen" blir severdig for min del. Dersom det bugner av henrettelser og fråtses i det makabre og tragiske, må nok jeg og min sarte sjel betakke meg.

TGM sa for 17år siden:

Nå har jeg fått svar på de få spørsmålene jeg satt igjen med, og har kommet fram til at jeg må lese boka i tillegg.
Jeg hadde i hvert fall en veldig fin opplevelse på min første tur på kino alene.

Gerbera sa for 17år siden:

Signerer denne.

Jeg var dødens sliten, og fikk med meg søster på kino i går, måtte bare ut av huset, og bort fra syke unger, og teit mann.

Hun hadde sett filmen tidligere, og var helt i fistel over å skulle se den igjen. Mulig det gav meg litt for høye forventninger, og da hun i tillegg la hendene foran øynene hver gang det skjedde noe leit, eller tragisk, da ble jeg jo advart på forhånd :rolleyes:

Men jeg syntes det var en fin film, selv om jeg ikke ble så grepet som jeg kanskje trodde jeg skulle bli.

Mulig jeg må følge Tinetoffs eksempel, og kjøpe meg boka.

Stompa sa for 16år siden:

Nå har jeg også sett Atonement. Jeg hadde svært lave forventninger, primært fordi jeg lider av "liker ikke Keira-syndromet", og det var kanskje bare bra, for det bidro nok til at jeg satt igjen med en svært positiv opplevelse. Jeg orker ikke å gjenta alt det som allerede er sagt her i tråden (som jeg har "spart" til nå), men sier meg enig i de positive tingene som er sagt.

Når det gjelder selve overgrepet, oppfatta jeg det som at det ikke egentlig var et overgrep, men at Lola (Lolita ...) var med på det og valgte å benytte seg av muligheten Briony ga henne til å skjule sannheten.

Jeg har boka i hylla. Kjøpte den da ungene var veldig små og hadde rett og slett ikke overskudd til å lese noe såpass krevende da, men nå står den høyt på lista for sommeren.

Nessie sa for 16år siden:

Synes dette var en fin film. Har ikke lest boka da, men kanskje en gang?

Kaija sa for 16år siden:

Jeg rakk ikke lese og se film i kinosirkelrunden, men "glemte" å avbestille bok og filmpakke i bokklubben for en tid siden, så nå er jeg spent.

Wix sa for 16år siden:

Jeg "glemte" også å avbestille (mest fordi jeg egentlig hadde lyst på den pakken, hehe), og har nå lest halve boka, sett filmen og så lest resten av boka. Nydelig bok, og nydelig film, som godt kan kombineres på den måten for å "øke opplevelsen" og få mest mulig ut av historien. Nå har jeg lyst til å se filmen enda en gang!

Bokormen sa for 16år siden:

Vi så denne filmen i kveld. James McAvoy. :hjerter: Jeg kjøpte boka i ferien, satser på å få lest den ferdig snart. :ja: